Redigerer Brønnbåt

{{forveksles|Bløggebåt}}
[[Fil:Fish delivery.jpg|miniatyr|En brønnbåt henter laks som skal slaktes ved [[Norsk Havbrukssenter]], [[Brønnøy]].{{Byline|Thomas Bjørkan}}|alt=En rød brønnbåt bruker en svart kran til å holde en pumpe oppe, som går ned i en merd for å pumpe fisken opp. Gule blåser holder merdnoten flytende. Det ses øyer i bakgrunnen.]]
En '''brønnbåt''', også kalt '''kvase''', er et spesialfartøy for transport av levende [[fisk]] (hovedsakelig [[laks]] og [[ørret]]) i brønn over lengre avstander. Mange moderne brønnbåter kan også frakte smolt (smålaks) fra smoltkar på land, til merder i sjøen, samt utføre avlusning, telling og sortering av fisk. Brønnbåter frakter fisken mellom [[Fiskeoppdrett|oppdrettsanlegg]], eller fra oppdrettsanlegg til slakteri. Betegnelsen «brønnbåt» har i Norge også blitt tatt i bruk om en type [[lokalbåt]] som trafikkerte utsatte farvann for passasjer- og godstransport fra århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet. En brønnbåt skiller seg fra en [[bløggebåt]]. Bløggebåter frakter fisken etter at den er [[Bløgging|slaktet]].

== Historie ==
[[Fil:DS -Stord I- (181757).jpg|miniatyr|Lokalbåten [[DS «Stord»]]. Brønnen ses som en hvit firkant fremst.{{Byline|Tore Sætre}}]]
[[Fil:Well smack sectional plan.jpg|miniatyr|Utsnitt av en tradisjonell «well smack».]]
I tiden før bruken av brønnbåter var vanlig, hadde ikke [[fiskebåt]]er mulighet til å levere fersk fisk dersom de ble værende på fiskefeltet i ukesvis. Fisken ble kjølt ned, eller konservert. Det ble benyttet [[Fiskekiste|fiskekister]], også kalt «hyttefat», som var en kiste laget av tre, med hull og lokk. Kisten ble slept i sjøen bak båten, for å holde fisken levende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200010|tittel=Vår gamle kystkultur|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Molaug, Svein|side=164|verk=www.nb.no}}</ref> Fiskekisten ble rundt 1900-tallet erstattet av spesialbygde skip for transport av levende fisk, brønnbåter.

Brønnbåter ble i tiden før båtene fikk tanker med kjølesystemer, brukt til å frakte fersk fisk fra fiskefartøy til havnen. Dermed behøvde fiskebåter ikke å gå til land for å levere fisken rett etter fangst. Begrepet ''well-boat'' ble på engelsk brukt i skriftlige kilder første gang på 1600-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lexico.com/definition/well-boat|tittel=WELL-BOAT {{!}} Meaning & Definition for UK English {{!}} Lexico.com|besøksdato=2022-01-21|språk=en|verk=Lexico Dictionaries {{!}} English|arkiv-dato=2022-01-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220121070510/https://www.lexico.com/definition/well-boat|url-status=yes}}</ref> Fisken ble lastet om bord i brønnbåtene med håv, og kjølt ned med is. Å laste fisken med håv førte til betydelig skjelltap og var stressende for fisken.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=16|forlag=Tekmar}}</ref> 

[[Lokalbåt]]er med bare en lukeåpning foran dekkshuset ble på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, omtalt som brønnbåter. Brønnen ledet ned til det forreste lasterommet under hoveddekket. [[DS «Stord»]] som ble bygget i 1913, er en bevart «brønnbåt» av denne typen.

[[Kaarboot]] er en type [[Punter|punterseilbåt]] med brønn midtskips som har blitt brukt til å transportere levende fisk. På 1800-tallet ble en tradisjonell seilbåt kalt «well-smack» tatt i bruk som brønnbåt, spesielt i området rundt [[Storbritannia]]. Disse kunne drive fiske selv, men hadde i tillegg egen brønn midtskips, med en dybde på rundt 3,5&nbsp;m. Brønnen ble fylt med sjøvann slik at fisken kunne holdes levende og fersk frem til den ble solgt. I 1870-årene begynte disse båtene å seile fra [[London]] til [[Island]] sommerstid, med fersk fisk i brønnen. I perioden fra 1900 til 1920-årene ble de siste brønnbåtene av denne typen solgt til [[Færøyene]]. De resterende sank i 1920-årene.<ref>March, Edgar J. (1950). ''Sailing Trawlers''.</ref>

Sjøkvasen ({{lang-de|seequatzen}}) er en type seilbåt med brønn som ble tatt i bruk i Tyskland i 1860-årene, særlig i områdene rundt [[Rügen]]. Fartøyene var fra 15 til 17 meter lange, og hadde brønner i skroget, med lengde opp til 8 meter. Sjøkvasen ble brukt til å frakte levende fisk til de tyske østersjøhavnene. Fisken ble blant annet kjøpt og fraktet fra Sverige, Danmark og Norge.<ref>Alfred Dudszus, Ernest Henriot, Friedrich Krumrey: ''Das große Schiffstypenbuch. Schiffe–Boote–Flöße unter Riemen und Segel. Historische Schiffs- und Bootsfunde. Berühmte Segelschiffe.'' transpress, Berlin 1983, S. 205–206.</ref> Skipene fraktet blant annet [[gjedde]], [[gjørs]], [[mort]], [[abbor]] og [[Ål (fisk)|ål]]. Transporten tok tid, da skipene seilte med lav fart for å unngå sammenstøt mellom fisken i lasterommet. Senere ble havkvasen ({{lang-de|haffquatzen}})'' tatt i bruk. Denne var mindre enn sjøkvasen, og deltok også selv i fiskeri. Den fanget fisk selv, og transporterte den over lengre avstander i egen brønn. 

Is som kjølemiddel for å holde fisken fersk, ble særlig tatt i bruk i begynnelsen av 1860-årene.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/714311740101d60d674f58714486de44?page=0|tittel=I storm og stilla : fiskerihistorie for Nordland|etternavn=Thorsvik|fornavn=Eivind|dato=1982|utgiver=Nordland Fylkes Fiskarlag|isbn=|utgivelsessted=Bod|side=288|oclc=}}</ref> Fiskefartøyene lå lengre på fiskefeltet, og tilgangen på brønnbåter var lav. I 1860-årene begynte eksporten av fersk laks og makrell fra Norge til [[Vest-Europa]]. Fisken ble transportert fersk i kasser med is. Etterspørselen av fersk fisk var stor, spesielt i Storbritannia. Særlig i Londons overklasse var interessert i å betale mye for fersk fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1438-fiskeeksporten-p%C3%A5-1800-tallet.html|tittel=Fiskeeksporten på 1800-tallet - Norgeshistorie|besøksdato=2022-02-07|fornavn=Om|etternavn=Norgeshistorie|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> I 1903 var det bare tre norske skip med eget kjøleanlegg, men interessen for kjøleanlegget for å holde fisken fersk vokste stadig. I 1934 ble det blant annet bevilget {{nowrap|600 000 kr}} til kjøleanlegg i fiskeriene på statsbudsjettet.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/714311740101d60d674f58714486de44?page=0|tittel=I storm og stilla : fiskerihistorie for Nordland|etternavn=Thorsvik|fornavn=Eivind|dato=1982|utgiver=Nordland Fylkes Fiskarlag|isbn=|utgivelsessted=Bod|side=289|oclc=}}</ref> Samme år hadde 38 fartøy kjøle- eller fryseanlegg.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_ix_088.pdf|tittel=Norges fiskerier|besøksdato=2022-02-07|forfattere=Fiskeridirektøren|dato=1936|side=15|verk=ssb.no|sted=Oslo|forlag=H. Aschehoug & Co}}</ref>

Brønnbåter har ikke bare vært brukt til å frakte fisk. Tidligere har det også blitt benyttet hummerkvaser, som var brønnbåter for transport av levende [[Hummere|hummer]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=hummerkvase|url=http://snl.no/hummerkvase|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-12-11|besøksdato=2022-02-07|språk=nb}}</ref> Hummerkvaser ble særlig tatt i bruk i [[Maine]], i USA. I 1880-årene fantes det i dette området 58 hummerkvaser, hvorav 37 hadde brønn med sjøvann. Dampskipet DS «Grace Morgan» ble bygget i 1890 som fraktebåt. I 1891 ble det montert brønn i skipet, og dampbåten ble dermed første dampskip som fraktet hummer i brønn.<ref>{{Kilde www|url=https://library.umaine.edu/content/NAFOH/text/NA0754.pdf|tittel=Lobster smacks in Maine|besøksdato=2022-02-12|forfattere=Taylor, David Littleton|dato=1973-05-01|side=12|forlag=University of Maine}}</ref> 

I 1912 kjøpte [[Hindø Dampskibsselskap]] en engelsk brønnbåt, som fikk navnet «Norrøna». Skipet ble brukt til å transportere fersk fisk fra fiskefeltet i Nordsjøen til Storbritannia. Fartøyet var moderne for sin tid fordi det ble montert eget kjøleanlegg, driftet av en kullsyrekompressor.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/714311740101d60d674f58714486de44?page=0|tittel=I storm og stilla : fiskerihistorie for Nordland|etternavn=Thorsvik|fornavn=Eivind|dato=1982|utgiver=Nordland Fylkes Fiskarlag|isbn=|utgivelsessted=Bod|side=290|oclc=}}</ref> Kun elleve norske skip hadde kjøle- eller fryseanlegg i 1913.<ref name=":12" /> 

<gallery mode="packed" heights="150">
Fil:Bateau capsizun2.jpg|En [[kutter]]seilbåt med [[gaffelseil]] brukt som brønnbåt.{{Byline|Association Bateau Capsizun}}
Fil:Notre Dame de Rumengol (Gabare).jpg|En [[ketsj]] brukt som brønnbåt.{{Byline|Remi Jouan}}
Fil:Takelriss Quatze HILDEGARD.jpg|alt=Enkel illustrasjon av en eldre, liten seilskute brukt som brønnbåt.|Tegning av den tyske kvasen ({{lang-de|quatze}}) SS «Hildegard», 1918.{{Byline|Msohn}}
Fil:FMIB 40498 First Steam Smack to Carry Lobsters in a Well.jpeg|DS «Grace Morgan» var det første [[dampskip]]et som fraktet hummer i brønn.{{Byline|Cobb, John N}}
</gallery>

== Etymologi ==
Ordet ''kvase'' eller dialekt ''kvasse'' for en jakt til å frakte levende fisk, er av dansk opprinnelse. Ordet kan være blitt til enten med henblikk på skvulpelyden fra vannet i brønnen eller den lyden som kommer av den innesperrede fisken. Det antas å ha sammenheng med det svenske ordet ''kvasa'' «kvappe (om vann i støvlene), skvalpe», en sekundær for det nordtyske ''quassen''. Det tyske ordet for fartøyet er ''quatzen''.<ref>Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. (2006) ISBN 8290520174</ref><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kvase|tittel=kvase — ODS|besøksdato=2022-03-11|verk=ordnet.dk}}</ref>

== Moderne brønnbåt for fisketransport ==
[[Fil:9773600 Seihav 2016 2.jpg|miniatyr|[[MS «Seihav»]] var en av verdens største brønnbåter i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/ms-seihav/|tittel=M/S «Seihav» - Skipsrevyen.no|besøksdato=2021-06-14|dato=2018-01-29|språk=nb|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>{{byline|Cavernia}}|alt=Blå brønnbåt seilende midt i bildet. I bakgrunnen er det fjell. Grått vær, stille sjø]][[Fil:MS Viknatrans (2011) (crop).jpg|thumb|En moderne brønnbåt for oppdrettsfisk, [[MS «Viknatrans»]] i [[Vikna]]. {{byline|William Lee-Wright}}|alt=En rød brønnbåt dekker nesten hele bildet.]]
I 2023 er det først og fremst oppdrettsnæringen som bruker brønnbåter, og det er ikke lengre behov for brønnbåter i det ordinære fiskeriet. Det skyldes at de fleste fiskebåter har egne kjøle- og frysesystem for fisken de fanger, og selv frakter fisken til fiskemottaket.  Moderne brønnbåter blir benyttet til transport av [[laks]] og [[ørret]]. Mange brønnbåter kan også frakte smolt (smålaks) fra smoltkar på land, til merder i sjøen, samt utføre avlusning av fisk. Brønnbåter frakter fisken mellom oppdrettsanlegg, eller fra oppdrettsanlegg til slakteri.

Brønnbåter har rom, tanker, eller «brønner» hvor friskt sjøvann sirkulerer, slik at fisken kan føres levende fra [[Fiskeoppdrett|oppdrettsanlegg]] til [[fiskemottak]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/fakta_om_bronnbaater_og_annen_transport_av_levende_fisk.5742|tittel=Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2021-09-28|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> Vanligvis har brønnbåter to brønner som er adskilt midt i båten.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=74|forlag=Sintef}}</ref> Vannet sirkuleres ved hjelp av båtens fart gjennom vannet og inntak fremme i brønnen hvor vann blir presset inn og ventiler i akterkant hvor vannet blir presset/sugd ut. Laks og ørret kan også føres i såkalt «lukket system». Det vil si at man ikke sirkulerer med nytt vann, men at brønnen er lukket og vannet resirkuleres  ved hjelp av et pumpesystem hvor det tilsettes [[oksygen]] til vannet, som er svært viktig for fisken. Fiskens oksygenopptak avhenger blant annet av stresstoleranse, vanntemperatur, vannets [[PH|pH-verdi]] og konsentrasjonen av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) i vannet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011408038|tittel=Transport av levende fisk|forfatter=Frogh, Morten|forlag=Nordlandsforskning|isbn=8273210987|utgivelsessted=Mørkved|side=9|utgivelsesår=1988}}</ref> Ved lukket transport er det viktig at man lufter ut CO<sub>2</sub> som dannes. Dette gjøres ved hjelp av et eget system hvor vannet pumpes opp i en «luftekasse» der vannet piskes opp og CO<sub>2</sub> frigjøres. I Skottland stilles det strengere krav til brønnbåtene med hensyn til lukkede transporter og båter med slik teknologi benyttes i hovedsak der.<ref name=":5"/> Lukkede system har lavere risiko for smittespredning.  

Tankene i brønnbåter inneholder vanligvis mellom 15 til 18 prosent fisk. Resten av volumet består av sjøvann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/en-liten-revolusjon-er-pa-gang-i-laksenaeringen-laksen-svommer-rett-inn-i-spesialbygde-slaktebater/410614|tittel=En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter|besøksdato=2022-01-01|dato=2017-11-01|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> Etter januar 2021 må vannet som pumpes inn desinfiseres ved transport av settefisk og stamfisk. I tillegg må vannet desinfiseres når det slippes ut ved transport av matfisk til et annet oppdrettsanlegg eller til slakteri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/fakta_om_bronnbaater_og_annen_transport_av_levende_fisk.5742|tittel=Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-01-10|dato=2013-01-17|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> Vannet om bord i brønnbåter kan blant annet desinfiseres med [[Ozon|ozongass]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/ozonanlegg-pa-fartoy/|tittel=Ozonanlegg på fartøy - Sjøfartsdirektoratet|besøksdato=2022-01-11|verk=www.sdir.no|arkiv-dato=2022-01-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220111172708/https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/ozonanlegg-pa-fartoy/|url-status=yes}}</ref> 

Brønnbåter brukes også til å transportere fisk i [[Bulklast|bulk]]. En del av kystfiskeflåten samler fisken de fanger i [[Merd|merder]] eller steng, fordi de ikke har lastekapasitet til å føre den selv. Ved behov blir en brønnbåt hyrt inn (gjerne gjennom oppkjøper) til å transportere fisken til pakkeri/viderefordeling. Brønnbåten veier fisken etter hvert som den lastes, slik at fiskeren vet hvor mye han har fått, og dette trekkes av [[kvote]]n hans. Det er vanlig at en brønnbåt som henter fangst direkte fra fiskere, henter fisk hos flere fiskere og overfører dette i samme last for å utnytte lastekapasiteten. Mange brønnbåter har også montert tellemaskin på dekk, som teller fisken etter hvert som den pumpes inn i brønnen.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=73|forlag=Sintef}}</ref> Tellemaskin og sorteringsmaskiner brukes også når brønnbåter skal sette levende fisk inn i merd. Smolt blir blant annet sortert etter lik vekt, da dette kan bidra til at fisken vokser bedre, redusere risiko for sykdom og bedre helsetilstanden til fisken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fartøy i havbruksnæringen|publikasjon=[[NTNU]]|dato=2019-05-29|sider=16}}</ref>
[[Fil:Wellboat-hatch.svg|miniatyr|Illustrasjon av en hydraulisk brønnluke.{{Byline|Red Roan}}]]
Brønnbåters brønner er forseglet av en, eller flere brønnluker, ofte operert hydraulisk. En dødsulykke på [[MS «Rohav»]] i 2018, førte endringer i reglene om sikring av brønnluker.<ref>{{Kilde www|url=https://havarikommisjonen.no/Sjofart/Avgitte-rapporter/2020-01|tittel=Rapport om arbeidsulykke ombord i brønnbåten Rohav i Bergsfjorden, Troms, 10. september 2018 {{!}} shk|besøksdato=2022-02-01|verk=havarikommisjonen.no}}</ref> De nye reglene inneholdt krav om at det blir montert sikringer på disse lukene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/sikring-av-luker-om-bord/|tittel=Sikring av luker om bord - Sjøfartsdirektoratet|besøksdato=2022-02-01|verk=www.sdir.no|arkiv-dato=2021-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211007181152/https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/sikring-av-luker-om-bord/|url-status=yes}}</ref>  

Fisken blir under transporten kjølt ned av båtens RSW-anlegg (refrigerated sea water – nedkjølt sjøvann). Det nedkjølte vannet reduserer fiskens [[Stoffskifte|metabolisme]]. Dette fører blant annet til mindre stress hos fisken.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=75|forlag=Sintef}}</ref> Stress øker risikoen for sykdom og tidlig død hos fisken.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/nord-universitet-partner-oppdrett/bedovet-laks-mindre-stresset/622476|tittel=Bedøvet laks mindre stresset|besøksdato=2022-01-10|dato=2013-08-05|fornavn=Arne|etternavn=Finne|språk=nb-no|verk=forskning.no|forlag=Nord Universitet}}</ref> Fisken kan også blandes med is for nedkjøling, men dette var vanligere før, særlig mellom 1860- og midten av 1900-tallet, og er lite brukt i 2022, og da helst om sommeren når temperaturene er høye.  

På de første brønnbåtene lastet man fisken om bord med håv. I senere tid har man benyttet seg av hevertprinsippet, eller trykk på maksimalt 0,8 bar for å pumpe fisken om bord. 0,8 bar tilsvarer en løftehøyde på 8 meter. Hevertprinsippet fungerer ved at det er lavere vannlinje i brønnen om bord i brønnbåten enn sjøen, og derfor strømmer fisken naturlig inn.<ref name=":2"/>[[Fil:9249714 Tauranga 2001.jpg|miniatyr|[[MS «Tauranga»]], den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott. Skipet ble i 2006 bygget om til [[bløggebåt]].{{Byline|Cavernia}}|alt=En gul og grå brønnbåt seilende mot høyre del av bildet, med fjell / land i bakgrunnen.]]
[[Fil:Costs on a live fish carrier, norwegian diagram.jpg|miniatyr|Typisk fordeling av driftskostnader om bord på en brønnbåt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-68-Ringvirkninger-av-bronnbatrederiene.pdf|tittel=Brønnbåtnæringens samfunnsbidrag|besøksdato=2022-02-07|forfattere=Erraia, Jonas; Haugland, Lars Martin; Grünfeld, Leo|dato=2021-06-28|side=12|forlag=Menon Economics}}</ref>{{Byline|Marius Vassnes}}]]
[[MS «Tauranga»]] var i april 2001 den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott.<ref>{{Kilde www|url=https://napier.no/tjenester/|tittel=Om oss|besøksdato=2022-01-09|språk=no-NO|forlag=napier.no|arkiv-dato=2022-01-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220109142604/https://napier.no/tjenester/|url-status=yes}}</ref> I slutten av juni 2001 ble neste brønnbåt med skyveskott levert, og løsningen har siden blitt stadig mer benyttet. Skyveskott er en teknisk løsning der tankene i brønnbåten i større grad «hjelper» fisken ut ved lossing. Med skyveskott blir ikke vannet i tankene tappet i selve brønnen. Skyveskottet flyttes fra aktre del av skipet, og forover. Volumet i brønnen, skipets tank, reduseres i takt med mengden fisk, uten at vannstanden synker.<ref name=":3" /> Etter hvert som tanken tømmes for fisk, blir det mindre plass, som bidrar til å holde fisketettheten omtrent lik under hele lossingen. På denne måten holdes vannkvaliteten høy, fisken stresser mindre, skjelltapet blir lavere og skipets stabilitet opprettholdes.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/teknologi-skyveskott-i-broennbaat-1/|tittel=Teknologi: Skyveskott i brønnbåt - Kyst.no|besøksdato=2022-01-10|dato=2002-02-03|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=17|forlag=Tekmar}}</ref> Det er ikke klart om skjelltap påvirker fisken, men det antas at det er skadelig over tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr/forsoksdyrsoknader/langtidseffekter_av_skjelltap_paa_laks.40542|tittel=Langtidseffekter av skjelltap på laks {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-03-13|verk=www.mattilsynet.no}}</ref>

I 1990-årene fraktet en typisk brønnbåt rundt 10 til 20 tonn fisk, og var som regel ikke lenger enn 14,99 meter. I 2003 fraktet typiske brønnbåter 100 tonn fisk.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=68|forlag=Sintef}}</ref> Større og større brønnbåter bygges, og i 2022 kan de største brønnbåtene frakte opp mot 1200 tonn fisk, og mange har lengde på 70 til 80 meter. Slik utvikling, i tillegg til at brønnbåtene bygges avanserte med spesialtilpasset utstyr, har gjort til at brønnbåter har blitt dyre å drifte, noe som spesielt går utover oppdrettsselskap som leier skipene for tjenester.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/broennbaat-maa-bli-billigere/|tittel=Brønnbåt må bli billigere - Kyst.no|besøksdato=2022-02-07|dato=2015-11-19|fornavn=Gustav-Erik|etternavn=Blaalid|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref> Prisen på laks og ørret er også svært svingende, noe som gjør driften mindre lønnsom i nedgangstider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.intrafish.no/okonomi/sterkt-redusert-lonnsomhet-og-okte-kostnader-for-oppdretterne/2-1-1101192|tittel=Sterkt redusert lønnsomhet og økte kostnader for oppdretterne {{!}} IntraFish.no|besøksdato=2022-02-07|dato=2021-11-19|fornavn=Ann Eileen D.|etternavn=Nygård (a_nygaard)|fornavn2=Bent-Are|etternavn2=Jensen (b_jensen)|fornavn3=Robert|etternavn3=Nedrejord (r_nedrejord)|språk=en|verk=IntraFish.no {{!}} De siste nyhetene om oppdrettsnæringen.}}</ref>

== Vask og desinfeksjon ==
Fisk som bærer sykdommer kan spre smitte fra ett oppdrettsanlegg til et annet, eller videreføre sykdom til annen frisk fisk. Derfor må brønnbåter renholdes nøye. Skipene skal minst ha ett automatisk rensesystem, i tillegg til vask med høytrykkspyler og lignende utført av skipets mannskap.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=76|forlag=Sintef}}</ref> Brønnbåters vaskeområder deles inn i to, utvendige overflater og innvendige overflater.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=18|forlag=Tekmar}}</ref> Utvendige overflater er de overflatene man har direkte tilgang til, som skipets skrog, dekk og brønner. Innvendige overflater er de overflatene som er vanskelig å komme til, som rør, rister, kanaler og pumper.

Etter fullført vask skal skipet desinfiseres. [[Mattilsynet]] har 27 godkjente desinfeksjonsmidler til bruk i akvakultur, per januar 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/desinfeksjon/godkjente_desinfeksjonsmidler_i_akvakultur.802|tittel=Godkjente desinfeksjonsmidler i akvakultur {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-02-03|dato=2012-08-27|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> Noen oppdrettere krever at skipet vaskes og desinfiseres to ganger før ny transport, som et sikkerhetstiltak.<ref>{{Kilde www|url=https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2599024/Wefring_Storebo_Hollekim.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk|besøksdato=2022-02-03|forfattere=Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander|dato=2019-05-03|side=22|forlag=Høgskulen på Vestlandet}}</ref>

Mange brønnbåter bygges spesialisert for lasten de skal frakte, som gjør renholdsrutinene mer tilpasset risikoen for aktuell smitte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Smittespredning ved flytting av levende fisk|publikasjon=Fiskehelserapporten 2018|dato=2019-02-14|forfattere=Veterinærinstituttet|hefte=Rapport 6a - 2019|sider=13}}</ref> Skipet må operere i henhold til ILA-sonene for å unngå smitte av [[infeksiøs lakseanemi]], og andre fiskesykdommer, for eksempel [[pankreassykdom]], en virussykdom som tar livet av fisken i løpet av få uker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/pd/|tittel=Pancreas disease (PD) {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-01-10|dato=2018-01-29|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> I de fleste tilfeller må brønnbåter søke om tillatelse for å flytte fisk som er innenfor smittesoner. Moderne brønnbåter er ofte utstyrt for å behandle fisk mot ulike sykdommer. Dette kan blant annet skje ved å sprøyte kjemikalier inn i brønnen. Mange brønnbåter kan også behandle fisk som er smittet av [[lakselus]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.macgregor.com/Products/fishery-research-and-marine-resources/live-fish-carriers/|tittel=Live fish carriers|besøksdato=2022-01-15|språk=en|verk=www.macgregor.com}}</ref> «Ved overgang til smoltkjøring fra andre oppdrag skal båten være inspisert og attestert av veterinær eller fiskehelsebiolog og gjennomføre en karantene på minst 48 timer fra rengjøringen er attestert.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2021/fiskehelserapporten-2020|tittel=Fiskehelserapporten 2020|besøksdato=2022-03-08|forfattere=Sommerset I, Bang Jensen B, Bornø B, Haukaas A og Brun E.|dato=2021-03-10|verk=www.vetinst.no|forlag=Veterinærinstituttet|sitat=Ved overgang til smoltkjøring fra andre oppdrag skal båten være inspisert og attestert av veterinær eller fiskehelsebiolog og gjennomføre en karantene på minst 48 timer fra rengjøringen er attestert}}</ref>

Det første utbruddet av [[furunkulose hos fisk]] i Nordland ble antatt å komme fra en brønnbåt.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=14|forlag=Tekmar}}</ref>

== Avlusning ==
{{Utdypende|Lakselus}}
[[Fil:Sea lice on salmon.jpg|miniatyr|Lakselus.{{Byline|7Barrym0re}}]]
Lakselus finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule, og er den vanligste parasitten på laksefisk. Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://e24.no/i/0KBWk6|tittel=Kraftig vekst i omstridt behandling av laks|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Bøhren, Lage; Nilsen, Asgeir Aga|dato=2020-12-03|språk=nb|verk=e24.no|forlag=}}</ref> Hovedregelen i oppdrettsnæringen er at oppdretteren skal sørge for at det ikke er mer enn 0,5 voksne lus per fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.barentswatch.no/havbruk/lakselus|tittel=Lakselus|besøksdato=2022-02-04|verk=www.barentswatch.no}}</ref> For å imøtekomme denne regelen, tas det i bruk spesialbygde avlusningsfartøy og avlusningslektere. Disse kan være dyre å drifte, eller leie, derfor har mange brønnbåter utstyr for avlusning av fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://kystrederiene.no/sektorer/|tittel=Sektorer|besøksdato=2022-02-10|språk=nb-NO|verk=Kystrederiene}}</ref> Før var det vanligst å bruke [[Legemiddel|medikamenter]] for å drepe eller lamme lusen, men i 2022 foregår større deler av avlusningen termisk eller mekanisk om bord i brønnbåter eller avlusningsfartøy.<ref name=":13" /> Det benyttes ulike metoder for avlusning, og nye metoder kommer stadig på markedet. Metodenes velferd blir stadig diskutert, mye på grunn av at det i mindre grad brukes medikamenter, og håndteringen av fisk øker.<ref name=":9">{{Kilde www|url=https://ilaks.no/dette-er-avlusningsmetodene-som-gjor-at-fisken-dor/|tittel=Dette er avlusningsmetodene som gir størst sjanse for at laksen dør|besøksdato=2022-02-04|forfattere=Berg, Tarjei|dato=2017-05-29|forlag=iLaks}}</ref> Håndtering av fisk påfører fisken stress, eller kan skade den fysisk på andre måter. Stress kan i noen tilfeller drepe fisken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stress hos laks|publikasjon=[[Universitetet i Nordland]]|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Martin-Iversen-Stress-hos-laks.pdf|forfattere=Iversen, Martin Haugmo|via=tekmar.no}}</ref> «Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.intrafish.no/pressemeldinger/mattilsynet-om-termisk-avlusing-mulig-a-bruke-dersom-effekten-er-god-og-brukes-forsvarlig/2-1-997796|tittel=Mattilsynet om termisk avlusing: – Mulig å bruke dersom effekten er god og brukes forsvarlig {{!}} IntraFish.no|besøksdato=2022-02-04|dato=2021-04-19|fornavn=Ann Eileen D.|etternavn=Nygård|språk=no|verk=IntraFish.no|sitat=Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.}}</ref> Brønnbåter bruker ulike metoder og system for å drepe eller fjerne lusen, for eksempel termisk avlusning, mekanisk avlusning, ferskvannsbehandling eller medikamentell avlusning.

== Fisk som rømmer ==
Brønnbåter utfører ofte oppdrag med risiko knyttet til rømming eller andre hendelser. I perioden 2006–2018 ble det registrert 63 uønskede hendelser som involverte brønnbåter i Norge. 54 av disse hendelsene medførte rømming av oppdrettsfisk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Dokumenter/Rapporter/Tilsynskampanje-med-broennbaater-2018|tittel=Tilsynskampanje med brønnbåter 2018|besøksdato=2022-01-31|dato=2019-08-05|side=2|forlag=Fiskeridirektoratet}}</ref> I 2021 rømte totalt {{Nowrap|69 801}} oppdrettsfisk i Norge. Én stor enkelthendelse stod for mesteparten av rømt oppdrettslaks i 2021. De fleste tilfeller av rømning skjedde i forbindelse med arbeidsoperasjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Nyheter/2022/rommingsaret-2021|tittel=Rømmingsåret 2021|besøksdato=2022-01-31|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet|arkiv-dato=2022-01-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220130042115/https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Nyheter/2022/rommingsaret-2021|url-status=yes}}</ref> Til sammenligning var det {{Nowrap|314 486}} fisk som rømte i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Roemmingsstatistikk|tittel=Rømmingsstatistikk|besøksdato=2022-01-31|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet}}</ref> Alle hendelsene er ikke knyttet direkte til brønnbåter. Årsaker til rømming fra brønnbåt har blant annet vært revnede pumperør og usikrede åpninger på dekket til brønnbåten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Dokumenter/Rapporter/Tilsynskampanje-med-broennbaater-2018|tittel=Tilsynskampanje med brønnbåter 2018|besøksdato=2022-01-31|dato=2019-08-05|side=7|forlag=Fiskeridirektoratet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/erfaringsbase-romming/landanlegg-1/transport-av-fisk|tittel=Transport av fisk|besøksdato=2022-02-02|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet}}</ref><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/erfaringsbase-romming/erfaringshendelser/lasen-til-koblingsslangen-mellom-bronnbat-og-slakteri-ble-lost-ut-ved-en-feil|tittel=Låsen til koblingsslangen mellom brønnbåt og slakteri ble løst ut ved en feil|besøksdato=2022-02-02|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet}}</ref>

Rømming er problematisk av flere årsaker. Rømming betyr store økonomiske tap for oppdretteren. En oppdrettsfisk er også lite levedyktig i naturen. På grunn av systematisk avl og utvalg har oppdrettslaksen en egen genetikk, lite tilpasset for å leve utenfor oppdrettsanleggene. Noen oppdrettslaks finner veien opp elver, til [[Ytre befruktning|gyteplasser]], hvor de formerer seg blant annet med villaks. Dette gjør at genene til villaks blir dårligere i disse områdene. Hos villaksen er det stor genetisk variasjon fra stamme til stamme. Det fryktes derfor at dette mangfoldet vil gå tapt ved stadig innblanding av oppdrettslaks-gener. En høy innblanding vil over en periode på 50 år, påvirke flere av fiskens egenskaper.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/hav-og-fiske-partner-havforskningsinstituttet/romt-oppdrettslaks-kan-utslette-villaksen/273323|tittel=Rømt oppdrettslaks kan utslette villaksen|besøksdato=2022-01-31|dato=2018-04-25|etternavn=Havforskningsinstituttet|språk=nb-no|verk=forskning.no}}</ref> Det er ulovlig å slippe ut fisk.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-17-822/KAPITTEL_3#%C2%A737|tittel=Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) - Kapittel 3. Særskilte krav ved produksjon av fisk - Lovdata|besøksdato=2022-02-01|verk=lovdata.no}}</ref> Alle oppdrettsselskap er derfor forpliktet til å melde fra om rømmingshendelser til [[Fiskeridirektoratet (Norge)|fiskeridirektoratet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Drift-og-tilsyn/Roemming|tittel=Hvordan arbeider vi med rømming?|besøksdato=2022-02-02|språk=no|verk=Fiskeridirektoratet}}</ref>

Brønnbåter kan sette inn tiltak for å redusere risikoen for rømming.<ref>{{Kilde www|url=https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-68-Ringvirkninger-av-bronnbatrederiene.pdf|tittel=Brønnbåtnæringens samfunnsbidrag|besøksdato=2022-02-07|forfattere=Erraia, Jonas; Haugland, Lars Martin; Grünfeld, Leo|dato=2021-06-28|side=21|forlag=Menon Economics}}</ref> Et eksempel er sikkerhetsnett foran alle åpne luker på dekk.<ref name=":6" />

== Brønnbåter i Norge ==
{{Tekstboks|Fra høsten 2021, frem til 2023, er [[MS «Gåsø Høvding»]] verdens største brønnbåt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-bronnbat-leveres-til-norge-i-host/506971|tittel=Verdens største brønnbåt leveres til Norge i høst|besøksdato=2021-10-16|dato=2021-02-23|fornavn=Arne|etternavn=Fenstad|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> MS «Gåsø Høvding» har en lasteromkapasitet på 7500 kubikkmeter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cflow.com/nyheter/g%C3%A5s%C3%B8-h%C3%B8vding-med-plass-til-et-rutefly-p%C3%A5-dekk|tittel=Gåsø Høvding – Med plass til et rutefly på dekk|besøksdato=2021-10-16|språk=no-no|verk=www.cflow.com|arkiv-dato=2021-10-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211016205024/https://www.cflow.com/nyheter/g%C3%A5s%C3%B8-h%C3%B8vding-med-plass-til-et-rutefly-p%C3%A5-dekk|url-status=yes}}</ref> Dette tilsvarer rundt 1200 tonn fisk.
|overskrift=Verdens største}}I 1999 fraktet norske brønnbåter rundt 412&nbsp;000 tonn laks, til en verdi av 13 milliarder kroner.<ref name=":0" /> I 2008 var tallet doblet, da 841 776 tonn fisk ble levert til slakting i Norge av brønnbåter.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/rapportserie_1004_utvikling_av_fremtidens_bronnbaatteknologi__regelverk_som_rammebetingelse.5731/binary/Rapportserie%2010-04:%20Utvikling%20av%20fremtidens%20br%C3%B8nnb%C3%A5tteknologi%20-%20Regelverk%20som%20rammebetingelse|tittel=Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi  - Regelverk som ramme betingelse|besøksdato=2021-01-11|forfattere=Gismervik, Kristine. Nilsen, Arve|dato=2010|side=7|forlag=Veterinærinstiuttet|arkiv-dato=2021-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211026211318/https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/rapportserie_1004_utvikling_av_fremtidens_bronnbaatteknologi__regelverk_som_rammebetingelse.5731/binary/Rapportserie%2010-04:%20Utvikling%20av%20fremtidens%20br%C3%B8nnb%C3%A5tteknologi%20-%20Regelverk%20som%20rammebetingelse|url-status=yes}}</ref> I 2008 ble det for øvrig satt ut 251 254 000 smolt (både laks og ørret).<ref name=":4"/> Disse blir satt ut ved oppdrettsanlegg for å vokse seg større, før de senere blir hentet og transportert til et slakteri. 

I 2002 var det 121 aktive brønnbåter i Norge, fordelt på 33 aktive rederier.<ref name=":1" /> Oppdrett og frakt av slaktefisk er en stadig voksende næring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/nok-et-rekordar-i-oppdrettsnaeringen|tittel=Nok et rekordår i oppdrettsnæringen|besøksdato=2021-10-28|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> I 2020 var det mellom 80 og 90 operative brønnbåter i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.intrafish.no/kommentarer/bronnbatnaringen-bidrar-betydelig-til-den-norske-verdiskapingen/2-1-869425|tittel=Brønnbåtnæringen bidrar betydelig til den norske verdiskapingen {{!}} Intrafish.no|besøksdato=2021-10-28|dato=2020-09-06|fornavn=Tanja|etternavn=Hoel|fornavn2=Linn Therese S.|etternavn2=Holstad|språk=en|verk=Intrafish.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-68-Ringvirkninger-av-bronnbatrederiene.pdf|tittel=Brønnbåtnæringens samfunnsbidrag|besøksdato=2022-02-07|forfattere=Erraia, Jonas; Haugland, Lars Martin; Grünfeld, Leo|dato=2021-06-28|side=6|forlag=Menon Economics}}</ref> Innen utgangen av 2022 skal antallet norske brønnbåter ha økt til 100, basert på planlagte byggeprosjekt.
[[Fil:Oppdrag brønnbåter i Norge utførte i 2020 kategorisert etter fylke.jpg|miniatyr|332x332pk|Oversikt over hvor brønnbåter i Norge utførte oppdrag i 2020.<ref name=":13">{{Kilde www|url=https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-68-Ringvirkninger-av-bronnbatrederiene.pdf|tittel=Brønnbåtnæringens samfunnsbidrag|besøksdato=2022-02-07|forfattere=Erraia, Jonas; Haugland, Lars Martin; Grünfeld, Leo|dato=2021-06-28|side=7|forlag=Menon Economics}}</ref>{{Byline|Marius Vassnes}}]]
I 2004 ble det produsert rundt 165 millioner smolt i Norge. 9,5 millioner av disse ble produsert i Troms og Finnmark, mens det reelle behovet i regionen var 22,8 millioner smolt.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=11|forlag=Tekmar}}</ref> Produksjon lavere enn antallet etterspurt fisk, fører til behov for å frakte smolt over lengre avstander, og brønnbåter blir i stor grad brukt til dette i Norge. Smolt blir også transportert på [[vogntog]], ofte fra landanlegg uten tilgjengelighet for skip.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080208188|tittel=Kartlegging av oppdrettsnæringas behov|forfatter=Grefsrud, Reidun|forlag=Vestlandsforsking|utgivelsessted=Sogndal|side=19|utgivelsesår=1986}}</ref> 

I 2007 ble MS «Ronja Superior» den første brønnbåten til å ta i bruk dieselelektrisk fremdriftssystem, som raskt ble populært i resten av brønnbåtnæringen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fartøy i havbruksnæringen|publikasjon=[[NTNU]]|dato=2019-05-29|sider=17}}</ref> Fjorten år senere, i 2021 ble verdens første hybride brønnbåt, [[MS «Ro Vision»]], levert til det norske brønnbåtrederiet [[Rostein]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.rostein.no/nyheter/verdens-forste-hybride-bronnbat-satt-i-drift|tittel=Verdens første hybride brønnbåt satt i drift - ROSTEIN AS|besøksdato=2021-11-28|verk=www.rostein.no|arkiv-dato=2021-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211007171738/https://www.rostein.no/nyheter/verdens-forste-hybride-bronnbat-satt-i-drift|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rostein.no/nyheter/ro-vision-er-ship-of-the-year-2020|tittel=Ro Vision er Ship of the year 2020! - ROSTEIN AS|besøksdato=2021-11-28|verk=www.rostein.no|arkiv-dato=2021-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210928055818/https://www.rostein.no/nyheter/ro-vision-er-ship-of-the-year-2020|url-status=yes}}</ref> Rostein ble for øvrig verdens største brønnbåtrederi i 2020, med en flåte på rundt 15 brønnbåter.<ref>{{Kilde www|url=https://ilaks.no/slik-gikk-det-med-bronnbatkjempene-i-2019/|tittel=Slik gikk det med brønnbåtkjempene i 2019|besøksdato=2021-10-05|dato=2020-10-02|fornavn=Aslak|etternavn=Berge|språk=nb-NO|verk=iLaks}}</ref>

Norske brønnbåter som tas ut av bruk, blir ofte solgt til andre land, for eksempel Chile.<ref>{{Kilde www|url=https://salmonbusiness.com/norwegian-wellboat-rivals-play-high-stakes-in-chile/|tittel=Norwegian wellboat rivals play high stakes in Chile|besøksdato=2022-02-10|dato=2020-09-24|fornavn=Owen|etternavn=Evans|språk=en-GB|verk=SalmonBusiness}}</ref>

== Brønnbåter i Chile ==
[[Fil:2019-03-15 02 Live fish carrier, RONIA ATLANTIC - IMO 9451563.jpg|miniatyr|MS «Ronia Atlantic», en av fem brønnbåter som benyttes av Sølvtrans i Chile.{{Byline|Gordon Leggett}}]]
Brønnbåter brukes også i Chile i forbindelse med oppdrett av fisk. Før brønnbåtene ble tatt i bruk ble fisken, på samme måte som i Norge, transportert i kasser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Biosecurity and transportation of fish|publikasjon=Sølvtrans|dato=2019-08-19|sider=24}}</ref> De første brønnbåtene ble tatt i bruk på starten av 2000-tallet. Skipene hadde en lastekapasitet på rundt 450 m³, tilsvarende 50 tonn fisk. Systemene om bord var enkle, og det ble blant annet benyttet [[Vakuumpumpe|vakuumpumper]] for å pumpe fisken om bord. Det var i starten lavt fokus på vask og biosikkerhet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Biosecurity and transportation of fish|publikasjon=Sølvtrans|dato=2019-08-19|sider=25}}</ref> I 2005 ble eldre fiskefartøy bygget om til brønnbåter. Disse skipene var ikke tilfredsstillende. De var blant annet dyre i drift, vanskelige å manøvrere og lite miljøvennlige.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Biosecurity and transportation of fish|publikasjon=Sølvtrans|dato=2019-08-19|sider=26}}</ref>

I 2012 hadde Chile en total brønnbåtkapasitet på rundt {{nowrap|25 000}} m³. Åpen transport av levende fisk ble forbudt, og skipene måtte operere med lukkede eller delvis lukkede system.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Biosecurity and transportation of fish|publikasjon=Sølvtrans|dato=2019-08-19|sider=27}}</ref>

En del av teknologien som brukes i Chile har røtter i Norge. Skipsverftet Asenav, som ligger i [[Valdivia]], bygger noen av sine brønnbåter basert på det norske Vik-Sandvik designet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A case study of the salmon industry in Chile|publikasjon=|url=https://digitallibrary.un.org/record/574403|dato=2006|etternavn=UNCTAD|språk=en|sider=16|besøksdato=2022-02-12}}</ref> Noen eldre brønnbåter er også hentet fra Norge. I tillegg til selvstendige Chilenske brønnbåt-selskap, opererer også norsk-eide selskap i Chile. Sølvtrans Chile ble etablert som et av de første brønnbåtrederiene i Chile, i 2005. Selskapet har per 2019 fem brønnbåter.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Biosecurity and transportation of fish|publikasjon=Sølvtrans|dato=2019-08-19|side=17}}</ref> Selskapet transporterer fisk fra Nord-Chile til Sør-Chile.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A case study of the salmon industry in Chile|publikasjon=|url=https://digitallibrary.un.org/record/574403|dato=2006|etternavn=UNCTAD|språk=en|sider=23|besøksdato=2022-02-12}}</ref>

Næringen vokser stadig. I 2019 hadde Chile en total lastekapasitet i brønnbåtene tilsvarende {{Nowrap|50 000}} m³. Kun noen av skipene kan utføre avlusning, telling og sortering, de fleste skipene er kun utstyrt for å transportere fisken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Biosecurity and transportation of fish|publikasjon=Sølvtrans|dato=2019-08-19|sider=29}}</ref>

== Se også ==

* [[Bløggebåt]], skip som ligner på en brønnbåt, men frakter fisken slaktet, ikke levende.
* [[Napier (rederi)|Napier]], første rederi til å ta i bruk skyveskott.
* [[Rostein]], verdens største brønnbåtrederi per 2022.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011408038|tittel=Transport av levende fisk|forfatter=Frogh, Morten|forlag=Nordlandsforskning|isbn=8273210987|utgivelsessted=Mørkved|side=|utgivelsesår=1988}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200010|tittel=Vår gamle kystkultur|forfatter=Molaug, Svein|forlag=Dreyer [i.e. Grøndahl Dreyer]|isbn=8250421779|side=|utgivelsesår=1994}}
* {{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/2f688253e115929d379306ab26f8cabd?page=0&searchText=Under%20overflaten:%20En%20skitten|tittel=Under overflaten: En skitten historie om det norske lakseeventyret|utgivelsesår=2016|forfatter=Sandvik, Kjersti|isbn=9788205492288}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061207006|tittel=I storm og stilla|forfatter=Thorsvik, Eivind|forlag=Nordland fylkes fiskarlag|isbn=8290030142|side=|utgivelsesår=1982}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080208188|tittel=Kartlegging av oppdrettsnæringas behov|forfatter=Grefsrud, Reidun|forlag=Vestlandsforsking|utgivelsessted=Sogndal|side=|utgivelsesår=1986}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{språkikon|en|engelsk}} [https://www.youtube.com/watch?v=heG7IP8vNfM Presentasjon av Sølvtrans sine brønnbåter på YouTube]
* {{språkikon|en|engelsk}} [https://www.youtube.com/watch?v=PeuOMyz4Wgc Smolttransport med MS «Norholm» på YouTube]

{{Fartøy i oppdrettsnæringen}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Sjøfart}}
{{STANDARDSORTERING:Brønnbåt}}

[[Kategori:Norske brønnbåter| ]]
[[Kategori:Båttyper]]
[[Kategori:Skip]]
[[Kategori:Fartøyer]]
[[Kategori:Fiskeoppdrett]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
{{anbefalt}}