Redigerer Braathens

{{Infoboks flyselskap
| flyselskap = Braathens<br /><sub>Braathens South American and Far East Air Transport</sub>
| IATA = BU
| ICAO = BRA
| callsign = BRAATHENS
| grunnlagt = [[1946]]
| avviklet_drift = [[2004]]
| hovedflyplasser = [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]], [[Gardermoen]]
| bonusprogram =  BRACard/Wings
| lounge = 
| allianse = KLM-Northwest
| antall_fly = 26 (ved fusjon)
| destinasjoner = 26 (ved fusjon)
| hovedkontor = [[Fornebu]]
| nøkkelpersoner = Arne A. Jensen (adm.dir.)
| nettside = http://www.braathens.no
}}
[[File:Diamanten - 2010-05-06 at 17-12-18.jpg|thumb|[[Diamanten]], hovedkontoret for [[Norwegian Air Shuttle]], er tidligere hovedkontor for Braathens]]
[[Fil:DC-3 Braathens SAFE 1952.jpg|thumb|right| Braathens [[Douglas DC-3|DC-3]] ''Norse Carrier'' fotografert i [[1952]]]]
'''Braathens''' (inntil [[1997]]; '''Braathens S·A·F·E''' eller '''Braathens South American and Far East Air Transport''') var et norsk flyselskap som ble stiftet av skipsrederen [[Ludvig G. Braathen]]. Selskapet var i drift fra [[1946]] frem til det fusjonerte med den norske delen av [[SAS]], som da dannet [[SAS Braathens]] i [[2004]]. Flyselskapet hadde sin base på [[Fornebu]] utenfor [[Oslo]], for så å flytte til [[Gardermoen]]. Selskapet var i mange år et av de største foretakene i Norge, og hadde sammen med sin konkurrent SAS et [[duopol]] på flyoperasjoner i landet. Selskapet var regnet som landets flaggbærende flyselskap, og dets operasjoner strakte seg fra innenriksflygninger til intrakontinentale ruteoperasjoner.

== Historie ==
=== Tidlige operasjoner ===
Selskapet ble etablert den [[26. mars]] [[1946]] av skipsreder Ludvig G. Braathen (derav navnet «''Braathens''») som hadde som intensjon å etablere logistiske fraktruter for sin skipsvirksomhet verden over. Selskapet begynte å operere charterflygninger til [[Det fjerne østen|Fjernøsten]] og [[Sør-Amerika]] utstyrt med flymateriell av typen [[Douglas C-54 Skymaster]] fra [[US Air Force]]. Selskapets første kommersielle flygning tok av den 30. januar 1947. De første flygningene ble kun utført på dagtid fordi flyenes rekkevidde og toppfart var såpass lav sammenliknet med i dag at rutene måtte bli delt opp i flere seksjoner, slik at mannskapet fikk hvile mellom hver flygning. De første flygningene mellom [[Oslo]] og [[Hongkong]] for eksempel var satt opp med stopp i [[Amsterdam]], [[Marseille]], [[Kairo]], [[Basra]], [[Karachi]], [[Calcutta]] og [[Bangkok]] i den rekkefølgen. Ruten var på den tiden verdens lengste sammenhengende flyrute. Flytiden ble for øvrig senere noe effektivisert da Braathens i 1947 supplerte sin flåte med nye [[Douglas DC-3]]-maskiner. Totalt 75 flygninger ble utført mellom [[Norge]] og Hongkong i tidsperioden 1947 til 1948. En annen langdistanseflygning Braathens opererte på den tiden var ruten mellom Stavanger og [[Caracas]], via [[Reykjavík]], [[Newfoundland og Labrador|Gander]] og [[Bermuda]]. Selskapet hadde også flygninger med endelig destinasjon i [[Johannesburg]] og [[New York]].

Braathens merket sterk konkurranse av sin storebror [[Det Norske Luftfartsselskap]], som senere skulle fusjonere og danne [[SAS]]. Sistnevnte selskap hadde monopol på alle utenriksflygninger til og fra landet. Staten anså Braathens' operasjoner til Fjernøsten som såpass regelmessige at de var å anse som ruteflygninger, og påla Braathens å søke om konsesjon for sine utenriksoperasjoner. Braathens ønsket ikke dette, og truet med å flytte sin virksomhet utenfor landet, noe som resulterte i at selskapet ble gitt spesialtillatelse til å operere mellom Norge og Hongkong i 1949 som var gyldig i fem år. For øvrig opererte selskapet også flygninger til både [[Venezuela]] og [[Panama]] på denne tiden, operasjoner de ikke ble gitt fullverdig tillatelse til.

Da de skandinaviske luftfartsselskaper fusjonerte til SAS ble det nye selskapet gitt monopol på alle internasjonale flygninger både til og fra, og innad i de skandinaviske landene. Braathens klarte likevel å fortsette sine utenriksoperasjoner til tross for dette, og inngikk i 1951 en tiårig kontrakt med det islandske flyselskapet [[Loftleiðir]], som gav selskapet muligheten til å operere flygninger mellom Norge og [[USA]] via [[Island]] på islandsk konsesjon. Selskapets operasjoner gikk sin gang, men i [[1954]], da selskapet søkte om å få fornyet sin konsesjon for sine operasjoner til Fjernøsten ble søknaden avslått. Som et resultat av dette så selskapet seg nødt til å reformere seg til å bli et innenriksselskap. Selv om SAS egentlig hadde monopol på alle operasjoner innenriks i Norge, ble selskapet likevel gitt tillatelse til å søke om operasjoner på ruter hvor SAS ikke hadde flygninger. Dette innebar blant annet flygninger til [[Stavanger]] og [[Trondheim]]. Senere fulgte destinasjoner som [[Røros]], (1953) [[Kristiansand]], (1955) og [[Ålesund]]. (1958)

=== Nyere operasjoner ===
[[Fil:Fokker F.27 Braathens SAFE 1964.jpg|thumb|right|En [[Fokker F-27]] fra Braathens, fotografert i [[1964]]]][[Fil:Braathens B737-200 at Basel 1976.jpg|thumb|right|En [[Boeing 737]] fra Braathens, fotografert i [[1976]]]]
I [[1960]] hadde selskapet omstrukturert seg, og opererte en flåte av [[Fokker F-27]]-maskiner som ble benyttet på selskapets innenriksoperasjoner. Men selskapet hadde også gått til anskaffelse av [[Douglas DC-6]]-maskiner med trykkabin, som ble benyttet på lengre flygninger på det stadig voksende chartermarkedet fra Norge til middelhavslandene. I [[1965]] gjorde selskapet sin entré i jet-alderen med bestillingen av [[Fokker F-28]]-maskiner, som ble levert i [[1969]]. En av de første lufthavnene som ble trafikkert av selskapets nye jet-maskiner var [[Kristiansund lufthavn, Kvernberget]] som åpnet i [[1970]]. På denne tiden begynte selskapet også å trafikkere flere nye innenriksdestinasjoner, som [[Bergen]], [[Molde]] og [[Haugesund]].

I kjølvannet av den nye oljeindustrien som utviklet seg på norsk sektor i 1970-årene etablerte eierne et søsterselskap til Braathens som skulle drive med helikopteroperasjoner mellom fastlandet og norske oljeinstallasjoner. [[Braathens Helikopter]] ble et kortvarig foretak, men eksisterte fra [[1989]] til [[1994]] og utførte flyginger mellom norsk sokkel og [[Stavanger]] og [[Bergen]]. Selskapet fusjonerte med konkurrenten [[CHC Helikopter Service|Helikopter Service]] i 1994.

=== Avregulering, økonomisk nedgang og fusjon ===
Monopolet på enkeltruter på det norske innenriksmarkedet ble løftet i [[1987]], og Braathens kunne nå etablere ruter som tidligere kun hadde blitt trafikkert av SAS. To år senere, i [[1989]] ble selskapet også gitt tillatelse til å operere internasjonale ruter fra Norge, noe som resulterte i en rute mellom Oslo og [[Billund]], og flere destinasjoner i Europa kort tid etter, som blant annet [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] og [[Murmansk]]. Den [[1. april]] det samme året ble for øvrig luftrommet i Norge fullstendig deregulert, og alle europeiske flyselskap fikk nå tillatelse til å operere flygninger mellom Norge og Europa, og innenriks i Norge. Dette førte til et duopol mellom Braathens og SAS på innenriksrutene, og sågar økte frekvenser jevnt over.

I [[1997]] fornyet selskapet seg betraktelig. Foruten å kjøpe 100 % av aksjene i de svenske flyselskapene [[Transwede]] og [[Malmö Aviation]] valgte selskapet også å droppe navnesuffikset «''SAFE''», og kalle seg kun for Braathens. Selskapet skapte også en ny visuell profil, med lanseringen av et nytt fargeskjema, samt å erstatte det norske flagget på halefinnen som de hadde flydd med siden starten i 1946 med en stilisert sølvvinge. Nederlandske [[KLM]] kjøpte det samme året opp 30 % av aksjene i Braathens, noe som resulterte i at selskapet ble medlem av [[KLM|KLM-Northwest]]-alliansen og matet Braathens passasjerer til den interkontinentale basen på Schiphol-flyplassen i Amsterdam. Samarbeidet førte også til at amerikanske [[Northwest Airlines]] startet flygninger mellom [[Minneapolis]] og Oslo.

== SAS overtar virksomheten ==
Braathens ble tatt over av [[SAS]] i [[2002]] etter flere år med økonomiske problemer som følge av feilslåtte investeringer i de svenske flyselskapene [[Transwede]] og [[Malmö Aviation]] samt stor overkapasitet i det norske innenriksmarkedet. Mot slutten opererte selskapet 27 Boeing 737 av nyere type. Fra våren 2004 ble virksomheten til SAS i Norge og Braathens drevet under navnet [[SAS Braathens]], og Braathens ble [[1. mars]] [[2005]] fusjonert inn i SAS Braathens og opphørte dermed som eget selskap.

Fra 1. mai 2007 ble SAS Braathens omdøpt til SAS Norge, for så, fra og med 1. oktober 2009, kun være den norske delen i Scandinavian Airlines, dette for å skape en mer helhetlig profil.

== Braathens-navnet tilbake i flyverdenen == 
[[Fil:SE-RGC A319 BRA BMA 01.jpg|thumb|[[Braathens Regional Airlines]] [[Airbus A319]] SE-RGC ved [[Stockholm-Bromma flygplats]] {{byline|Bene Riobó (2023)}}]]
I 2002 solgte [[Braganza]] seg ut av Braathens som følge av at SAS la inn bud på hele selskapet og avnoterte selskapet fra børsen. Som en del av avtalen i forbindelse med salget av Braathens kjøpte [[Braganza]] alle aksjene i det svenske innenriksflyselskapet [[Malmö Aviation]] i 2002. I 2002 ble også verdiene i [[Braganza]] delt som følge av en avtale mellom de tre gjenværende eierne som alle er barnebarn av grunnleggeren [[Ludvig G. Braathen]]. Per G. Braathen ble da eneeier av Braganza. 

I 2007 ble [[Braathens Aviation]] etablert som et holdingselskap for Braganzas flyvirksomhet i Sverige. Gruppen omfattet Malmö Aviation, [[Braathens Technical]], [[Braathens Training]] og [[Braathens IT Solutions]]. [[Transwede Airways]] ble etablert som en “ACMI provider” i 2006, Transwede måtte legge ned sin virksomhet i løpet av 2009 da markedet kollapset fullstendig i “finanskrisen”.
I 2011 ble 85,5% av aksjene i [[Sverigeflyg]] kjøpt, og i 2012 ble Braathens Aviation eneeier av [[Sverigeflyg]]. [[Sverigeflyg]] består av selskapene Blekingeflyg, Flysmåland, Gotlandsflyg, Kalmarflyg, Kullaflyg og Sundsvallsflyg. I 2012 kjøpte Braathens Aviation 75% av [[Golden Air AB]] som er et regionalt flyselskap i Sverige som opererer både som et kommersielt flyselskap med en innenlandsk rute fra Trolhättan til [[Bromma lufthavn]] Stockholm og som en ACMI-leverandør (aircraft,crew, maintainance and insurance) for andre flyselskaper. I 2013 overtok [[Braathens Aviation]] 100% av selskapet. Trolhättanlinjen ble overført til [[Sverigeflyg]] under navnet Goldenair.se. Selskapet skiftet navn til [[Braathens Regional Airlines]] i 2016.

Per 2013 består Braathens Aviation sin flyflåte av:
12  RJ85/100, 
11 SAAB 2000, 
5 SAAB 340, 
5 ATR72  

I juni 2011 signerte Braathens Aviation en avtale med [[Bombardier Aerospace]] om kjøp av 10 C-series fly med levering i 2014 og 2015 – og opsjon for ytterligere 10 fly. Malmö Aviations nåværende flyflåte vil skiftes ut når C-series blir levert. Dette vil innebære en miljømessig “revolusjon” hva angår utslipp av CO2 og NOx, og en halvering av støynivå – også målt mot konkurrentenes mest moderne fly. De nye flyene vil bruke 25-30% mindre drivstoff enn dagens jetfly.

== Flåte ==
[[Fil:BraathensGardermoen.JPG|thumb|right|En [[Boeing 737|Boeing 737-700]] ved gate på Gardermoen malt i Braathens' siste fargeskjema]]
[[Fil:NoRAF F-16 and Braathens 737-200 at Flesland.jpg|thumb|right|[[Boeing 737|Boeing 737-200]], gamle farger]]
=== Flåte i 2004 ===
Før fusjonen med SAS i [[2004]] opererte Braathens med følgende flåte:
{| class="wikitable" width="70%" style="font-size: 85%"
|-
!Fly
!Antall
!Første inn
|-
| [[Boeing 737|Boeing 737-400]]
| 4
| 1989
|-
| [[Boeing 737|Boeing 737-500]]
| 13
| 1990
|-
| [[Boeing 737|Boeing 737-700]]
| 9
| 1998
|-
|[[Fokker 50]]
|6
|???
|-
|}

=== Historisk flåte ===
{| class="wikitable" width="70%" style="font-size: 85%"
|-
!Fly 
!Antall 
!Første inn
!Siste ut
|-
|[[Boeing 737|Boeing 737-200]]
|28
|1968
|1993
|-
| [[Boeing 767|Boeing 767-200]]
| 2
| 1984
| 1986
|-
| [[Douglas C-54 Skymaster]]
| 6
| 1947
| 1966
|-
| [[Douglas C-47 Skytrain]]
| 2
| 1947
| 1964
|-
| [[de Havilland DH 114 Heron]]
| 7
| 1952
| 1960
|-
| [[Fokker F-27]]
| 8
| 1958
| 1977
|-
| [[Fokker F-28]]
| 6
| 1969
| 1987
|-
| [[Douglas DC-6]]
| 8
| 1961
| 1973
|-
|}

== Destinasjoner ==
[[Fil:Braathens rutekart.png|thumb|right|Kart over hvilke land Braathens fløy til]]
''Se full liste: [[Braathens' destinasjoner]]''

Braathens' rutenett inkluderte før fusjonen med SAS de fleste større lufthavner i Norge, i tillegg til de største byene i [[Europa]]. Selskapet opererte i all hovedsak rutene sine ut fra sin base på Oslo lufthavn, Gardermoen.<ref>https://web.archive.org/web/20030805135959/http://tandem.rayon.no/Media/NO/Flights/03_hele_foreign.pdf Braathens' rutetabell</ref>

== Fargeskjema ==
[[Fil:Braathens B737-200 at Basel 1984.jpg|thumb|right|Braathens' klassiske fargeskjema]]
Fram til [[1997]] var alle Braathens' fly malt hvite og/eller metallisk med en rød og blå horisontal linje langs flyskroget. ''Braathens S.A.F.E.'' var skrevet med blå kursiv skrift over de fremste sidevinduene, og det [[Norges flagg|norske flagget]] var malt på den ellers hvite halefinnen. Siden Braathens hadde posisjon som Norges flaggbærende flyselskap, skulle hele fargeskjemaet gjengi de som finnes i det norske flagget.

Etter 1997 ble et nytt fargeskjema lansert, og nasjonalfargene ble byttet ut med et nytt blå-hvitt design. Den nederste delen av flyskroget hadde en dyp blå farge, med en horisontal tynn rød stripe over som skilte den nedre delen av skroget fra den øvre hvite delen. Halefinnen ble malt lyseblå, med en stilisert sølvgrå vinge på. Etter sterke protester fra passasjerer og bedriftskunder ble denne vingen og blåfargen på halen fjernet, og det norske flagget gjeninnført på hvit bunn. [[File:Braathens 737-400 LN-BUF.jpg|thumb|Siste fargeskjema, på et 737-400]]

== Ulykker og hendelser ==
Den [[7. november]] [[1956]] krasjet en deHavilland Heron inn i Hummelfjellet. Kapteinen og én passasjer omkom i ulykken (''Se full artikkel: [[Hummelfjeld-ulykken]]'').

Den [[23. desember]] [[1972]] krasjet en Fokker F-28 Fellowship, registrert LN-SUY i [[Asker]] under innflygningen mot [[Oslo lufthavn, Fornebu]]. 40 mennesker omkom i ulykken, som på den tiden var den verste i norsk historie. (''Se full artikkel: [[Asker-ulykken]]'')

Den [[21. juni]] [[1985]] ble et av Braathens' fly ([[Braathens SAFE Flight 139|flight 139]]) kapret i luften mellom Trondheim og Oslo. Ingen mennesker ble skadet. Kapreren var beruset, og valgte til slutt å oppgi sin sak, og bytte våpenet sitt med øl.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.planespotters.net/Airline/Braathens?show=all Flåteoversikt]
* [https://web.archive.org/web/20110604174534/http://home.online.no/~lkatz/fly/airlines_braathens.htm Braathens' historie]
* [https://web.archive.org/web/20070927161902/http://www.hangar.no/pages/Historikk%3A-Braathens-SAFE Braathens' historie]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Braathens| ]]
[[Kategori:Flyselskaper etablert i 1946]]
[[Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2004]]
[[Kategori:Tidligere norske flyselskaper]]