Redigerer Bruderov

[[Fil:Picture bride kidnapping.jpg|thumb|300px|right|Bruden lengst til høyre er kidnappet av de fire mennene i klyngen til venstre. Fotografi fra [[Sentral-Asia]], cirka 1870.]]
'''Bruderov''' er en form for ekteskapsinngåelse der bruden tilsynelatende røves fra familien sin for å bli gift. Oftest er bortføring en avtalt [[seremoni]], og ekteskapsavtalen inngått på forhånd. Men i områder med underskudd på kvinner skjer det virkelige bruderov der kvinnen bortføres mot sin vilje.<ref>Bø, Olav: «bruderov» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mai 2023 fra [https://snl.no/bruderov]</ref> 

I [[Kirgisistan]] anses at rundt 15.000 kvinner årlig blir bortført av menn de ikke kjenner, og tallene var pr 2011 på vei oppover. Familien må nødtvungent godta ekteskap for ikke å sette kvinnens ære på spill. Disse ekteskapene preges ofte av mishandling, og halvparten ender med [[skilsmisse]]. Kirgisistans president [[Roza Otunbajeva]] har oppfordret til strenge straffer for kvinnerov. I teorien er det tre års fengselsstraff for bruderov, mot ti år for annen type bortføring; men for kvinnerov var pr 2011 ingen i Kirgisistan blitt stilt for retten.<ref>{{Kilde www |url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/11/28/141657/ma-fa-slutt-pa-omfattende-bruderov |tittel=Ole Peder Giæver: «Må få slutt på omfattende bruderov», 28. november 2011 |besøksdato=2023-05-24 |arkiv-dato=2023-05-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230524125418/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/11/28/141657/ma-fa-slutt-pa-omfattende-bruderov |url-status=yes }}</ref>

I ''[[Dommernes bok]]'' 21:12-14 heter det: «''Blant innbyggerne i Jabesj i [[Gilead]] fant de 400 unge jenter som var [[jomfru]]er og ikke hadde vært sammen med eller ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo i [[Kanaan]]. Så sendte hele menigheten bud til de benjaminittene som var på Rimmon-berget, og tilbød dem fred. Benjaminittene vendte da tilbake, og [[israelitt]]ene ga dem de kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt bli i live. Men det ble ikke nok til dem.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=JDG&chapter=21 ''Dommernes bok'', 21:12-14]</ref> Derfor fikk benjaminittene det råd «å legge seg på lur i vinmarkene» når unge jenter gikk dit for å danse ringdans: «''Slik gjorde benjaminittene. De tok seg hver sin kone blant de dansende jentene som de hadde bortført.''»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=JDG&chapter=21 ''Dommernes bok'', 21:23]</ref>

I enkelte kulturer er bruderovet en del av ekteskapsritualet, som en [[overgangsrite]] hvor brudgommen etter avtale «røver» bruden fra hennes familie og bringer henne til hennes nye hjem.

==Eksogamiregler i indoeuropeiske samfunn==
En kjent fiktiv hendelse er «[[sabinerinnerovet]]», arrangert av [[Romulus og Remus|Romulus]], kongen i Roma. Han mottok rutinemessig frie menn og [[slave]]r som ønsket et nytt liv. Det var få kvinner blant disse, og til sist var kvinneunderskuddet så merkbart at Romulus sendte nabostammen [[sabiner]]ne en innbydelse til fest i Roma, i virkeligheten i den hensikt å stjele de unge sabinske kvinnene som deltok på festen. Hendelsen utløste sabinerkrigen, ettersom sabinerne forlangte å få de bortførte kvinnene hjem igjen.<Ref>«sabinerinnerovet» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mai 2023 fra [https://snl.no/sabinerinnerovet]</ref> Selv giftet han seg med Hersilia, angivelig den eneste gifte kvinnen blant de bortførte sabinerinnene.<ref>[https://pantheon.org/articles/h/hersilia.html «Hersilia»]</ref>
[[Fil:Rape of the Sabine Women Romanelli decoration Louvre.jpg|thumb|200px|left|En kvinne bortføres under [[sabinerinnerovet]].]]
[[Georges Dumézil]] har sammenliknet sabinerkrigen med striden mellom [[æser]] og [[vaner]], der vanene representerer fruktbarheten, som etter Dumézils skjema utgjør det siste stadium i hans «trifunksjonelle hypotese», mens æsene står for samfunnets juridiske og militære side. Sabinerinnene innlemmes gjennom bruderov i det romerske samfunn. En underliggende eksogam ekteskapsordning kan ha ligget i bunn, dvs. et samfunn som foretrekker at ekteskap inngås mellom ubeslektede.<ref>Littleton: ''The New Comparative Mythology'' 1982, side 12, 71-72, 74, 84, 89-90, 145 og 165.</ref> Myten om sabinerinnerovet kan være tenkt som en anbefaling av ekteskap mellom ubeslektede og en samfunnsordning med patrilokal residens og patrilineær arverekke, jfr [[patriarkat]].

[[Claude Lévi-Strauss]] påpeker at om noen inngikk ekteskap med sin egen søster, ville han avskjæres fra å få alliansepartnere. Gifter han seg derimot med en kvinne utenfor familien, oppnår en mann å få både sin søsters mann og sin kones bror som alliansepartnere.<ref>Lévi-Strauss: ''The Savage Mind'' 1966, s. 123.</ref> 

Etter nordgermansk rettspraksis kunne brudgommen helt lovlig røve med seg bruden dersom [[bryllup]]et ble utsatt, og det allerede var betalt brudegaver for henne.<ref>Bø, Olav: «bruderov» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. mai 2023 fra [https://snl.no/bruderov]</ref>

==Motiv i folkediktning==
Kvinnerov som motiv er velkjent i folkediktning og [[folkevise]]r, og forekommer som en egen kategori blant naturmytiske sagn, hvor det er de [[underjordiske]] («huldrekallen») som forsøker å lure med seg [[budeie]]r og gjeterjenter på [[seter|setrene]]. Det utgjør også en stor gruppe innenfor [[riddervise]]ne.

En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er visen om svenske [[Falkvor Lommansson]], basert på en historisk hendelse, der den svenske adelsmannen Folke Lagmannson i mars 1288 røvet med seg Ingrid Svantepolksdotter (omtalt som «Vendelin» i balladen). Også Ingrids mor og bestemor (som hadde vært kongsdatter) var i sin tid blitt bortført. Ingrid var forlovet med danskekongens rådgiver, David Torsteinsson, og må ha blitt «bortført» etter eget ønske, for de unge rømte sammen til [[Bergen]] der de søkte beskyttelse ved det norske [[hoff]]. Her ble de værende i mange år, for pga bruderovet hadde de lagt seg ut med svenskekongen. Tre av Folkes brødre flyktet også til Bergen, mens faren og to andre brødre ble satt i [[fengsel]].<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/30ballader/om_falkvor «Om Falkvor Lommansson»]</ref> 

[[Velle Espeland]] mener, med referanse til den svenske folkeviseforskeren [[Bengt R. Jonsson]], at det kan ha vært rent rikspolitiske årsaker til at balladen ble laget, og at innholdet kan tyde på norsk opphav:
{{Sitat|''Det er ting som kan tyde på at dette kanskje var ei politisk [[voldtekt]] og ikkje ei romantisk bortføring slik visa fortel. Og nettopp dette har fått Bengt Jonsson ved Svenskt Visarkiv til å meine at visa er laga ved det norske hoffet i Bergen. Det var i alle fall der, i krinsen kring Falkvor, dei hadde mest å tene på å framstille bruderovet romantisk.''|[http://www.visearkivet.no/pdf_filer/gamle_viser/falkvor_lomansson.pdf «Meddelelse fra Norsk Visearkiv»] [[Velle Espeland]]: ''Falkvor Lomanssons bruderov.]}}
Den svenske folkeviseforskeren Sverker Ek har også undersøkt det historiske og folkloristiske kildegrunnlaget for bruderovsvisene. Skildringen av Elin Sverkersdotter som ble røvet bort fra [[Vreta kloster]], skal ikke bare være det eldste kjente tilfellet av bruderov på svensk område, men også ha bevirket at den «tidligaste brudrovsvisa» i Sverige ble til.<ref>Sverker Ek: ''Nordisk kultur IX'' 1931, s. 40f.</ref>

I [[katolsk]] tid kunne adelsdamer av politiske hensyn eller med tanke på arv bli satt i kloster. [[Christian IV]] var strengt [[protestant]]isk, men satte sin [[frille]] [[Kirsten Munk]]s datter [[Dorothea Elisabeth Christiansdatter|Dorothea]] i et tysk [[augustinerordenen|augustinerkloster]] for å bli kvitt jentungen som han kalte «den kasserte frøken» og ikke ville påta seg [[farskap]]et til.<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0310.html «Dorothea Elisabeth»]</ref> Bortrøvede kvinner forekom oftest i [[overklasse]]n. I mange strøk av landet fant [[almue]]ns ungdom sin partner gjennom [[nattefrieri]].

==Anvendt i kunstdiktningen==
En av de mest berømte fortellinger om bruderov er nok den som dikteren [[Henrik Ibsen]] har skapt i lesedramaet ''[[Peer Gynt]]'', hvor tittelfiguren stjeler bruden fra bryllupet på Hæggstad Gaard og klatrer opp fjellsiden med henne hengende over nakken som en slaktet gris. Etter først å ha forført Ingrid går han lei og avviser henne. Det er Solveig han bryr seg om, han skulle bare bevise at han kunne lykkes med et bruderov. Etterpå er Peer [[fredløshet|fredløs]] i bygda.

'''Ingrid''': Lokke først, – og saa forskyde!<br />
'''Peer Gynt''': Og hvad Kaar har du at byde?<br />
'''Ingrid''': Hæggstad Gaard og mere till.<br />
'''Peer Gynt''': Har du Salmebog i Klædet?<br />
Har du Guldfax over Nakken?<br />
Skotter du nedover Spredet?<br />
Holder du din Moer i Stakken? Svar!<br />
'''Ingrid''': Nej; men –?<br />
'''Peer Gynt''': Gik du till Presten<br />
nu ivaar da?<br />
'''Ingrid''': Nej, men Peer –?<br />
'''Peer Gynt''': Har du Blygsel over Øjet?<br />
Kan du nægte, naar jeg beer?<br />
'''Ingrid''': Kors: jeg tror, hans Vid er fløjet –!<br />
'''Peer Gynt''': Blir der Helg, naar en dig ser? Svar!<br />
'''Ingrid''': Nej, men –<br />
'''Peer Gynt''': Hvad er saa Resten! (vil gaa.)<br />
'''Ingrid''' (træder ivejen): Ved du, det er halsløs Daad,<br />  
hvis du sviger?<br />
'''Peer Gynt''': Faar saa være.<br />
'''Ingrid''': Du kan vinde Gods og Ære,<br />  
hvis du taer mig –<br />
'''Peer Gynt''': Har ej Raad.<br />
'''Ingrid''': (brister i Taarer). O, du lokked –!<br />
'''Peer Gynt''': Du var villig.<br />  
'''Ingrid''': Trøstløs var jeg!<br />  
'''Peer Gynt''': Jeg var yr.<br />
'''Ingrid''' (truende): Ja, men Boden blir dig dyr!<br />
'''Peer Gynt''': Dyrest Bod faar kaldes billig.<br />
'''Ingrid''': Staar du fast ved dit?<br />
'''Peer Gynt''': Som Sten.<br />
'''Ingrid''': Godt; saa se da, hvem som vinder! (gaar nedover.)<br />
'''Peer Gynt''' (tier en Stund; med et skriger han:) Djævlen staa i alt, som minder!<br />
Djævlen staa i alle Kvinder!<br />

Også i ungdomsdramaet ''[[Olaf Liljekrans]]'' har Ibsen berørt temaet, idet foreldrene ønsker å arrangere et økonomisk fordelaktig ekteskap. Bruden Ingeborg rømmer her med sin egen [[gårdsgutt]], Hemming, mens Olaf får ta ansvar for «fjeldfuglen» Alfhild, som han er blitt forelsket i.

Bruderovet er også blitt en yndet filmklisjé, f.eks. ''[[The Graduate]]'', der [[Dustin Hoffman]] drar med seg bruden som alt står foran alteret.<ref>[https://entertainment.time.com/2011/05/13/top-10-movie-wedding-scenes/slide/the-graduate/ ''10 top wedding scenes, TIME: «The Graduate»'', 1967]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*[[Erik Henning Edvardsen]] og Thure Lund: ''Åndelige sanger og [[ballade]]r om bruderov og svik. [[Ludvig Mathias Lindeman]]s samlerferder til [[Modum]] i 1862 og 1865''. Modum kommune. Vikersund 2002. ISBN 82-992991-2-8.
*Sverker Ek: ''Den svenska folkvisan''. Stockholm 1924.
*Sverker Ek: «Våra historiska brudrovsvisor från 1200-talet» (s. 112-177). I: ''Studier till den svenska folkvisans historia''. Göteborgs Högskolas årsskrift XXXVII 1931:1.
*Sverker Ek: «Den svenska folkvisan» (s. 38-54). I: ''Nordisk kultur IX''. Folkevisor. Folkesegner og Folkeeventyr. H. Aschehoug & Co.s Forlag (W. Nygaard). Oslo MCMXXXI (= 1931).
*[[Ronald Grambo]], [[Bjarne Hodne]] og [[Ørnulf Hodne]]: ''Der stod seg et bryllup. Ekteskapet i Norge gjennom tidene''. Universitetsforlaget. Oslo 1985. ISBN 82-02-09256-6.
*[[Claude Lévi-Strauss]]: ''The Savage Mind''. The University of Chicago Press. Chicago 1966. ISBN 0-226-47484-4
*C. Scott Littleton: ''The New Comparative Mythology. An Anthropological Assessment of the Theories of [[Georges Dumézil]]''. Third Edition. Berkeley, Los Angeles, London 1982.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Rettshistorie]]
[[Kategori:Lovbrudd]]