Redigerer Brattørparken

__NOTOC__
{{Infoboks park
| bilde=Brattøra og Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) (3886728184).jpg
| bildetekst= ''Vedallmenningen'', med [[Brattørbrua]] og Brattørparken (ukjent årstall)
| zoom=14
}}
'''Brattørparken''', også kjent som '''Lusparken''' på folkemunne, er en mindre [[park]] nordøst i [[Midtbyen]] i [[Trondheim]] som ligger avgrenset av [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]], [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] med [[Brattørbrua]] og [[Østre kanalhavn]].

== Historie ==
Parken stammer fra en større hage som lå på dette området på 1700-tallet. Hagen tilhørte eiendommen og bygården ved Kjøpmannsgata 52 på motsatt side av Fjordgata. Tidlig på 1700-tallet tilhørte denne eiendommen bergråd [[Abraham Dreyer]] (1671–1736) og siden grosserer [[Horneman (slekt)|Henrik Hans Horneman]] (1720–1779). Under sistnevnte eier gikk hagen under navnet Hornemanns hage. 

Bygården i Kjøpmannsgata 52 gikk med i [[Bybrannen i Trondheim 1788|bybrannen i 1788]] og eiendommen ble solgt videre til grosserer og skipsreder Hans Wensell (1758–1843), som bygde en ny bygård og utvidet hagen.<ref>[https://rydningholding.no/prospekt/kjopmannsgata-52/ Rydningholding.no – Prospekt, Kjøpmannsgata 52] (Besøkt 24. februar 2023)</ref> Den gikk deretter under navnet Wensells hage. Da Wensell solgte bygården rundt 1840 ble det lagt inn en klausul om at det i fremtiden ikke kunne bygges i hagen.<ref>Bratberg, Terje (2008). s. 94</ref> [[Batteriet ved Wensells hage]] lå i sjøkanten ytterst på [[Brattøra]] fra slutten av 1700-tallet og frem til 1816. 

Hagen var i privat eie med høye tregjerder frem til den ble gradvis åpnet opp for offentligheten mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av neste århundre. Plassen hvor kanonbatteriet stod var en steinsatt plass utover første halvdel av 1900-tallet og ble siden brukt som parkeringsplass frem til 2016, da parken ble forlenget frem til kanalkanten mot nord.<ref>[https://trondheim2030.no/2016/06/09/kjenner-brattorparken-lusparken-heter-pa-folkemunne/ Trondheim2030.no – Kjenner du Brattørparken, eller Lusparken som den heter på folkemunne?] (Av Turid Helle. Publisert 9. juni 2016, besøkt 24. februar 2023)</ref> I mellomkrigstiden gikk denne plassen under navnet ''Vedallmenningen'', som kom av at det ble losset ved fra skip som ankom fra [[Innherred]].<ref>Støren, Wilhelm (1983). «Vedallmenningen» s. 350</ref>

Navnet ''Lusparken'' er et lite flatterende kallenavn på parken som kommer av at det var fangene ved [[Slaveriet på Brattøra]] som hadde sin lufting der frem til den ble nedlagt i 1879. Minnesmerket ''Minebøssen'' til minne om nødlidende sjømenn etter første verdenskrig stod opprinnelig i Brattørparken, men dette ble etter andre verdenskrig flyttet til [[Tollboden på Brattøra]] og siden til [[Trondhjems Sjøfartsmuseum]].<ref>Støren, Wilhelm (1983). «Minebøssen» s. 210</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Brattørkaien omkring 1880.jpg|Brattørkaia med Slaveriet og Brattørparken i bakgrunnen {{byline|Axel Lindahl (1880)}}
Fil:Skoleskipet Tordenskjold og 17. mai-komitéen minnes tapte sjømenn ved Minebøssen på Brattøra (1931) (4799057606).jpg|Skoleskipet Tordenskjold og 17. mai-komitéen minnes tapte sjømenn ved Minebøssen på Brattøra (1931)
Fil:Brattørbrua in Trondheim.jpg|Brattørbrua og Brattørparken i bakgrunnen {{byline|Trondheim havn (2009)}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| side=94
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{Kilde bok
| forfatter=Støren, Wilhelm K.
| utgivelsesår=1983
| tittel=Sted og navn i Trondheim
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Brun Bokhandels forlag
| side=43
| isbn=82-7028-471-8
}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Parker i Trondheim]]
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]]
[[Kategori:Brattøra]]