Redigerer Brennevinsforbudet

:''For å lese om brennevinsforbudet i andre land enn Norge, se [[forbudstiden]],''
'''Brennevinsforbudet''' ble innført i [[Norge]] ved et [[Stortinget|stortingsvedtak]] i [[desember]] [[1916]], og var først et midlertidig [[forbud]] i forbindelse med jule- og nyttårshøytiden. Før Stortinget rakk å oppheve forbudet i begynnelsen av [[1917]], kom en felles henvendelse fra [[Politimester|politimestrene]] i de tre største byene ([[Oslo|Kristiania (Oslo)]], [[Trondheim]] og [[Bergen]]), som ba om at forbudet skulle fortsette. Stortinget forlenget forbudet mot [[brennevin]]somsetning,  og fulgte opp med forbud mot [[øl]] i klasse 3 (25. mai 1917 – okt. 1920<ref>Fuglum s. 96 og 451</ref>) og 2 (28. juni 1917 – jun. 1919<ref>Fuglum s. 97 og 451</ref>), samt forbud mot [[hetvin]] (fra 28. juni 1917). Hetvinsforbudet ble opphevet i [[1923]]. Brennevinsforbudet ble opphevet i 1927 etter en [[Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud|folkeavstemning]] i [[1926]].

==Folkeavstemningen i 1919==
{{Utdypende artikkel| Folkeavstemning om brennevinsforbud}}
Søndag den 5. og mandag den 6. oktober [[1919]] ble det avholdt en folkeavstemning om fortsatt forbud – («lovfestet varig forbud mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk vin»). Det ble avgitt 794&nbsp;000 stemmer (66,2&nbsp;% fremmøte). Ved avstemningen ble det et klart flertall ''for'' fortsatt forbud mot omsetning av brennevin og hetvin. 
*489&nbsp;000 stemmer eller 62 prosent var for forbud
*305&nbsp;000 stemmer eller 38 prosent var mot.

Forbudet fikk størst tilslutning på [[Vestlandet]], [[Sørlandet]] og i [[Nord-Norge]]. Aller størst var tilslutningen i [[Møre og Romsdal]] (88,0%) og i [[Rogaland]]. Lavest var tilslutningen på det sentrale [[Østlandet]] ([[Oslo]] 21,0&nbsp;%).

==Problemer med handelspartnere==
Norge fikk etter hvert handelspolitiske problemer med «vinlandene» i [[Europa]]. Vin- og brennevinsprodusentene i [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Portugal]] mistet markedsmuligheter. Disse landene, som også solgte hetvin og brennevin til Norge, var også Norges beste [[fisk]]ekunder. Responsen fra dem var å legge høye [[toll]]satser på norsk fisk, slik at eksporten etter hvert nærmest stoppet opp. Dette var en hovedårsak til at inntektsmulighetene ble mye dårligere for fiskere og fisketilvirkere etter 1920. Norske myndigheter forsto etterhvert at noe måtte gjøres for å redusere de utilsiktede bivirkningene med forbudet.

==Opprettelse av Vinmonopolet==
Da forbudet ble innført, foregikk omsetningen av brennevin - som på den tiden utgjorde 80&nbsp;% av alkoholomsetningen - i såkalte [[samlag]]. Dette var utsalgssteder med kommunal bevilling. Da forbudet mot brennevin ble innført, ble det straks et spørsmål om hvor omsetningen av de lovlige varene skulle skje. [[Avholdsbevegelsen]] ønsket å legge denne omsetningen inn under kommunale samlag, som gjennom lokale avstemninger så skulle forsøkes lagt ned.

Motstanderne av forbudet ønsket imidlertid å sikre at det også i fremtiden skulle bli omsetning av øl og vin over hele landet. De norske handelspartnerne var også bekymret for at omsetningen av vanlig vin skulle hindres av kommunale bestemmelser. Som et slags kompromiss, delvis etter mønster fra [[Systembolaget|Sverige]], ble det vedtatt å opprette et monopolutsalg med private aksjonærer, men under statlig kontroll. [[Vinmonopolet]] ble etablert i [[1922]], med utsalgssteder i større byer.

==Opphevelse av hetvin- og ølforbudet==
Opprettelsen av vinmonopolet var ikke tilstrekkelig til å hindre handelsproblemene for fiskeindustrien.  Forbudet mot øl i klasse 2 og 3 skapte også problemer for [[bryggeri]]næringen. Sammen med andre negative følger av forbudene førte dette til opphevelse av forbudene mot hetvin og øl i [[1923]].

==Utilsiktede konsekvenser av forbudene==
[[Fil:I forbudets dage i Norge 1925 - no-nb digifoto 20140611 00089 blds 03806.jpg|thumb|«I forbudets dage i Norge [[1925]]», humoristisk [[postkort]] med blant annet kanner for [[hjemmebrent]]. 1916-1927 var det i Norge [[forbud]] mot produksjon, import, transport, omsetning og skjenking av [[brennevin]]. {{byline| utgiver: Wexahl, Horten / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

I tillegg til handels- og bryggeriproblemene førte forbudene til mange utilsiktede bivirkninger.
===Smugling===
Forbudene førte til svært omfattende [[smugling]] av brennevin. Særlig langs kysten i sør (med kort avstand til [[Danmark]] eller [[Sverige]]), ble det etablert smuglerhavner som også sørget for videre distribusjon. Så omfattende var denne trafikken at det i den senere tid er fremmet seriøse forslag om opprettelse av et nasjonalt smuglermuseum i [[Son]].<ref>[http://lokalmagasinet.no/underside_23.shtml Lokalmagasinet] {{Wayback|url=http://lokalmagasinet.no/underside_23.shtml |date=20070928210600 }}</ref><ref>[http://www.fylkesmannen.no/digimaker/documents/06_Vedtak_Son_Havn_Nord_-_boligblokker_S0I3Sf56854er.doc Fylkesmannen i Akershus]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 
I vittighetsbladet ''[[Hvepsen]]'' ble det i [[1924]] trykket et lite dikt om Son:

::''Soon er Norges fagreste idyl, san.''
::''Der er roser, sladder, fisk og fyld, san.''
::''Der saa let man finder''
::''søte smaa veninder, &ndash;''
::''det er vort berømte forbuds skyld, san.''
::''Politi, san, er man fri, san,''
::''hovednæringsvei er smugleri, san.''
Forfatteren [[Arthur Omre]] (1887–1967), som bodde i Son en tid, deltok i smuglertrafikken. Han var stadig på flukt fra [[politi]]et og [[Toller (yrke)|toller]]e, og ble omsider tatt, dømt og [[Fengsel|fengslet]] i [[1933]]. Det er dette miljøet han skildrer i sin gjennombruddsroman «Smuglere», som ble utgitt i [[1935]]. [[Film]]en «Smuglere» ([[1968]]) baserer seg på denne romanen.

Det var også flere drukningsulykker i forbindelse med smuglertrafikken til sjøs.

===Hjemmebrenning og vinlegging===
Forbudene førte til en kraftig oppblomstring av [[Hjemmebrent|hjemmebrenning]] rundt om i landet{{tr}}. I tillegg ble det svært populært å legge vin til hjemmebruk{{tr}} ''(noe som var lovlig)''.

===Brennevinsdoktorer===
Alkohol på resept stammet fra en lang tradisjon<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/nouer/1995/nou-1995-24/4.html?id=140429 NOU 1995: 24 Alkoholpolitikken i endring? Kapittel 3.2, første avsnitt]</ref> i folkemedisinen. Et flertall av norske leger tviholdt på denne tiden fremdeles på alkoholens medisinske egenskaper, på tross av at nyere forskning i stor grad hadde avlivet disse mytene.{{tr}}. Det var tillatt å få kjøpt brennevin og hetvin til [[medisin]]sk bruk på [[resept]] fra [[lege]], tannlege eller [[veterinær]]. I forbudets første år var det liten eller ingen kontroll, og de verste «brennevinsdoktorer» skrev ut over 10&nbsp;000 resepter i året.{{tr}} I 1923 ble det skrevet ut 1,8 millioner resepter{{tr}}. Disse reseptene tilsvarte 0,8 liter 100&nbsp;% alkohol per innbygger. Dette er ca. 12&nbsp;% den lovlige omsetningen av alkohol i dag (6,37 liter 100&nbsp;% alkohol per innbygger i 2005<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/rusmidler/fakta_om_alkohol/alkoholforbruk_i_norge_5596 Helsedirektoratet: Alkoholforbruk i Norge] {{Wayback|url=http://www.helsedirektoratet.no/rusmidler/fakta_om_alkohol/alkoholforbruk_i_norge_5596 |date=20110621071812 }}</ref>). Uttrykket ''«rumpesprit»'' (rektifisert (renset) sprit) har sitt opphav i disse reseptene. Da reseptloven ble strammet inn høsten 1923, falt salget av medisinsk alkohol dramatisk.<ref>Fuglum 1995, side 540</ref>

===Sosiale forskjeller og helseskader===
En annen utilsiktet virkning var at forbudene førte til større problemer for de fattige enn for de rike, da de fattige måtte ta til takke med alkoholholdige varer med dårlig kvalitet, som også kunne inneholde helseskadelige elementer (f.eks. [[metanol]]).

===Kontroll- og fengselskostnader===
Omfattende smugling og hjemmebrenning førte til at staten måtte intensivere tollkontroller og politietterforskning. Dette førte igjen til en sterk økning av fengselsinnsatte med bakgrunn i forhold relatert til forbudene{{tr}}.

==Folkeavstemningen i 1926==
{{Utdypende artikkel| Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud}}
Ulempene med forbudslinjen ble etterhvert klarere for myndighetene. Stortinget vedtok at det skulle holdes en ny folkeavstemning. I forkant av avstemningen stod frontene steilt mot hverandre. Tilhengerne av forbudet advarte om at en opphevelse ville føre til en nasjonal ulykke, mens motstanderne av forbudet mente at forbudet hadde bidratt til mye elendighet gjennomøkt smugling og hjemmebrenning.<ref>[http://avtrykk.no/nu-faar-det-vaere-slut-med-humbugen Nu får det være slut med forbudshumbugen],''Avtrykk.no'', 02.11.2016</ref>

Mandag den 18. oktober 1926 ble det derfor holdt en ny [[Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud|folkeavstemning]]. Det ble avgitt 954&nbsp;000 stemmer (64,3&nbsp;% fremmøte). Denne gangen ble det et klart flertall ''mot'' fortsatt forbud. 
* 423&nbsp;000 stemmer eller 44 prosent var for fortsatt brennevinsforbud.
* 531&nbsp;000 stemmer eller 56 prosent var mot forbudet. 
Det var også nå stor forskjell på stemmegivingen i ulike deler av landet. I Oslo stemte 13,0&nbsp;% for fortsatt forbud, mens tilslutningen om forbud i Møre og Romsdal var 77,2&nbsp;%.<ref>[http://www.ssb.no/aarbok/2004/tab/t-000130-015.html SSB – Folkeavstemninger]</ref>

Det forelå to stemmesedler ved avstemningen: ''«For brennevinsforbud»'' og ''«mot brennevinsforbud»''. I ettertid reiste avholdsbevegelsen kritikk av avstemningen, fordi de mente at mange hadde misforstått stemmesedlene og stemt motsatt av hva de mente.

==Opphevelse av brennevinsforbudet==
Med bakgrunn i folkeavstemningen ble det vedtatt å avskaffe forbudet. Brennevinsforbudet ble opphevet ved lov [[15. april]] [[1927]]. Ordningen med [[Vinmonopolet|vinmonopol]] ble imidlertid ikke opphevet.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Arthur Omre]] – ''Smuglere''. 1935.
* [[Per Fuglum]] – ''Brennevinsforbudet i Norge''. [[1995]], 659 sider – ISBN 9788251914147
* Olav Hamran og Christine Myrvang – ''Fiin gammel , Vinmonopolet 75 år''. 1998, 493 sider – ISBN 8251837383
* Arthur Omre – ''Smuglere'' (nyutgivelse). [[1999]], 191 sider – ISBN 9788205262584
* Per Ole Johansen – ''Den illegale spriten: fra forbudstid til polstreik'' [[2004]], 174 sider – ISBN 8274771745
* [[Birger Sivertsen]] – ''Storsmuglerne på Frøya''. [[2008]], 261 sider – ISBN 9788204137852

==Se også==
*[[Forbudstiden]]

== Eksterne lenker ==

* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/NOUer/1995/NOU-1995-24/4.html?id=140429 Det historiske grunnlaget for norsk alkoholpolitikk, fra ''NOU 1995: 24, Alkoholpolitikken i endring?'']
* [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1639-forbudet-mot-brennevin-i-norge.html Forbudet mot brennevin i Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politisk historie]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Alkoholpolitikk]]
[[Kategori:Brennevin]]
[[Kategori:Hendelser i 1920-årene]]