Redigerer Budeie

[[Fil:Hand_milking_a_cow_at_Cobbes_Farm_Museum.jpg|thumb|Melking av kyr var en av budeias viktigste daglige gjøremål. I dag er dette historie, og bildet er tatt på et museum i England. {{Byline| William M. Connolley.}}]] 
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder 08 - En Aften ved Sæteren (Knud Bergslien).jpg|thumb|«En Aften ved Sæteren», [[litografisk]] reproduksjon av et maleri av [[Knud Bergslien]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt 1858, viser tradisjonelt norsk [[seter]]liv på 1800-tallet med blant annet budeie  med [[lur]], [[geit]]er, [[sau]]er og [[ku]]er.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=Kilde}}]]

'''Budeie''' er en tradisjonell [[yrke]]sbetegnelse for en [[kvinne]] som har ansvaret for [[fjøs]]stellet på en [[gård]] eller på en [[seter]]. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ødegaard, N. | utgivelsesår = 1911 | tittel = Budeiboka | utgivelsessted = Kristiania | forlag = H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101948220 | side = }}</ref>

Budeia på gården var som regel bondekona sjøl, men det kunne også være et annet kvinnelig familiemedlem eller en tjenestejente. Familiesituasjonen og gårdens størrelse var avgjørende. 

Inntil 1800-tallet var fjøsstell et rent kvinneyrke i Norge, og de fleste steder var dette situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet, da fjøsstellet ble mannsarbeid samtidig som levering av melk til meieri ble en viktig del av produksjonen på gården. 

Budeias arbeid besto i å fore og stelle [[storfe]] og [[småfe]]. Hun melket og foredlet [[melk]]eproduktene i tiden før [[meieri]]drift. Melken måtte foredles til [[ost]] og [[smør]] for å kunne oppbevares og for å kunne transporteres over store avstander. Ei seterbudeie hadde ansvaret alene for husdyr og melkeproduksjon.  

I store deler av det indre Østlandet var det vanlig at budeia hadde soveplass i fjøset. [[Eilert Sundt]] skriver mye om dette i [[avhandling]]en ''[[Sædeligheds-Tilstanden i Norge]]'', og han startet en kampanje for å få slutt på denne skikken. 

Budeias mannlige motstykke oppstod fra begynnelsen fra 1815 og fremover i form av [[sveiser (fjøsrøkter)|sveiser]]en.

En god budeie måtte også kunne [[lokk]]e. Hennes spesielle lokkesang skulle samle husdyra. Lokkesangen til budeiene har vært til inspirasjon for mange norske kunstnere. [[Edvard Grieg]] lærte norsk [[folkemusikk]] å kjenne av budeiene han traff under vandring i fjellheimen. [[Gjendine Slålien]] var en av landets best kjente budeier; hun traff flere ganger Edvard Grieg, og flere av hans verk er inspirert av Gjendines sang.

Begrepet «budeie» brukes også i overført betydning om en selvstendig kvinne på landet, for eksempel under kåringen av «[[årets budeie]]». 

<gallery widths="200">

Fil:Smørkinning Haukeli Lindahl.jpeg|Budeie på [[Haukeliseter]] demonstrerer [[kinne|kinning]] av [[smør]] for omreisende fotograf på slutten av 1800-tallet. {{Byline|[[Axel Lindahl]]}} 
File:684 (85). Zigzags of the famous Grjotlid road - mountain milk maids along the way near Marok, Norway (8089364136).jpg|[[Stereoskopi]] av to fjellbudeier som bærer melkebøtter på Grotliveien, nær [[Maråk]], Stranda, Møre og Romsdal. Veipartiet snor seg nedover mot [[Geirangerfjorden]].{{Byline|Elmer Underwood. Utgiver: Underwood & Underwood}}

</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Sveiser (fjøsrøkter)]]

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
| forfatter=[[Lars Reinton|Reinton, L.]]
| tittel=Sæterbruket i Noreg
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug
| dato=1955–1961}}
* {{Kilde bok
| forfatter=[[Kristofer Visted]] og [[Hilmar Stigum]] 
| utgivelsesår=1951
| tittel=Vår gamle bondekultur
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruksyrker]]
[[Kategori:Dyrerelaterte beskjeftigelser]]