Redigerer Bratsberg gård

{{infoboks geografi|zoom=12}}
'''Bratsberg gård''' ved [[Skien]] i [[Telemark]] var en norsk [[herregård]], blant annet knyttet til familien Cappelen.<ref>{{SNL|Bratsberg|Bratsberg}}</ref> 

Gården var i [[saga]]tiden eid av bl.a. [[lendermenn]]ene [[Dag Eilivsson]] og [[Gregorius Dagsson]]. Dag fikk antakelig bygd den nærliggende [[kirken på Kapitelberget]] som nå eksisterer som [[ruin]], og som hørte til gården. Sammen med Bratsberg gård hørte også omfattende jordeiendommer.  I [[1156]] ble Gregorius Dagsson overfalt på gården av [[Øystein Haraldsson]], som også brente gården.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter=
  | redaktør= [[Haakon Nyhuus]] 
  | utgivelsesår= 1907
  | artikkel=Bratsberg herregaard
  | tittel= Illustreret norsk konversationsleksikon
  | bind= I
  | utgivelsessted=[[Kristiania]]
  | forlag=[[H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)]]
  | side=1297
  | kommentar=
 }}</ref> Bratsberg gård lå fra [[1398]] under [[Gimsøy kloster]],<ref>Øystein Aslakssons jordebok (I). s. 26</ref> men eiendommen var kommet under [[kronen]] iallfall fra 1400-tallet. Etter brannen på Gimsøy kloster i [[1546]] ble gården brukt som [[residens]] for [[lensherre]]r i [[Bratsberg amt]] (som stort sett tilsvarer dagens Telemark), blant annet [[Iver Jenssøn til Fritsø|Iver Jensen «Jernskjegg»]], før han kjøpte [[Fresjeborgen|Fresje]] ved [[Larvik]], samt de opprinnelig [[Danmark|danske]] [[adel]]smennene ''Peder Bildt'' og [[Ove Gjedde]] (død 1660). Fra Ove Gjedde og ektefellen Dorthe Urne finnes i [[Gjerpen kirke]] to [[messing]] lysestaker med deres [[slektsvåpen]] (disses [[våpen (heraldikk)|våpen]] finnes også i [[Tjølling kirke]]). 

I lenstiden hadde bøndene i [[Gjerpen]] arbeidsplikt på eiendommen for lensherren.

Gården har hatt en bebyggelse som storgård fra [[middelalder]]en, med flere hus bygd av tømmer og rundt et [[gårdstun]]. I lange tidsrom var bebyggelsen dårlig vedlikeholdt og mindre egnet som bolig for lensherrene. I stedet bodde lensherren i kronens gård på Eidet i Skien, mens Bratsberg tjente som "ladegård" eller "avlsgård".  I 1640 måtte Ove Gjedde la utføre store utbedringer og moderniseringer av bebyggelsen på Bratsberg. Allerede hans forgjenger [[Eiler Urne]] hadde funnet bebyggelsen så dårlig at han mente den var ubeboelig. På 1800-tallet eksisterte det en to etasjes hovedbygning i [[treverk]]. Den ble revet og i 1880 ble det oppført en ny hovedbygning i sveitserstil, etter tegninger av [[ingeniør]] Johan [[Christie]] som eide «Lagmannsgården» ved Skien. Den nye, store hovedbygningen brant ned i 1911 og ble ikke gjenoppbygd.

Kongen solgte i 1662 Bratsberg sammen med [[Gjemsø kloster]] til lensherren, [[general]] [[Jørgen Bjelke]]. Denne solgte snart eiendommene til [[Christoffer Gabel]], som i 1666 solgte dem til admiral [[Cort Adeler]].  Eiendommene ble holdt sammen og solgt av Adelers etterkommere til [[eidsvollsmann]]en [[Didrich von Cappelen]] (død 1828), Skien. Ved arveoppgjøret etter Cappelen, ble Bratsberg og Gjemsø skilt fra hverandre. Bratsberg ble arvet av hans datter ''Marie Elisabeth'' (død 1834), gift med Christopher H. Blom (død 1879) fra slekten [[Blom (slekt)|Blom]]. Deres sønn Didrik Cappelen Blom (1834–94), eide og bodde på gården, samt fikk oppført den nye hovedbygningen i 1880. Han var far til Dorothea Blom, gift med godseier Harald [[Løvenskiold]] (1868–1934).

Didrik C. Bloms sønn, [[cand.jur.]] [[Christopher Blom (1870–1909)|Christopher Blom]] (1870-1909), delte opp eiendommen og solgte den som bruk, [[parsell]]er og tomter. Christopher Blom solgte hovedbygningen til [[amtmann]] [[Viggo Ullmann]].  [[Bratsberg amt]] overtok hovedbygningen etter Ullmanns død, men den sto tom da den brant i 1911. Idag eksisterer ikke lenger eiendommen som gårdsbruk og herregård. 

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Jon Lauritz Qvisling|J.L. Quisling]]: ''[http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/quisling-gjerpen.html Gjerpen – En bygdebok – Gaardshistorie I]'', Kristiania 1921
*Terje Christensen: ''Gjerpen bygds historie. Bygdehistorie'' bind I, Skien 1971 og bind II, Skien 1978
*Einar Sørensen: ''Adelens norske hus – Byggevirksomheten på herregårdene i sørøstre Norge 1500-1660'', Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo 2002 (doktoravhandling)
*[[Eystein Aslaksson|Øystein Aslaksson]]: [http://www.nb.no/nbsok/nb/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?index=1#45 Biskop Øysteins jordebog (Den røde bog)]. Første hefte. Utgitt av H. J. Huitfeldt, Christiania 1873
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Skiens historie]]
[[Kategori:Gårder i Skien]]