Redigerer Broderi

[[Fil:Liv av Vest-Telemarkbunad med fløyelsliv.jpg|thumb|right|Liv av bunad fra Vest-Telemark med brodert fløyelsliv. Broderiet er utført i [[plattsøm]].{{Byline|Vest-Telemark Museum}}]]
[[Fil:Sami purse w. metal tread embroidery Norway.jpg|thumb|right|Samisk veske av skinn og ullklede med metallbroderi; på forsiden er rødt og blått ullklede dekorert med tinntråd festet med leggsøm. Vesken var tidligere en del av Norsk Folkemuseums samling, men ble i 2018 overført til [[Saemien Sijte]] i Bååstede-prosjektet.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011024184239/veske-beltetaske|tittel=Veske, beltetaske|besøksdato=2021-04-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=Norsk Folkemuseum via Digitalt Museum|sitat=Todelt beltetaske av skinn og tekstil; den fremre delen er på forsiden dekorert med tinntråd på en bunn av rødt og blått ullklede. Den bakre delen er selve pungen, med en spalteformet åpning på fremsiden. Inni ligger to flate messingringer, den ene med en liten lærsnor på.}}</ref> {{Byline|Thorguds}}]]
[[Fil:Abécédaire.jpg|thumb|330px|Brodert [[navneduk]] fra slutten av 1800-tallet.]] 
'''Broderi''' er et [[håndverk]], en [[tekstil]]teknikk, der man med [[tråd]] eller [[Garn (tekstil)|garn]] syr på [[tekstil]] eller annet mykt materiale ved hjelp av en [[synål]]. Andre [[dekor]]ative gjenstander som [[perle]]r, [[lær]], [[filt]] eller [[plast]]materiale som [[paljetter]] kan benyttes. Tradisjonelt har broderiteknikken først og fremst blitt brukt i dekorasjonsøyemed; man vil gjøre stoffet vakrere. Men broderiteknikker kan også benyttes til å skjule og reparere feil og skader, eller til å forsterke utsatte deler av et plagg. Den japanske [[Boro (broderi)|boro]]-teknikken er en form for broderi, i den forstand at stingene som benyttes dekorerer overflaten, som består av små tøystykker lagt lagvis utover en flate og festet med langs- og tversgående rekker av sting. Ofte brukes også [[Sashiko (broderi)|sashiko]]-teknikken i boro-arbeider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vam.ac.uk/articles/make-your-own-japanese-boro-bag|tittel=V&A · Make your own: Japanese 'Boro' bag|besøksdato=2021-04-28|språk=en|verk=|forlag=Victoria and Albert Museum|sitat=Derived from the Japanese boroboro, meaning something tattered or repaired, boro refers to the practice of reworking and repairing textiles (often clothes or bedding) through piecing, patching and stitching, in order to extend their use. It is associated with the indigo-dyed hemp clothing traditional in Japan before the introduction of cotton. Worn areas of cloth are patched over or older garments cut up and joined, with running stitches or areas of sashiko (running stitches sewn through layers of fabric), used for reinforcement and to quilt layers of cloth together.}}</ref>

Denne artikkelen handler i første rekke om broderi som håndverk. Maskinbroderi utgjør i dag allikevel en selvfølgelig del av den kommersielle [[tekstilindustri]]en, og for eksempel bedrifters [[logo]]typer finnes på mange plagg i form av broderier.

Tradisjonelt har broderi gjerne blitt brukt for å dekorere klær og gjenstander av ulik art. I tillegg til at det tar lang tid og høy kompetanse å utføre broderier av høy kvalitet, har man tradisjonelt ofte benyttet dyre råmaterialer som silke, gull- og sølvtråd, perler og kostbare stoffer. Rikt broderte plagg og gjenstander var derfor kostbare i anskaffelse, og teknikken ble derfor først og fremst benyttet for å dekorere festplagg, uniformer og seremonielle eller liturgiske plagg. Gjenstandene som i eldre tider ble utsmykket med broderier kunne spenne fra gardiner, puter, duker, tehetter og klokkestrenger i hjemmet, til seremonielle gjenstander (som alterduker i kirker) og faner for militære avdelinger, skoler og korps. I moderne tid har mange bildekunstnere skapt [[tekstilkunst]] av ulikt slag; ett eksempel er norske [[Torvald Moseid]] og hans 70 meter lange, broderte veggfrise basert på middelaldervisen ''[[Draumkvedet]]'', som kunstneren brukte ti år på å brodere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.online.no/trender/draumkvedet-verdens-lengste-broderi.jsp|tittel=Draumkvedet verdens lengste broderi|besøksdato=2021-04-28|verk=www.online.no|forlag=Telenor|sitat=Broderi er langt mer enn bare korssting på bestemors juleduker. I Telenorsenteret på Fornebu finner vi et 70 meter langt bevis på dette. (---) Det var den Norske kunstneren Torvald Moseid som viet ti år av sitt liv til utformingen av det enorme teppet. (---) - Da Václav Havel var president i Tsjekkoslovakia, kontaktet han den Norske ambassadøren i Praha og inviterte kunstverket til byen. Teppet ble da utstilt i slottet i Praha, som har et av verdens lengste rom. Her fikk det henge i hele sin lengde i den praktfulle ballsalen og mer enn 1800 mennesker kom på åpningen. Det var en stor opplevelse å se hvilken interesse dette verket vakte, sier Blakksirud, som selv var ansvarlig for arrangementet.}}</ref> Teknikken han brukte var leggsøm; den samme som i det berømte [[Bayeux-teppet]] som ble brodert i England en gang mellom 1051 og 1100.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=leggsøm|url=http://snl.no/leggs%C3%B8m|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-02-24|besøksdato=2021-04-28|språk=nb|sitat=Enkel og dobbel leggsøm er brukt i Bayeux-teppet og den norske kunstneren Torvald Moseid brukte leggsøm i flere av sine arbeider.}}</ref>

== Tellesøm og fritt broderi ==
Innen broderifaget skiller man mellom to hovedtyper: tellesøm og fritt broderi. I hver kategori finnes det en rekke ulike broderiteknikker.

=== Tellesøm ===
Tellesømmene har som fellestrekk at de utføres på vevd (eller i noen tilfeller strikket) stoff som har en struktur der man kan telle trådene i stoffet horisontalt og vertikalt, og bestemme seg for hvor mange av bunnstoffets tråder man vil ha mellom hver gang man stikker nålen gjennom stoffet.

Eksempler på tellesøm er korssting, hardangersøm, holbeinsting, klostersøm og smøyg.

=== Fritt broderi ===
På tettvevd stoff, inkludert vadmel og ullfilt, brukes som regel ulike teknikker som med et samlebegrep kalles fritt broderi. Eksempler på slike teknikker er plattsøm, tungesting, kjedesting, kontursting og leggsøm.

Det forekommer bruk av typiske tellesømmer – som korssting – også på stoff som har en så tett struktur at det ikke er mulig å telle nøyaktig hvor mange tråder hvert enkelt broderisting dekker. Særlig på 1930-tallet og frem mot 1950-tallet kunne man se en del eksempler på korstingsbroderi på tettvevde lin- og bomullsduker, men også på andre hjemtekstiler.

=== Applikasjonssøm ===
[[Applikasjonssøm]] er en teknikk der man syr fast stoffbiter til et større stoffstykke slik at det danner seg mønstre eller bilder. Teknikken utføres som regel på et stoff med tett struktur, og kan derfor regnes som en form for fritt broderi. Applikasjonssøm kombineres ofte med ulike andre former for fritt broderi.

=== Perle- og paljettbroderi ===
I tillegg til at man kan variere broderiets uttrykk ved å velge ulike broderistoff og broderigarn, kan man utsmykke den broderte flaten ved å sy fast ulike typer perler og paljetter. Dette kan gjøres i kombinasjon med både tellesøm og fritt broderi. I mange kulturer inngår utsmykning med perler og/eller paljetter i tradisjonsbroderiet, og i Norge sees dette blant annet på [[Hardangerbunad]]ens [[bringeklut]]er. Perlebroderi har imidlertid også blitt brukt til andre formål enn å utsmykke klær, blant annet som utsmykning av sofaputer, tehetter og klokkestrenger.

=== Metallbroderi ===
I de fleste kulturer er det vanligst å brodere med garn av ulik tykkelse og materiale, men man kan også brodere med metalltråd. Fra både europeisk, asiatisk og afrikansk kultur går broderi med gull- og sølvtråd langt tilbake i tid. Ofte bruker man da teknikken som kalles leggsøm til dette, ved at metalltråden legges oppå bunnstoffet og sys fast med garn av for eksempel ull, lin eller silke. Man kan også brodere med tråd av andre metaller, som i samisk [[duodji]] der det broderes med tinntråd, gjerne på skinn.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011023295077/veske|tittel=Hilde Jåma: Veske i tinntrådbroderi|besøksdato=2021-04-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=Norsk Folkemuseum via Digitalt Museum|sitat=NFSA.2740-2744 er laget av den sørsamiske kunsthåndverkeren Hilda Jåma (f. 1956) fra Røyrvik, bosatt på Snåsa. {{!}} Innkjøpt til NF 1992, for midler fra museets venneforening.}}</ref>

== Bildegalleri ==

=== Tellesøm ===
<gallery>
Fil:Ostebrikke NF.1938-0434AB.jpg|Brodert ostebrikke, Norsk Folkemuseum, NF.1938-0434AB
Fil:NTMT.02336.jpg|Løper med korsstingmotiv fra [[Gunnar Pedersen AS]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011022817324/duk|tittel=Duk|besøksdato=2021-04-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>
Fil:Brodert veggteppe i klostersøm, NTMT.02038.jpg|Brodert veggteppe (kalt «åkle») i klostersøm fra [[Gunnar Pedersen AS]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011022816532/akle|tittel=Åkle|besøksdato=2021-04-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>
Fil:Cross stitch.JPG|Detalj av korsstingmønster.
Fil:002 2021 03 05 Handarbeit.jpg
</gallery>

=== Fritt broderi ===
<gallery>
Fil:BayeuxTapestryScene08.jpg|Utsnitt av [[Bayeux-teppet]], som trolig ble brodert en gang mellom 1051 og 1100. Teppet er brodert med ullgarn på linvev.<br />
Fil:Bayeux tapestry stitches detail..jpg|Detalj av Bayeux-teppet. Teppet er brodert med leggsøm, en broderiteknikk som er typisk for den europeiske middelalderen.
Fil:Southern Sami Mittens Norway.JPG|Sørsamiske votter med metallbroderi. {{Byline|Thorguds}}
Fil:Trøye, mannstrøye, Norsk Folkemuseum, NF.1921-1208, bilde 1.jpg|Mannstrøye fra Hjartdal i Telemark. Trøyen tilhører samlingen til Norsk Folkemuseum, katalognr. NF.1921-1208
Fil:Trøye, mannstrøye, Norsk Folkemuseum, NF.1921-1208, bilde 3.jpg|Detalj av mannstrøye fra Hjartdal. {{Byline|Norsk Folkemuseum}}
Fil:Vestfoldbunad Den broderte Segerbrandt-bunaden For sale at Vestfold-Stua in Tønsberg, Norway (reconstructed traditional folk costume of Vestfold county with embroidery) 2019-11-22 DSC01040.jpg|Broderi på Vestfoldbunad.
Fil:Brodert pompadur framside NF.1919-0560.jpg|Brodert pompadur, Norsk Folkemuseum, NF.1919-0560.
Fil:Sandvikens Bataljon.jpg|Den broderte fanen til buekorpset [[Sandvikens Bataljon]]. {{Byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Cross-stitch embroidery on black background.jpg|Korsstingsbroderi på svart bakgrunn. Eksempel på en typisk tellesøm – korssting – benyttet på et tettvevd stoff der man ikke kan telle tråder når man syr. Resultatet er at stingene blir mer ujevne enn når korsstingene sys på et mer løsvevd stoff.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Liste over håndverksfag og håndverksteknikker]]

== Eksterne lenker ==
* {{Dmoz|/Arts/Crafts/Needlework/Embroidery/|Broderi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tekstilfag]]
[[Kategori:Håndverk]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Brukskunst]]
[[Kategori:Pyntegjenstander]]