Redigerer Bredgade (København)

__NOTOC__
{{ Infoboks gate
| bilde = Bredgade - Copenhagen.jpg
| bildetekst = {{byline|Payton Chung}}
| navn = Bredgade  
| nrtil =
| nrfra =
| GABgatenr =
| område = Frederiksstaden  i [[Indre By (København)|Indre by]]
| bydel = 
| kommune = [[Københavns kommune]]
| kommunenr = 
| dato =
| navnebakgrunn = På slutten av 1500-tallet var den blitt den bredeste ferdselsåren utenfor Østerport.
| tilstotende = [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]], [[Palægade (København)|Palægade]], [[Sankt Annæ Passage (København)|Sankt Annæ Passage]], [[Sankt Annæ Plads (København)|Sankt Annæ Plads]],  
[[Dronningens Tværgade (København)|Dronningens Tværgade]], [[Frederiksgade (København)|Frederiksgade]], [[Fredericiagade (København)|Fredericiagade]] og [[Esplanaden (København)|Esplanaden]]
| comcat = Bredgade
}}
'''Bredgade''' i [[København]], tidligere også kalt Norgesgade, er hovedferdselsåren i [[Frederiksstaden]] og strekker seg knapt en kilometerfra [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]] til krysset ved [[Esplanaden (København)|Esplanaden]] og Grønningen.

Opprinnelig var gaten en middelaldersk krøttersti hvor kyrne ble drevet, men på slutten av 1500-tallet var det blitt den  ''bredeste'' ferdselsåren utenfor [[Østerport (København)|Østerport]], som lå ved enden av [[Østergade (København)|Østergade]] tidligere - derav navnet '''Bredgade'''. Rundt gaten lå det på dette tidspunkt primært store haver med små hus - man var virkelig utenfor byen. Da man på 1600-tallet etablerte det «nye» København mellom Kongens Nytorv og [[Kastellet (København)|Kastellet]] og samtidig la om Østervold, endret man  navnet til Norgesgade. I tillegg til å minne om den nordlige danske besittelsen lød det også langt mer fornemt enn uttalen av navnet ''«Bre’gade»''.<ref name="kobenhavnshistorie.dk">[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/b/kko_b-25.html Bredgade fra Jens Fleischer: ''København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag''] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/b/kko_b-25.html |date=20110719130048 }}</ref>
[[Fil:Dehns Palæ 3.jpg|thumb|left|[[Dehns palé]] i Bredgade nr. 54 huser blant annet Apotekerforeningen. Hovedbygningen ble oppført i 1751-1755 ved arkitektene [[Johann Gottfried Rosenberg]] og [[Nicolai Eigtved]] med Rosenberg som hovedarkitekt for Frederik Ludvig von Dehn, godseier og minister. Han ble senere dansk statholder i hertugdømmene Slesvig og Holsten 1762-68.<br /> 
Huset har hatt mange forskjellige eiere. Det var også i en periode klaverfabrikk for firmaet Hornung & Møller.<br /> 
Natten mellom 3. og 4. mai 2010 oppsto en voldsom brann i paléets takkonstruksjon. Brannen herjet den nordlige delen av paléet hvor de to øverste etasjene ble helt utbrent og første og andre etasje fikk vannskader.<ref>[http://www.bt.dk/krimi/voldsom-brand-i-kendt-palae-i-koebenhavn Voldsom brand i kendt palæ i København], ''BT.dk'', 4. mai 2010.</ref> 
<ref>[http://politiken.dk/indland/article963489.ece Flemming Ytzen, "Fornemt hus er totalskadet efter brand nær Amalienborg"], ''Politiken.dk'', 4. mai 2010.</ref><br />
Bildet er tatt 20. april 2010, noen dager før brannen.{{byline|Trond A. Ydersbond}}]] 
[[Fil:Lindencrones Palæ.jpg|thumb|Lindencrones palé i nummer 26 på hjørnet av Bredgade og Sankt Annæ Plads{{byline|Orf3us}}]]
I perioden rundt 1750 opplevde gaten en stor byggeboom, hvor særlig hoffbyggmester [[Nicolai Eigtved]] satte et tydelig preg på bebyggelsen. Gaten ble en viktig del av aksene i den nyanlagte [[Frederiksstaden|Frederiksstad]] hvor [[Amalienborg]] slottsplass var sentrum. Vakre paléer skjøt opp, f.eks. [[Odd Fellow paléet|Det Berckentinske palé]], [[Dehns palé]] og Bernstorffs palé. Da Esplanaden ble anlagt i 1780-årene fikk gaten et klart fasjonabelt preg. 

I mer enn 200 år forsøkte man å få Københavns innbyggere til å si «Norgesgade», men det lyktes aldri. Derfor endret man det offisielle navnet tilbake til Bredgade i 1877.<ref name="kobenhavnshistorie.dk" />

== Bygninger langs Bredgade ==
Den dag i dag fremstår Bredgade som en meget pompøs og imponerende gate med prektige bygninger, paléer, kirker og plasser og byr den forbipasserende på sjeldent mange flotte syn. På veien fra Kongens Nytorv ned mot Esplanaden støter man bl.a. på [[Sankt Annæ Plads (København)|Sankt Annæ Plads]] som ble anlagt på 1700-tallet da Frederiksstaden var under oppføring. Her ligger blant annet [[Garnisons kirke (København)|Garnisonskirken]] på nummer 4. Kirken ble oppført i årene 1703–1706 under ledelse av [[Wilhelm Friedrich von Platen|W.F. von Platen]]. 

I Bredgade nr.28 ligger det Berckentinske palé som nå kalles [[Odd Fellow paléet]]. Paléet ble tegnet av [[Johann Gottfried Rosenberg]] under Nicolai Eigtveds overoppsyn og oppført i årene mellom 1751 og 1755.

[[Lindencrones palé]] ligger i nummer 26 og ble ferdigstilt av [[Johan Christian Conradi]] etter Nicolai Eigtveds tegninger i 1751. Huset ble reist for godseieren Christen Lindencrone og har 13 fag mot Bredgade og 5 fag mot Sankt Annæ Plads. Den skulpturelle utsmykkingen er det [[Jacob Fortling]] som har stått for.<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/l/kko_l-8.html Lindencrones Palæ, Bredgade 26 fra Jens Fleischer: ''København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag''] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/l/kko_l-8.html |date=20071010114433 }}</ref><ref>[http://indenforvoldene.dk/bredgade%2026.html Indenforvolden.dk: Bredgade 26, Lindencrones Palæ]</ref>

På hjørnet av [[Dronningens Tværgade (København)|Dronningens Tværgade]] og Bredgade ligger [[Moltkes palé]] som eies av Håndværkerforeningen. Hovedbygningen ble oppført i perioden 1700–1702 ved arkitekt [[Ernst Brandenburger]] for [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]. 

[[Dehns palé]] i Bredgade 54 huser blant annet Apotekerforeningen. Hovedbygningen ble oppført i 1751-1755 ved Johann Gottfried Rosenberg og Nicolai Eigtved.<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-7.html Dehns Palæ, Bredgade 54 fra Jens Fleischer: ''København. Kulturhistoriek opslagsbog med turforslag''] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/d/kko_d-7.html |date=20071007165245 }}</ref>
 
Går man videre får man en titt på [[Marmorkirken]] og [[Amalienborg Slotsplads]], [[Bernstorffs palé]] og [[Østre Landsret (Danmark)|Østre Landsret]].

[[Aleksander Nevskij kirke (København)|Aleksander Nevskij kirke]] ligger i Bredgade nr.53 og er en russisk-ortodokse kirke oppført etter initiativ av prinsesse Dagmar, [[Maria Feodorovna]], som var datter av kong [[Christian IX av Danmark|Christian IX]].  Hun hadde konvertert til den ortodokse tro etter sitt giftermål med den senere [[Aleksander III av Russland|Aleksander den III]]. Kirken ble oppført i perioden 1881&ndash;1883. 

[[Sankt Ansgar kirke (København)|Skt. Ansgars kirke]] er den katolske domkirken i Danmark og ble oppført etter tegninger av [[G.F. Hetsch]]. Den ble innviet 1. november 1842. Kirken har adresse Bredgade 64. I Bredgade 68 ligger [[Designmuseum Danmark]] som har holdt til i bygningen siden 1926. Bygningen ble opprinnelig reist som [[Frederiks Hospital]] i årene 1752-1757 etter tegninger av Nicolai Eigtved og [[Laurids de Thurah]].

I tillegg til gatens  arkitektoniske kvaliteter finner man på gateplan en overflod av gallerier, kunst-og antikvitetshandlere og møbelforretninger. Gaten har også en stor del advokater, reklamebyråer, designere og arkitekter.

Hver dag ca. klokken 11.50 går ''[[Den Kongelige Livgarde]]'' inn i Bredgade fra Kongens Nytorv på vei mot vaktskiftet på Amalienborg klokken 12.

== Referanser ==
<references/>
==Kilder==
* Jens Fleischer – København, kulturhistorisk opslagsværk med turforslag – 1985
* Pernille Stensgaard – København, folk og kvarterer – Gyldendal – 2002

== Eksterne lænker ==
* https://www.oplevbyen.dk/en-gaatur-i-Bredgade/ {{Wayback|url=https://www.oplevbyen.dk/en-gaatur-i-Bredgade/ |date=20210116093056 }}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bredgade}}
[[Kategori:Veier i København]]
[[Kategori:Frederiksstaden]]