Redigerer Brussel

{{Infoboks geografi
| navn = Brussel
| navn2 = 
| hovedstad= [[Brussel (kommune)|Brussel]]
| land = Belgia
| status = [[Belgias regioner|Region]]
| befolkning_metro = 1 830 000
| kart = Brussels-Capital Region in Belgium.svg
| språk = [[fransk]], [[nederlandsk]]  
}}
[[Fil:Luc Viatour Hotel de ville Bruxelles 1.JPG|thumb|Rådhuset på [[Grand-Place]] (Stortorget) i Brussel]]

'''Brussel,''' '''Bruxelles''' eller '''Brüssel''' er hovedstaden i [[Belgia]] og en av landets [[Belgias regioner|tre føderale regioner]]. På Belgias tre offisielle språk heter byen ''Bruxelles'' ([[fransk]]), ''Brussel'' ([[nederlandsk]]) og ''Brüssel'' ([[tysk]]). Regionen har 1&nbsp;080&nbsp;790 innbyggere (2008), mens kommunen har 142&nbsp;853 innbyggere. Hovedstadsregionen Brussel og dens kommuner er offisielt tospråklige med [[fransk]] og [[Flamsk (språk)|flamsk]].

Brussel regnes også for [[Den europeiske union]]s hovedstad, da blant annet [[Europakommisjonen]] og [[Europaparlamentet]] holder til her. I tillegg ligger [[NATO]]s hovedkvarter i byen. Brussel har vært vertsby for [[verdensutstilling]]er i 1897, 1910, 1935 og 1958. Til utstillingen i 1958 ble [[Atomium]] bygd.
[[Fil:Bruxelles-Capitale_Bruxelles-ville.svg|thumb|Selve kommunen Brussel (svart) innen hovedstadsområdet Brussel]]
[[Nederlandsk]] ([[Flamsk (dialekt)|flamsk]]) var det fremherskende språket inntil år 1800 og ble benyttet av et flertall av innbyggerne inntil cirka 1950, men i dag dominerer fransk i det offentlige livet. En undersøkelse fra 2006 viste at fransk tales som familiespråk av 77 %, nederlandsk av 16 %, mens 27 % taler et fremmed språk.<ref>Rudi Janssens: [https://web.archive.org/web/20080227044624/http://www.brusselsstudies.be/PDF/NL_51_BruS13NL.pdf Taalgebruik in Brussel en de plaats van het Nederlands. Enkele recente bevindingen], brusselsstudies.be, 2008. (Da fransk forekommer i kombinasjon med andre språk, er fasit over 100 prosent.)</ref> Byen har et stort antall utlendinger, dels [[immigrant]]er fra især [[Nord-Afrika]] og [[Tyrkia]], dels medarbeidere og lobbyister ved [[EU]] og andre internasjonale organer.

== Regionen ==
Hovedstadsområdet Brussel ('''Bruxelles-Capitale''' eller '''Brussels Hoofdstedelijk Gewest''') er en av Belgias tre regioner og har 19 kommuner. Regionen er en [[enklave]] i [[Flandern]] og har 1&nbsp;018&nbsp;000 innbyggere, mens selve bykommunen Brussel har 145&nbsp;000 innbyggere.

Regionen har siden 18. juni 1989 vært en autonom region med eget [[Liste over presidentene for Brussels parlament|parlament]] og regjering, som verken tilhører den nederlandsktalende region [[Flandern]] eller den fransktalende region [[Vallonia]]. Samtidig er Brussel dog sete for den flamske regionens parlament og regjering.

Brussel og organiseringen av byens administrasjon er et hett politisk tema i Belgia. Det flamske synspunktet var at Brussel var en historisk og kulturelt flamsk by og burde bli værende som en del av Flandern. I tillegg fryktet den flamsktalende befolkningen at en ny autonom region ville føre til at landet fikk to fransktalende regioner, da Brussel med årene hadde skiftet språk. Den fransktalende befolkningen mente de gradvis hadde tatt kontroll over byen gjennom kommunevalgene og at en opprettelse av en tospråklig region ville svekke denne status som fransktalende by.<ref>[http://www.bruxelles.irisnet.be/en/region/region_de_bruxelles-capitale/creation.shtml Hjemmesiden til Hovedstadsregionen Brussel]   {{Wayback|url=http://www.bruxelles.irisnet.be/en/region/region_de_bruxelles-capitale/creation.shtml |date=20090429213057 }}</ref>

== Språk ==
Både fransk og nederlandsk er offisielle språk i byen og regionen, og innbyggerne har krav å bli møtt med det språket de selv snakker når de kontakter myndighetene. I praksis foregår den offentlige servisen likevel primært på fransk.

Størstedelen av innbyggerne har fransk som [[morsmål]] og hjemmespråk, mens en liten del (10-15 %) snakker [[Flamsk (dialekt)|flamsk]] nederlandsk. I dag utgjør immigranter fra blant annet [[Marokko]] og [[Algerie]] en stor gruppe, som utad bruker fransk. Også de fleste av de ansatte i EU og internasjonale myndigheter og bedrifter velger fransk hvis de må lære seg et lokalt språk.

Et stort antall bosatt i Flandern arbeidsinnpendler til regionen, og Brussel fungerer også som sentrum for handel, service og underholdning for store deler av Flandern. De mange belgiske føderale myndighetene i hovedstaden har nederlandsk som første og fransk som andre språk. Alle gater og jernbanestasjoner er skiltet på nederlandsk og fransk.

Opprinnelig var Brussel nederlandsktalende, og ved Belgias løsrivelse fra Nederlandene i 1830 talte majoriteten av befolkningen nederlandsk.<ref name="nlb2">{{Cite web|url=http://www.dbnl.org/tekst/toor004gesc01_01/toor004gesc01_01_0030.htm |title=De taalpolitieke ontwikkelingen in België |author=G. Geerts |work=Geschiedenis van de Nederlandse taal |publisher=M.C. van den Toorn, W. Pijnenburg, J.A. van Leuvensteijn and J.M. van der Horst|accessdate=2012-10-31}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Brussel 1555 Deventer.jpg|thumb|Kart over byen fra 1555]]
[[Fil:Grand- Place BXL1695 -01.jpg|thumb|Området ved Grand-Place etter at [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] har beskutt byen]]
=== Nedre Lorraine skilles ut fra Det tysk-romerske riket ===
I 977 ga den [[Tysk-romerske riket|tyske]] keiseren [[Otto II av det tysk-romerske rike|Otto II]] [[Nedre Lorraine]] som lå ved Det tysk-romerske rikets vestre grense til [[Karl av Nedre Lorraine]]. Karl av Nedre Lorraine var den franske kongen [[Ludvig IV av Frankrike|Ludvig IVs]] bannlyste sønn, og allerede på det tidspunkt var Brussel omtalt. Byen anses som grunnlagt da Karl av Nedre Lorraine oppførte et lite fort i 979 på øya [[Sint-Gorik]] (fransk: Saint-Géry), som ligger i elva [[Zenne]] (Senne).

I forbindelse med Karls død på slutten av 900-tallet tok [[Lambert I av Leuven]] kontrollen over Nedre Lorraine. I [[Lambert II av Leuven]]s regjeringstid ble de første bymurene bygd, og den lille byen ble på 1100-tallet en viktig knutepunkt på veien mellom [[Brugge]] og [[Köln]]. På denne tiden byttet grevene av [[Leuven]] navn til ''greve av Brabant'' og Brussel ble hovedstad for hertugdømmet [[Brabant]].

=== Nederlandene samles ===
Fra 1400-tallet ble Brussel residensby for de burgundiske hertuger som samlet [[Nederlandene]] og forsøkte å forene de nederlandske provinser med [[Burgund]] ([[Bourgogne]]).

Under [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] ble byen hovedstad for alle Nederlandene.

=== Solkongen beleirer byen ===
I [[1695]] beleiret solkongen [[Ludvig XIV av Frankrike]] byen og bombarderte byen i dagene 13. – 15. august. Ca. 4&nbsp;000 hus ble lagt i grus. Gjenoppbygningen ga plass til de mange flotte hus som i dag kan sees på [[Grand-Place|Grote Markt/Grand-Place]], et torg som ble oppført på [[verdensarven|UNESCOs verdensarvsliste]] i 1998.

=== Habsburgsk herredømme ===
Brussel forble under spansk-habsburgsk, senere østerriksk-habsburgsk herredømme inntil [[1794]], da franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike. De franske troppers nederlag under [[Napoléon Bonaparte|keiser Napoleon]] ble avgjort noen få kilometer fra byen, i den lille byen [[Waterloo]].

=== Nederlandene gjenforenes ===
Etter Napoleons fall i 1813 ble de sørlige og nordlige Nederlandene gjenforent i Kongeriket Nederlandene. Det var to offisielle hovedsteder, og kongen og regjeringen befant seg skiftevis i [[Haag]] og Brussel. Parlamentet hadde sete i Brussel og forhandlinger foregikk mest på fransk.

De sørlige Nederlandene var på den tiden rikere og tettere befolket enn de nordlige, og det fanns en industri var i ferd med å vokse fram. Konservative, katolske krefter likte ikke å være underlagt en protestantisk, nederlandsk konge. Brussel ble et av stedene hvor borgerskapets motstand mot det "nederlandske" styret spiret frem.

=== Den belgiske revolusjonen ===
[[Fil:La Monnaie De Munt (cropped).jpg|thumb|[[De Munt-teateret]] (fransk: La Monnaie)]]
I 1830 brøt det ut spontane opptøyer i byen etter operaforestillingen ''Le Muette de Portici'' ved [[De Munt-teateret]] (fransk: La Monnaie). Opptøyene var starten på [[den belgiske revolusjonen]] som førte til de sørlige Nederlandenes løsrivelse under navnet Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets hovedstad og sete for landets første konge, den tyske [[Leopold I av Belgia]].

Under [[Leopold II av Belgia|Leopold IIs]] regjeringstid gikk byen igjennom mange forandringer. Elven Zenne ble overbygd, hele kvarterer ble sløyfet, det enorme Justispalasset ble bygd, jernbanen ble utbygd og store gater, blant annet Tervuren-avenyen, ble anlagt. Pengene som ble brukt til å finansiere dette kom dels fra landets voksende kull- og stålindustri, men ikke minst fra grov utnyttelse av kolonien [[Fristaten Kongo]] som var kongens personlige eiendom.

=== Første verdenskrig ===
Under [[første verdenskrig]] ble Brussel erklært for «åpen by», så ingen kamphandlinger fant sted i byen.

=== Andre verdenskrig ===
Fra 10. mai 1940 ble Brussel bombet av tyskerne, men mesteparten av de skadene byen ble påført kom mot slutten av krigen, i 1944-1945.

=== Brussel etter andre verdenskrig ===
Språkgrensen i Belgia ble fastlagt i 1963. Brussel og de nærmeste kommunene fikk tospråklig status. Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet 18. juni 1989.

=== Heysel stadion ===
Tragedien på Heizel/Heysel stadion skjedde i Brussel 29. mai 1985 i forbindelse med en finalen i [[Mesterligaen i fotball for menn|Serievinnercupen i fotball]] mellom engelske [[Liverpool FC]] og italienske [[Juventus FC]]. En time før kampstart rev Liverpool-tilhengere ned gjerdet som skilte de to supportergruppene. Juventus-tilhengerne ble presset tilbake mot en falleferdig vegg som kollapset over dem. Til tross for denne ulykken ble kampen spilt, en kamp Juventus vant med 1-0 etter straffespark av [[Michel Platini]]. 39 mennesker ble drept, hovedsakelig Juventus-tilhengere. Liverpool ble senere utestengt for all europeisk fotballturneringer i seks år og alle andre engelske fotballklubber i fem år. Det belgiske politiet ble kritisert for dårlig innsats og planlegging.

== Severdigheter ==

* [[Atomium]] ble laget til verdensutstillingen i Brussel i [[1958]] og forestiller enhetscellen i en jernkrystall, forstørret 165 milliarder ganger. Monumentet er 103 meter høyt.
* De Munt (Muntschouwburg/La Monnaie). Teateret spilte en rolle i opprøret i 1830.
* Mikael- og Gudula-katedralen er en gotisk domkirke oppkalt etter byens skytsengel, [[Erkeengelen Mikael]].
* [[Grand-Place|Grand-Place/Grote Markt]] er byens stortorg, som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1998. Inneholder bl.a. rådhuset og en rekke gamle laugsbygninger.
* [[Koekelbergbasilikaen]] er verdens femte største kirke. Den er bygget i [[art deco|art deco-stil]] og er 89 meter høy og 167 meter lang.
* Triumfbuen i Jubelpark/Parc de la cinquantenaire er et enormt monument bygd under [[Leopold II av Belgia|Leopold II]].
* Det kongelige slott.
* [[Manneken Pis]] er en bronseskulptur av en liten gutt. 
* [[Jeanneken Pis]] er en bronseskulptur av en liten jente.
* [[Mini-Europa]] inneholder kopier av kjente landemerker i Europa, som er forminsket ned til en skala 1:25.
* [[Autoworld]] bilmuseum.

== Internasjonale organer ==

Brussel blir ofte regnet som hovedstad for [[EU]] da flere av de viktigste EU-institusjonene er lagt hit:

* [[Europakommisjonen]]
* [[Rådet for Den europeiske union|EU-rådet]]
* [[Europaparlamentet]]
* [[Regionkomitéen (EU)|Regionrådet]]
* [[Den økonomiske og sosiale komitée (EU)|Økonomisk og sosial komité]]

EFTA-sekretariatet og [[EFTAs overvåkingsorgan]]s kontorer er også lokalisert i Brussel, sammen med i alt 120 internasjonale institusjoner. Medregnet 159 ambassader har byen totalt flere enn 2500 diplomater, som gjør at Brussel er verdens nest største senter for diplomatisk virksomhet etter [[New York]]. Norge er representert i Brussel gjennom den norske ambassaden til Belgia og [[Norges delegasjon til EU]]. I tillegg har en rekke norske organisasjoner, regioner og selskaper interessekontor i Brussel for å jobbe opp mot EU-systemet.

Brussel er vertsby for [[NATO]]s hovedkvarter.

== Klima ==
[[Fil:Klimadiagramm-metrisch-deutsch-BruxellesUccle-Belgien-1961-1990.png|thumb|Klimadiagram for Brussel]]
Ifølge [[Köppens klimaklassifisering]] har Brussel et [[maritimt klima]] (CFB). Brussels nærhet til kystområdene påvirker områdets klima ved å sende marine luftmasser fra Atlanterhavet. Andre våtmarksområder i nærheten bidrar også til det maritimt tempererte klimaet. I gjennomsnitt (basert på målinger de siste 100 år), er det ca. 200 dager med regn per år i Brussel.<ref>{{Cite web |url=http://www.meteo.be/meteo/view/fr/360361-Parametres.html |title=Site de l'institut météorologique belge |publisher=Meteo.be |date= |accessdate=29. juni 2010 |archive-date=2013-06-04 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130604022305/http://www.meteo.be/meteo/view/fr/360361-Parametres.html#ppt_757427 |url-status=yes }}</ref> Snøfall er sjeldent, men kan inntreffe en gang eller to i året.
{{Klimatabell|sted = Brussel
|metric first = Yes
|single line = Yes
|Jan varmerekord C = 15.3
|Feb varmerekord C = 20.0
|Mar varmerekord C = 24.2
|Apr varmerekord C = 28.7
|Mai varmerekord C = 34.1
|Jun varmerekord C = 38.8
|Jul varmerekord C = 37.1
|Aug varmerekord C = 36.5
|Sep varmerekord C = 34.9
|Okt varmerekord C = 27.8
|Nov varmerekord C = 20.6
|Des varmerekord C = 16.7
|år varmerekord C = 38.8
|Jan maks C = 5.7
|Feb maks C = 6.6
|Mar maks C = 10.4
|Apr maks C = 14.2
|Mai maks C = 18.1
|Jun maks C = 20.6
|Jul maks C = 23.0
|Aug maks C = 22.6
|Sep maks C = 19.0
|Okt maks C = 14.7
|Nov maks C = 9.5
|Des maks C = 6.1
|år maks C = 14.2
|Jan normal C = 3.3
|Feb normal C = 3.7
|Mar normal C = 6.8
|Apr normal C = 9.8
|Mai normal C = 13.6
|Jun normal C = 16.2
|Jul normal C = 18.4
|Aug normal C = 18.0
|Sep normal C = 14.9
|Okt normal C = 11.1
|Nov normal C = 6.8
|Des normal C = 3.9
|Jan min C = 0.7
|Feb min C = 0.7
|Mar min C = 3.1
|Apr min C = 5.3
|Mai min C = 9.2
|Jun min C = 11.9
|Jul min C = 14.0
|Aug min C = 13.6
|Sep min C = 10.9
|Okt min C = 7.8
|Nov min C = 4.1
|Des min C = 1.6
|år min C = 6.9
|Jan kulderekord C = -21.1
|Feb kulderekord C = -18.3
|Mar kulderekord C = -13.6
|Apr kulderekord C = -5.7
|Mai kulderekord C = -2.2
|Jun kulderekord C = 0.3
|Jul kulderekord C = 4.4
|Aug kulderekord C = 3.9
|Sep kulderekord C = 0.0
|Okt kulderekord C = -6.8
|Nov kulderekord C = -12.8
|Des kulderekord C = -17.7
|år kulderekord C = -21.1
|Jan fukt=86.6
|Feb fukt=82.5
|Mar fukt=78.5
|Apr fukt=72.5
|Mai fukt=73.2
|Jun fukt=74.1
|Jul fukt=74.3
|Aug fukt=75.5
|Sep fukt=80.9
|Okt fukt=84.6
|Nov fukt=88.2
|Des fukt=88.8
|år fukt=80
|Jan nedbør mm = 76.1
|Feb nedbør mm = 63.1
|Mar nedbør mm = 70.0
|Apr nedbør mm = 51.3
|Mai nedbør mm = 66.5
|Jun nedbør mm = 71.8
|Jul nedbør mm = 73.5
|Aug nedbør mm = 79.3
|Sep nedbør mm = 68.9
|Okt nedbør mm = 74.9
|Nov nedbør mm = 76.4
|Des nedbør mm = 81.0
|år nedbør mm = 852.4
|Jan nedbørdager = 19.2
|Feb nedbørdager = 16.3
|Mar nedbørdager = 17.8
|Apr nedbørdager = 15.9
|Mai nedbørdager = 16.2
|Jun nedbørdager = 15.0
|Jul nedbørdager = 14.3
|Aug nedbørdager = 14.5
|Sep nedbørdager = 15.7
|Okt nedbørdager = 16.6
|Nov nedbørdager = 18.8
|Des nedbørdager = 19.3
|år nedbørdager = 199
|Jan snødager= 5,2
|Feb snødager= 5,9
|Mar snødager= 3,2
|Apr snødager= 2,4
|Mai snødager= 0,4
|Jun snødager= 0
|Jul snødager= 0
|Aug snødager= 0
|Sep snødager= 0
|Okt snødager= 0
|Nov snødager= 2,4
|Des snødager= 4,6
|år snødager= 24,1
|Jan sol= 59
|Feb sol= 77
|Mar sol= 114
|Apr sol= 159
|Mai sol= 191
|Jun sol= 188
|Jul sol= 201
|Aug sol= 190
|Sep sol= 143
|Okt sol= 113
|Nov sol= 66
|Des sol= 45
|år sol= 1546
|kilde = KMI/IRM<ref name="eather1">{{Cite web | url =http://www.meteo.be/meteo/view/fr/360361-Parametres.html | title =Monthly normals for Uccle, Brussels | accessdate =11. juni 2012 | publisher =KMI/IRM | language = | archive-date =2013-06-04 | archive-url =https://web.archive.org/web/20130604022305/http://www.meteo.be/meteo/view/fr/360361-Parametres.html | url-status =yes }}</ref>
|date=June 2012
}}

== Transport ==
[[Fil:Metro bruxelles station debrouckere.jpg|thumb|De Brouckère, en av stasjonene på Brussels tunnelbane]]

Brussel har en [[Brussels metro|undergrunnsbane]].

Den primære flyplassen er [[Brussel lufthavn]]. I tillegg kommer [[Brussel-Sør Charleroi lufthavn]] ved nabobyen [[Charleroi]].

== Tidslinje ==
* [[979]] &ndash; Byen anses som grunnlagt da [[Karl av Nedre Lorraine]] oppførte et lite fort på øya [[Sint-Gorik]].
* [[1695]] &ndash; Solkongen [[Ludvig XIV av Frankrike]] beleiret byen og ca. 4000 hus ble lagt i grus. 
* [[1794]] &ndash; Franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike.
* [[1815]] &ndash; De sørlige og nordlige Nederlandene forenes under [[Willem I]], både [[Haag]] og Brussel er hovedsteder.
* [[1831]] &ndash; De sørlige Nederlandene løsriver seg under navnet Belgia med Brussel som hovedstad.
* [[1985]] &ndash; 39 mennesker dør i [[Heysel-tragedien|Heysel stadion-tragedien]] i forbindelse med en finalen i [[Mesterligaen i fotball for menn|Serievinnercupen i fotball]] mellom engelske [[Liverpool FC]] og italienske [[Juventus FC]]. 
* [[1989]] &ndash; Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet.
* [[1998]] &ndash; [[Grand-Place|Grote Markt/Grand-Place]] ble oppført på [[verdensarven|UNESCOs verdensarvsliste]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Brussels}}
=== Offisielle sider ===
* [http://www.bruxelles.irisnet.be Regionens offisielle nettsted]
* [http://www.brucity.be/ Byens offisielle nettsted]
* [https://web.archive.org/web/20081016184737/http://www.eu-norge.org/norskeaktorer/lenker.htm Norske aktører i Brussel]

=== Artikler om Brussel ===
* [http://www.aftenposten.no/reise/article1125721.ece?=Belgia 48 timer i Brussel] ([[Aftenposten]])
* [http://www.aftenposten.no/forbruker/reise/article946301.ece?sted=Belgia Brussels storstue] (Aftenposten)

=== Annet ===
* [http://www.ilotsacre.be Interaktivt kart over Brussel]

{{Belgia Hovedstadsregionen Brussel}}
{{Belgiske provinser}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Brussel| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]