Redigerer Buekorps

<onlyinclude>{{Thumb|Buekorps2.jpg|Representanter for buekorpsene i Bergen.{{Byline|Nina Aldin Thune}}}}'''Buekorps''' er en organisasjon for og av barn der [[eksersis]], marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor [[offiser]]ene er støtter for de unge [[soldat]]ene. Buekorpsene styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. Rådet velges, av alle medlemmene på [[demokrati]]sk vis i noen buekorps, i andre er det tradisjonen som råder og de velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder [[politikk]], [[religion]] og [[etnisitet|etnisk]] tilknytning.</onlyinclude>

== Historikk ==

[[Fil:Markens ogMathismarkens.jpg|thumb|left|Fellesutmarsj [[Markens Bataljon|Markens]] og [[Mathismarkens Bataljon]]er bevæpnet med seremonielle lekegeværer, [[kårde]]r og [[hellebard]]er.{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

Buekorps ble dannet på midten av [[1800-tallet]] i mange byer, men i dag finnes de bare i [[Bergen]]. Alle andre steder er de forsvunnet.

Det er vanlig å skille mellom lørdagskorps, de som tradisjonelt ekserserte på lørdagene, og søndagskorps som ekserserte på søndagene. Lørdagskorpsene var gutter fra bedrestilte familier, disse kunne få fri på lørdager. Søndagskorpsene bestod av gutter fra allmuen som jobbet på lørdagene.

Skillene mellom rik og fattig er borte for lenge siden. En finner derfor barn fra alle samfunnsklasser i alle buekorpsene. Skiller som en gang var av samfunnsmessig art er i dag bare geografisk.

[[Fil:Borgervaepningen_1814.jpg|thumb|Borgervæpningen slik den så ut i 1814]]

Buekorps er et kulturminne, en kulturtradisjon med rot i [[Borgervæpning]]en, som har overlevd i Bergen. Buekorpsene har beholdt Borgervæpningens soldater, offiserer og [[Trommeslager i buekorps|trommeslager]]e men nå er det kun en [[imitasjonslek]].

Borgervæpningen i Bergen har røtter tilbake til [[1400-tallet|1400]]&ndash;[[1500-tallet]]. Til sin eksersis ble den  i [[1599]] forært Engen til mønstringsplass av [[Christian IV]]. 

Den hadde en dobbel oppgave: i fredstid skulle den være politi og i krigstid forsvare byen.

[[Fil:Borgervaepningen, Eksersis.jpg|left|thumb|Borgervæpningen har eksersis på Engen]]

I [[1646]] var borgervæpningen inndelt i åtte [[kompani]]er og hvert kompani hadde tre såkalte [[korporal]]skaper. Den inndelingen svarte til Bergens 24 roder, en oppdeling byen fikk allerede i [[1596]]. Tilholdsstedet var [[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]], der hadde de utsikt over byen.

Borgervæpningen var aldri noen elitestyrke med stor militær dyktighet. De ikke-militære oppgaver som å holde [[Vågen (Bergen)|Vågen]] isfri om vinteren og brannvakt i en by av trehus var like viktige. På disse rundene var en av oppgavene å passe på at byens vektere var på sine plasser, ta hånd om fulle personer og å hjelpe til med ro og orden.

Borgervæpningen ble samlet hver sommer til eksersis. Denne skal ha blitt holdt på Engen, på Aarstadsletten og på Sydneshaugen omtrent der [[Johanneskirken]] ligger i dag.

[[Fil:Buekorps flomaksjon.jpg|thumb|Fellesaksjon til inntekt for flomofre{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

Gutter, som hadde fedre i borgervæpningen, begynte å etterligne eksersisen i sin lek. I dag har Gamlekarene en lignende oppgave, overvåke at tradisjonen ikke blir brutt og å hjelpe til med det guttene ønsker.

Hvilket eksisterende buekorps som er eldst er et hett diskusjonstema. [[Skutevikens Buekorps]] fant i 1928 en gammel fane med innskriften [[1853]] og hevder at de er eldst. En fane datert 1855 med navnet "Nøstets Kårdekorps" ble også funnet igjen i 1949, men dette korpset er for lengst forsvunnet. [[Dræggens Buekorps]]  har skrevne kilder som daterer buekorpset til [[1856]]. Stiftelsen av Dræggens gjorde at flere ønsket et buekorps og de neste årene ble mange stiftet. Hver gutteflokk hadde sine gater og allmenninger, og i hvert av disse strøkene ble korps stiftet. Det hevdes at terrengforholdene i Bergen var en av grunnene til at skille mellom de forskjellige strøkene var så sterkt.

Buekorps har tradisjonelt vært forbeholdt gutter. I [[1991]] ble det første jentekorpset dannet. I [[2005]] var der tolv guttekorps, to jentekorps og ett blandingskorps med både gutter og jenter. 27. april [[2008]] ble [[Vågens Bataljon]], det ene jentekorpset, nedlagt.

== Buekorpsene ==
[[Fil:Nordnæs.3.jpg|thumb|Utdeling av hederstegn {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]

* [[Dræggens Buekorps]] ([[24. mars]] [[1856]]), (feirer stiftelsesdag 13. mai), guttekorps (lørdagskorps)
* [[Fjeldets Bataljon]] ([[22. mai]] [[1857]]), guttekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Om Fjeldets Bataljon|url = http://fjeldetsbataljon.no/index.php/2013-11-30-22-30-36/om-oss|verk = fjeldetsbataljon.no|besøksdato = 2015-12-17}}</ref>
* [[Laksevågs Bueskyttere]] ([[8. mai]] [[1894]]), guttekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Laksevågs Bueskytteres Historie|url = http://labue.no/historie/|verk = LAKSEVÅGS BUESKYTTERE|besøksdato = 2015-12-17}}</ref>
* [[Lungegaardens Buekorps]] ([[7. oktober]] [[1994]]), jentekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Lungegaardens.com - Lungegaardens historie|url = http://lungegaardens.com/historie.php|verk = lungegaardens.com|besøksdato = 2015-12-17|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160216025424/http://lungegaardens.com/historie.php|arkivdato = 2016-02-16|url-status=død}}</ref>
* [[Løvstakkens Jægerkorps]] ([[11. mai]] [[1903]]), gjenopptatt som blandingskorps i 1999
* [[Markens Bataljon]] ([[4. juni]] [[1859]]), guttekorps
* [[Mathismarkens Bataljon]] ([[15. juni]] [[1887]]), guttekorps
* [[Nordnæs Bataillon]] ([[3. mai]] [[1858]]), guttekorps (lørdagskorps)<ref>{{Kilde www|tittel = Nordnæs Bataillon|url = http://www.nordnes-bataillon.no|verk = www.nordnes-bataillon.no|besøksdato = 2015-12-17}}</ref>
* [[Nygaards Bataljon]] ([[14. juni]] [[1857]]), (feirer stiftelsesdag 18. april), guttekorps (lørdagskorps)
* [[Sandvikens Bataljon]] ([[17. mai]] [[1857]]), guttekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Bataljonen :   Sandvikens Bataljon|url = http://sandvikensbataljon.no/?k=65|verk = sandvikensbataljon.no|besøksdato = 2015-12-17}}</ref>
* [[Skansens Bataljon]] ([[22. mai]] [[1860]]), guttekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Skansens Bataljon|url = http://www.skansensbataljon.com/skansensbataljon/historie.htm|verk = www.skansensbataljon.com|besøksdato = 2015-12-17|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160123043843/http://skansensbataljon.com/skansensbataljon/historie.htm|arkivdato = 2016-01-23}}</ref>
* [[Skutevikens Buekorps]] ([[8. juni]] [[1853]]), guttekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Skutevikens Buekorps {{!}} Stiftet 8. juni 1853|url = http://www.skutevikensbuekorps.com|verk = www.skutevikensbuekorps.com|besøksdato = 2015-12-17|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151223160646/http://skutevikensbuekorps.com/|arkivdato = 2015-12-23|url-status=død}}</ref>
* [[Sydnæs Bataljon]] ([[7. juni]] [[1863]]), guttekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Korpshistorie|url = http://www.sydnaesbataljon.com/v2/index.php?option=com_content&view=article&id=12&Itemid=246|verk = www.sydnaesbataljon.com|besøksdato = 2015-12-17|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151222131114/http://www.sydnaesbataljon.com/v2/index.php?option=com_content&view=article&id=12&Itemid=246|arkivdato = 2015-12-22}}</ref>
* [[Wesselengens Bataljon]] ([[24. april]] [[1873]]), guttekorps<ref>{{Kilde www|tittel = Om oss|url = http://www.wesselengen.no/index.php/om-oss|verk = www.wesselengen.no|besøksdato = 2015-12-17|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151222094454/http://www.wesselengen.no/index.php/om-oss|arkivdato = 2015-12-22|url-status=død}}</ref>

=== Vervekompani ===
* [[Eidsvaags kompani]] ([[28. mars]] [[2008]]), vervekorps for [[Mathismarkens Bataljon]]<ref>{{Kilde www|tittel = Mathismarkens Bataljon: buekorps, bataljon, gamlekar, emf,|url = http://www.mathismarkensbataljon.no/index.php?categoryid=26|verk = www.mathismarkensbataljon.no|besøksdato = 2015-12-17|arkiv-dato = 2015-12-22|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151222091258/http://www.mathismarkensbataljon.no/index.php?categoryid=26|url-status=død}}</ref>
* [[Holmens Kompani]]   ([[16. april]] [[2007]]), vervekorps for [[Laksevågs Bueskyttere]]

== Sesongen ==
[[Fil:Buekorps and Commander1.jpg|left|thumb|Dræggens buekorps og kommandanten på  Bergenhus festning{{Byline|Nina Aldin Thune}} ]]
Buekorpsenes er mest aktive om våren, og de er et vårtegn for bergenserne. Høsten brukes til å forberede neste sesong, og til valg, rekruttering og verving. Hvert korps prøver å få gutter og jenter til å begynne, og det er konkurranse om flest nybegynnere.

Tradisjonelt er medlemmer i buekorps blitt rekruttert fra der de holdt til, hver bydel rekrutterte til «sitt» buekorps og strøksidentiteten var sterk. Men da folk begynte å flytte til nye bydeler, slik som [[Fyllingsdalen]] forsvant noe av rekrutteringsgrunnlaget og antall medlemmer i buekorpsene sank drastisk. Nå blir barna vervet på skoler, [[Kjøpesenter|kjøpesentre]] og i kameratgjengen.

[[Fil:Slagere3.jpg|thumb|right|Slagerkonkurranse{{Byline|Nina Aldin Thune}} ]]
Den første dagen i uniform om våren er spesiell, spørsmålet er, hvem er byens største buekorps. I noen bydeler er dette populært mens andre nok synes det blir mye bråk og tromming. Et problem er at noen buekorps har tilholdssted like ved [[Universitetet i Bergen]] og trommingen kan forstyrre en del studenter i lesingen.

Kameratskap og fellesskap er viktigst, og noen korps har egne hytter der medlemmene overnatter med offiserer som ansvarlige.

[[Idrett]] har en stor plass og buekorps har idrettsdager der barna konkurrerer i [[friidrett]] og [[bueskyting]]. Det kåres bare vinner, andre- og tredjeplass for i buekorps er det viktigste å være med.

Det holdes også egne [[Fotball|fotballturneringer]]. Korpsene er inndelt i pelotonger og turneringene er mellom dem. Det hender også at offiserer spiller mot gamlekarene.

De fleste buekorpsene samarbeider også med et par andre korps, så det dannes allianser. Det er vanlig å ha en idrettsdag sammen med samarbeidspartene i alliansen hvor en konkurrerer om å bli beste buekorps.

Noen ganger arrangeres turneringer for alle buekorpsene. Ett buekorps disponerer et større område utenfor Bergen sentrum med flere hytter og fotballbane, der er det mulig å holde slike turneringer. Dette er med på å styrke samholdet mellom barn fra ulike deler av byen.

[[Fil:Løping.jpg|thumb|Fra Nordnæsdalen{{Byline|Nina Aldin Thune}} ]]
Den største dagen i sesongen er stiftelsesdagen. I noen bydeler er det nesten som bydelens [[nasjonaldag]] og det flagges fra alle hus.

Alle buekorpsene har sine tradisjoner når de skal feire stiftelsesdagen. Det er vanlig å hedre stifterne av korpset med blomster, kranser og/eller taler. Noen korps har faste steder i bydelen hvor stifterne bodde og de stopper ved huset og holder taler. Dette skjer også 17. mai. På ettermiddagen stiller korpset i galla og møtes av gamlekarene. Noen buekorps har egne musikkorps med gamlekarer og egne marsjer.

[[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] stiller alle buekorpsene i Flaggtoget (barnetoget) som er en av to prosesjoner som går parallelt.

Sesongen avsluttes med en landtursdag, og med utdeling av pokaler til de som er best i idrett og buekorpsaktiviteter. Denne dagen utdeles også hederstegn, [[medalje]]r og ordener. Buekorpsordener henger høyt og det er regnet for en stor ære å motta en orden.

En del buekorps har lengre turer etter at sesongen er over. Turene går til andre norske byer og til andre land. En av de lengste turene har vært til [[Seattle]] der Nordnæs Bataillon deltok i en parade for noen år siden.

== Buekorpsenes Dag ==
[[File:Vinnerebuekorpsenes dag.jpg|thumb|Vinnere av slagerkonkurransen på buekorpsenes dag, f.v.: Magne Larsen (1978 - Nordnæs), Trond Størksen (2006 - Sydnæs), Stig Klementsen (1998 - Sydnæs), Kenneth Vågenes (1990 - Sydnæs) og Kurt Djupevåg (1982 - Sydnæs) {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Buekorpsenes Dag er en feiring av buekorpsbevegelsen. Dagen avholdes vært fjerde år og kan betegnes som et slags ''Buekorps OL''. Her kåres beste fanebærer og trommeslager. Det er også en dag da alle buekorpsene marsjerer sammen gjennom Bergen sentrum sammen med gamlekarer som bærer korpsenes gamle faner.

Første forsøk på å arrangere en slik dag var i 1937 da Løvstakkens Jægerkorps sammenkalte til et møte på Hotel City med tanken om å danne en organisasjon og forsøke å arrangere en «guttekorpsenes dag» samt andre arrangement som kunne være korpsene til økonomisk støtte. Et forsøk på å lage en slik dag ble gjort igjen i [[1946]] men var da ikke særlig vellykket. Men til Bergens 900-årsjubileum i [[1970]] ble tanken igjen lansert og siden har dagen vært avholdet hvert fjerde år. Dagen administreres av ''sjefsrådet'' som er satt sammen av sjefene i byens buekorps. De bruker å oppnevne en hovedkomité som består av noen aktive og noen eldre buekorpsgutter for å få hjelp til å gjennomføre dagen.

=== Slagerkonkurransen på Buekorpsenes dag ===
[[File:Vinnerbuekorpsenesdag2010.jpg|thumb|left|Tom Alexander Klementsen {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
I 1970 hadde  hvert korps tre slagere hver, og alle disse tre fra vinnerkorpset ble dermed regnet som vinnerne i 1970.

Fra 1974 måtte hvert korps velge én slager hver, og én slager ble dermed regnet som beste slager – og kan smykke seg med tittelen «verdensmester i tromming».

De som har hatt denne gjeve tittelen er:

* [[1970]]&nbsp;&nbsp;Geir Nordnes, Leif Magnus Jensen og Jan Pedersen, [[Skansens Bataljon]]
* [[1974]]&nbsp;&nbsp;Geir Nygård, [[Skansens Bataljon]]
* [[1978]]&nbsp;&nbsp;Magne Larsen, [[Nordnæs Bataillon]]
* [[1982]]&nbsp;&nbsp;Kurt Djupevåg, [[Sydnæs Bataljon]]
* [[1986]]&nbsp;&nbsp;Bjarte Fauskanger, [[Skutevikens Buekorps]]
* [[1990]]&nbsp;&nbsp;Kenneth Vågenes, [[Sydnæs Bataljon]]
* [[1994]]&nbsp;&nbsp;Tony René Andersen, [[Nygaards Bataljon]]
* [[1998]]&nbsp;&nbsp;Stig Hugo Klementsen, [[Sydnæs Bataljon]]
* [[2002]]&nbsp;&nbsp;Andreas Bjordal, [[Wesselengens Bataljon]]
* [[2006]]&nbsp;&nbsp;Trond Størksen, [[Sydnæs Bataljon]]
* [[2010]]&nbsp;&nbsp;Tom Alexander Klementsen, [[Sydnæs Bataljon]]
* [[2014]]&nbsp;&nbsp;Marius André Aune Eriksen, [[Wesselengens Bataljon]]<ref>[http://buekorpsene.com/index.php/2014/06/12/verdens-beste-fanebaerer-slager-og-hornblaser-2014/ Verdens beste fanebærer, slager og hornblåser 2014] {{Wayback|url=http://buekorpsene.com/index.php/2014/06/12/verdens-beste-fanebaerer-slager-og-hornblaser-2014/ |date=20150629164633 }} fra Buekorpsene.com</ref>
* [[2018]]  Jan Øyvind Myklebust, [[Dræggens Buekorps]]<ref>{{Kilde avis|tittel=4. generasjons dræggegutt verdens beste buekorpsslager|avis=Bergens Tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/J14GQ8/4-generasjons-draggegutt-verdens-beste-buekorpsslager|besøksdato=2018-05-28|etternavn=Lexander|fornavn=Anne Jo|dato=2018-05-26|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

== Buekorps under marsj ==
[[Fil:Støttekompani.jpg|thumb|left|Godt å få hjelp på en lang marsjdag{{Byline|Nina Aldin Thune}} ]]
Et buekorps er  vanligvis inndelt slik under marsj:
:''Marsjering og [[eksersis]] oppfattes som to forskjellige ting i buekorps''.

Fremst kommer ''sjefen'' med en ''adjutant'' ved sin side. Valg av sjef varierer litt fra korps til korps. Mest demokratisk er Dræggens, der guttene velger sjef på landtursdagen, hos andre velges sjefen av rådet som består av offiserene.

Bak sjefen finner vi ''fanebæreren'' med fanen. Han er assistert av ''fanegarden'' under marsj. I lørdagskorpsene er det fire eller fem i fanegarden, i andre korps kan antallet variere.

Så kommer de to første ''pelotongene'' som utgjør første ''kompani'', ''slagerne'' og de to siste pelotongene som er andre kompani.

Pelotongene ledes av en ''offiser'', i lørdagskorpsene og noen søndagskorps kalles de ''løytnant'', i de andre korpsene ''sideoffiser''.  Lederen for den fremste pelotongen i hvert kompani kalles ''1. og 2. kompanisjef''.  Disse går vanligvis på buekorpsets venstre side  utenfor sin pelotong. Slagergjengen ledes av ''tamburmajoren''.

Offiserene har hjelp av ''troppssjefen'', som går foran hver pelotong, og ''halvtroppen'', som går midt inne i pelotongen.  Hvert kompani har to ''sistesoldater''.  Slagerne har en ''oppslager''. Alle disse regnes som underoffiserer og velges av rådet.

De menige og underoffiserene bærer buer (armbrøster) eller rifler, og offiserene har sabler. Noen korps har også en bajonettropp, hellebard- eller øksebærere og hornblåsere. Slagerne, tamburmajor og oppslager har trommer. Noen korps har en stokkebærer som går foran slagerne.

== Fremtiden ==
[[Fil:Raevediltar.jpg|thumb|upright|En rævadilter (en som er for ung til å gå i buekorpset).<br />Brukt med tillatelse fra [http://buekorpsene.com/ Buekorpsene.com].]]
Buekorps har hatt varierende oppslutning siden de første ble etablert for rundt 150 år siden. De fleste korps var store i [[1930-årene|1930]]- og [[1940-årene|1940]]-årene, da kunne de ha rundt 200 soldater. Under [[andre verdenskrig]] var det nesten ingen buekorpsaktiviteter. De ble sett på som norske og nasjonalistiske av [[Tyskland|tyskerne]]. Mange buekorpsgutter deltok i motstandskamp og flere korps har minnesmerker over falne medlemmer.

Etter krigen var buekorpsene tilbake og de var på sitt største. Problemet ble nå å få tak i effekter og uniformer til det store antallet soldater.

Senere opplevde buekorpsene en nedgangstid på 1960- og 1970-tallet da byen vokste ut i drabantbyene og de nye bydelene. Dette gjorde at en del korps ble nedlagt.

I 1980- og 1990-årene har buekorpsene hatt litt oppsving, mens en de siste årene igjen har slitt med verving og rekruttering.

I [[2005]] var der ca. 600 gutter og jenter i buekorpsene. Det største korpset var Nordnæs med ca. 120 innmeldte.

I 2003 kunne Skutevikens Buekorps feire sitt uoffisielle 150-årsjubileum. De neste årene kunne flere buekorps feire 150-årsjubileum, først Dræggens i 2006, fulgt av Fjeldets, Nygards og Sandvikens i 2007 og Nordnæs i 2008.

== Nedlagte korps ==

=== Bergen ===
Siden 1850-årene kan det ha vært mer en 200 forskjellige buekorps. Ikke alle datoer for stiftelse og nedlegging er kjent.

Kjente buekorps er listet her:<ref>{{Kilde www|tittel = Andre Buekorps som ble borte|url = http://www.buekorps.no/modules.php?name=Content&pa=showpage&pid=25|verk = www.buekorps.no|besøksdato = 2015-12-17}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Buekorpsene som ble borte|url = http://www.buekorps.no/modules.php?name=Content&pa=showpage&pid=14|verk = www.buekorps.no|besøksdato = 2015-12-17}}</ref><ref name="BuekorpsMuseum">[http://www.buekorps.museum.no/pdf/db_buekorps.pdf BuekorpsMuseum - Buekorps med registrerte gjenstander]</ref><ref>Buekorpsene i Bergen: i tekst og bilder gjennom hundre år, Torstein Sletten</ref>
{{columns-list|colwidth=30em|
* Allegatens Bataljon
* Asylplass Bataljon
* Baglergatens Kompani (1911-18?)
* Baneveiens Bataljon
* Bingen Hellebardkorps
* Bingen Jegerkorps
* Blauengens Kompani
* Blekebakkens Kompani
* Bispengens Kompani
* Bjørgvin Compagni (1869)
* Bjørgvins Kompani (1932–36)
* Boligens Kordekorps (Ladegårdskorpset) (?-1895)
* Boligens Kårdekorps (Henrik Wergelands korpset) (?-1888)
* Borgerskolens (Buekorps?)
* Breistølsveiens Kompani (1889-1925?)
* Bødkergadens Kompagni
* Bønes Batalion
* Christinegaard Bataljon (1938–40)
* Damsgårds Batalion
* Det raske Fjellkorps (1876–79)
* Dokkens Kompagni
* Dragefjellskorpset (1881-?)
* Eidemarkens (Buekorps?)
* Ekrenbakkens Kompani
* Elvegatens Kompagni
* Engens Buekorps
* Fastings Buekorps (?-1860-årene?)
* Fjeldets Kompani (1895-?)
* Fjellborgs Kompani (1924–29)
* Fjøsanger Kompani (1950-60_årene?)
* Fredrikbergsgatens Kompani
* Fridalens Kompani (1950-årene?)
* Fæstningens Buekorps (?-1862)
* Granbakken Jægerkorps
* Granesmugets Kompani (1913-39?)
* Grønnevoldgatens Kompagni
* Grønnevolds Kompagni
* Gyldenpris Kompani
* Gørbitzgatens Kompani
* Hans Haugesgate Kompani (1920–33)
* Haugens Bataljon
* Haugens Buekorps
* Haugesmugets Kompani
* Haugeveiens Kompani
* Heiens Kompani
* Holmens Kompani
* Hop Bataljon (1918–22)
* Høggeblokkens Kompani (1912-20?)
* Isdalens Kårdekorps
* Jektevikens Kompani
* Kalmarhavens Compagni
* Kippersmauets Bataljon (1930–33)
* Kirkegatens Jægerkorps (1920–47)
* Kleivens Buekorps (1850s?-?)
* Klokkerhagens Kompani
* Korskirkealmeningens Kompani (1904?-13)
* Krohnengens Bataljon
* Krohnvikens Bataljon (1852–1916)
* Kronstad Bataljon (1922–63)
* Ladegaardens Bataljon (21. april 1880-85, 1889-1921, 1924-70)
* Ladegårdens Compagni (1891-1917?)
* Laksevåg Bataljon (1872–1940)
* Langeveiens Kompani (1920–26)
* Langhauens Kompani
* Legdenes Kompani (1. april 1956-61)
* Lille Markens Kompagni
* Lille Dræggens Buekorps
* Løvstakkveien Kompani
* Markeveiens Compagni
* Markeveiens Jægerkorps (1880-årene)
* Martin Vahlsgates Kompani (1901–28)
* Meyermarkens Kompani (1905–20)
* Minde Bataljon (1950s?)	
* Mulelvens Bataljon
* Mulens Bataljon (14 June 1898-1903, 1911-17, 1920-57, 1980-84)
* Muralmendingens Companie (1880s)
* Møhlenpris Kompani (1895-1912, ?-1923)
* Natland Bataljon (1959–63)
* Nedre Stølens Kompani (1898-1904?)
* Nessets Bataljon
* Nordnes Lekeplads Kompani (1918–28)
* Nordre Møhlenpris Kompani
* Nordre Skutevikens Kompani (1928–39)
* Nordre Skuteviksveiens Kompani (1928–39)
* Nye Sandviksvei Kompani
* Nykirkealmeningens Kompani (1875?-1916)
* Nymarks Kompani
* Nøstets Batalion (7 May 1870-1961)
* Nøstets Kårdekorps (bef. 1855-70)
* Olav Rustiesgates Kompani (1972–80)
* Paaschemarkens Bataljon 
* Paradis Bataljon
* Parkens Compagni
* Persenbakkens Kompani (1928–32)
* Planens Kompani (1956-65, 1974-82)
* Rennebanens Kompani (1920-25?)
* Repslagersgatens Jægerkompani (1918–38)
* Rosenbergsgatens Bataljon
* Rothaugens Kompani (1932-34, 1988-90?)
* Sandviksveiens Buekorps
* Scjadenbergshavens Kompani (1910–30)
* Skanseliens Kompani (1932-57?)
* Skivens Kårdekorps
* Skytterbanens bataljon
* Slettens Bataljon (1959-65?)
* Slottsgatens Kompani
* Smaa-Skansens Bataljon
* Smørsalmendingens Companie (1880-årene)
* Solheims Bataljon (1927-30s, 1946-50-årene)
* Storemøllens Compani
* Strandveiens Bataillon
* Strandgatens Jægerkorps
* Strangehagens Kompani
* Stupets Bataljon (1952–56)
* Stølens Kompani (1860-65?, 1947-48)
* Svanevikens Kompani
* Sverresborg Jegerkorps (1902–12)
* Sverresgatens Jægerkorps
* Sydnæskleivens Kårdekorps
* Tamburengens Jægerkorps (1904-10?)
* Teatergatens (Kompani?)
* Toldbodalmendingens Compagni
* Trangesmauets Kompani (1875?-1932)
* Tverrgatens Kompani (1918-31, 1955-57)
* Utsiktens Kompani (1974–75)
* Vardens Kompagni (1965–75)
* Vaskerelvssmugets Compagnie
* [[Verftets Kompani]] ((1871-73, 18. mars 1894-1961)
* Verftets Kompani II (1874-?)
* Verftets Kårdekorps (1873–74)
* Victor Müllers (Buekorps?)
* Vognstølbakken Bataljon
* [[Vågens Bataljon]] (Jentekorps) (1. juni 1991-27. april 2008)
* Ytre Sandvikens Bataljon
* Øvregadens Buekorps (1875-1912?)
}}

=== Andre steder ===
Det har også vært buekorps andre steder enn Bergen. Disse ble nedlagt tidlig i det 20. århundre. Det er uklart hvordan de var organisert. De skal ha startet etter inspirasjon fra buekorpsene i Bergen. De som er kjent er listet her:<ref name="BuekorpsMuseum" />

{{columns-list|colwidth=30em|
* [[Arendal]]
** Arendals Yngre Guttekompani
* [[Bodø]]
** Bodø Guttekorps
* [[Drammen]]
** Bragerøens Buekorps
** Guttekorpset Birkebeineren
** St. Olafklevens Buekorps
* [[Flekkefjord]]
** 1:ste Buekorps Flekkefjord
** Fjeldgatens Guttekorps
** Flekkefjord Buekorps
* [[Fredrikstad]]
** Fredrikstad Buekorps  (1886 - 1936)    
* [[Gjøvik]]
** Gjøvik Guttekorps
* [[Grimstad]]
** Grimstad Guttekorps
* [[Hamar]]
** Hamar Guttegarde
* [[Haugesund]]
** Grønhaugens Turnforening (buekorps)
** Haraldsgadens Buekorps
** Hasseløens Buekorps
** Haugesunds Buekorps
** Haugesunds Garde
** Risøens Buekorps
* [[Hemnesberget]]
** Hemnes Guttekorps
* [[Kristiansand]]
** [[Kristiansands Guttekorps]]
* [[Kristiansund]]
** Storgatens Guttekorps
** Haugan Guttekorps
** Vågen Guttekorps
* [[Levanger]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Havik, Sveinung|år=2008|artikkel=Levanger Buekorps – uniformerte gutter med fane, tregevær og trommer|tittel=Årbok for Levanger historielag|utgivelsessted=Levanger|side=123–136|issn=0803-1975|url=https://issuu.com/levangerhistorielag/docs/__rbok_-_2008}}</ref>
** Levanger Buekorps
* [[Molde]]
** Molde Guttekorps
* [[Nordfjordeid]]
** Eids Guttegarde
** Eids Guttekorps
* [[Oslo]]
** Christiania Garde
** Løven (1868-?)
** Urania Garde (?-1905)
* [[Sandnes]]
** Sandnes Buekorps
* [[Sandnessjøen]]
** Sandnessjøen Guttekorps
* [[Stavanger]]
** Kongsgaard Buekorps
** Nylunds Buekorps
** Stavanger Buekorps
** Svithuns Buekorps
* [[Steinkjer]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Pedersen, Jac. Wicklem|år=1957|tittel=Steinkjer 100 år 1857–1957|utgiver=Steinkjer kommune|side=296|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021608218}}</ref>
** Nordsidens Buekorps
** Stenkjær Guttekorps
* [[Tingvold]]
** Tingvolds Guttekorps
* [[Tromsø]]
** Tromsø Guttekorps
* [[Trondheim]]<ref>Adresseavisen 9. februar 2010</ref>
** Trondhjems Buekorps
** Lillegårdsbakkens buekorps
* [[Vardø]]
** Løvepatruljen
* [[Volden]]
** Voldens Guttekorps
* [[Ålesund]]
** Rød Garden Tiger
** Viking Garden
** Aalesunds Garde
}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Bing, Kristian | utgivelsesår = 1889 | tittel = Guttekorpsene i Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Giertsens forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081000041 | side = }} 
* {{Kilde bok| forfatter = Bing, Kristian | utgivelsesår = 1958 | tittel = Nordnæsboken: Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858-1958 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nordnæs Bataillons Venner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051908205 | side = }} 
* Ellingsen, Kristian mfl; ''Buekorpsmuseet i Bergen, Tilbakeblikk ved 25-årsjubileet'' (Bergen 2003) ISBN 82-303-0023-2
* {{Kilde bok| forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | sider = 135-136}} 
* Gjerstad, Jo; ''Buekorpsene i Bergen'', (Bergen kommune 2005) ISBN 82-7128-383-9 (''hefte'')
* {{Kilde www|tittel = Dræggens buekorps : 24. mars - 13. mai 1856 - 1956|url = http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&docId=BIBSYS_ILS71498366770002201&fn=permalink|forlag = Foreningen|dato = 1956-01-01|serie = Billeder fra Dræggen|besøksdato = 2015-12-17}}
** {{Kilde www|tittel = Dræggens buekorps 1956-1981 : tillegg til historien 1856-1956|url = http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&docId=BIBSYS_ILS71496019270002201&fn=permalink|forlag = Foreningen|dato = 1981-01-01|besøksdato = 2015-12-17|fornavn = Bjørn|etternavn = Knutsen}}
** {{Kilde www|tittel = "Når i den lyse vår" : Dræggens buekorps 1981-2006 : tillegg til historien 1856-1981|url = http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlDisplay.do?vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&docId=BIBSYS_ILS71482431570002201&fn=permalink|forlag = Dræggeguttenes forening Bodoni forl|dato = 2006-01-01|besøksdato = 2015-12-17|fornavn = Sverre Tandstad|etternavn = Knutsen}}
* {{Kilde bok| forfatter = Schønfelder, Lotte (1941-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = De bergenske buekorps | isbn = 8273842681 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ex Libris | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907061 | side = }}
* {{Kilde bok| forfatter = Sletten, Torstein (1912-) | utgivelsesår = 1972 | tittel = Buekorpsene i Bergen: i tekst og bilder gjennom hundre år | isbn = 8290073003 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Giertsen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022208179 | side = }} 
* Wiesner, A.M; ''Bergens borgervæbning''. I: ''Bergen 1814-1914'' (Bergen 1914) Artikkelen finnes i PDF-versjon på [http://buekorpsene.com/linkerogartikler.php Buekorpsene.com] {{Wayback|url=http://buekorpsene.com/linkerogartikler.php |date=20060613055055 }}	
* De aller fleste av korpsene har utgitt beretninger om sin historie. Se [http://www.bergen.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&ccl=(%26quot;buekorps*%26quot;)+og+pre%3dhovedbase&st=a&sortering= søket i bibliotekkatalogen]{{Død lenke}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{YouTube-bruker|buekorpsenecom|Buekorpsene.com-videoer}}
* [http://buekorpsene.com/ Buekorpsene.com] {{Wayback|url=http://buekorpsene.com/ |date=20120322182338 }} - buekorpsside med artikler, informasjon, nyheter, historie og bilder laget av aktive gutter og jenter.
* [http://buekorpsene.com/film.php Buekorpsene.com film] {{Wayback|url=http://buekorpsene.com/film.php |date=20091130220155 }} – filmer tatt av redaksjonen.
* [http://buekorpsene.com/artikler/19j/lokalisering.jpg Buekorpsenes lokalisering] {{Wayback|url=http://buekorpsene.com/artikler/19j/lokalisering.jpg |date=20070225063754 }}
* [http://www.buekorps.museum.no/ Buekorpsmuseet]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14355891 Bergen byleksikon på nett, om Buekorps]
* [http://www.buekorps.no/index.php Foreningen Buekorpsenes venner]
* [http://www.buekorpsene.com/bildegalleri/index.php?album=Annet%2F2006%2FBKD.2006&sortby=name&order=asc Bilder fra buekorpsenes dag 2006] {{Wayback|url=http://www.buekorpsene.com/bildegalleri/index.php?album=Annet%2F2006%2FBKD.2006&sortby=name&order=asc |date=20060615055040 }}, [http://buekorpsene.com/ Buekorpsene.com] {{Wayback|url=http://buekorpsene.com/ |date=20120322182338 }} 	
* [http://www.bergen.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&ccl=(%26quot;buekorps*%26quot;)+og+pre%3dhovedbase&st=a&sortering= Søk på ''buekorps'' i Bergen Off Biblioteks katalog]{{Død lenke}}	
* [https://web.archive.org/web/20051225222334/http://web.hist.uib.no/delfag-h97/stig/ Stig H Morken: Buekorps as a social network during WW II]	
* [http://www.bt.no/lokalt/bergen/article269772.ece Buekorpsenes spesielle dag]
	 
{{Utmerket}}
{{Buekorps}}
{{Bergen}}
{{Portal|kultur|Bergen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Buekorps| ]]