Redigerer Botswana

{{Infoboks land
| lokalenavn = Republic of Botswana<br />Lefatshe la Botswana
| norsknavn = Republikken Botswana
| flagg = Flag of Botswana.svg
| våpen = Coat of arms of Botswana.svg
| våpenstørrelse = 110px
| motto = ''Pula'' ([[setswana]]: Regn)
| antallspråk = 2
| språk = [[Engelsk]] og [[setswana]]
| hovedstad = [[Gaborone]]
| innbyggernavn = Botswaner, botswansk
| styreform = [[Demokrati]]sk [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Botswanas presidenter|President]]
| leder1p = [[Mokgweetsi Masisi]]
| arealrang = 44
| areal = 
| vann = 2,5
| befolkningsrang = 144
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[30. september]] [[1966]]
| valuta = [[Botswansk pula]]
| valutakode = BWP
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[30. september]]
| nasjonalsang = «[[Fatshe leno la rona]]»
| ISO 3166 = BW
| toppnivådomene = [[.bw]]
| plassering = Botswana
| kart = Botswana-CIA WFB Map.png
}}
'''Botswana''', offisielt '''Republikken Botswana''' ([[setswana]]: ''Lefatshe la Botswana''), er en [[Innlandsstat|innlandsrepublikk]] i det sørlige [[Afrika]]. Under [[Storbritannia|britisk]] styre (1885–1966) ble de nåværende landegrenser etablert. Britene ga landet navnet [[protektorat|The Bechuanaland Protectorate]]. Den selvstendige nasjonen fikk navnet Botswana som sitt nye navn, etter [[uavhengighet|uavhengigheten]] fra [[Samveldet av nasjoner|britene]] [[30. september]] [[1966]]. Landet grenser mot [[Sør-Afrika]] i sør og sørøst, [[Namibia]] i vest og nord, [[Zambia]] i nord (150&nbsp;m grense) og [[Zimbabwe]] i nordøst. Botswana har siden uavhengigheten blitt regnet som et av Afrikas vellykkede [[Demokrati|demokratier]].

Botswana har en av Afrikas sterkeste og mest stabile økonomier. Den er tett bundet opp til Sør-Afrika og er dominert av [[gruvedrift]], særlig [[diamant]]er. [[Kvegdrift]] og [[turisme]] er også viktig for økonomien. San-folket, eller Buskmennene, må flytte fra Kalahariørkenen hvor de bor på grunn av bygging av diamantgruver. Derfor er det en pågående uenighet i landet mellom regjeringen og buskmennene. Landet er oppkalt etter sin største etniske gruppe, [[tswana]]ene.

Hovedstaden heter [[Gaborone]].

== Naturgeografi ==
Med et areal på omkring {{formatnum:600000}}&nbsp;km² er Botswana litt større enn [[Frankrike]], samtidig med at landet er et av de tynnest befolkede i verden.

Den sørlige delen av Botswana er dominert av [[Kalahari|halvørkenen Kalahari]] som dekker opp mot 70&nbsp;% av landet. Verdens største [[elvedelta|innlandsdelta]], [[Okavango-deltaet]], ligger i den nordvestlige delen av landet.  Det store [[saltbasseng]]et [[Makgadikgadi-bassenget]] ligger mot nord.

[[Tsodilo Hills]] er landets høyeste punkt med sine 1489 moh.

Klimaet er halvtørt med varme vintre, men ofte med minusgrader om natten, og hete somre. Iblant forekommer lengre tørkeperioder. I august blåser en vestlig vind som fører med seg sand i mengder som gjør at sikten blir dårlig.

Noen store miljøproblem er begrenset tilgang til [[ferskvann]] og [[ørkenspredning]]. All [[elektrisitet]] blir produsert av [[fossilt brensel]] i tillegg til importert elektrisitet.

== Demografi ==
[[Fil:Botswanapop.svg|lang=no|thumb|left|[[Befolkningspyramide]]]]
Botswana har omkring 1,9 millioner innbyggere.  Den etniske sammensetning er: 

* [[Tswana]]: 75,5 %
* [[Shona]]: 12,4 %
* [[San]] («buskmenn»): 3,4 %
* [[Khoikhoi]] («hottentotter»): 2,5 %
* [[Ndebele|Matabele]]: 1,3 %
* Andre: 4,9 % (av disse er rundt 2 % europeere)

Siden uavhengigheten har innbyggertallet steget kraftig, men stigningen er gått ned på grunn av høy [[aids]]-dødelighet, og i år [[2005]] var det et fall i befolkningstallet på en prosent, noe som også skyldtes utvandring.

* Befolkningens gjennomsnittsalder: 19,1 år (2002)
* Spedbarnsdødelighet: 6,7 % (2003)
* Forventet levealder: 32,3&nbsp;år (2003)
* [[Analfabetisme]]: rundt 20 % av den voksne befolkningen (2003)

=== Språk ===
Det [[offisielt språk|offisielle språket]] er [[engelsk (språk)|engelsk]].  Parlamentet forhandler på engelsk, og alle større aviser gis ut på engelsk.  Fra andre klasse blir det undervist i engelsk i skolen.

Blant befolkningen snakkes på tilsvarende måte [[setswana]], et [[bantuspråk]] som de fleste innbyggerne forstår. I grunnskolen er det et undervisningsspråk. I tillegg finnes det flere minoritetsspråk i Botswana, for eksempel snakker [[san]] eller buskmann-folkene et eget språk.

=== Religion ===
* Lokale tradisjonelle trosretninger: 49,2 %
* [[Protestantisme|Protestanter]]: 29,0 %
* Afrikanske [[Kristendom|kristne]]: 11,8 %
* [[Katolisisme|Katolikker]]: 9,4 %
* Andre: 0,6 %

== Historie ==
[[Tswana|Batswana]] (flertall av «Motswana») er et begrep som betegner alle innbyggere i Botswana og henviser til landets etniske gruppe (kalt «tswana» i [[Sør-Afrika]]). Før europeisk kontakt, levde tswanaene som gjetere og jordbrukere under stammestyre.

Sent i det [[19. århundre]] brøt det ut fiendtligheter mellom [[shona]]ene i Botswana og [[ndebele]]stammene som migrerte inn i territoriet fra [[Kalahariørkenen]]. Spenningene eskalerte også med [[boere]] fra [[Transvaal]]. Etter appell fra tswana-lederne [[Khama III]], Bathoen og Sebele om assistanse, satte den britiske styresmakten «Bechuanaland» under sin beskyttelse den [[31. mars]] [[1885]]. Det nordlige territoriet forble under direkte administrasjon som [[Protektoratet Bechuanaland]] og er dagens Botswana, mens det sørlige territoriet ble del av [[Kapp-kolonien]] og er nå del av den nordvestre provinsen i [[Sør-Afrika]]. Majoriteten av [[setswana]]-språklige mennesker lever i dag i Sør-Afrika.

Da unionen Sør-Afrika ble dannet i [[1910]] ut av de største britiske koloniene i regionen, ble ikke protektoratet Bechualand, [[Basutoland]] (nå [[Lesotho]]) og [[Swaziland]] inkludert, men provisjoner ble lagt for at de senere kunne innlemmes. Men et vagt forsøk ble gjort for å konsultere deres innbyggere, og selv om etterfølgende sørafrikanske regjeringer forsøkte å få områdene overført, Storbritannia utsatte stadig saken og det ble aldri noe av. Valget av regjeringen fra nasjonalistpartiet i [[1948]] som innførte [[apartheid]] og Sør-Afrikas utmelding fra [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] i [[1961]], gjorde slutt på muligheten for å innlemme territoriene i Sør-Afrika.

En ekspansjon av britisk sentral autoritet, og evolusjonen av stammestyret resulterte i etableringen i [[1920]] av to råd som representerte afrikanere og europeere. Proklamasjoner i [[1934]] regulerte stammestyret og makten. Et europeisk-afrikansk råd ble dannet i [[1951]], og grunnloven fra [[1961]] etablerte et konsulterende lovgivende råd.

Storbritannia aksepterte i juni [[1964]] forslag for demokratisk selvstyre i Botswana. Regjeringssetet ble flyttet fra [[Mafeking]] i Sør-Afrika til nylig etablerte [[Gaborone]] i [[1965]]. Grunnloven av 1965 førte til det første valget og til uavhengighet [[30. september]] [[1966]]. [[Seretse Khama]], en leder i uavhengighetsbevegelsen og som hadde legitimt krav på høvdingskapet til [[Bamangwato|Ngwato]], ble valgt til den første president, gjenvalgt to ganger og døde i embetet i [[1980]].

== Politikk og administrasjon ==
Botswana er en [[representativt demokrati|demokratisk]] [[republikk]] med en [[president]] som både er [[statsoverhode]] og [[regjeringssjef]]. Den [[utøvende makt]]en ligger hos regjeringen sammen med presidenten. Presidenten velges av parlamentet. Den første presidenten var [[Seretse Khama]] som satt i 14 år til sin død i 1980. Presidentskapet gikk videre til den sittende visepresidenten, [[Quett Masire|Quett Ketumile Masire]], som ble valgt på nytt i det ordinære valget i [[1984]] og gjenvalgt både i [[1989]] og [[1994]]. Masire trakk seg fra embetet i [[1998]]. Presidentskapet gikk nok en gang videre til den sittende visepresidenten, [[Festus Mogae]]. Han ble valgt i [[1999]] og gjenvalgt i [[2004]]. [[Seretse Khama Ian Khama]], sønn av den første presidenten, ledet landet fra 1. april 2008 til 1. april 2018, da [[Mokgweetsi Masisi]] overtok.

[[Lovgivende makt]] ligger hos både regjeringen og [[parlamentet i Botswana]]. Valget til parlamentet finner sted hvert femte år. Parlamentet har to kammer der folkeforsamlingen utgjør det ene og femten ledende høvdinger, ''House of Chiefs'', utgjør det andre, men har primært en rådgivende funksjon. Landets [[grunnlov]] stammer fra [[1965]]. Domstolene er uavhengige av den utøvende og lovgivende grenen.

Landet har et flerpartisystem. Siden uavhengigheten har partisystemet blitt dominert av [[Botswana Democratic Party]] (BDP) som hele tiden har hatt regjeringsmakten. Opposisjonspartier er [[Botswana People's Party]] (BPP) og i den seneste tid i urbane områder i stigende grad også [[Botswana National Front]] (BNF), men med begrenset påvirkning. Ved valget i oktober 2004 vant BDP igjen med overveldende flertall, mens de splittede opposisjonspartiene kun fikk i alt fem plasser i parlamentet. Valgene anses for å være frie og rettferdige.

[[Transparency International]]s korrupsjonsindeks har for Botswana til nå vært gunstig. I 2005 lå landet på 32.-plass, [[Norge]] ligger på 8.-plass, EU-landet [[Italia]] på 40.-plass og nabolandet Sør-Afrika på 46.-plass.

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Botswana districts numbered.png|thumb|right|Distriktene i Botswana]]

Botswana er delt inn i ni distrikter og 28 underdistrikter.

Distriktene i Botswana er:
# [[Central District (Botswana)|Central]]
# [[Ghanzi District|Ghanzi]]
# [[Kgalagadi District|Kgalagadi]]
# [[Kgatleng District|Kgatleng]]
# [[Kweneng District|Kweneng]]
# [[North-East District (Botswana)|North-East]]
# [[North-West District (Botswana)|North-West]]
# [[South-East District (Botswana)|South-East]]
# [[Southern District (Botswana)|Southern]]

== Næringsliv ==
Botswanas økonomiske vekst har siden uavhengigheten i 1966 vært en av verdens største. Den økonomiske veksten var i gjennomsnitt 9 % i året fra 1966 til [[1999]]. I løpet av denne tiden har landet blitt forvandlet fra ett av verdens fattigste land til et middelinntektsland. [[Diamant]]-utvinningen er en av de største grunnene til utviklingen, og for tiden står diamantene for en tredjedel av [[bruttonasjonalprodukt|BNP]] og 90 % av [[eksport]]inntektene. Andre viktige næringsveier er [[turisme]] og [[landbruk]]. Negativt i Botswanas økonomi er en høy arbeidsledighet og at halvparten av befolkningen er svært fattig. Stor illegal innvandring fra [[Zimbabwe]] gjør at man måtte bygge et stengsel mellom landene. Det er også mulig at diamantressursene er i ferd med å ta slutt.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! 2005
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 10,3 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  3,79 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP (vekst) 
|  4,00 %
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles'' (stat.wto.org)
|-
| Industriproduksjon
|  14,7 %
|
|  2006, ''UN Statistics''  (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser
|  8,0 % 
|   
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  19,0 %
|
|  2001, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse 2005
| 1,60 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Handelsbalanse 2006
| 1,59 mrd US$ 
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles'' (stat.wto.org)
|-
| Betalingsbalanse 2005
|  1,47 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,07 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  13.089 US$
|  
| 2009, ''Globalis.se''
|}

== Samfunn ==
=== Helse ===
38,8 % av den voksne befolkningen var i [[2002]] smittet av [[hiv]]. I [[2003]] startet regjeringen et omfattende program som involverte gratis eller billige medisiner i tillegg til en informasjonskampanje for å stoppe spredningen av viruset.

=== Største byer ===
{{utdypende|Liste over byer i Botswana}}
Innbyggertallene er beregnet per 2005.

* [[Gaborone]] ({{formatnum:208411}})
* [[Francistown]] ({{formatnum:89979}})
* [[Molepolole]] ({{formatnum:63251}})
* [[Selebi-Phikwe (Botswana)|Selebi-Phikwe]] ({{formatnum:53727}})
* [[Maun]] ({{formatnum:49948}})
* [[Serowe (Botswana)|Serowe]] ({{formatnum:47421}})
* [[Kanye (Botswana)|Kanye]] ({{formatnum:44718}})
* [[Mahalapye]] ({{formatnum:44473}})
* [[Mochudi]] ({{formatnum:43417}})
* [[Mogoditshane]] ({{formatnum:41834}})

== Oppføring på UNESCO sine lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]] sin [[Verdensarvliste|verdensarvlist]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

* [[Tsodilo]] &#x2013; ''bergkunst''

* [[Okavangodeltaet|Okavangodeltæt]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2021 – [[Dikopelo]] [[folkemusikk]] fra [[Bakgatla ba Kgafela]] i [[Kgatleng]]-distriktet

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Thomas Tlou]] & [[Alec Campbell]], ''History of Botswana'' (Gaborone: [[Macmillan Publishers|Macmillan]], 2nd edn. 1997) ISBN 0-333-36531-3
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 78}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 82 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
=== Oversikt ===
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/country_profiles/1068674.stm BBC News – ''Country Profile: Botswana'']
* [https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/velg-land/reiseinfo_botswana/id2416413/ Utenriksdepartementets informasjonssider om Botswana] 
* [https://www.britannica.com/place/Botswana Botswana]; Encyclopaedia Britannica 
* [https://afrika.no/land/botswana ''Botswana'']; Afrika.no; Fellesrådet for Afrika
{{globalis|Botswana}}
=== Historie ===
* [http://www.thuto.org/ubh/bw/bhp1.htm Botswanas historie]; Neil Parsons
* [http://www.rulers.org/rulb1.html#botswana Rulers.org —Botswana] Liste over Botswanas herskere 
* [http://www.thuto.org/ubh/bw/botbib.htm Bibliografi om Botswanas historie]
* [http://www.thuto.org/ubh Historieavdelingen ved Universitetet i Botswana – forskjellige ressurser]
=== Nyheter ===
* [http://www.gazette.bw/ The Botswana Gazette] {{Wayback|url=http://www.gazette.bw/ |date=20060707192417 }} uavhengig ukentlig avis
* [http://www.mmegi.bw/ Mmegi] uavhengig ukentlig avis
* [http://www.botswanaguardian.co.bw/ The Botswana Guardian] {{Wayback|url=http://www.botswanaguardian.co.bw/ |date=20040410034453 }} uavhengig uketlig avis
* [https://news.thevoicebw.com/ The Voice] uavhengig ukentlig avis
* [http://www.themidweeksun.co.bw/ Midweek sun] {{Wayback|url=http://www.themidweeksun.co.bw/ |date=20201129134836 }} uavhengig uketlig avis
* [https://web.archive.org/web/20160205022203/http://www.ngamitimes.com/ The Ngami Times] Ngamilands ukentlige avis
=== Turisme ===
* [https://archive.today/20130419130545/http://www.airbotswana.co.uk/ Air Botswana]
* [https://www.botswanatourism.co.bw/ Botswana Tourism] Botswana Tourism Organisation
=== Diverse ===
* [http://www-sul.stanford.edu/depts/ssrg/africa/bots.html Stanford University – Africa South of the Sahara: ''Botswana''] directory category
* [http://www.sas.upenn.edu/African_Studies/Country_Specific/Botswana.html University of Pennsylvania – African Studies Center: ''Botswana''] directory category

{{AU}}
{{Afrikaland}}
{{SADC}}
{{WTO}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Botswana| ]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1966]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]