Redigerer Brødrene Mylius


{{Infoboks organisasjon}}
'''Brødrene Mylius A/S<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110648609|tittel=Stempler for gull- og sølvarbeider: registrert i Norge pr 1.januar 1982|forlag=Norges Gullsmedforbund|side=|sider=59, 74, 85, 131,|utgivelsesår=1982}}</ref>''' også kjent som '''Mylius A/S'''<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500013|tittel=Norges gullsmedforbund 1957-1997|forfatter=Halbo, Sverre M.|forlag=Norges Gullsmedforbund|isbn=8246700235|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Damms store leksikon|utgiver=Damm|isbn=978-82-517-7258-7|redaktør-etternavn=Bakke|redaktør-fornavn=Egil|utgivelsessted=Oslo|side=149|kapittel=Mylius A/S}}</ref> og '''Mylius Design AS'''<ref name="regnskapstall.no">{{Kilde www|url=https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-mylius-designs-as-100128461S1?utm_source=www.1881.no&utm_medium=Teaser&utm_content=Info&utm_campaign=Finance%20Teaser|tittel=Informasjon om Mylius Designs AS - Regnskapstall|besøksdato=2019-08-14|verk=www.regnskapstall.no}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> er et foretak i [[Kragerø]] som produserer bestikk og korpusvarer i sølv, plett og tinn. Firmaet regner 28.&nbsp;desember 1934 som sin stiftelsesdato.<ref name=":5">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Framtiden møtes med nøktern optimisme|utgivelsessted=Kragerø|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestmar_null_null_19841219_117_148_1|side=|avis=Vestmar|dato=1984-12-19|sitat=- Varesalg for ca. 28 millioner i -84}}</ref>

== Historikk ==
Det var ingeniør Thorolf Mylius (1884<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007201|tittel=Hvem er hvem i næringslivet?: merkantilt biografisk leksikon|forlag=I kommisjon hos Halvorsen & Larsen|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1939}}</ref>–?) og Sigurd Rinde (1889<ref name=":7" />–?) som etablerte metallvarefabrikken i en nedlagt [[karbamid]]<nowiki/>fabrikk i Kragerø.<ref name=":5" /> Bedriften startet opp med totalt 18&nbsp;medarbeidere.<ref name=":5" />

I 1963 opplyste Thorolf Mylius, som da var foretakets direktør, at bedriften gikk med overskudd takket være eksport til utlandet; eksporten gikk til «Vest-India, Kanada, England, Danmark, Sverige, USA, New Zealand, Afrika og Australia».<ref name=":4">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kvalitet og rasjonell drift har gjort Brødrene Mylius konkurransedyktig|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_krageroblad_null_null_19631012_120_117_1|side=3|avis=Kragerø Blad (Kragerø: 1895-1997)|dato=1963-10-12|besøksdato=2023-07-07}}</ref> På 1960-tallet hadde bedriften rundt 100&nbsp;ansatte.<ref name=":5" />

Ved bedriftens femtiårsjubileum i 1984 rapporterte en lokalavis at Mylius hadde solgt varer for ca. 28&nbsp;millioner kroner i 1984, og hadde totalt 55&nbsp;ansatte.<ref name=":5" /> Per 1984 opplyste bedriften at hovedeksportmarkedet var Sverige, Danmark og Vest-Tyskland, og at den planla å satse mer på eksport til USA ettersom valutakursendringer gjorde USA til et mer attraktivt marked enn tidligere.<ref name=":5" />

I 1988 kjøpte Mylius A/S seg inn i bedriften Iver Nielsen A/S, og i august 1988 startet Mylius et salgssamarbeid med firmaet [[Norsk Sølvvareindustri]].<ref name=":6" /> 

== Stempler ==
Mylius A/S stemplet i en årrekke sine varer enten med en flygende fugl omkranset av et rektangel, eller med en fugl som satt på en stein inni en sirkel.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091508111|tittel=1000 norske sølvstempler|forfatter=Røstad, Bjørn Dich|forlag=[B.D. Røstad]|side=33|utgivelsesår=1998}}</ref> Fuglen er et symbol knyttet til byen Kragerø, der bedriften holder til.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021026400524/skje|tittel=Skje|besøksdato=2023-07-07|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=Bø Museum|sitat=Liten sølvskje {{!}} Stempel: 830 S og NM (Norsk mønster) og MYLIUS NORWAY og Kragerø bystempel (fugl) {{!}} Mønster: Telesølv}}</ref> I nyere tid har fabrikken oftere stemplet varene med tegnene «830S NM Mylius Norway».

== Produkter ==
Mylius har produsert sølvtøy siden 1934.<ref name="regnskapstall.no"/>

«Telesølv»<ref name=":1" /> eller «Tele»<ref name=":2" /> er et gammelt bestikkmønster som har hatt stor utbredelse i Norge, og også har blitt eksportert til andre land.<ref name=":4" /> Mønsteret benyttes av flere norske sølvvareprodusenter.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.thmarthinsen.no/produkter/soelvbestikk/telesoelv|tittel=Telesølv|besøksdato=2023-07-07|språk=nb|verk=TH Marthinsen|sitat=Telesølv: En kjær klassiker inspirert av akantusranken – et designuttrykk innenfor treskjærings- og rosemaleritradisjonene i Telemark. Designet i 1929.|arkiv-dato=2023-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230928221227/https://www.thmarthinsen.no/produkter/soelvbestikk/telesoelv|url-status=yes}}</ref> Det er inspirert av rosemaling og treskjæring i [[Telemark]], og har eksistert siden 1929.<ref name=":0" /><ref name=":3" /> I 1963 uttalte bedriftens daværende direktør Th. Mylius i et avisintervju at det var han selv som hadde tegnet telesølvmønsteret før [[andre verdenskrig]], etter inspirasjon fra et gammelt dørbeslag med [[akantusmønster]] som han hadde sett i [[Rauland]].<ref name=":4" /><ref name=":5" />

Andre kjente mønstre på bestikk fra Mylius A/S er «Saga», «Duett», «Harmoni»<ref name=":2" /> og «Erindringer» (lansert i 1983<ref name=":6" />).<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120908082|tittel=Norsk bestikk: i sølv- og plett|etternavn=Østby|fornavn=Per Bredo|forlag=Gullkompetanse|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.matslinder.no/2021/08/26/norske-bestikk-i-solv-42-modeller/|tittel=NORSKE BESTIKK I SØLV – 42 MODELLER|besøksdato=2023-07-10|forfattere=Mats Linder|dato=2021-08-26|etternavn=|språk=nb-NO|verk=matslinder.no|sitat=I denne produktkatalogen finner du 42 modeller norske bestikk i sølv. Her er det klassikere som Rådhus med vifte, Tele, Pariser og Anitra. {{!}} Norge har som ingen andre land samlet på sølv. Metallet var en investering og en måte å oppbevare verdier i en tid uten banksystem. De formuende bragte med seg egne skjeer i sølv da de dro på besøk for å spise middag. Samtidig var det en tid som allmuen spiste med treskjeer.}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Næringsliv i Kragerø]]
[[Kategori:Etableringer i 1932]]
[[Kategori:Produksjon]]
[[Kategori:Kragerø]]
[[Kategori:Sølv]]