Redigerer Bratsbergbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Bratsbergbanen
| bilde = NSB type Y1 ved Skien stasjon TRS 070922 040.jpg
| bildetekst = [[NSB Y1]] på [[Skien stasjon]]. 
| type = Sidebane
| system = Enkeltsporet elektrifisert bane
| status = 
| start = [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]]
| slutt = [[Eidanger stasjon|Eidanger]] 
| stasjoner = 3 
| åpnet = [[1917]]
| nedlagt = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Vy]]
| type trafikk = Passasjerer
| lok = [[NSB type 69]], [[NSB type 70]] og noen ganger [[El 18]] med [[Type 5 (personvogn)|B5]].
| kjørestrøm = 15 kV
| sporvidde = 1435 mm
| lengde = 47 km
| lengde dobbeltspor = 
| krysningsspor = 
| høyeste hastighet = 105 km/t<br />- krengetog 110
| største stigning = ø 18 ‰ (Nordagutu-Skien)<br />maks 36 ‰ (km 164,756 ved Valeseter)
| broer = 45
| tunneler = 20
| planoverganger = 48
}}
{{kart|lat=59.3|lon=9.5|zoom=9}}
'''Bratsbergbanen''' er etter 2008 navnet på jernbanestrekningen mellom [[Eidanger stasjon|Eidanger]] og [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]]. Før 2008 gikk Bratsbergbanen mellom [[Eikonrød stasjon|Eikonrød]] og [[Tinnoset stasjon|Tinnoset]]. Banen blir betjent av [[Vy]]s linje 55 som går mellom [[Notodden kollektivterminal|Notodden]] og [[Porsgrunn stasjon|Porsgrunn]]. På den opprinnelige Bratsbergbanen finnes [[Norge]]s høyeste jernbanebro, [[bru over Hjuksa|broa over Hjuksa]], som går 65 meter over det laveste punktet under den.

==Hva som menes med Bratsbergbanen før og etter 2008==
Hvor Bratsbergbanen faktisk går, har ofte vært uklart. Dette ble ikke mindre uklart etter at Jernbaneverket i 2008 endret innholdet i en del banenavn. Uklarhetene har sin grunn i at banen er bygget som en sammenbinding mellom to baner og at den samtidig hadde driftsmessig fellesstrekning med Sørlandsbanen mellom Hjuksebø og Nordagutu.

I nord ble de normalsporede privatbanen [[Rjukanbanen|Rjukanbanerne]] ferdig i 1909 som Norsk Hydros jernbaneforbindelse mellom Rjukan og Notodden. Selskapet fikk navnet [[Hydro Transport|Norsk Transportaktieselskab]]. Rjukanbanerne bestod av strekningene Rjukan – Mæl og Tinnoset – Notodden, med jernbaneferge på [[Tinnsjøen]] som forbindelse mellom de to enkeltstående banene. Banene fikk elektrisk drift fra 1911.<ref name="Bjerke & Holom 2004, s. 210">Bjerke & Holom (2004), s. 210.</ref> Man brukte [[Norsjø–Skienkanalen]] for transport mellom Notodden og Skien.

9. juli [[1908]] gjorde Stortinget vedtak om å bygge en parsell av Sørlandsbanen fra [[Kongsberg]] til [[Neslandsvatn]], og en linje mellom [[Hjuksebø]] og Notodden som dermed koblet Rjukanbanerne til det nasjonale jernbanenettet. Tre år senere, (25. juli [[1913]]), vedtok man å bygge en bane fra [[Nordagutu]] til [[Eikonrød]] i Skien, for dermed å oppnå en sammenhengende og direkte jernbaneforbindelse mellom Rjukanbanerne og Skien-Porsgrunnsområdet. Norsk Hydro ønsket en slik forbindelse helt fram til kysten. Strekningen mellom Notodden og Eikonrød ble åpnet i 1917, tre år før Sørlandsbanen ble åpnet mellom Kongsberg og Hjuksebø.<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 210 og 232.</ref> Hele strekningen Notodden – Hjuksebø – Nordagutu – Skien N – Eidanger ble kalt Bratsbergbanen. Etter en overenskomst 25. juli [[1913]] ble Tinnosbanen av Rjukanbanerne overtatt av statsbaneselskapet [[Tinnoset-Porsgrunnbanen]] (banemerke '''T.P.B.''') og administrert av [[Norges Statsbaner]] fra 1920.<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 294.</ref> Rjukanbanerne (flertall) ble dermed forkortet til Rjukan – Mæl og kalt Rjukanbanen, mens Bratsbergbanen fikk tillagt strekningen Notodden – Tinnoset. Allerede fra åpningen av strekningen Notodden – Eikonrød 17. desember [[1917]] gikk Bratsbergbanen offisielt fra Tinnoset til Eikonrød.

I syd var [[Vestfoldbanen]] blitt bygget som smalsporet jernbane fram til Skien allerede i [[1882]]. Jernbanestasjonen i Skien lå nede i sentrum og fikk etter at Bratsbergbanen ble bygget med ny stasjon på Nylende betegnelsen "Skien G" ([[Skien gamle stasjon]]). Bratsbergbanens stasjon ble kalt "Skien N" (Nylende<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 220.</ref>). Bratsbergbanen normalsporede bane møtte Vestfoldbanens smalsporte i [[Eikonrød]] beliggende 1,9&nbsp;km syd for Skien G. [[Norsk Hydro]] hadde transportbehov helt til [[Borgestad]], så det ble etablert en 3-skinnestrekning mellom Eikonrød og Borgestad allerede fra 4. desember [[1916]]. Slik sett kan man si at Bratsbergbanen i praksis gikk helt til Borgestad fra starten. Norsk Hydro fikk kjøre massetransport på banen allerede fra 1916, mens anlegget ennå ikke var ferdigstilt som fullverdig jernbane. Fra 1. juli [[1923]] ble strekningen mellom Porsgrunn og Skien tillagt Bratsbergbanen<ref name="Bjerke & Holom 2004, s. 210"/>, slik at navnet «Tinnoset-Porsgrunnbanen» ble fra den dato en korrekt beskrivelse på «Bratsbergbanen». Fra 16. juni [[1921]]  ble hele strekningen fra Skien G til Eidanger normalsporet og tredjeskinnen fjernet. Slik sett kom Bratsbergbanen i praksis til å strekke seg helt ned til Eidanger, som dermed ble [[sporbruddstasjon]] mot Vestfoldbanen.

[[Sørlandsbanen]] ble åpnet mellom Nordagutu og [[Gvarv]] i 1922, og nådde etterhvert [[Kristiansand]] i 1938. Driftsmessig ble Bratsbergbanens strekning mellom Hjuksebø og Nordagutu mer og mer trafikkert av Sørlandsbanen tog og ble derfor gjerne oppfattet også som en del av Sørlandsbanen og ikke Bratsbergbanen. Ut på 1990-tallet opphørte også Norsk Hydros transporter mellom Rjukan, Notodden og Borgestad, og trafikken på Bratsbergbanens strekninger, bortsett fra mellom Hjuksebø og Nordagutu, ble derfor svært redusert i forhold til tidligere.

I [[2008]] foretok [[Jernbaneverket]] flere endringer av sine banebetegnelser. Ut fra Jernbaneverkets egne nettsider er det noe uklart hva som regnes som Bratsbergbanen, se for eksempel [https://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Bratsbergbanen/ Banestrekninger - Bratsbergbanen] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Jernbanen/Banene/Bratsbergbanen/ |date=20180927050243 }} Men legger man [http://www.jernbaneverket.no/no/dokumenter/Marked/Network-Statement-2012/|JBVs Network Statement 2012] til grunn, kan det virke som Bratsbergbanen i dag regnes som strekningen Skien N - Nordagutu. Nordagutu-Hjuksebø er blitt en del av Sørlandsbanen, mens Hjuksebø - Notodden - Tinnoset er benevnt «Tinnosbanen».

Banenor skrev i 2020: «Navnet Bratsbergbanen ble opprinnelig brukt om hele strekningen fra Skien til Notodden. I dag brukes det om den 44 kilometer lange banen fra Porsgrunn til Nordagutu.» <ref>[https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/bratsbergbanen-runder-100/ banenor.no] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/bratsbergbanen-runder-100/ |date=20200205000215 }} - ''Bratsbergbanen runder 100'' (04.02.2020)</ref>

== Historikk ==
Da Bratsbergbanen ble tatt i bruk for massetransport [[4. desember]] [[1916]] besto den av den nye strekningen mellom [[Notodden nye stasjon|Notodden]] og Eikonrød i [[Skien]], og strekningen mellom Eikonrød og [[Eidanger stasjon|Eidanger]] som den delte med [[Vestfoldbanen|Grevskapsbanen]]. Grevskapsbanen var [[smalspor]]et, derfor hadde den felles strekningen [[3-skinnespor|tre skinner]], slik at den kunne betjene begge systemene. Vanlig drift ble igangsatt 17. desember [[1917]], og høytidelig åpning skjedde 9. februar [[1920]]. Fra 1. juli 1920 ble [[Tinnosbanen]] offisielt en del av Bratsbergbanen. Før vanlig trafikk ble igangsatt i 1917 ble det kun kjørt godstog for [[Norsk Hydro]]s behov mellom [[Rjukan]] og havnen på [[Menstad]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://home.c2i.net/maana/maana/fakta.htm 
 |tittel=Fakta om Rjukanbanen 
 |besøksdato=2011-06-12 
 |utgiver=Maana Forlag ANS 
 |dato= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110607012147/http://home.c2i.net/maana/maana/fakta.htm 
 |arkivdato=2011-06-07 
}}</ref> Den 11. februar [[1920]] ble forbindelsen Hjuksebø &ndash; [[Kongsberg stasjon|Kongsberg]] åpnet, strekningen Kongsberg &ndash; Hjuksebø &ndash; [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]] er i dag del av Sørlandsbanen. Strekningen mellom Notodden og Borgestad ble elektrifisert 7. mai [[1936]].<ref name="Bjerke & Holom 2004, s. 210"/> Brua over Sagtjernelva, i noen kilder kalt Svartufsbrua, ble sprengt 14. mars 1945, som en del av [[Operasjon Betongblanding]]. 27. august 2005 ble det satt opp ei minnetavle om aksjonen, denne befinner seg noen få minutters gange fra Valebøveien.<ref>{{Kilde www|url=http://www.elg-johansen.com/Svartufs/Sammendrag%20av%20hele%20beretningen.htm|tittel=Fomal Personlig|besøksdato=2019-05-06|verk=www.elg-johansen.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.elg-johansen.com/Svartufs.html|tittel=Opersjon Betongblanding på Svartufs - 60 år etter|besøksdato=2019-05-06|verk=www.elg-johansen.com}}</ref>

==Etter 2000==
I 2000 ble persontrafikken Porsgrunn-Notodden forsøkt drevet av [[Timetoget Bratsbergbanen AS]] som kjøpte inn tre svenske 20 år gamle dieselmotorvogner litra [[NSB Y1|Y1]]. Selskapet ble nedlagt i november samme år, og NSB overtok vognene og driften <ref>Sando, S. (red.) (2008). ''Norske lok og motorvogner 1.1.2008''. Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. s. 120</ref>.

I 2004 ble det åpnet et nytt sidespor fra Notodden stasjon ned til Notodden kollektivterminal. Sporet har ikke elektrifisering. Dermed kunne man ikke bruke elektriske motorvogner i togene som betjener denne terminalen, men fordi togene ble kjørt med dieselmotorvogner var det i og for seg unødvendig.

Per 2004 ble stasjonene [[Porsgrunn stasjon|Porsgrunn]], [[Skien stasjon|Skien]], [[Nisterud stasjon|Nisterud]], [[Nordagutu stasjon|Nordagutu]] og [[Notodden kollektivterminal]] betjent av [[Telemark]] fylkeskommune i samarbeid med [[Norges Statsbaner|NSB]]. I 2004 ble stasjonene [[Hoppestad stoppested|Hoppestad]], [[Valebø stasjon|Valebø]], [[Dalsvatn stoppested|Dalsvatn]], [[Holtsås stasjon|Holtsås]], [[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]], [[Trykkerud holdeplass|Trykkerud]], [[Tveitan holdeplass|Tveitan]], [[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]] og [[Notodden nye stasjon|Notodden stasjon]] nedlagt. [[Borgestad stasjon|Borgestad]] forsvant fra ruteplanen i 2006, Trykkerud ble gjenåpnet i 2008.

Våren 2010 var persontrafikken igjen nedleggingstruet<ref>{{kilde www |url=http://www.nsb.no/aktuelt/bratsbergbanen-article35334-2707.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100412063507/http://www.nsb.no/aktuelt/bratsbergbanen-article35334-2707.html |arkivdato=2010-04-12 }} – Bratsbergbanen (Publisert 7. april 2010)</ref>, men staten bestemte seg senere for å videreføre den, i første omgang frem til 2014.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/Framleis-persontog-pa-Bratsbergbanen/ Framleis persontog på Bratsbergbanen] – Bratsbergbanen (Publisert 30. april 2010)</ref>

Sommeren 2011 var det en stor flom som førte til jordras under skinnene på Notodden stasjon som førte til at strekningen mellom Nordagutu og Notodden ble stengt en lengre periode.

I august 2015 ble de to siste svenske Y1-vognene utrangert. Etter en kort periode med vekselvis kjøring av tovogns [[NSB type 69]] og [[NSB type 70|type 70]] er ordinær materiellbruk fra våren 2016 to tovogns 69B-sett.

Før 14.desember 2020, - ankom togene til Notodden, - den opprinnelige Notodden stasjon, - 700 meter fra skysstasjonen.

Den 14. desember 2020 ble det igjen mulig, - å gå over fra buss til tog, - eller motsatt på Notodden skysstasjon, - ettersom den ønskede strekningen som tidligere ikke var elektrifisert, - fikk elektrifisering som gjorde det mulig for elektriske tog, - å ankomme Notodden skysstasjon..<ref>{{Kilde avis|tittel=Nye Notodden stasjon åpnet|avis=Radio Rjukan|url=https://web.radiorjukan.no/aktuelt-lokalt/nye-notodden-stasjon-apner-mandag/|dato=12.12.2020|url-status=yes}}</ref>

I 2019 kom det frem at persontrafikken på Bratsbergbanen er Norges mest subsidierte jernbanestrekning ut ifra antall passasjerer.<ref name=":0">[https://e24.no/makro-og-politikk/subsidierer-hver-passasjer-med-767-kroner-kunne-nesten-sendt-folk-med-taxi/24684271 e24.no] - ''Her subsidieres hver passasjer med 767 kroner - Det er ikke gitt at Bratsbergbanen, Norges mest subsidierte togstrekning, har en fremtid dersom folk ikke starter å bruke toget mer, signaliserer Frp og Sp.'' (30.08.2019)</ref>

==Linjekart==
{{veibilde|Trykkerud holdeplass.jpg|[[Trykkerud holdeplass]]}}
{{veibilde|Hjuksebø stasjon.jpg|[[Hjuksebø stasjon]] {{byline|Trond Strandsberg 2008}}}}
{{veibilde|Nordagutu stasjon.jpeg|[[Nordagutu stasjon]] {{byline|[[Anders Beer Wilse]] 2. juni 1925}}}}
{{veibilde|Svartufsbrua.jpg|Svartufsbrua over Sagtjernelva {{byline|Eivind Toreid 5. mai 2019}}}}
{{veibilde|Svartufsbrua memorial site.jpg|Minnetavle om sabotasje av Svartufsbrua{{byline|Eivind Toreid 5. mai 2019}}}}
{{veibilde|Skien stasjon TRS 070922 028.jpg|[[Skien stasjon]] {{byline|Trond Strandsberg 2007}}}}
{{BS-tabell
|grupper=
{{filtergruppe
|tekst0=Vis
|vis1=B|tekst1=bruer|start1=ja
|vis2=T|tekst2=tunneler under 300 m|start2=nei}}
{{filtergruppe
|tekst0=Vis
|vis1=V|tekst1=veier|start1=nei
|vis2=H|tekst2=historikk|start2=nei
|vis3=D|tekst3=driftsanlegg og sidespor|start3=ja}}
}}
{{JBS|LSTR|||[[Tinnosbanen]] fra [[Tinnoset]]}}
{{JBS|DST|145,72|[[Notodden nye stasjon]]|(1916–2004, 2015–2020)}}
{{JBS3|KBHFaq|ABZg+r|||[[Notodden skysstasjon]]|(2004–2015, 2020–)|vis=D}}
{{JBS|TUNNEL2||Notodden søndre|(155 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Gjestrud|(51 m)|vis=T}}
{{JBS|eHST|141,57 km|[[Tinnegrend stoppested|Tinnegrend]]|(1918–2004)|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|360}} Tinnegrend (34 m)|vis=V}}
{{JBS|eHST|139,85 km|[[Tveitan holdeplass|Tveitan]]|(1939–2004)|vis=H}}
{{JBS|TUNNEL2||Skogen|(116 m)|vis=T}}
{{JBS|hKRZWae||[[Bru over Hjuksa]]|(164 m)|vis=B}}
{{JBS|TUNNEL2||Hjukse|(100 m)|vis=T}}
{{JBS|HST|138,53 km|[[Trykkerud holdeplass|Trykkerud]]|(1939–2004, 2008–)|}}
{{JBS3|d|ABZg+l|dLSTRq|||[[Sørlandsbanen]] fra [[Kongsberg]]|}}
{{JBS|DST|136,24 km|[[Hjuksebø stasjon|Hjuksebø]]|(persontrafikk 1917–2004)|156,7 moh.|vis=H-D}}
{{JBS|TUNNEL1||Hagen|(235 m)|vis=T}}
{{JBS|BST|140,85 km|[[Holtsås stasjon|Holtsås]]|(1917–2004)|126,3 moh.|vis=H-D}}
{{JBS|TUNNEL2||Plassedal|(175 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Sundsval|(78 m)|vis=T}}
{{JBS3||ABZg+l|KDSTeq|||Sunde grustak|vis=D}}
{{JBS|BHF|145,95 km|[[Nordagutu stasjon|'''Nordagutu''']]|(1917)|112,1 moh.}}
{{JBS|eABZgr|||'' [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Map_Kulhusbanen.pdf Kullhusbanen], nedlagt''|vis=H}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZgr|d|||[[Sørlandsbanen]] til [[Bø (Telemark)|Bø]]|}}
{{JBS|TUNNEL2||Skei|(28 m)|vis=T}}
{{JBS|BST|150,15 km|[[Dalsvatn stoppested|Dalsvatn]]|(1920–2004)|169,1 moh.|vis=H-D}}
{{JBS|TUNNEL2||Dale|(82 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Storodden|(135 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Spirdalen|(46 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Magnus|(122 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Mjågetjern|(74 m)|vis=T}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|3282}} Valebø (ca. 15 m)|vis=V}}
{{JBS|PSL|156,09 km|[[Valebø stasjon|Valebø]]|(persontrafikk 1917–2004)|161,2 moh.|vis=H-D}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|3282}} Valebø (ca. 15 m)|vis=V}}
{{JBS|TUNNEL1||Valebø|(333 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Tjerndalen|(66 m)|vis=T}}
{{JBS|hSTRae||Tjerndalen viadukt|(135 m)|vis=B}}
{{JBS|TUNNEL2||Dragsvoll|(122 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Daletjern|(59 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Skjærdalen I|(137 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Skjærdalen II|(16 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Skjærdalen III|(21 m)|vis=T}}
{{JBS|hKRZWae||Garvannselva|(20 m)|vis=B}}
{{JBS|eHST|163,90 km|[[Valeseter holdeplass|Valeseter]]|(1931)||vis=H}}
{{JBS|TUNNEL2||Franstjern|(99 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Svartufs I|(98 m)|vis=T}}
{{JBS|hKRZWae||[[Sagtjernelva]]|(27 m)|vis=B}}
{{JBS|TUNNEL2||Svartufs II|(60 m)|vis=T}}
{{JBS|TUNNEL2||Nisterudkollen|(88 m)|vis=T}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|3282}} Valebøvegen|vis=V}}
{{JBS|HST|168,42 km|[[Nisterud stasjon|Nisterud]]|(1919)|98,3 moh.}}
{{JBS|BST|168,52 km|Nisterud|blokkpost|vis=D}}
{{JBS|TUNNEL2||Nisterud|(141 m)|vis=T}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|3282}} Valebøvegen (ca. 10 m)|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|3282}} Valebøvegen (ca. 15 m)|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae||[[Bøelva (Skien)|Bøelva]]|(ca. 20 m)|vis=B}}
{{JBS|eHST||Lia|(1931)|vis=H}}
{{JBS|TUNNEL2||Bø|{{fylkesvei|3282}} Valebøvegen (29 m)|vis=T-V}}
{{JBS3||eABZg+l|exKDSTeq|175,37 km||NVE Rød sidespor|vis=D}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|3286}} Hoppestadvegen|vis=bV}}
{{JBS|hSKRZ-Ea|||{{fylkesvei|3286}} Hoppestadvegen|vis=BV}}
{{JBS|hKRZWe||[[Hoppestadelva]]|(65 m)|vis=BV}}
{{JBS|hKRZWae||[[Hoppestadelva]]|(65 m)|vis=Bv}}
{{JBS|eHST|175,95 km|[[Hoppestad stoppested|Hoppestad]]|(1920–2004)|28,7 moh.|vis=H}}
{{JBS|BHF|180,50 km|[[Skien stasjon|Skien]]|(1917)|43,5 moh.}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|32}} Ivar Aasens gate (ca. 20 m)|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|3270}} Adjunkt Arentz gate øst|vis=V}}
{{JBS|tSTRa||[[Skienstunnelen]]|(1&nbsp;174 m)|}}
{{JBS3|exKBHFa|tSTRe|||[[Skien gamle stasjon]]|vis=H}}
{{JBS|tSTRe|||altvis=h}}
{{JBS3|exTUNNEL2|STR|||[[Skien G tunnel]]|(117 m)|vis=TH}}
{{JBS3|exSTR|eHST||182,66 km|[[Follestad]]|(1918)|vis=TH}}
{{JBS3|exvSHI2l-|dSTR|vis=H}}
{{JBS3|d|vexBUE-BUE||||Munkelia|vis=VH}}
{{JBS|BUE||Munkelia|altvis=Vh}}
{{JBS2|ev-SHI2g+r|d|vis=H}}
{{JBS|BST|183,57 km|Eikonrød|blokkpost|vis=D}}
{{JBS|eDST|183,84 km|[[Eikonrød stasjon|Eikonrød]]|(1916)|17,2 moh.|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|32}} Gunnar Knudsens veg (ca. 70 m)|vis=V}}
{{JBS|eHST|185,95 km|[[Bøle stoppested|Bøle]]|(1883)|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|32}} [[Menstadbrua]]|vis=V}}
{{JBS3|exKDSTa|STR|||''[[Norsk Hydro]], [[Menstad]]''|vis=H}}
{{JBS3|KDSTxa|STR|||Godssenter Grenland|vis=HD}}
{{JBS3|KDSTa|STR|||Godssenter Grenland|altvis=hD}}
{{JBS3|STR|DST||186,80 km|[[Borgestad stasjon|Borgestad]]|(persontrafikk 1916–2006)|9,8 moh.|vis=H-D}}
{{JBS3|KRWl|KRWg+r|vis=H-D}}
{{JBS|BUE|||Stasjonsvegen|vis=V}}
{{JBS|eHST|187,10 km|Borgestadholmen|(1883)|vis=H}}
{{JBS|BUE|||Borgestadbakken|vis=V}}
{{JBS|ABZgr|188,11 km||Vidarsgate sidespor|vis=D}}
{{JBS|BUE|||Vidars gate|vis=V}}
{{JBS|eHST|188,39 km|Vidars gate|(1934)|vis=H}}
{{JBS|eHST|188,84 km|[[Osebakken stoppested|Osebakken]]|(1883)|vis=H}}
{{JBS|BUE|||Storgata|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|32}} Hovenga bru|vis=V}}
{{JBS|BUE|||Dr. Munchs gate|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae||[[Leirkup]]|(ca. 25 m)|vis=B}}
{{JBS|eBUE|||''Lilleelvgata''|vis=HV}}
{{JBS|BHF|190,12 km|[[Porsgrunn stasjon|Porsgrunn]]|(1882)|5,7 moh.}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|356}} Bånnåsen bru|vis=V}}
{{JBS2|BS2+l|BS2+r|||industrispor til [[Norsk Hydro]], ikke i drift|}}
{{JBS2|TUNNEL1|STR||[[Herøyatunnelen]]|(1&nbsp;838 m)|}}
{{JBS2|hKRZWae|STR||[[Gunnekleivfjorden]]|(ca. 20 m)|vis=B}}
{{JBS2|KDSTe|STR||[[Norsk Hydro]], Herøya||}}
{{JBS2||ABZg+r|192,11 km||Bjørntvedt sidespor|vis=D}}
{{JBS3|d|dLSTRq|ABZgr|||[[Vestfoldbanen]]}}
{{JBS2||SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|3266}} Ullinvegen|vis=V}}
{{JBS2||DST|192,60 km|[[Eidanger stasjon|Eidanger]]|(1882)|vis=H-D}}
{{JBS2||xSPLa}}
{{JBS4|d|dLSTRq|dABZgr|exdSTR|||[[Brevikbanen]]|}}
{{JBS3||dENDEe|exdSTR|||industrispor til Isola AS|vis=D}}
{{JBS3||d|exdLSTR|||Tidligere [[Vestfoldbanen]]|}}
|}

== Økonomi ==
Bratsbergbanen er Norges mest subsidierte strekning per reisende, og staten støttet per 2019 hver reisende med over 700 kroner.<ref name=":0" />

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Bjerke, Thor & Holom, Finn | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Hamar/Oslo  | forlag=Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb | side=210–224 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=213}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Helge Songe | redaktør= | utgivelsesår= 2020 | tittel= Bratsbergbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= SingSong | side= | isbn= 9788299986946 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020052548005}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 1987 | tittel= Bratsbergbanen 1987 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Asplan | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020060548589}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Dahl, Aasmund | utgivelsesår= 1988 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Bratsbergbanen, Sørlandsbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/157239}}

== Eksterne lenker ==
* {{Bane NOR Network statement|3.6.2.3}}

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bratsbergbanen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Telemark]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1916]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Midt-Telemark]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Skien]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Porsgrunn]]