Redigerer Brødremenigheten

:''For trossamfunnet med samme navn på Færøyene, se [[Brøðrasamkoman]].''
[[Fil:Graf Nikolaus Ludwig von Zinzendorf Denkmal Herrnhut.jpg|thumb|Minnebyste over greven og presten [[Nikolaus Ludwig von Zinzendorf]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aalen, Leiv (1906-1983) | utgivelsesår = 1952 | tittel = Den unge Zinzendorfs teologi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lutherstiftelsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700076 | side = }}</ref> (1700–1760) som i [[1727]] organiserte den [[evangelisk]]e Brødremenigheten blant [[protestanter]] på flukt fra [[jesuitter]], i [[Herrnhut]] [[Sachsen]]. [[Teologisk]] bygde kristensamfunnet på læren til [[De bøhmiske brødre]], tilhengere av [[Jan Hus]]' ideer fra 1400-tallet, som mente de troende skulle leve strengt etter [[Bergprekenen]], [[Jesus]]' tale om religiøs lovforståelse og praksis. Brødremenighetens vektlegging av et inderlig forhold til Jesus påvirket seinere [[pietistisk]]e [[vekkelse]]sbevegelser.{{byline|Andreas Praefcke, 2003}}]]
[[Fil:Nuuk-moravian-brethren-herrnhut-huset-nuup-kangerlua.jpg|thumb|[[Herrnhuthuset]] i [[Nuuk]] fra 1747 var stasjon for den Herrnhutiske Brødremenighets [[misjon]] i [[Grønland]] som kom allerede i 1733, i konkurranse med «Grønlands apostel» [[Hans Egede]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hans Egede|url=http://snl.no/Hans_Egede|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-05-24|besøksdato=2022-12-27|språk=no|fornavn=Hans-Jørgen Wallin|etternavn=Weihe}}</ref> Bygningen brukes i dag av [[Landstingets Ombudsmand]]. {{byline|2010}}]]
[[Fil:Herrnhuter Stern in Thalheim (Erzgebirge) 2H1A9171WI.jpg|thumb|Herrnhuterstjerne. Bildet er tatt i [[Thalheim]] i [[Erzgebirge]], Tyskland {{Byline|Kora27}}]]
'''Brødremenigheten''' er et [[evangelisk]] kristent trossamfunn, grunnlagt i [[Sachsen]] i Tyskland i [[1727]] av greven og presten [[Nikolaus Ludwig von Zinzendorf]] (1700–1760). 

Opprinnelig holdt menigheten til på von Zinzendorfs gods i [[Berthelsdorf]] der han i 1722 hadde opprettet [[Herrnhut]] («Herrens beskyttelse»). Det dreide seg om en koloni for landsflyktige  [[protestant]]er tilknyttet [[De bøhmiske brødre]] (''Unitas Fratrum''), et kirkesamfunn som var utgått fra [[husitt]]ene på 1400-tallet. Koloninavnet ga opphav til betegnelsene «herrnhuter», «herrnhutisme» og «herrnhutisk». 

Brødremenigheten var kjennetegnet av en sterk [[Jesus|Jesus-sentrering]] i [[forkynnelse]]n; læren om et inderlig forhold til Jesu lidelse og død påvirket seinere [[pietistisk]]e [[vekkelse]]sbevegelser. Kristensamfunnet drev også et omfattende [[misjonsarbeid]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Berentsen, Jan-Martin (1939-) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Teologi og misjon: trekk fra protestantismens historie fram til vårt århundre | isbn = 8253142269 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Luther | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081704021 | side = 43-52}}</ref> Per 2019 var det angivelig omkring 400 000 personer som tilhørte bevegelsen, hvorav den største gruppa var i misjonslandet [[Tanzania]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Brødremenigheten|url=http://snl.no/Br%C3%B8dremenigheten|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-10-23|besøksdato=2022-01-10|språk=nb|fornavn=Nils Egede|etternavn=Bloch-Hoell}}</ref>

== Andre navn ==
Brødremenigheten blir også kalt '''herrnhuterne''' eller '''herrnhutene''', '''Den herrnhutiske brødremenighet'''  (''Herrnhuter Brüdergemeine'' på tysk), '''Den mæhriske (morovianske) brødremenighet'''<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021807033|tittel=Norges vekkelseshistorie gjennom 1000 år|forfatter=Diesen, Ingulf (1928-)|forlag=Hermon forl.|isbn=8273413667|utgivelsessted=Hovet|side=38|utgivelsesår=1994}}</ref> (''Moravian Brethren'' eller ''Moravian Church'' på engelsk), '''De evangeliske Brødre''',<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016122227001|tittel=Herrnhuterne, eller De evangeliske Brødre: en Mærkværdighed i det attende Aarhundredes Kirkehistorie|forfatter=Hesselberg, Iver (1780-1844)|forlag=Trykt hos Chr. Grøndahl|utgivelsessted=Norge - Oslo|side=|utgivelsesår=1830}}</ref> '''Broderlyden'''<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204176|tittel=Kyrkjesoge for folkeskulen|forfatter=Sudmann, Bernh. (1874-)|forlag=Fonna|utgivelsessted=Oslo|side=74|utgivelsesår=1949}}</ref> (nynorsk).

== Norge ==
[[Vekkelse]]n kom fra Danmark til Norge i [[1730-årene]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061108030|tittel=Kortere avhandlinger om Brødremenigheten i Norge|forfatter=Øverland, Per (1930-)|forlag=P. Øverland|utgivelsessted=Trondheim|side=57|utgivelsesår=1987}}</ref> Blant annet var det fra siste halvdel av 1700-tallet blitt stiftet menigheter i [[Skien]] og på [[Bragernes]], med mange velstående og innflytelsesrike medlemmer. I [[Christiania]] var [[Niels Johannes Holm]] menighetens forstander fra [[1820]] til [[1834]]. Johan Heinrich Møhne overtok som menighetsforstander etter Holm. I Christiania holdt menigheten til i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottsgate]] 15. 

På [[Lista]] spilte bevegelsen en viktig rolle, og hadde fremdeles i 1828 innpå 200 medlemmer i [[Vanse]] og [[Lister og Mandal prosti|de nærmeste sognene]]. Vekkelsen i Vanse i perioden 1770–1800 er blitt beskrevet av [[Daniel Tharp]] som «maaske... den største aandelige Bevægelse i Norge siden Reformationen».<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Brødremenigheden i Norge|etternavn=Thrap|fornavn=Daniel|utgiver=Jacob Dybwad|år=1908|utgivelsessted=Christiania|side=52}}</ref> Sentrale skikkelser i bevegelsen på Lista var [[Søren Bugge]], [[Peder Olivarius Bugge]] og [[Hans Peter Bau]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Brødremenigheden i Norge|etternavn=Thrap|fornavn=Daniel|utgiver=Jacob Dybwad|år=1908|utgivelsessted=Christiania|side=42-43}}</ref> Etter at Hans Peter Bau sluttet som forstander for Brødremenigheten på Lista i 1830, falt menighetslemmene der gradvis fra inntil menigheten på Lista ikke fantes lenger.<ref name=":0" />

Brødremenigheten etablerte seg i [[Stavanger]] på 1820-tallet. [[Søren Daniel Schiøtz]] (1796–1863) var en sentral person innen denne bevegelsen.

I [[Trondheim]] etablerte herrnhuterne seg i 1830-årene. Menigheten hadde da tilhold blant en liten gruppe kvinner i bydelen [[Sanden (Trondheim)|Sanden]]. Etter hvert ble det en sterk konsentrasjon av mennesker tilhørende menigheten på [[Bakklandet]], spesielt i det som etter hvert ble kalt Kristianfeldts gate, oppkalt etter menighetens by i Danmark.<ref>{{Kilde bok|tittel=Trondheim tar form|etternavn=Håpnes|fornavn=Roy Åge|utgiver=EiendomsMegler 1|år=2003|isbn=82-996-6830-1|utgivelsessted=Trondheim|side=131|kapittel=Bakklandet}}</ref>

Etter hvert mistet Brødremenigheten oppslutningen i Norge, og omkring 1890 fantes det ikke lengre norske herrnhutermenigheter.

== Christiansfeld i Danmark ==
I [[Danmark]] anla Brødremenigheten byen [[Christiansfeld]] i 1773. Der har bevegelsen preget livet omtrent til vår egen tid. Der finnes et museum, menighetens egen kirke, og menighetens [[kirkegård]], ''[[Gudsageren]]''. Kirkegården i Christiansfeld er et sentralt element i [[Per Olov Enquist]]s roman ''Lewis reise'' fra 2001, som handler om [[Lewi Pethrus]], grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen.

== Se også ==
* [[Brødremenighetens bosettinger]]
* [[De bøhmiske brødre]]
* [[Herrnhut]]
*[[Christiansfeld]]
* [[Nikolaus Ludwig von Zinzendorf]]
* [[Herrnhutstjerne]] (''Herrnhuter Sterne''), en adventsstjerne med 26 tagger som har blitt produsert i Herrnhut siden 1830-tallet

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070927235711/http://hjem.get2net.dk/ChristiansfeldMinBy/Dansk/menighed/ Brødremenighedens kirkesal]
* [http://www.mun.ca/rels/morav/links.html Moravian Historical Links]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1232-den-radikale-pietismen.html Den radikale pietismen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:kirkehistorie]]
[[Kategori:Protestantisme]]
[[Kategori:Pietisme]]
[[Kategori:De bøhmiske brødre]]
[[Kategori:Norsk kirkehistorie]]