Redigerer Brostein

[[Fil:Granite Setts.jpg|thumb|Brostein lagt i buemønster, en type brolegning som ble oppfunnet i Tyskland i 1885, ''Kleinpflaster'' eller [[chaussé]]brolegning. Brukt i Oslo fra 1910.]]
'''Brostein''' er naturlig eller tilhogd [[bergart|stein]] som brukes til å lage [[brolegning]], en renslig, solid og slitesterk overflate på veier, fortau, torv og andre plasser. Som regel er brostein hugget av [[granitt]], men [[diabas]], [[sandstein]], [[basalt]] og [[gneis]] har også vært brukt. Navnet «brostein» kommer av at «broer» eller brolegning av trevirke ble lagt over sølete gater i [[middelalder]]byene. Etterhvert ble trebrolegning erstattet av steinbrolegning, først av naturlig strandstein eller [[morene]]stein, kalt «kampestein», i 1800-årene av huggen stein.

I [[vei]]bygging har brostein så å si helt blitt erstattet av [[asfalt]], men den brukes fremdeles i begrenset omfang, spesielt på torv og [[gågate]]r i bysentra.

Eldste bevarte brolegning i [[Oslo]] er kantbrosteinen ved [[slottsparken]], av stein brutt ut av Wergelandsgrotten.<ref>[https://web.archive.org/web/20160910141113/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf Lars Roede: ''Gatelangs i Oslo'' (s. 7)]</ref>

1,3 meter dypt i [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscarsgate]] i [[Bergen]] ligger den eldste bevarte brolegning i Norge. Det er lys stein fra strendene på [[Nordnes]], mens den hvite sanden steinene lå i, kan ha vært [[ballast]]sand fra [[Holland]].<ref>[https://www.nrk.no/vestland/fant-landets-eldste-brosteinsgate_-_-jeg-matte-ned-og-gnikke-pa-steinen-1.13794162 Stine Mari Velsvik og Per Vidar Raunholm: «Fant landets eldste brosteinsgate», NRK  24. november 2017]</ref>

I den eldste tiden brukte man «kuppelstein»,<ref>Gunnarsjaa, Arne: «kuppelstein» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. november 2022 fra [https://snl.no/kuppelstein]</ref> rundt stein som ble funnet i naturen og lagt i løs sand. Dette veidekket var svært humpete både for fotgjengere og kjørende. Hensikten var at brosteinene skulle være lette å ta opp, siden det stadig måtte foretas reparasjoner av vannrørene som ofte var i ustand. Derfor forkastet man i [[København]] et forslag om tilhugne brostein nedlagt med asfalterte fuger. Hovedstadens verste brolegging fant man på [[Kongens Nytorv]] som det tok 20 år å brolegge.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 56), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9</ref>

[[Latrine]]vognene som hentet innholdet i byenes [[utedo]]er, var pålagt å være tette. Pga kuppelsteinene i datidens brolegging fikk disse vognene bare føres i [[skritt (gangart)|skrittgang]] gjennom gatene. Men begge bestemmelser ble ignorert, og mye kloakk skvalpet over ved tømming og transport.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 50)</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Roede, Lars: ''[https://web.archive.org/web/20160910141113/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf Gatelangs i Oslo gjennom 400 år].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.1-2008, s.2-23

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Materialer]]