Redigerer
Brannslokningsapparat
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Extincteur-p1010032.jpg|thumb|150px|Brannslokningsapparat (svart kappe med påskrivt "CO2")]] Et '''brannslokningsapparat''' eller en '''brannslukker''' er et apparat som brukes til å slokke [[ild|branner]]. Det finnes flere typer bærbare brannslokningsapparat på markedet; * Pulverapparat ([[natriumhydrogenkarbonat]] eller [[ammoniumsulfat]]) * Skumapparat * Karbondioksidapparat (CO<sub>2</sub>) * [[Vann]] * [[Vanntåke]] * [[Våtkjemikalie]] Ulike typer apparater har ulike [[Brannklasse for slokkemidler|brannklasser]] og er dermed egnet for ulike typer branner. == Typer == === Pulver === '''Pulverapparatet''' («tørrkjemikalie») består av store mengder [[pulver]]korn. Det gir en stor overflate som binder opp varmeenergi fra brannen. Et pulverapparat er den typen som kan i flest typer branner (A, B, C og E),<ref>{{Kilde www|url =http://www.brannvernforeningen.no/Brannvern-i-hjem-og-fritid/Redde-varsle-slokke/Slokkeutstyr|tittel =Slokkeutstyr|besøksdato =|forfattere =|dato =|forlag =|url-status=død|arkivurl =https://web.archive.org/web/20140415024743/http://www.brannvernforeningen.no/Brannvern-i-hjem-og-fritid/Redde-varsle-slokke/Slokkeutstyr|arkivdato =2014-04-15}}</ref> unntatt brennbare metaller (D, for eksempel batterier) og frityrbranner (F). Slukkeeffekten angis også ved et tall, jo høyere tall jo bedre slukkeeffekt. Til ''dinside.no'' anbefaler Trond Willard, fagsjef ved If Sikkerhetssenter, at du ikke kjøper apparater med A-verdi lavere enn 43, mens B-verdien ikke bør være under 198.<ref>[http://www.dinside.no/823600/er-pulverapparatet-ditt-bra-nok «Er pulverapparatet ditt bra nok?»] {{Wayback|url=http://www.dinside.no/823600/er-pulverapparatet-ditt-bra-nok |date=20100929115619 }} Dinside.no 18.09.2009.</ref> Et pulverapparat skal kontrolleres av en kompetent person etter fem år og skal på service etter 10 år. Da skal pulveret samt pakninger i apparatet byttes ut. Sekundærskader er den store ulempen med pulverapparat, på grunn av at pulverkornet sprer seg i hele rommet og kriker og kroker og kan føre til at store deler av innbo må rengjøres. I tillegg til at det er svært vanskelig å vaske bort og skadelig å puste inn<ref>{{Kilde www|url=https://www.firefactory.com.auhttps//www.firefactory.com.au/blog/dry-chemical-fire-extinguishers/|tittel=Dry Chemical Fire Extinguishers|besøksdato=2023-02-12|språk=en|verk=Fire Factory Au|url-status=yes}}</ref> er pulveret etsende, og ødelegger elektroniske komponenter og forårsaker korrosjon (rust). Ved enkelte branntilløp er denne rengjøringen mer kostbar enn selve brannskaden. De regner gjerne omtrent 10 000 kr per kilo pulver, i skade på vanlig boliger. Pulverapparater fås blant annet med innhold på 1, 2, 3, 6 og 9 kg. Ifølge If Forsikring bør et pulverapparat ha minst 6 kg pulver hvis det er eneste slokkeutstyr i en bolig. === Skum === '''Skumapparat''' har en kvelende og kjølende effekt på brannen. Skum kan brukes både til slukking av A og B branner (se under), men det er definitivt mest effektivt ved slukking av brann i væsker, dette på grunn av den kvelende effekten. Skummet legger seg som en hinne over den brennbare væsken og stopper dermed oksygentilførselen som igjen får brannen til å slukke. Et skumapparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn et pulverapparat. Ifølge If Forsikring bør et skumapparat ha minimum 6 liter skum og ha minimum effektivitetsklasse 21 A dersom det er eneste slokkeutstyr i en bolig. Ifølge Verisure kan ikke skumapparat oppbevares i minusgrader.<ref>{{Kilde www|url=https://www.verisure.no/brannalarm/brannslukningsapparat|tittel=Brannslukningsapparat|besøksdato=2023-02-12|dato=2022-05-24|språk=no|verk=www.verisure.no}}</ref> === CO<sub>2</sub> === '''Karbondioksidapparat (CO<sub>2</sub>)''' har en kvelende effekt, dette fordi CO<sub>2</sub>-gassen fortrenger oksygen og dermed sørger for at tilførselen av oksygen blir kuttet og brannen blir slukket. Apparatet vil fungere best innendørs. Karbondioksidgassen holder en temperatur på minus 75 grader når den kommer ut av strålerøret, og en må derfor være varsom ved bruk mot personer og ikke rette strålen direkte mot øyne, slimhinner og lignende. Karbondioksid etterlater ingen spor slik som skum og pulver gjør, og gir derfor få sekundærskader på inventar og lignende. Vanlige størrelser har et CO<sub>2</sub>-innhold på 2 kg eller 5 kg, og et CO<sub>2</sub>-apparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn det et pulverapparat gjør. Kan fylles på de fleste brannstasjoner. Flasken har ofte svartfarget stripe med påskrift CO<sub>2</sub>. CO<sub>2</sub>-apparater anbefales og er svært effektive mot generelle branner i elektrisk utstyr (obs: ikke batteribranner, se klasse D). Eksempler på bruk er brann i sikringsskap eller skjøteledninger, og CO<sub>2</sub> anbefales gjerne sammen med skum<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://surreyfire.co.uk/co2-fire-extinguishers/|tittel=CO2 fire extinguishers - everything you need to know|besøksdato=2023-02-12|språk=en-GB|verk=Surrey Fire & Safety Ltd}}</ref> til steder med mye teknisk utstyr som kontorer, skoler og sykehus. I likhet med pulverapparat er den frostsikker. Anbefales ikke for generelle klasse A branner fordi det høye trykket kan blåse brennende materiale utover. Anbefales ikke av samme grunn for kjøkkenbranner som [[frityrbrann]]er fordi det kan kan sprute brennende olje utover.<ref name=":1" /> CO<sub>2</sub> er lite egnet til slukking av brennbart materiale siden det i motsetning til væsker og pulver har lite kjøleeffekt på brannen, og etterslukking kan derfor ofte være påkrevet. Fare for kuldeskade ved direkte eksponering av CO<sub>2</sub>-en. Ved bruk i små rom er det fare for at CO<sub>2</sub>-en kan kvele personer. Man må ikke holde i tuten under bruk, da dette gir fare for frostskader. Ikke egnet på branner som har sin egen oksygenkilde, metaller eller frityrbranner. === Vanntåke === Et '''vanntåkeapparat''' (''water mist'') inneholder desillert vann. I utgangspunktet kun egnet til A-branner, samt muligens kjøkkenbranner.{{Trenger referanse}} Én produsent reklamerer med at de kan brukes på elektronisk utstyr opp til 1000 V uten å gi skade.{{Klargjør}} Fordeler med vanntåke er at det gir avkjølende effekt (i motsetning til CO<sub>2</sub>), opprettholder god sikt ved bruk (i motsetning til pulver), forårsaker ikke pustevansker, og gir lite sekundærskader ved bruk. Slike apparater er ganske nye i handelen.{{Når}} En ulempe med vanntåkeapparat som kanskje medvirker til at de er lite utbredt er at de har relativt lav A-verdi (kort varighet før de går tom), eksempelvis har ét 9-liters vanntåkeapparat i handelen en effektivitetsklasse på bare 13A. === Våtkjemikalie === '''Våtkjemikalieapparat''' brukes som betegnelse på en type slokkemiddel som er spesielt egnet for brann i fett og matoljer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kbt.no/faguttrykk.asp?Uttrykk=v%25E5tkjemikalie|tittel=Faguttrykk - Kollegiet for brannfaglig terminlogi (kbt)|besøksdato=2023-02-12|verk=www.kbt.no}}</ref> Brann i fett og matoljer er generelt vanskelig å slokke siden temperaturen er høy.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=flammebrann|url=http://snl.no/flammebrann|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2023-02-12|språk=no|fornavn=Guttorm|etternavn=Liebe}}</ref> Våtkjemikalier fungerer ved at slukkemiddelet inneholder en alkalieløsning som reagerer med oljen og danner en såpefilm<ref name=":2" /> i en prosess som kalles saponifikasjon som er endoterm. De inneholder også kaliumklorid som har en hemmende effekt. Skumprosessen tar opp mye varme og er med på å kjøle ned brannen. Skumlaget kveler også flammen uten at det dannes høyt trykk. Slike apparat skal tømmes helt slik at skummen blir til en hard skorpe samt at man får mest mulig utbytte av vanntåken som slukningsmiddelet blir levert gjennom. Etter at brannen er slukket bør kjemikaliene fjernes for å unngå irritasjon.{{Utdyp}} == Slukkeeffekt == Apparater skal merkes med effektivitetsklasser som er standardiserte målinger på hvor god slukkeeffekt et apparat har mot forskjellige typer branner. Høyere tall vil si at apparatet kan slukke større branner. Det finnes 3 standardiserte effektivitetsklasser hvor det testes med etter fastlagte prosedyrer mot forskjellige typer brensel:<ref name=":3" /> * Brannklasse A: Slokking mot bål av [[treverk]] * Brannklasse B: Slokking mot bål av [[heptan]] * Brannklasse F: Slokking mot bål av vegetabilsk [[matolje]] == Lovkrav i norske boliger == [[Forskrift om brannforebygging]] sier at boliger og fritidsboliger skal ha minst en [[røykvarsler]] per etasje, samt minst ett av følgende slokkeutstyr som kan brukes i alle rom:<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-17-1710#KAPITTEL_2|tittel=Forskrift om brannforebygging - Lovdata|besøksdato=2023-02-12|verk=lovdata.no}}</ref> * Brannslange på minst 10 mm innvendig diameter koblet til vannforsyningsnettet * Pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver * Skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21A * Skum- eller vannapparat på minst 9 liter * Annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet. Funksjonsprøve, ettersyn og vedlikeholdes kreves gjennomført i henhold til leverandørens anvisninger slik at utstyret fungerer som forutsatt.<ref name=":4" /> Selv om det ikke er krav til det i forskriften anbefales det å ha ett slokkemiddel tilgjengelig i hver etasje.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://if-sikkerhet.no/boligsammenslutninger/lovpalagt-brannsikkerhetsutstyr-bolig/|tittel=Krav til lovpålagt brannsikkerhetsutstyr i bolig|besøksdato=2023-02-12|språk=nb-NO|verk=If Sikkerhetsbutikk}}</ref> I tillegg anbefales røykvarslere i alle rom med lukkede dører, samt at kjøkken, vaskerom og tekniske rom bør ha [[varmevarsler]].<ref name=":5" /> == Plassering == Det er en fordel at alle kjenner til hvor nærmeste brannslokningsapparat står. Det bør plasseres synlig, og kan for eksempel stå ved inngangsdøren. Dersom apparatet plasseres i et skap bør skapdøren merkes med at det er et brannslokninsapparat inni. == Sammenligningstabell == Hvilke typer branner et apparat er egnet for kan variere mellom produsenter.{{Trenger referanse}} Ifølge Store norske leksikon vil det typene typisk fungere for følgende brannklasser:<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=brannklassifisering|url=http://snl.no/brannklassifisering|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-13|besøksdato=2023-02-12|språk=no|fornavn=Guttorm|etternavn=Liebe}}</ref> * Vann: A * Pulver: ABC, BC, eller D (avhengig av type) * Skum: AB * CO2: B * Våtkjemikalie: F Det kan være variasjoner mellom disse, sjekk alltid merkingen på apparatet. Oppsummert i tabell:{{Trenger referanse}} {| class="wikitable" |- ![[Brannklasse for slokkemidler|Klasse]] ! Egnet mot ! Pulver ! Skum ! CO<sub>2</sub> ! Vann ! Vanntåke ! Våt-kjemikalie / [[Brannteppe|brann-teppe]] ! [[batteripose|Batteri-pose]] |- |'''A''' | Vanlige brennbare stoffer (fibermaterialer som tre, papir og tekstiler) | {{Ja}} | {{Ja}} | {{Nei}} | {{Ja}} | {{Ja}} | {{Tja|-}} | {{Tja|-}} |- |'''B''' | Brannfarlig væske (diesel, olje, parafin, med mer) | {{Ja}} | {{Ja}} | {{Ja}} | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Tja|-}} | {{Tja|-}} |- |'''C''' | Gasser, samt i elektriske anlegg inntil 1000 volt | {{Ja}} | {{Nei}} | {{Ja}} | {{Nei}} | {{Ja}} | {{Tja|-}} | {{Tja|-}} |- |'''D''' |Brennbare metaller (for eksempel batterier) | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Tja|-}} | {{Ja}} |- |'''E''' | Elektriske anlegg over 1000 volt. Tidligere brukt klasse i de nordiske land om brannslokning i elektriske anlegg, men er nå gått ut av bruk i Europa | {{Ja}} | {{Nei}} | {{Ja}} | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Tja|-}} | {{Tja|-}} |- |'''F''' | Frityrbranner med vegetabilsk olje<ref>[http://nbl.sintef.no/publication/lists/docs/NBL10_A02138.pdf SINTEF rapport: «Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 29. november 2002. Ved brann i frityr med vegetabilsk olje anbefaler testen enten brannteppe eller helst ''Wet Chemical'' fra Amerex.</ref> (se [[brannteppe]]) | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Nei}} | {{Ja}} | {{Ja}} | {{Tja|-}} |} === Anbefalinger til husholdninger === Typer: * Pulver anbefales ofte da det er mest allsidig siden det er effektivt mot branner av både type A, B og C. * Skum anbefales ofte som et alternativ til pulver. Det gir mindre sekundærskader, men er ikke effektivt mot elektriske branner. * CO<sub>2</sub>-apparat anbefales vanligvis ikke som hovedapparat i bolig fordi det ikke egner seg godt på brann i treverk eller tekstiler.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://dinsikkerhet.no/2020/01/07/derfor-kan-du-ikke-velge-co2-brannslukker-til-hjemmet/|tittel=Ikke velg CO2 slukningsapparat hjemme {{!}} Din Sikkerhet|besøksdato=2023-02-12|språk=nb-NO|url-status=yes}}</ref> De har heller ikke samme kjølingseffekt som skum og pulver, og klarer derfor ofte ikke å slukke branner helt, hvilket gir behov for etterslukking.<ref name=":0" /> De kan eventuelt være et godt supplement til andre apparater i boligen.<ref name=":0" /> Plassering: * På [[soverom]] kan pulverapparat være passende for effektiv og allsidig slukkeevne i tilfelle det skulle oppstå brann i huset om natten.<ref name=":0" /> * På [[kjøkken]] kan skumapparat være passende<ref name=":0" /> siden brann ofte vil oppstå på dagtid og ofte ikke vil være av elektrisk art.{{Trenger referanse}} Brannteppe kan også være egnet til flere typer branner på kjøkkenet. I tilfelle frityrbranner bør man ha brannteppe. == Se også == * [[Sprinkleranlegg]] * [[Vannkanon]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20100416040110/http://www.brannvernforeningen.no/Brannvern-i-hjem-og-fritid/Redde-varsle-slokke/Ulike-typer-slokkeutstyr «Ulike typer slokkeutstyr»] Mer om fordeler og ulemper ved ulike typer brannslukningsapparat. Brannvernforeningen. * [http://www.brann-og-redningsetaten.oslo.kommune.no/hoyremeny/portalen_brannsikring_av_bygninger/roller_/styreleder_i_borettslag_sameier/vedlikehold_av_brannteknisk_utstyr_og_innstallasjoner/ «Kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannteknisk utstyr»] Brann- og redningsetaten, Oslo kommune. * [http://nbl.sintef.no/publication/lists/docs/NBL10_A02138.pdf SINTEF rapport: «Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 29. november 2002. Ved brann i frityr med vegetabilsk olje anbefaler testen enten brannteppe eller helst ''Wet Chemical'' fra Amerex. * [https://web.archive.org/web/20110824145112/http://www.brannvernforeningen.no/Brannvern-i-hjem-og-fritid/Redde-varsle-slokke/Huskeregel-Redde-varsle-slokke «Huskeregel: Redde, varsle, slokke»] Kort artikkel hos Brannvernforeningen. * [http://www.slokkeanlegg.no/ Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Brannvern]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Ja
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klargjør
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Nei
(
rediger
)
Mal:Når
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Tja
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdyp
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med uklare setninger
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon