Redigerer
Budstikke
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{andre betydninger}} [[Fil:Norwegian 19th-century bidding stick, wooden container with arrow, for written messenges (budstikke, sylinderforma, beholder i to deler, jernpigg, kong Carl Johans emblem.) Exhibition Justismuseet, Trondheim, Norway. Photo 2019-03-14 A.jpg|thumb|Budstikke med monogrammet til [[kong Carl Johan]] (1763–1844) og sylinderformet hylse til skriftlige kunngjøringer. I enden er en jernpigg for å hugge budstikka fast i veggen om mottakeren ikke var hjemme. Budstikker, opprinnelig som staver med runer, var i bruk som budbringersystem fra vikingtida fram til ca 1900.{{byline|[[Justismuseet]], Trondheim}}]] En '''budstikke''' er en kort stav av [[tre]] eller [[jern]] som i tidligere tider ble brukt for å sende offentlige meldinger eller kalle sammen folk på bygdene. De eldste budstikkene kunne være forsynt med merker og en kløft til å sette fast skriftlige beskjeder, eller de kunne være formet som en hul sylinder med plass til beskjeden inni. Budstikker ble brukt i [[Skandinavia]] fra [[vikingtida]] fram til 1900-tallet. I enkelte bygder ble de benyttet i forbindelse med Istandbringelsen av [[statsborgermantallet i år 1900]], [[kongevalget i 1905]], og det siste kjente dokument som er bragt rundt med budstikke er innkalling til skattemøte i Hof i Solør i 1917. På mange budstikker er det svimerker med kongemonogram. Gårdene som budstikka skulle innom var vedtatt i herredstyret, og det var også bestemt på hvilken gård de skulle overnatte. Hver gård måtte kvittere for ankomst og avreise. Ordet budstikke forekommer også i noen norske avisnavn. Innbyggere fra [[Steigen]] og [[Hamarøy]] kommuner fraktet 1. og 2. desember 2019 ei budstikke til [[Bodø]]. Dette skjedde i form av en løpestafett over 35 etapper på 270 km. Formålet var å overbringe et budskap til [[Nordland]] fylkesting i forbindelse med en debatt om tilbudsstrukturen i de videregående skolene i fylket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.an.no/knut-hamsun-videregaende-skole/hamaroy/steigen/man-hadde-ikke-lopt-fra-hamaroy-og-steigen-til-bodo-midt-pa-vinteren-i-snostorm-hvis-man-ikke-var-livredd/s/5-4-1128302|tittel=(+) – Man hadde ikke løpt fra Hamarøy og Steigen til Bodø midt på vinteren i snøstorm hvis man ikke var livredd|besøksdato=2019-12-02|dato=2019-12-02|språk=no|verk=www.an.no}}</ref> ==Historikk== {{Flere bilder | justering = høyre | retning = vertikal | bredde = | bilde1= Kat nr 102 Budkavle av trä - KMB - 16000300015734.jpg | bredde1= 200 | alt1= | bildetekst1 = | bilde2= Kat nr 102 Budkavle av trä - KMB - 16000300015733.jpg | bredde2= 200 | alt2= | bildetekst2 = | bilde3= | bredde3= 100 | alt3= | bildetekst3 = | bilde4= | bredde4= 105 | alt4= | bildetekst4 = | undertekst =Svensk budstikke (''budkavel'') fra 1832 med inskripsjonen ''BODKAVLA BYSTEMMA'', det vil si med innkalling til bygdeting. {{byline|[[Riksantikvarieämbetet]]}} | justering_undertekst = left }} Budstikker har vært brukt i et organisert budbringersystem siden vikingtida. Allerede den norske kongen [[Håkon den gode]] innskjerpet på [[950-tallet]] bestemmelsene om å styrke landforsvaret ved å bygge [[varde]]r og skjære budstikker. Disse stikkene ble på [[norrønt]] kalt ''herør'' eller ''hærrør'', det vil si «hærpil». Utformingen varierte. Mange av trestykkene var merket med inskripsjoner, de eldste med [[rune]]tegn. En [[pil]]formet budstikke kunne kalle til [[krig]], en [[sverd]]- eller [[øks]]eformet til ting og en [[kors]]formet til [[kirke]]n. De kunne også brukes for eksempel for å advare mot [[skogbrann]]fare. Seinere ble hylseformede rør vanligere. Det kunne være strenge [[straff]]er for ikke å videreformidle budstikkene og enkelte var derfor svidd i den ene enden og utstyrt med tau som en påminnelse om at en kunne bli hengt og gården brent dersom en brøyt kjeden. Systemet med budstikker kunne være effektivt, og soldater kunne mobiliseres raskt. Det ble blant annet brukt for å samle mannskapene i [[Elverumske Skieløber Compagnie]], som ble opprettet i [[1747]] som en av tre kompanier i ''Sønnenfjellske skiløperbataljon''. Budstikker var i bruk inn på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] da de etter hvert ble avløst av andre meldingsformer, som omgangsbrev og [[tinglysning]] og offentlige bekjentgjørelser fra [[prekestol]]er og kirkebakker. Bruken av budstikker omfattet særlig landdistriktene i [[Norge]], men også andre deler av [[Norden]], først og fremst [[Sverige]]. [[Skottland]] hadde sin egen form for budstikker i de såkalte ''fiery crosses'', trekors som ble sendt rundt med meldinger. En parallell til den skotske budstikken var den korsformede ''tingakrossur'' på [[Færøyene]], som bar melding om [[Lagtinget (Færøyene)|tingsamling]] på [[Tinganes]]. Budstikke kalles budkavel, eller tidligere ''budkafle'' og ''budkafvel'', på [[svensk]], et ord som på [[dansk]] fikk formen ''budgaffel''. <!-- Budkavlar som sammankallnings-instrument, liksom muntligt budande, voro före skiftenas tid okända företeelser i Danmark. Samma förhållande rådde i södra Skåne. Från de norra delarna av landskapet är däremot muntligt budande känt sedan 1600-talets slut och budkavlar sedan mitten av 1700-talet. Efter skiftena kom det skriftliga budandet medelst s. k. omgångsbrev i vanligt bruk för att ett par årtionden senare bliva den dominerande formen för sammankallning. Under 1800-talet vann även budkavlen, under namn av budsticka, samlingsbricka, by stock eller bystav större utbredning i norra Skåne och är från denna tid --> <gallery widths="170"> File:Budkavle från 1743 - Livrustkammaren - 55794.tif|Svensk budstikke (''budkavle'') i form av flat furupinne med fastlimte lapper om innkalling til soldattjeneste mot bondeopprøret i Dalarna 1743.{{byline|[[Livrustkammaren]], Stockholm}} File:Old bidding stick (budstikke), in the exhibitions of the Armed Forces Museum of Norway (Forsvarsmuseet), Akershus Fortress, Oslo. Photo 2019-03-31.jpg|Gammel, hul budstikke («hærrør», «hærpil») med ulike inskripsjoner utstilt i [[Forsvarsmuseet]] i Oslo.{{byline|2019}} File:Bidding stick (budstikke) replica at the Rustkammeret Army Museum in Trondheim, Norway. Photo 2019-03-20.jpg|[[Replika]] av budstikke med metallpigg og sylinder i skaftet, utstilt i [[Rustkammeret]] i Trondheim.{{byline|2019}} </gallery> ==Andre betydninger== Ordet budstikke kan brukes i overført betydning i uttrykk som «budstikka går», det vil si «meldingen sendes rundt». [[Stafett]] i [[orienteringsløp]] ble lenge kalt ''budstikkeløp''. ===Avisnavn=== Ordet budstikke i meningen «nyhetsformidler» har også gitt navn til flere norske [[avis]]er og [[tidsskrift]]er. Det viktigste var [[ukeblad]]et ''Budstikken'' som ble utgitt [[1808]]–[[1814]] under redaksjon først av E. de Falsen, seinere av L. S. Platou. En ny utgivelsesrekke kom [[1817]]–[[1829]], en tredje [[1830]]–[[1834]] og en fjerde [[1859]]–[[1861]]. Avisa tjente som organ for [[Selskabet for Norges Vel]] og inneholdt blant annet viktige bidrag til kunnskapen om [[Kristiania universitet]]s stiftelse og eldste historie og var ellers rik på underrettelser om norske forhold. I dag har ''[[Budstikka]]'' (tidligere Asker og Bærums Budstikke), ''[[Romsdals Budstikke]]'' og ''[[Søgne og Songdalen Budstikke]]'' beholdt ordet i navnet. == Referanser == <references /> ==Se også== *[[Tinglysning]] *[[Varde]] ==Eksterne lenker== * {{Commonscat|Bidding sticks}} * [https://runeberg.org/salmonsen/2/4/0239.html Oppslagsordet «Budstikke» i ''Salmonsens koversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk)] * [https://runeberg.org/nfbd/0275.html Oppslagsordet «Budkafle» i ''Nordisk familjebok'' fra 1905 (på svensk)] * [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=budstikke&submit=S%F8g Oppslagsordet «Budstikke» i ''Ordbog over det danske sprog'' (på dansk)] * [http://www.unimus.no/foto/#/search?q=budstikk* Eksempler på budstikker fra Asia og Australia] {{Wayback|url=http://www.unimus.no/foto/#/search?q=budstikk* |date=20200222064549 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Norske ord og uttrykk]] [[Kategori:Kommunikasjon]] [[Kategori:Middelalderen]] [[Kategori:Postombæring]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat
(
rediger
)
Mal:Flere bilder
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Multiple image
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon