Redigerer Brakteat

[[Fil:Vadstena-brakteaten, Nordisk familjebok.png|thumb|Vadstena-brakteaten med runer skrevet i [[den eldre futhark]].]] 

En '''brakteat''' (av [[latin]] ''bracteatus (nummus)'' «([[mynt]]) overtrukket med [[bladgull]]»; avledet av ''bractea'' «tynt blikk») var en etterligning av [[bysantisk]]e [[mynt]]er fra 300- og 400-tallet, og brukt som hengesmykker i [[jernalderen]].<ref>[https://naob.no/ordbok/brakteat «Brakteat», NOAB]</ref>

Brakteater har vært myntform også i Norge, og må ikke forveksles med '''gullbrakteater''' fra [[oldtiden]].

==Smykke fra forhistorisk tid==
'''Gullbrakteat''' er den [[arkeologi]]ske betegnelsen på en liten, sirkulær, tynn [[gull]]- eller [[sølv]]plate med innstemplet bilde eller [[geometri]]sk [[relieff]] på den ene siden, og forsynt med et hull eller en hempe for å kunne bæres rundt halsen i en snor, et kjede eller liknende. Det er funnet over 900 slike brakteater fra tiden omkring 500-[[550]] e.Kr., hvorav ca. 2/3 stammer fra [[Norden]].

På noen få fra 400- og 500-tallet finnes det hele ord. En slik brakteat tidfestet til 450-500, funnet i 1817 på Tjurkö i [[Blekinge]],<ref>{{Kilde www |url=https://www.runor.se/bra/bra06.htm |tittel=«Sveriges runeinnskrifter» |besøksdato=2023-03-15 |arkiv-dato=2023-03-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230315155732/https://www.runor.se/bra/bra06.htm |url-status=yes }}</ref> nå i [[Statens historiska museum]], har innskriften: 
''Wurtē runōz an walhakurnē Heldaz Kunimundiu'', tolket som «''Hjeld gjorde runer på brakteaten for Kynmund''». Det er enighet om at ordet ''walhakurnē'' («valkornet») viser til gullsmykket, brakteaten, for det første leddet knyttes til «[[Valland]]» og «velsk», betegnelser for [[kelter|keltiske]] områder og folk. («Valkorn» er en [[kjenning]] for [[gull]],<ref>[[Peter Hallberg]]: ''Epoker og diktere'' (s. 174), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref> blant annet i ''[[Atlekvida]]'', etter historien om [[Loke]] i ''[[Reginsmål]]''.<ref>[https://books.google.no/books?id=51W9DwAAQBAJ&pg=PA197&lpg=PA197&dq=loke+odin+oterskinn&source=bl&ots=wthgYzlaiq&sig=ACfU3U1tRgbCqwDeMdvqoWsiD2F9TYy6pw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjInvCMoMfyAhVoSfEDHZkeC5oQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=loke%20odin%20oterskinn&f=false  Sores Welat Demir: «Reginsmål» i ''Norrøn Mytologi]</ref>)

I slutten av august 2023 ble det funnet flere brakteater fra [[500-tallet]] på [[Rennesøy]] i [[Rogaland]]. Funnet omtales som "århundrets gullfunn" av [[Ole Madsen]], [[direktør]] ved [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.]] Funnet ble gjort med [[metalldetektor]] av [[Erlend Bore]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/kultur/i/y6MnVg/gullskatt-fra-500-tallet-funnet-med-metallsoeker-i-stavanger-aarhundrets-gullfunn-i-norge|tittel=Gullskatt fra 500-tallet funnet med metallsøker i Stavanger: – Århundrets gullfunn i Norge|besøksdato=2023-09-07|dato=2023-09-07|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3EOgoe|tittel=Gullskatt fra 500-tallet funnet med metallsøker i Stavanger: – Århundrets gullfunn i Norge|besøksdato=2023-09-07|dato=2023-09-07|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/erlend-bore-fant-arhundrets-gullskatt-i-norge-_-med-metallsoker-1.16544769|tittel=Erlend Bore fant århundrets gullskatt i Norge – med metallsøker|besøksdato=2023-09-07|dato=2023-09-07|fornavn=Håkon Jonassen|etternavn=Norheim|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I [[Vadstena]] ([[Sverige]]), ble en gullbrakteat funnet i [[1774]]. Den er trolig fra slutten av [[500-tallet]], og hadde hele [[Futhark|den eldre runerekken]] stemplet langs kanten av smykket, fra høyre mot venstre: ᚠᚢᚦᚨᚱᚲᚷᚹ ᛬ ᚺᚾᛁᛃᛇᛒᛘᛋ ᛬ ᛏᛒᛖᛗᛚᛜᛟᛞ. Brakteaten ble under uklare omstendigheter stjålet fra [[Statens historiska museum]] i november 1938.<ref>[http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1225812/FULLTEXT01.pdf Jan Peder Lamm: «Från Vadstena till Havor — om stölder av förhistoriskt guld från svenska museer», ''Fornvännen'' (s. 187)]</ref>
[[Fil:Brakteat von Djupbrunns.jpg|right|thumb|Skandinavisk gullbrakteat med inskripsjonen ''alu''.]]
Mariedammbrakteaten fra [[folkevandringstiden]] ble i 1906 innkjøpt av [[riksantikvar]]en [[Hans Hildebrand]] og plassert i [[Statens historiska museum]] i [[Stockholm]] samme år.<ref>[https://mis.historiska.se/mis/sok/fid.asp?fid=108998&g=1 Bilde av Mariedammbrakteaten]</ref> Den var fremstilt med samme stempel som Vadstenabrakteaten, slik at inskripsjonen kunne rekonstrueres.

Studiet av brakteater ble grunnlagt av den [[Danmark|danske]] [[arkeolog]]en [[Christian Jürgensen Thomsen]]. I en artikkel fra [[1855]] hevdet han at brakteatene tjente som [[amulett]]er med forbilde i de romerske keisermedaljongene. I tidens løp er det gjort forskjellige forsøk på å fortolke motivene ut fra [[Nordisk mytologi|nordisk]] og germansk mytologi. Et særlig hyppig motiv med en rytter med en forholdsvis liten kropp, slik at rytterens hode hviler direkte på hesten, tolkes av mange som en framstilling av guden [[Odin]].

== Myntformen ==
[[Fil:Brakteat-1110.png|thumb|Mynt. Brakteat (1/4 [[penning]]) fra ca. 1110.]]
Brakteaten har pregning på bare ene siden, men er samtidig så tynn at preget vises negativt på baksiden. 

I [[Tyskland]] tok brakteat-pregningen til på 1140/50-tallet, og en kunngjøring fra 1368 omtaler «''einen holen [[Pfennig]] bracteati''», dvs. en hulpenning.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/umk/nominal/hulpen.html «Hulpenning», UiO]</ref> 

Utformingen av tyske brakteater nådde i [[Hohenstaufen|Hohenstaufer-tiden]] et svært høyt nivå, ikke minst fordi disse myntene var såpass store at de ga plass for bedre utførelse enn de små. Som hovedmynt forsvant de likevel raskt pga handelens behov for større mynt. Det ble for tidkrevende å telle eller veie opp mange små brakteater når det skulle betales for et større vareparti. Men som vekslepenger holdt brakteatene seg i århundrer i [[Norden]]. 

Brakteatene som ble slått i [[Erik av Pommern]]s regjeringstid ble kalt «hulpenninger» eller «[[blaffert]]er», og den siste brakteaten som ble preget i [[Danmark]], er [[Christian 4.]]s skilling fra 1629.<ref>[https://web.archive.org/web/20050426010610/http://www.numis.dk/artikler/Brakteater_og_brakteatpraegning.asp Peter Flensborg: «Brakteater og brakteat-pregning»,] ''[[Wayback Machine]].''</ref>
 
Brakteaten var dominerende myntform i Norge fra tidlig 1100-tallet til slutten av 1300-tallet, selv om noen ble preget så sent som under erkebiskop [[Erik Valkendorf]] på 1500-tallet.<ref>Skaare, Kolbjørn; Risvaag, Jon Anders: «brakteater» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 15. mars 2023 fra [https://snl.no/brakteater]</ref> På 1200-tallet var [[penning]]en preget på begge sider, mens 1/4 penninger var brakteater.<ref name="«Brakteat», UiO">[https://www.dokpro.uio.no/umk/nominal/brakteat.html «Brakteat», UiO]</ref>

Metoden for myntpregningen antas å ha sin opprinnelse i Tyskland, og bli tatt i bruk i Norge fra rundt 1110. Myntene var ofte uregelmessige i formen, og [[sølv]]et (metallet) så tynt at pregningen kan sees på motsatt side. Vekten kunne være så lav som 0,06 gram, den letteste mynttypen vi vet om.<ref name="«Brakteat», UiO"/> I [[Norge]] ble det preget myntbrakteater i perioden ca. 1110&ndash;1522. Allerede [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]] ([[1177]]&ndash;[[1202]]) preget store mengder brakteater. Den første som preget brakteater i Norge var [[Olav Magnusson]], og den siste erkebiskop Erik Valkendorf.

==Referanser==
<references />
 
==Litteratur==
*{{cite book | author=Axboe, Morten, Düwel, K., Hauck, K. & von Padberg, L. | title=Die Goldbrakteaten der Völkerwanderungszeit. Ikonographischer Katalog | publisher=Münstersche Mittelalterschriften 24, München, 7 vols. | date=1985–1989 }}
** Band 1:1 (1985), ISBN 3-7705-1240-5.  http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042602/images/
** Band 1:2 (1985), ISBN 3-7705-1241-3.  http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042601/images/
** Band 1:3 (1985), ISBN 3-7705-2186-2.  http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042600/images/
** Band 2:1 (1986), ISBN 3-7705-2301-6.  http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042599/images/
** Band 2:2 (1989), ISBN 3-7705-2302-4.  http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042598/images/
** Band 3:1 (1989), ISBN 3-7705-2401-2.  http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042597/images/
** Band 3:2 (1989), ISBN 3-7705-2402-0.  http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/0004/bsb00042612/images/
* Hoftun, Oddgeir. 2004. ''Menneskers og makters egenart og samspill i norrøn mytologi'', Oslo: Solum Forlag. ISBN 82-560-1451-2
* Magnus, Bente. 2005. ''Mennesker, guder og masker – i nordisk jernalderkunst''; (norsk tekst). Copenhagen Valby: Borgens Forlag. ISBN 87-21-02600-9
* Skaare, Kolbjørn. 1995. ''Norges mynthistorie : mynter og utmyntning i 1000 år : pengesedler i 300 år : numismatikk i Norge''. Oslo: Universitetsforlaget. Bind 1: ISBN  82-00-22666-2  Bind 2: ISBN  82-00-22667-0

==Eksterne lenker==
* [http://www.dokpro.uio.no/umk/nominal/brakteat.html UIO – Brakteat]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske funntyper]]
[[Kategori:Historisk valuta]]
[[Kategori:Norden]]
[[Kategori:Smykker]]