Redigerer Brutalisme

[[Fil:1981 BostonCityHall byLebovich8 HABS MA1176.jpg|miniatyr|Rådhuset i [[Boston]] tegnet av Gerhardt Kallmann og [[N. Michael McKinnell]], 1969]]
'''Brutalisme''' er en stilretning innen [[modernistisk arkitektur]] som fikk en viss oppslutning fra midten av 1950-årene til begynnelsen av 1970-årene. Tidlige eksponenter for retningen var den franske arkitekt [[Le Corbusier]] og den tysk-amerikanske arkitekt [[Ludwig Mies van der Rohe]]. Blant kjennetegnene for stilen er bruken av rå, ubehandlet [[betong]] og «ærlig» materialbruk, eksponering av konstruktive bygningsledd og tekniske installasjoner, og enkle geometriske former.

Foruten Le Corbusier og Mies van der Rohe var flere internasjonalt kjente arkitekter aktive utøvere som bidro til å etablere retningen. De viktigste var [[Louis Kahn]] i USA og [[Alison og Peter Smithson]] i [[Storbritannia]]. 

I [[norsk arkitektur]] skapte flere fremtredende arkitekter i perioder verker som mer eller mindre konsekvent preges av brutalismen. Blant de viktigste er [[Sverre Fehn]] ([[Den nordiske paviljong]] i [[Venezia]] 1958–1962, [[Hedmarksmuseet]] 1963–1970, Døveskolen på Skådalen i Holmenkollåsen, 1971–1977) og [[Lund + Slaatto Arkitekter]] ([[St. Hallvard kirke og kloster]] 1966, [[Chateau Neuf]] 1963–1971). Også [[Erling Viksjø]] blir av noen regnet som en brutalistisk arkitekt, kjent for byggverk som [[Bergen rådhus]] 1968–1974, hovedkontoret til [[Standard Telefon og Kabelfabrik]] 1968 og [[regjeringskvartalet]] 1952–1970. Det kan imidlertid diskuteres om Viksjøs bruk av [[naturbetong]] kvalifiserer ham for å kalles brutalist, siden betongen nettopp ikke er «rå», men tvertimot foredlet ved [[sandblåsing]] som fremhever tilslaget av rundslipt elvegrus. 
 
I 2010 ble det foreslått å frede flere brutalistiske bygninger i [[Stavanger]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.7099409 NRK: «–&nbsp;Denne bygningen er verneverdig», 27. april 2010]</ref>

== Begrepet «brutalisme» ==
De engelske arkitektene [[Alison og Peter Smithson]] lanserte begrepet i 1954, basert på det [[fransk]]e uttrykket ''béton brut'' («rå betong»), som ble benyttet av [[Le Corbusier]] til å beskrive betong som framstår ubehandlet etter at [[forskaling]]en er fjernet, med avtrykk av forskalingsbordene eller [[kryssfinér]]en som har vært benyttet. Dette var en teknikk som Le Corbusier benyttet på mange av sine bygninger etter [[andre verdenskrig]], eksempelvis ''[[Unité d'Habitation]]'' i [[Marseille]] bygget i perioden 1947 til 1952.<ref>Arne Gunnarsjaa (2007): ''Arkitekturleksikon'' s. 132</ref> Begrepet ble utbredt da den engelske arkitekturkritikeren [[Reyner Banham]] brukte det som tittel på sin bok ''The New Brutalism: Ethic or Aesthetic?'' fra 1966 for å beskrive de da veletablerte, ulike arkitektoniske tilnærmingene som var rådende, særlig i Europa.<ref>Romy Golan: «Historian of the Immediate Future: Reyner Banham – Book Review», ''The Art Bulletin'', juni 2003, side 3.</ref>

Reyner Banham definerte begrepet ''New Brutalism'' som en arkitekturstil. Han mente at dens fremste kjennetegn er:
*''1, Memorability as an Image'' (Lett gjenkallelig visuelt inntrykk)
*''2, Clear exhibition of Structure'' (Fattbar, synlig struktur)
*''3, Valuation of Materials "as found"'' (Bruk av ubearbeidede materialer)

Andre trekk som Banham mente å finne i flere brutalistiske byggverk, var formalistiske planformer og bruk av klassiske prinsipper for utforming. Han merket seg hvordan [[Rudolf Wittkower]]s bok ''Architectural Principles in the Age of Humanism'' fra 1949 hadde påvirket mange av tidens yngre arkitekter.

Begrepet brutalisme har også konnotasjoner av [[brutal]] og brukes i dag ofte nedsettende om arkitektur, spesielt fra 1950- til 1970-årene.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=Gunnarsjaa, Arne
| utgivelsesår=2007
| tittel=Arkitekturleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Abstrakt Forlag AS
| side=132
| isbn=978-82-7935-197-9
}}

{{Stilarter arkitektur 1945–}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektur]]