Redigerer Brødretomten

{{koord|60|24.812|N|5|19.413|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[File:Brødretomten.jpg|thumb|Brødretomten{{foto|David40226543}}]]
[[File:Slaget på Københavns red Brødretomten.jpg|thumb|[[Johan Georg Müller]]s veggmaleri som framstiller [[Angrepet på Københavns red|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']]]]
'''Brødretomten''' er et [[Lyststeder i Bergen|lyststed]] i Amalie Skrams vei 45 i bydelen [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i [[Bergen]]. I 1796 fikk kjøpmann Hendrich Meyer kjøpt skjøte på tomten på en auksjon. Sammen med sin bror, Frederich Meyer, oppførte han bygningen i 1797 etter arkitekt [[Johan Joachim Reichborn]]s tegninger. Huset er en etasjes bygning med [[mansardtak]] og en bred loftsark mot lindeallén og hagen. Huset ble senere forbilde for en rekke villaer i nyempire i Bergen. Spisestuen på Brødretomten har veggmalerier av bergensmaleren [[Johan Georg Müller]] (1771-1822) som framstiller [[Angrepet på Københavns red|''Slaget på Københavns red 2. april 1801'']] og ''Den engelske flåte på vei gjennom Øresund'' (1802). Et prospekt av [[Johan F. L. Dreier]] viser at huset opprinnelig hadde engelske skyvevinduer. Disse ble skiftet ut med [[empire]]vinduer på 1800-tallet.

På nabotomten mot nord for Brødretomten lå Christineborg. På 1800-tallet ble de kalt «tvillinghusene» på grunn av sine like fasader.

==Eierskifter==
I 1825 ble Frederich Meyer eneeier. Huset var i Meyerslektens eie frem til 1859, da Lars Olsen Rødberg fikk auksjonskjøte. Pastor Jørgen Walnum overtok eiendommen i 1866. I 1904 ble eiendommen solgt til disponent Alf Falck.

==Sidebygg, ombygging og restaurering==
Ved siden av hovedhuset fikk disponent Alf Falck oppført en kombinert garasje og portnerbolig etter arkitekt [[Ole Landmark]]s tegninger i 1919. Landmark ble også engasjert til å bygge om og restaurere huset i 1924. Hovedtrekkene i første etasjes romplan ble i stor grad beholdt, selv om to tidligere soverom ble slått sammen med en eldre stue til en dagligstue. Andre etasje fikk nye rom hvor listverk og dører ble laget etter modell fra første etasjen. En bakbygning i tre ble erstattet med et toetasjes tilbygg. Bakbygningen fikk moderne boligfunksjoner som baderom og garderobe med vannklosett. Bakbygningen fikk engelske skyvevinduer, lik de som huset hadde på prospektet av Dreier. Eksteriørmessig var det få endringer. I sydfasaden ble et nytt vindu satt inn hvor den nye dagligstuen ble lagt.

Brødretomten ble [[fredet]] av [[Riksantikvaren]] i 1927.

På 1950- og 60-tallet ble mesteparten av eiendommen bygget ut og en vei anlagt i forkant av huset. Deler av alléen ned mot Sandviksvei er fremdeles i behold.

==Litteratur==
* Trumpy, Bjørn: ''Bergenske lyststeder'', Bergen 1977, s. 14-15.
* Rommetveit, Knut; ''Det signerte huset : Ole Landmarks arkitektur i Bergen og Haugesund, 1914-1924 '', Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2003.
* Evjent, Sylvi Cook: ''Slaget på København red 1801 som romutsmykning i Bergen'' i Bergen historiske forening Skrifter nr. 85/86, 1988.

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420622?s=Brødretomten Bergen byleksikon på nett, om Brødretomten]
* [https://web.archive.org/web/20070908081801/http://www.ub.uib.no/elpub/Bjerknes/borgerhus_60.html Kristian Bjerknes beskrivelse og tegninger av huset]
* {{Kulturminne|87125}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Sandviken i Bergen]]