Redigerer Bryn (slekt)

[[Fil:Peter Bryn (1802-1870).jpg|thumb|Lensmann Peter Bryn (1802-1870)]]
[[Fil:Knud Ørn Bryn.jpg|thumb|Industrilederen [[Knud Bryn|Knud Ørn Bryn]], grunnleggeren av kraftkonsernet [[Hafslund (selskap)|Hafslund]]]]

'''Bryn''', også skrevet '''Brynd''', er en norsk slekt. Til slekten hører bl.a. eidsvollsmannen [[Thomas Bryn]] og industrilederen [[Knud Bryn|Knud Ørn Bryn]].

==Historie==

Ifølge en gammel familietradisjon skal slekten ha stammet fra en skotsk soldat ved navn ''Ramsay'', som overlevde [[slaget ved Kringen]] under [[skottetoget 1612]]. Det finnes ingen dokumetasjon av et slikt opphav, og tradisjonen er trolig oppkonstruert som en forklaring på at Thomas Mogensen (se nedenfor) på Kongsberg brukte etternavnet ''Ramsøy''. Det kan imidlertid dokumenteres at navnet Ramsøy ble brukt fordi han drev plassen Ramsøyni i Årdal før familien flyttet til Kongsberg.

Slektens eldste påviselige stamfar er Ola Paulson, som i 1660 var eier av gården Langevoll i [[Årdal]] i [[Sogn (distrikt)|Sogn]]. Gården ble i 1683 totalskadet av flom og fjellskred. Sønnen Mogens Olsen (f. 1668, d. 1740) seilte som [[styrmann]] på Bergen og Årdal, og var senere sprenger ved [[Årdal kobberverk]]. Han var far til Thomas Mogensen Ramsøy (f. 1711 i Årdal, d. 1773) som kom til [[Kongsberg]] rundt 1750 og jobbet ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Etter at han døde, tok familien i bruk Bryn som slektsnavn etter eiendommen de bodde på. Denne hadde opprinnelig navnet fra en tidligere eier som var fra [[Bryn gård]] i [[Øvre Eiker]].

Thomas Mogensen Ramsøy var far til bl.a. [[stiger]] (dvs. gruveingeniør) ved Kongsberg Sølvverk Thore Thomesen Brynd (1737–1809), som var gift med Barbro Olsdatter [[Frisch]], og til damstiger og bergmusikant Thomas Thomassen Bryn (1756–1830), som var gift med Anne Marie Jørgensdatter Røste. Både Thore Thomesen Brynd og Thomas Thomassen Bryn har en rekke etterkommere. Fra Thore Thomesen Brynd stammer bl.a. sønnesønnen skolelærer Adam Olsen Bryn (1793–1865) og dennes sønn, lege Thorstein Thinius Bryn (1816–1894). Thomas Thomassen Bryn var far til [[prokurator]] Jørgen Bryn (f. 1781), til [[Thomas Bryn]] (1782–1827), som var sorenskriver i Østre Råbyggelaget, senere byfogd i Larvik, samt eidsvollsmann og stortingsrepresentant 1815–1817, og til lensmann og underfogd Peter Bryn (1802–1870).

Eidsvollsmannen Thomas Bryn var gift med Susanna Lind (1783–1827), datter av overtollbetjent Mads Lind (1754–1832), og var bl.a. far til stadsfysikus i Trondheim Thomas Bryn (1813–1902). Stadsfysikus Thomas Bryn var gift med Christine Emilie Caroline Richter, datter av sorenskriver i [[Orkdal]] Andreas Boghart Richter, og var bl.a. far til industrilederen [[Knud Bryn|Knud Ørn Bryn]] (1855–1941), til patentingeniøren [[Alfred J. Bryn]] (1862–1937), til legen [[Halfdan Bryn]] (1864–1933), som bl.a. var president i [[Den norske lægeforening]] og preses i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], til postmester Karl Peter Bryn (1856–1924), og til Susanne Bryn gift med statsråd [[Jacob Aall Bonnevie]]. Alfred J. Bryn var gift med Sofie Augusta Bonnevie og var far til fjellklatreren, forfatteren og patentingeniøren [[Alf Bonnevie Bryn]] og til ingeniøren Harald Bonnevie Bryn (1898–1962). Karl Peter Bryn (1856–1924) var far til arkitekten [[Finn Bryn]]. Susanne Bryn var mor til høyesterettsdommer [[Thomas Bonnevie]] og stortingsmann og førstelagmann [[Carl Emil Christian Bonnevie]].

Lensmann Peter Bryn (1802–1870) var bl.a. far til skipskaptein og skipsreder i Sandefjord Thomas Bryn (1826–1891), til advokat, fogd i Nedenes og ordfører i Sandefjord Thor Klaveness Bryn (1828–1888), til kjøpmann i Larvik Jørgen Bryn (1830–1874), og til skipsfører og tollbetjent i Christianssand Henrik Anton Bryn (1831–1896). Fra Thomas Bryn (1826–1891) stammer bl.a. sønnene, grosserer i [[Le Havre]] Thomas Bryn (1859–1917) og skipsfører Hans Tveten Bryn (1852–1879). Sistnevnte var far til Louise Augusta Bryn (f. 1877), gift med skipsreder, konsul og hvalfangstdirektør [[Søren Lorentz Christensen]].

==Våpen==
Slekten begynte, formodentlig på 1800-tallet, å føre [[våpenskjold|våpenet]] til den skotske [[Skotske klaner|klanen]] Ramsay. Våpenet kan beskrives slik: I sølv en svart [[flakt ørn]], i nebbet en gull [[signet]]ring, samt på brystet en oppadvendt sølv halvmåne.

Eidsvollsmannen selv hadde bare bokstaven B i sitt [[segl]] på Grunnloven av 17. mai 1814, ifølge ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'' (2014).

==Litteratur==
*''[[Norsk Slektskalender]]'', bind 3, Oslo, 1979, s. 65–89.
*Tom Bryn: «Bergmusikant i Kongsberg Thomas Thomassen Bryn. Artikkel III. Hans brødre Lars, Thore, Claus og Mogens og deres etterkommere.» ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 29 (1984): 339–364.
*Tom Bryn: «Bergmusikant i Kongsberg Thomas Thomassen Bryns forfedre. Slekten Bryn i nytt lys.» ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 27 (1980): 161-173.
*Tom Bryn: «Noen tilleggsopplysninger om bergmusikant i Kongsberg Thomas Thomassen Bryns mor, Anna Larsdatter.» ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' 29 (1983): 177-181.
* Einar Krum-Hjersing: ''Familien Krum i Norge''. Kristiania 1914.
* Knut Hougen: ''Sandefjords Historie''. Oslo 1932.
* Jon Laberg: ''Årdal i Sogn''. Bergen 1932.
* Anders Ohnstad: ''Aurland bygdebok''. Bergen 1962.
* Nils Grinde: ''Norsk Musikk Historie''. 1971.
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]