Redigerer Breimsvatnet

{{Infoboks vannmasse
| navn = Breimsvatnet
| bilde = 2012-04 Breimsvann - Skjorta02.jpg
| bildetekst = Breimsvatnet og fjellet [[Skjorta (Gloppen)|Skjorta]]
| byline = C. Hill, 2012
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Vestland]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Gloppen]]
| vassdrag = [[Breimsvassdraget]]
| areal = 22,67
| areal_ref = <ref name="Magasin"/>
| hrv = 61,14
| lrv = 59,34
| høyde_ref = <ref name="Magasin"/>
| magasinvolum = 42,8
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin"/>
| lengde = 20
| bredde = 2,5
| dybde = 278
| snittdybde = 129
| dybde_ref = <ref name="Dybdekart"/>
| nedbørfelt = 586,82
| nedbørfelt_ref = <ref name="Dybdekart"/>
| tilløp = [[Storelva (Breim i Gloppen)|Storelva]], [[Neselva (Gloppen)|Neselva]], [[Kandalselva]], [[Årdalselva (Gloppen)|Årdalselva]], [[Paulselva]]
| utløp = [[Gloppeelva]]
| koord utm = 32V 361845 6842849
| posisjonskart = Vestland
| breddegrad = 61.70
| lengdegrad = 6.39
| koordinatregion = NO-14
}}
'''Breimsvatnet''' er en [[innsjø]] beliggende mot vest i bygda [[Breim]] i [[Gloppen kommune]] mens den sørlig enden av innsjøen ligger innenfor [[Jølster]] i [[Sunnfjord kommune]]. Med sine 278 dybdemeter<ref name="Dybdekart"/> er innsjøen fylkets nest dypeste, og landets 12. dypeste. Innsjøen har et volum på {{nowrap|2,9 km³}}.<ref name="Dybdekart"/> Største vannføring ved flom er målt til 250 m<sup>3</sup>/s og minste målte er 1,5 m<sup>3</sup>/s.<ref name=":0" /> Den sørlige armen kalles Førdefjorden med grenda [[Førde i Jølster]]. Førde har veiforbindelse med E39 mellom Klakegg og [[Skei (Jølster)|Skei]]. Fjellet [[Skjorta (Gloppen)|Skjorta]] stuper rett ned i den sørlige enden av vannet.

Breimsvatnet inngår i [[Breimsvassdraget]] og har utløp mot vest til [[Gloppeelva]].<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Søreide, Lars P. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gloppenelva: folket og laksen | isbn = 8299248604 | utgivelsessted = Sandane | forlag = Gloppen elveigarlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110104080 | side = }}</ref> Innsjøen har tilløp fra en rekke elver, hvorav den største er [[Storelva (Breim i Gloppen)|Storelva]] (eller Breimselva), som munner ut ved [[Re (Gloppen)|Reed]], helt i nordøst. Andre vesentlige tilløpselver er [[Årdalselva (Gloppen)|Årdalselva]], [[Paulselva]] og Nydalselva ved Førde i Jølster, [[Kandalselva]], [[Neselva (Gloppen)|Neselva]] og Kålselva. Vannskillet mot [[Jølstra]] går mellom [[Skei]] og [[Klakegg]]. I omkring 1500 år etter siste istid drenerte [[Jølstravatnet]] til Breimsvatnet inntil landheving ed Skei stanset vannstrømmen nordover.<ref>[https://atlas.nve.no/ NVE Atlas] {{Wayback|url=https://atlas.nve.no/ |date=20200122102135 }} oppslag 26. januar 2020.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helgheim, Jarle | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jølster: bygda og breen | isbn = 8252157343 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030903003 | side = }}</ref>
[[File:8718 Parti af veien mellem Sandene og Red, Nordfjord - no-nb digifoto 20160308 00245 bldsa FAKnudsen 01 (cropped).jpg|thumb|left|upright=0.8|Veien mellom [[Sandane]] og Re/[[Byrkjelo]] ved innsjøens nordende. Det bratteste partiet ble i 1978 erstattet av [[Breimsfjelltunnelene]]. {{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]]}}]]
[[Nydalselva kraftverk]] har avløp til Breimsvatnet.

==Regulering==
Spørsmålet om regulering av innsjøen og utnyttelse av fallhøydene nedenfor til vannkraft kom opp rundt år 1900. En konsensjon fra 1913 ga tillatelse til 2 meter senking og 4 meter oppdemming. I 1932 fikk Gloppen kommune tillatelse til oppdemming på 1,8 meter mens konsensjonen fra 1913 falt bort fordi den tiltaket ikke hadde blitt gjennomført.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hole, Sverre | utgivelsesår = 1991 | tittel = GEV 75 år | isbn = 8299252903 | utgivelsessted = Sandane | forlag = [Gloppen elektrisitetsverk] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111504013 | side = }}</ref>

== Fiske ==
Breimsvatnet har som ett av få vann i Sogn og Fjordane en dokumentert bestand av [[ørret|storørret]]. I tillegg finnes det en bestand av småfallen [[røye]] i vannet som det ble bedrevet aktiv utfisking på gjennom midten av [[1990-tallet]]. Breimsvatnet og resten av [[Breimsvassdraget]] er kjent for gode fiskeforhold og trekker mange turister i sommerhalvåret.{{tr}}

==Samferdsel==
[[Den trondhjemske postvei]] gikk med robåt over innsjøen. [[Ivar Aasen]] reiste over Breimsvatnet i 1942 og skrev at «dets Omegn just ikke har noget hyggeligt Udseende».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordstrand, Ingemar  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Postvegen Bergen-Trondheim | isbn = 8252145914 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061800086 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/fa14918b-500f-4cc5-9747-eb1da1a487d1/|tittel=Den Trondhjemske postvei frå Skei til Utvik|besøksdato=2022-08-28|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|arkiv-dato=2022-08-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220828095925/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/fa14918b-500f-4cc5-9747-eb1da1a487d1/|url-status=yes}}</ref>

=== Henrik Ibsen ===
[[Henrik Ibsen]] passerte gjennom Breim på reisen gjennom Vestlandet sommeren 1862, han beskrev området slik:<ref name="Ystad"/><ref name="IN45"/>
{{sitat|Bræheimsvandet, som med sine Omgivelser vistnok er mindre besøgt af Tourister, end det fortjener, tager sin Begyndelse en god halv Miil ovenfor Jølstervandet; men denne lille Veistrækning har et Parti at opvise, som i storartet Vildhed fuldkommen kan stilles ved Siden af Romsdalen eller det mærkelige Punkt i Bæverdalen, hvor alle Udveie synes at stænges af Fjeldsiderne. Dalføret her er igrunden ikke andet end en Revne mellem de bugtede, uhyre, sønderrevne Fjeldmure, og fyldt med nedstyrtede Tinder og Bergstykker, saa store, at man kunde udhule en heel Domkirke i mangen en af dem. Den samme vilde Charakteer beholder Bræheimsvandet den første halve Miil opover, men herfra vider Stranden sig ud til flade, dyrkede Strækninger. Fra Skydsskiftet Reed gaar Postveien nordover over et Høifjeld omkring 2000 Fod iveiret.|Henrik Ibsen (1862)}}

==Galleri==
<gallery>
File:J.F.L. Dreier - Prospekt, utsikt ved Red i Nordfjord - Norsk Folkemuseum - NF.14682-005.jpg|Breimsvatnet med [[Breim gamle kirke]] fremstilt av [[J.F.L. Dreier]]
File:Breimsvatnet_barn.jpg|Breimsvatnet sett nordover fra [[Førde i Jølster]]
File:Breim gamle kirke NF.09200-002.jpg|Naust ved Breim gamle kirke på Red. {{byline|[[Axel Lindahl]]}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Liste over innsjøer i Sogn og Fjordane]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=10. juni 2015}}</ref>
<ref name="IN45">Teksten hentet fra  ''Illustreret Nyhedsblad'' 9. november 1862, nr. 45.</ref>
<ref name="Magasin">{{NVE Atlas |kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin |dato=10. juni 2015}}</ref>
<ref name="Ystad">Ystad, Vigdis: Innledning til Brand. UiO Henrik Ibsens skrifter http://ibsen.uio.no/DRINNL_Br|intro_background.xhtml lest på nett 22.jan 2013.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20110719005227/http://gloppen.sportsfiske.nu/lake/details/2 gloppen.sportsfiske.nu: Informasjon om Breimsvatnet]
* [http://gis3.nve.no/dybdekart/dk1800.pdf Dybdekart for Breimsvatnet], NVE. Oppmålt i 1932 ved vannstand 61 moh.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Gloppen]]
[[Kategori:Innsjøer i Sunnfjord]]
[[Kategori:Reservoarer i Vestland]]
[[Kategori:Breimsvassdraget]]
[[Kategori:Breim]]