Redigerer Brigitte Mohnhaupt

{{Infoboks biografi}}
'''Brigitte Margret Ida Mohnhaupt''' (født 1949) var fra [[1971]] medlem av den venstreekstreme terrororganisasjonen [[Rote Armee Fraktion]] (RAF). Hun satt i fengsel fra 1972 til 1977. Etter løslatelsen ble hun et av de ledende medlemmene av «den andre generasjonen» RAF-medlemmer og spilte en sentral rolle i planlegningen og gjennomføringen av en rekke terroraksjoner «[[den tyske høsten]]» i 1977. I 1982 ble hun arrestert og i 1985 dømt til fem ganger livsvarig pluss femten års fengsel for bl.a. ni drap og en rekke drapsforsøk. Etter at hun hadde tilbragt til sammen 29 år i fengsel bestemte en domstol i 2007 at hun skulle løslates på prøve. Hun ble løslatt natt til søndag 25. mars.

== Bakgrunn ==

Mohnhaupt kom fra borgerlige forhold og vokste opp som alenebarn i Rheinberg. Etter at foreldrene ble skilt i 1960 ble hun boende hos sin mor. Hun var ifølge en tidligere lærer en intelligent, men ikke spesielt flittig eller interessert elev.<ref>http://www.dw-world.de/dw/article/0,2144,2345424,00.html</ref> I [[1967]] avsluttet hun gymnaset i [[Bruchsal]]. Etter gymnaset ville Mohnhaupt bli journalist, og ble innskrevet ved det filosofiske fakultet ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München]]. I studietiden i München knyttet hun trolig sine første kontakter til terroristmiljøet. I [[1968]] ble hun gift med [[Rolf Heißler]], som senere også ble medlem av RAF. De ble skilt etter to år.

== Aktivitet i RAF ==

I løpet av 1971 sluttet hun seg til RAF og deltok bl.a. i å skaffe våpen og logistikk. Den 9. juni 1972 ble hun arrestert i Berlin og dømt til fire års og åtte måneders fengsel for deltagelse i en kriminell organisasjon, legemsbeskadigelse og ulovlig våpenbesittelse. På grunn av et angrep på en fengselsbetjent fikk hun en tilleggsstraff på to måneders fengsel, og måtte sone straffen i sin helhet. De siste månedene av straffen sonet hun i høysikkerhetsavdelingen i [[Stammheim-fengselet]] sammen med medlemmer av den første RAF-generasjonen. Medlemmene av «den første generasjonen» skal ha instruert henne til å organisere RAF på nytt etter løslatelsen.

En melding som [[Gudrun Ensslin]] forsøkte å få smuglet ut av fengselet i [[1973]], og som oppgir dekknavnene på de viktigste RAF-fangene, kan tyde på at Mohnhaupt allerede tilhørte den utvidede kjernen i «den første generasjonen».<ref>http://www.bundesarchiv.de/aktuelles/aus_dem_archiv/galerie/00166/index.html?index=0&id=0&nr=1# {{Wayback|url=http://www.bundesarchiv.de/aktuelles/aus_dem_archiv/galerie/00166/index.html?index=0&id=0&nr=1 |date=20080504210343 }}</ref>

Antagelsen blir styrket av Mohnhaupts opptreden [[22. juli]] [[1976]] da hun vitnet under rettssaken mot [[Andreas Baader]], Gudrun Ensslin og [[Jan-Carl Raspe]]. Hun erklærte da at hun bare ville svare på spørsmål fra RAF-medlemmenes egne advokater, fordi «for forholdet mellom oss og domstolen, justisvesenet, riksadvokaten, er det presise begrepet 'krig'». Hun rettferdiggjorde samtidig angrepene på amerikanske installasjoner i mai 1972 og drapene på fire amerikanske soldater, og begrunnet det med at Vest-Tyskland var en «amerikansk koloni» og «undersentrum for den amerikanske imperialismen».<ref>Pieter Bakker Schut: Stammheim</ref>

Etter at hun ble løslatt [[6. februar]] [[1977]] tok hun kontakt med andre RAF-medlemmer, bl.a. [[Christian Klar]], og inntok en lederrolle blant den andre RAF-generasjonen. Hun deltok i planlegningen av en aksjon kalt «Offensive 77», som hadde som mål å presse myndighetene til å løslate de fengslede RAF-medlemmene fra «den første generasjonen». [[7. april]] [[1977]] deltok Mohnhaupt i attentatet mot riksadvokat [[Siegfried Buback]] og [[30. juli]] samme år i drapet på banksjefen [[Jürgen Ponto]] i [[Taunus]]. Hvem av RAF-medlemmene som avfyrte de dødelige skuddene er ikke oppklart. Disse attentatene markerte begynnelsen på «[[den tyske høsten]]». Mohnhaupt spilte en ledende rolle i bortføringen og drapet på arbeidsgiver- og industripresident [[Hanns-Martin Schleyer]].

Den 11. mai 1978 ble hun arrestert i Jugoslavia sammen med [[Sieglinde Hofmann]], [[Rolf Klemens Wagner]] og [[Peter-Jürgen Boock]]. Jugoslavia krevde at Vest-Tyskland utleverte åtte eksilkroater til kommunistregimet i bytte mot terroristene, men dette avviste den tyske regjeringen. Som hevn ble terroristene løslatt av jugoslaviske myndigheter den 17. november samme år.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Peter Wivel
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= Baader Meinhof : 30 år med tysk terror  
  | utgivelsessted=Danmark
  | forlag=Politikens forlag
  | side=240
  | isbn=978-87-567-8477-1
  | språk=Dansk
 }}</ref> 15. september 1981 deltok Mohnhaupt i et attentat på den amerikanske generalen [[Frederick Kroesen]], som ble alvorlig skadet.

== Arrestasjon og dom ==

Den 11. november 1982 ble Brigitte Mohnhaupt arrestert da hun oppsøkte et av RAFs våpendepoter i en skog ved [[Heusenstamm]]. Arrestasjonen skjedde fordi depotet ble overvåket av politiet.

[[2. april]] [[1985]] ble hun dømt av [[Oberlandesgericht Stuttgart]] for de ni drapene i 1977, drapsforsøk på Frederick Kroesen og hans tre ledsagere og drapsforsøk på minst fem statsadvokater, til en fengselsstraff på fem ganger livsvarig pluss femten år.<ref>Urteil des Oberlandesgerichts Stuttgart vom 2. April 1985, Aktenzeichen 5-1 StE 1/83</ref>

Som følge av en lovendring ble hennes opprinnelige straff etter beslutning fra [[Bundesgerichtshof]] (føderal høyesterett) slått sammen til en livsvarig fengselsstraff den [[16. juli]] [[1986]].

Brigitte Mohnhaupt sonet de 22 siste årene av straffen i [[Justizvollzugsanstalt Aichach]] i Bayern.

== Prøveløslatelse ==

Den [[12. februar]] [[2007]] bestemte [[Oberlandesgericht Stuttgart]] at den da 57-årige Mohnhaupt den [[27. mars]] skulle bli løslatt med en prøvetid på fem år, etter å ha søkt om løslatelse etter å ha sonet minste fastsatt soningstid etter tysk lov. Hun ble løslatt allerede natt til søndag 25. mars, og hentet av slektninger. Offentligheten ble informert om løslatelsen noen timer senere. Hun har til sammen tilbragt 29 år i fengsel.

I den offentlige diskusjonen om prøveløslatelse markerte Hessens innenriksminister [[Volker Bouffier|Bouffier]], partiet [[CSU]], spesielt CSUs generalsekretær [[Markus Söder|Söder]] og Bayerns innenriksminister [[Günther Beckstein|Beckstein]], [[CDU]]/CSU-fraksjonens leder [[Volker Kauder|Kauder]] og pårørende etter RAFs ofre, bl.a. Hanns-Martin Schleyers enke, seg som motstandere av at Mohnhaupt skulle løslates. Noen politikere krevde at Mohnhaupt skulle ta avstand fra og beklage sine handlinger, og bidra til en fullstendig oppklaring av dem, før en løslatelse kunne komme på tale. Beckstein mente at «på grunn av Mohnhaupts taushet finnes det fremdeles uoppdagede RAF-mordere, som ikke er stilt til ansvar for sine skrekkelige gjerninger». Andre mente at kriminalomsorgens prosesser måtte få gå sin vanlige gang. SPD-politikeren [[Klaus Uwe Benneter]] understreket at Mohnhaupt ikke er noen politisk fange og at «hun må behandles som en kriminell».

== I populærkultur ==
I filmen ''[[Baader-Meinhof (film)|Baader-Meinhof]]'' (2008) spilles hun av [[Nadja Uhl]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

{{STANDARDSORTERING:Mohnhaupt, Brigitte}}
[[Kategori:Tyskere involvert i terroraktivitet]]
[[Kategori:Personer fra Rheinberg]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Karlsruhe]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Røde Armé Fraksjon]]