Redigerer Buleuterion

[[Fil:Bouleuterion.jpg|thumb|Buleterion, Akrai [[Sicilia]].]]
'''Buleuterion''' eller ''Bouleuterion'' ([[gresk]]: βουλευτήριον), flertall ''Bouleuteria'', er en bygning eller sal som rommer rådsforsamlingen i de [[Antikken|antikke]] greske [[demokrati]]ene. Det er flere rester etter buleuterier i [[Hellas]] og i de tidligere greske eller gresk koloniserte områder fra antikkens tid. 

== Ord, funksjon ==
[[File:Bouleuterion in Dodona 7.jpg|thumb|''Bouleuterion'' i [[Dodona]]]]
En grunnleggende institusjon i antikkens greske bystater var deres ''[[boule]]'', som bestod av borgernes representanter og som trådte sammen for å drøfre og fatte beslutninger om byens felleanliggender. Ordet ''bouleuterion'' kommer fra ''boule'' («råd») og [[suffiks]]et ''-terion'' (sted der noe gjøres).

I noen byer hadde bygninger med samme eller liugnende funksjon andre betegnelser, som  ''synedrion'' (συνέδριον / [[latin]]: ''sunédrion'') i [[Messene]] eller ''gerontikon'' i [[Nysa (Anatolia)|Nysa]].

== Beskrivelse ==
Byggverkets indre var av form som en liten teatersal, med stigende sitterekker vwendt mot et sentralt eller fremskutt talefelt. ASitterekkene kunne vøre arrangert i halvbueform (som for eksempel i [[Milet]]) eller rettvinklet (som for eksempel i [[Priene]]). Dessuten fantes det atskillig med enklere løsninger, som for eksempel med sittebenker som stod bak hverandre på samme plan.

Ettersom det som oftest dreide seg om rett store rettvinklede bygninger, hvis kortside alene kunne være på over 15 meters bredde, ble det gjerne påkrevet med indre støttverk eller søylerekker for å komme til rette med takkonstruksjonen over de relativt store flater. 

Ofte ble ''bouleuteria'' gitt forseggjorte inngangspartier, gjerne kombinert med søylehaller (Milet). De var som representasjonsbygg gjerne anbragt sentralt og prominent i bybildet. 

== Olympia ==
[[File:Bouleuterion in Olympia 2010 2.jpg|thumb|''Bouleuterion''ruiner i Olympia.]]
''Bouleuteriet'' i [[Olympia (Hellas)|Olympia]] i [[Hellas]] er byens administrasjonsbygning. Den har form som et tidlig gresk tempel i en slags kvadratisk hestesko og har trinnvise seterekker. Byens ''bouleuterion'' var nær dens [[agora]].

== Athen ==
[[Fil:BouleterionEntrada.JPG|thumb|''Bouleuterion'' i Athen]]
Athens ''boule'' er bedre kjent som «de fem hundres råd». Dette byrådet møttes i bygningen kalt ''bouleuterion'' på [[Athens gamle agora]]. Her er også rester at et enda eldre ''bouleuterion''.

== Andre bouleuteria ==
[[File:Priene_Bouleuterion1.JPG|thumb|''Bouleuterion'' i [[Priene]]]]
Foruten i de ovennevnte byer finner man rester av ''bouleuteria'' for eksempel i [[Apollonia (Albania)|Apollonia]], i [[Delfi]] (med [[Apsis|dobbeltapsider]]), [[Efesos]], [[Iasos (Caria)|Iasos]], [[Delos]] og [[Paestum]]. En bygningsrest i [[Palmyra]] (som ikke var gresk og heller ikke demokratisk) er av noen blitt tentativt identifisert som byens ''bouleuterion''.

== Litteratur ==
* Rüdiger Meinel: ''Das Odeion: Untersuchungen an überdachten antiken Theatergebäuden.'' Lang, Frankfurt am Main u. a. 1980, ISBN 3-8204-6462-X (''Europäische Hochschulschriften.'' Reihe 28: ''Kunstgeschichte.'' 11), (Zugleich: Köln, Univ., Philos. Fak., Diss., 1976).
* Valentin Kockel: «Bouleuteria. Architektonische Form und urbanistischer Kontext.» I: Michael Wörrle, Paul Zanker (utg.): ''Stadtbild und Bürgerbild im Hellenismus.'' Kolloquium, München, 24.–26. Juni 1993. Beck, München 1995, ISBN 3-406-39036-6, S. 29–40 ([[Vestigia]], 47).
* Norbert Feller: ''Hypostyle Saalbauten in der griechischen Architektur.'' Oberhummer-Gesellschaft, München 2004, ISBN 3-934137-05-9 (''Studien zur Geschichte Nordwest-Griechenlands'' 5).
* Taner Korkut, Götz Grosche: ''Das Bouleuterion von Patara. Versammlungsgebäude des Lykischen Bundes.'' Ege Yayinlari, Istanbul 2007, ISBN 978-975-8071-65-4 (''Patara'' II, 1).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.fhw.gr/projects/bouleuterion/en/ Bouleuterion: Birthplace of Democracy]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]