Redigerer Bråtebrann

'''Bråtebrann''' eller ''bråtebrenning'' er å kvitte seg med [[organisk materiale|plantemateriale]] ved å [[forbrenning|brenne]] det. Det kan være å brenne en haug av kvister og gress, eller man kan tenne på et område uten å samle sammen det som skal brennes. Hvis bråtebrannen holdes under kontroll, er den altså ikke en [[ildebrann|'''brann''']] i betydningen ukontrollert eller uønsket ild. Men bråtebranner er et svært omdiskutert tema - både fordi de av og til kommer ut av kontroll, og fordi de forurenser mye. Det siste er særlig plagsomt for bl.a. [[allergi]]kere. Noen norske [[kommune]]r har restriksjoner på bråtebrenning. Vanligvis er det forbudt å gjøre opp ild i skog og mark fra 15. april til 15. september<ref>{{kilde www |url=http://www.dsb.no/Global/Brannvern/Dokumenter/skogbrannplakat.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120627081247/http://dsb.no/Global/Brannvern/Dokumenter/skogbrannplakat.pdf |arkivdato=2012-06-27 }}</ref>. Utenom denne perioden kan kommuner og fylker forby all bruk av åpen ild pga. gress- og skogbrannfare. I januar og februar 2014 innførte f.eks. kommuner i Midt-Norge et slikt forbud, påskyndet av bl.a. [[Brannen i Flatanger 2014|Flatanger-brannen]]<ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Folg-utviklingen-i-storbrannen-i-Flatanger-her-7448927.html#.UufciFKUmQQ</ref>.

Samtidig er bråtebrannen et slags vårtegn, en overgang fra vinter til vår, og en opprydding. Med dette i bakhodet skrev den svenske humoristen [[Hasse Alfredson]] i 1961 en liten [[håndbok]] som han kalte ''[[En liten bok om att bränna löv, ris, kvistar och annat avfall i ett hörn av trädgården]]''.
Bråtebrann har vært viktig for å holde vegetasjonen nede, overflod av dødt tørt gress gjør at det kan bli store ukontrollerbare branner, ved kontrollert bråtebrenning hindrer man at større branner kan oppstå.

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ild]]