Redigerer Braathens Helikopter

{{infoboks firma}}
'''Braathens Helikopter A/S''' var et norsk [[flyselskap|helikopterselskap]] med baser ved [[Stavanger lufthavn, Sola]] og  [[Bergen lufthavn, Flesland]]. Selskapet hadde på det meste en flåte på sju [[Airbus AS332 Super Puma|AS 332L1 Super Puma]] helikoptre til flyging til [[oljeplattform|petroleumsinstallasjoner]] på [[kontinentalsokkel]]en.

==Drift==
Braathens Helikopter var et rent helikopterselskap og hadde hovedbase ved Stavanger lufthavn, Sola og en sekundærbase ved Bergen lufthavn, Flesland.<ref name="asgaut" /> Selskapet satset på en enhetsflåte av moderne 19 seters [[Eurocopter AS 332]]L1 helikoptre.<ref name="kamp" /> Driften var basert på langsiktige kontrakter med oljeselskaper om tilbringertjeneste (transport av personell til og fra installasjoner) på norsk sektor. På det meste hadde selskapet 120 medarbeidere.<ref name="konkurranse" />

De viktigste kundene var [[Phillips Petroleum Company|Phillips Petroleum]], [[Norsk Hydro]], [[Statoil]], [[Amoco]] og [[British Petroleum|BP]]. Flygingene gikk i hovedsak til  [[Valhall]], [[Ekofisk]], [[Ula (oljefelt)|Ula]], [[Gydafeltet|Gyda]] [[Oseberg]], [[Veslefrikkfeltet|Veslefrikk]] og [[Gullfaksfeltet|Gullfaks]].<ref name="kamp" /><ref name="konkurranse" /><ref name="bp" /><ref name="amoco" />

Braathens Helikopter eksisterte fra 1989 til 1993, da det ble solgt til hovedkonkurrenten [[CHC Helikopter Service|Helikopter Service]].  Selskapet hadde ca 30 % av markedet før det ble solgt.<ref name="konkurranse" />

Braathens Helikopter var heleid av [[Ludvig G. Braathen]]s Rederi og var søsterselskap med [[Braathens|Braathens SAFE]].<ref name="asgaut" /> 

==Historie==
Braathens Helikopter ble stiftet 1. september 1989 etter at Ludvig G. Braathens Rederi, eieren av Braathens SAFE, hadde gjort en avtale med Phillips Petroleum, Norsk Hydro og Statoil.<ref name="asgaut">{{cite news |title=Braathen med  helikopterselskap |last=Asgaut |first=N. |work=[[Dagens Næringsliv]] |page=2 |date=1. september 1989}}</ref> 

Avtalen omfattet flyginger til installasjonene på Ekofisk, Oseberg, Gullfaks og Veslefrikk.<ref name="kamp">{{cite news |title=Klar til luftkamp om offshorekunder |last=Bø |first=Trond |work=[[Aftenposten]] |page=14 |date=3. september 1990}}</ref> Helikopter Service hadde i praksis hatt [[monopol]] på flyginger for oljeselskapene på norsk sokkel siden oppkjøpet av konkurrenten AS [[Lufttransport]] i [[1987]]. Oljeselskapene ønsket å reetablere konkurranse for å få konkurranse om pris.<ref name="bo">{{cite news |title=Braathens Helikopter i luften |last=Bø |first=Trond |work=[[Aftenposten]] |page=26 |date=23. mai 1990}}</ref> Omfanget av denne avtalen gav en omsetning på rundt 800 mill kr og representerte en markedsandel på ca 20 % og ca 10 000 passasjerer i året.<ref name="start" /> Selskapet gikk til anskaffelse av fire AS 332L1 Super Puma til en stykkpris på 60 mill kr. Totale investeringer var ca 300 mill kr. To helikoptre ble stasjonert på Sola og to på Flesland.<ref name="asgaut" />

Bjarne Sortland ble ansatt som administrerende direktør. Det første helikopteret ble levert i mai 1990 og det kom ett nytt helikopter i måneden slik at alle fire var levert til flygingene startet 1. september 1990.<ref name="bo" />

Helikoptrene ble døpt ''Havsulen'', ''Havhesten'', ''Havørn'' and ''Havsvale''.<ref name="start">{{cite news |title=Vellykket jomfrutur for Braathens Helikopter |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=1. september 1990}}</ref> 
Eieren [[Bjørn Gunnar Braathen|Bjørn G. Braathen]] uttalte at hans mål var at selskapet skulle nå en markedsandel på 50 %. 

I 1990 etablerte nok en konkurrent, [[Mørefly]], seg i markedet.<ref name="bo" /> 

Braathens helikopter ansatte 22 flygere initielt, de fleste av dem med bakgrunn fra [[Luftforsvaret]], Lufttransport og/eller Helikopter Service.<ref name="bo2">{{cite news |title=Helikopterpilotene forlater Forsvaret |last=Bø |first=Trond |work=[[Aftenposten]] |page=15 |date=20. juni 1990}}</ref> Totalt hadde selskapet 70 medarbeidere ved oppstarten.<ref name="kamp" />

I januar 1991 bestilte selskapet ytterligere en Super Puma og tok opsjon på en til.<ref name="start2">{{cite news |title=Braathens Helikopter kjøper flere Super Puma-helikoptere |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=3. januar 1991}}</ref> 
I juni 1991 inngikk Braathens Helikopter en treårskontrakt, med to års opsjon på forlengelse, med Amoco for flyging mellom Sola og Valhall. Omsetningen var anslått til å være mellom 100 og 200 mill kr, avhengig av kontraktens varighet og transportbehovet. Flygingene startet i februar 1992 og innebar at opsjonen på det sjette helikopteret ble utløst.<ref name="amoco">{{cite news |title=Storkontrakt for fly |work=[[Aftenposten]] |page=10 |date=29. juni 1991}}</ref>
 
10. september 1992 fikk Braathens Helikopter en kontrakt med BP om flyginger mellom Sola og Ula/Gyda. Denne kontrakten var forventet å gi en omsetning på rund 300 mill kr over fem år og gi ca 2000 flytimer pr år. Flygingene startet 1. november 1992
<ref name="bp">{{cite news |title=Braathens Helikopter får storkontrakt med BP |agency=[[Norwegian News Agency]] |date=10. september 1991}}</ref> 

Med disse tre kontraktene hadde Braathens helikopter nå ca 30 % av markedet. Dette innebar kjøp av ytterligere en Super Puma og utvidelse av staben til 120 medarbeidere.<ref name="konkurranse">{{cite news |title=Øket konkurranse i Nordsjøen: Braathens vant helikopterkamp |last=Bø |first=Trond |work=[[Aftenposten]] |page=40 |date=11. september 1991}}</ref> 

Selskapet gikk med overskudd: 14 mill kr i 1991, 11 mill kr i 1992 og 23 mill kr i løpet av de sju første månedene av 1993.<ref name="salg">{{cite news |title=Helikoptersalg ga 170 mill.  |last=Knudzen |first=Thomas |work=[[Aftenposten]] |page=32 |date=7. oktober 1993}}</ref>

Braathens Helikopter og Helikopter Service bekjentgjorde 1. oktober 1993 at selskapene ville fusjonere fra 1. januar 1994. Ludvig G. Braathens Rederi skulle motta 225 mill kr i Helikopter Service aksjer.<ref>{{cite news |title=Helikopter-fusjon |work=[[Bergens Tidende]] |page=5 |date=1. oktober 1993}}</ref> 

Eierskapet til Braathens Helikopter ble overført til Helikopter Service den 14. desember 1993. Ludvig G. Braathens Rederi fikk 14 % av aksjene i det fusjonerte selskapet.<ref name="salg" /> Disse sksjene ble umiddelbart solgt,<ref>{{cite news |title=En time i Helikopter Service  |last=Klev |first=Sigurd |work=[[Dagens Næringsliv]] |page=33 |date=4. desember 1993}}</ref> slik at Ludvig G. Braathens Rederi satt igjen med 170 mill kr i fortjeneste etter fem års drift.<ref name="salg" /> Ludvig G. Braathens Rederi hadde behov for pengene for å delta børsintroduksjonen av Braathens.<ref>Tjomsland and Wilsberg, 1995: 338–339</ref>

De fleste medarbeiderne fortsatte i det fusjonerte selskapet, Helikopter Service, men en del av ledelsen gikk over til den nyetablerte konkurrenten [[Bristow Norway|United Helicopter]], et joint venture mellom [[Bristow Helicopters]], [[Leif Höegh & Co]] og Andreas Ugland & Sønn.<ref>{{cite news |title=Lederflukt til ny konkurrent |last=Bø |first=Trond |work=[[Aftenposten]] |page=40 |date=15. desember 1993}}</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske flyselskaper]]
[[Kategori:Flyselskaper etablert i 1989]]
[[Kategori:Flyselskaper nedlagt i 1993]]
[[Kategori:Norske helikopterselskaper]]
[[Kategori:Braathens]]