Redigerer Botanikk

{{Samleboks|
[[Fil:Botany.jpg|thumb|Klassisk utstyr for botaniske studier: Flora (bestemmelsesnøkkel), mikroskop, reagensrør.]]
[[Fil:US long grain rice.jpg|thumb|Botanikken har en økonomisk svært viktig betydning for landbruket. Bildet viser ris dyrket i USA.]]
[[Fil:Dioscorides01.jpg|thumb|Grekeren Dioskorides dominerte den vestlige botaniske forståelse i de første 15 århundrene av vår tidsregning.]]
[[Fil:Systema Naturae cover.jpg|thumb|Tittelsiden til Linnés ''Systema naturae'' (1735).]]
[[Fil:Systema naturae Regnum vegetabile.jpg|thumb|Oversikt over planteriket i Linnés ''Systema naturae'' (1735).]]
}}
'''Botanikk''' er læren om [[planter]] og utgjør et av [[biologi]]ens fagområder.
I og med at betydningen av ordet ''[[planter|plante]]'' har vært nokså skiftende, er det ikke enkelt å avgrense fagfeltet. I dag regnes for eksempel studiet av [[sopp]] av mange ikke lenger til botanikken (se [[mykologi]]), mens studiet av encellede [[alge]]r også faller innenfor [[mikrobiologi]]en. Oftest vil man regne botanikken som studiet av [[landplanter]] og [[alge]]r ([[fykologi]]). Studiet omfatter således om lag 400&nbsp;000 arter, eller om man tar med [[sopp]] – mer enn 550&nbsp;000 arter og deres innbyrdes systematikk.

Botanikken inkluderer utforskningen av planters struktur, metabolisme, vekst, evolusjonære utvikling, slektskapsforhold og systematikk, sykdommer, kjemiske egenskaper og genetikk. Studiet av menneskers forhold til planter kalles [[etnobotanikk]], mens studiet av planterester for historiske formål faller inn under [[paleobotanikk]], inklusive aldersbestemmelse og økologi- eller klimastudier gjennom studier av trær eller plantefrø ([[dendrokronologi]]). Botanikkens metode grenser mot, eller tar i bruk, fagdisipliner som [[biokjemi]], [[genetikk]], [[geografi]] og [[økologi]].

Selv om [[protoktister]], [[lav]], [[sopp]], [[bakterier]] og [[virus]] ikke regnes under botanikken, gir universitetsstudier i botanikk ofte en innledende innføring i disse organismene. Økologisk er [[forskning|botanikkforskningen]] viktig for vår forståelse av alt [[liv]], jordklodens [[klima]], [[vann]]-sykluser og værutvikling, samt erosjon, og ikke minst utviklingen av medikamenter innenfor [[farmasi]]en. Det er etisk mer uproblematisk å forske på planter enn på [[dyr]]. Østerrikeren [[Gregor Mendel]] oppdaget [[arvelære]]n ved studier av [[bønner]], mens [[Barbara McClintock]] oppdaget [[transposon|genflyt]] i celler gjennom studier av [[mais]]. Det finnes likevel etiske dilemmaer i botanikken, eksempelvis [[genmanipulasjon]] og [[patent]]ering av matsorter.

Endelig er botanikken av enorm [[økonomi]]sk verdi, siden alt vi spiser er enten direkte eller indirekte ekstrahert fra [[frøplanter]]. Utviklingen av [[landbruk]] krevde inngående kjennskap til årssyklusen og krysningsmulighetene av [[gress]]-arter ([[jordbruk]]), kunnskap om giftige planter ved [[husdyrhold]], samt viktige bruksområder for [[trær]] innen [[skogbruk]]et. Studiet innen [[agronomi]] ved landbruksskoler og -universiteter utdanner bønder og landbrukskyndige (agronomer), mens forststudiet utdanner skogteknikere og fagfolk til skogsdrift. Dessuten krever yrket som [[landskapsarkitekt]] god kjennskap til bruk av planter i landskapsforming og landskapspleie.

== Botanikkens historie ==
I oldtiden beskrev inderne en rekke trær og planter, og deres egenskaper. I [[India]] foretok det 4&nbsp;000 år gamle diktverket [[Rig Veda]] en inndeling av planter i [[urt]]er, [[trær]] og [[busk]]er, og tenkeren [[Parashara]] delte plantene dessuten inn i ''Ekamatrka'' (enfrøbladinger) og ''Dvimatrka'' (tofrøbladinger). Det tusen år yngre [[Atharvaveda]] deler plantene inn i åtte klasser utfra ytre karaktertrekk, og dette gruppeantallet holdt seg lenge i indisk tenkning. Etterhvert klarte man å «treffe» på en del av våre dagers anerkjente plantegrupper som følger synlig (ytre) morfologi, ved at man opererte med [[Fabaceae]] (erteblomster), [[Rutaceae]] (sitrusfrukter), [[Brassicaceae]] (korsblomster), [[Cucurbitaceae]] (gresskar), [[Apocynaceae]] (gravmyrtblomster) og [[Asteraceae]] (kurvblomster).<ref>[http://www.infinityfoundation.com/mandala/t_es/t_es_tiwar_botany_frameset.htm Infinity Foundation] – Lalit Tiwari, «Ancient Indian Botany and Taxonomy», 24. juni 2003.</ref> [[Lotusrot|Lotusblomsten]] ble siden et hellig symbol i [[buddhisme]]n.

I [[Kina]] ble den urtebaserte [[farmasi]]en utviklet skriftlig i [[De stridende staters tid]] fra om lag 440 f.Kr. til 221 f.Kr. Den meget kjente [[medisin]]ske læreskriften [[Huangdi Neijing]] fra [[Han-dynastiet]] (samtidig med [[Romerriket]]) dannet basis for systematisk naturmedisin i Kina i mer enn 2&nbsp;000 år. En meget viktig eksperimentell farmasøyt var [[Zhang Zhongjing]] ([[150]]–[[219]]), som dannet skole innen [[Tradisjonell kinesisk medisin|kinesisk medisin]] fram til våre dager. Etter høymiddelalderen var derimot kinesisk botanikk og naturvitenskap generelt langt mindre nyskapende og eksperimentell.

=== Klassisk botanikk ===
I [[Europa]] regnes grekeren [[Theophrastus]] (371–286 f.Kr.) som botanikkens grunnlegger, med  500 plantearter, beskrevet i 10-bindsverket ''Historia Plantarum''.<ref>[http://www.abocamuseum.it/uk/bibliothecaantiqua/Book_View.asp?Id_Book=161&Display=E Aboca Museum] {{Wayback|url=http://www.abocamuseum.it/uk/bibliothecaantiqua/Book_View.asp?Id_Book=161&Display=E |date=20070928001242 }} – «Book Information».</ref><ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01b.htm Universität Hambirg] {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01b.htm |date=20091015132825 }} – «Botany under Roman Reign», 31. juli 2003.</ref> Theophrastus' egen lærer [[Aristoteles]] var også en habil biolog og studerte planter inngående, og begge to skilte mellom hann- og hunnplanter. Et gjennombrudd kom med [[Dioskorides|Pedanius Dioskorides]], som i år [[60]] skrev ''De Materia Medica'', med omtale av 1&nbsp;000 medisiner, hvorav 600 fra beskrevne planter.<ref name="Botany">[http://science.jrank.org/pages/995/Botany-History-botany.html Vita Ritchman] – «Botany – History Of Botany», jrank.org.</ref> [[Romerriket|Romerne]] kjente om lag 1&nbsp;300–1&nbsp;400 plantearter.<ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01.htm Universität Hamburg]  {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01.htm |date=20100107100740 }} – «Botany: The History of a Science», 31. juli 2003.</ref> Først med utviklignen av [[mikroskop]]et på [[1600-tallet]] utviklet europeisk botanikk vesentlige nyvinninger utover hans standardverk. 
 
[[Arabia|Arabisk]] botanikk regnes fra kurderen [[Ad-Dinawari]] (828–896), som beskrev 637 planter, deres vekst, blomstring og fruktutvikling i verket ''Kitâb al-nabât'' (= «Book of Plants»). I [[Andalucía]] skrev [[Ibn al-Baitar]] (–1248) om 1&nbsp;400 planter for farmasøytiske formål, hvorav han selv oppdaget 300 arter. Biblioteket i arabernes spanske hovedstad [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] hadde 660&nbsp;000 bøker i [[775]] og europeiske munker valfartet til denne kunnskapskilden, men mye systematisk forvirring ved at sentraleuropeerne ikke forstod at floraen ved Middelhavet og i Nord-Europa var helt ulik.<ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01c.htm Universität Hamburg] {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01c.htm |date=20100108132142 }} – «Decline of Botany – the Dark Ages». 31. juli 2003.</ref> Den tyske lærde [[Hildegard von Bingen]] (1099–1179) forstod dette bedre, og fokuserte sitt botaniske studium på lokale arter som hun ga [[tysk]]e navn. En virkelig vitenskapelig botanikk kom derimot først med Hildegards landsmann [[Albertus Magnus]] (1139–1280), som beskrev Europas flora på en måte som skapte skole for vestlig botanikk i århundrer. Med [[Marco Polo]] fikk europeerne sitt første kjennskap til [[bambus]], [[nellik]], [[ingefær]], [[bomull]], [[sukkerrør]], [[indigo]], [[rabarbra]], [[kamfer]], [[pepper]] og [[muskatnøtt]].

[[Renessansen]] brakte oppdagelsesreiser som raskt økte kjennskapen til nye arter, men det ble gjort relativt få vitenskapelige fremskritt av den analytiske planteforståelsen. På denne tiden ble systematikk en viktig trend innen all naturvitenskap, og botaniske (og zoologiske) samlinger kom på moten i Europa. [[Arboret|Botaniske hager]] ble anlagt fra [[1544]] i [[Padova]], [[1545]] i [[Pisa]] og [[1567]] i [[Bologna]]. Italieneren [[Luca Ghini]] (1490–1556) i Pisa presset og tørket planter i verdens kanskje første [[herbarium]].

Listen nedenfor angir hvor mange arter som var sikkert kjent og beskrevet på ulike tidspunkt, og viser de store systematiske framskritt som ble gjort i renessansen:

* [[280 f.Kr.]]: [[Theophrastus]] (Gr.) – 500 arter
* [[60]]: [[Dioskorides]] (Gr.) – 600 arter
* [[1240]]: [[Ibn al-Baitar]] (Ar.) – 1&nbsp;400 arter
* [[1532]]: [[Otto Brunfels]] (Ty.) – 800 arter
* [[1551]]: [[Adam Lonicer]] (Ty.) – 879 arter
* [[1552]]: [[Hieronymus Bock]] (Ty.) – 240 arter
* [[1552]]: [[Rembert Dodoens]] (Fr.) – 884 arter
* [[1586]]: [[Jacques Daléchamps]] (Fr.) – > 3&nbsp;000 arter
* [[1623]]: [[Caspar Bauhin]] (Ch.) – > 6&nbsp;000 arter
* [[1758]]: [[Carl von Linné]] (Sv.) – 7&nbsp;700 arter

Renessansens overveiende tyske botanikere var tydelig inspirert av Dioskorides, men skrev på både latin og tysk. Tidens ideal var å utgi [[Flora (botanikk)|floraer]], og gi artene navn. Sveitseren Caspar Bauhin brukte [[nomenklatur (biologi)|binominær nomenklatur]] med ett navn for slekten fulgt av ett for arten, selv om svensken Carl von Linné fikk ettertidens ære for denne måten å klassifisere arter. En annen viktig oppdager var sveitseren [[Conrad Gessner]] (1516–1565), som brukte plantenes blomst og frukt til å oppdage slektskap, og observerte [[plantegeografi]]en i [[Alpene]] ved å kartlegge floraen i ulike høydesoner.<ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01d.htm Universität Hamburg] {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01d.htm |date=20090901081444 }} – «Botany Online, Renaissance», 31. juli 2003.</ref>

=== Moderne botanikk ===
Med oppdagelsen av [[mikroskop]]et dreiet fokus mer over på fysiologiske og biokjemiske studier av plantene. [[Johannes van Helmont]] målte vannopptaket i [[trær]] på [[1640-tallet]], mens briten  [[Stephen Hales]] studerte plantenes fysiologi, masse, trykk, næringsopptak og respirasjon med verket ''Vegetable Staticks'' fra [[1727]]. Etter potetkrisen i [[Irland]] på [[1840-tallet]] fikk studiet av plantesykdommer og plantenes [[metabolisme]] ny fart, med nyvinninger av blant andre [[Joseph Priestley]].<ref name="Botany" />

Den vitenskapelige tilnærmingen til gruppering, identifikasjon og navngivning av arter kalles [[taksonomi]], og den store autoritet på dette feltet ble [[Sverige|svensken]] [[Carl von Linné]]. Han levde på [[1700-tallet]], en periode da nye kolonier brakte en stor mengde helt nye arter til Europa og utforsking i tidens universiteter. Linné foreleste ved [[Uppsala universitet]] fra [[1730]], og regnes ofte som [[taksonomi]]ens far med verket ''Systema Naturae'' fra [[1735]] med 4&nbsp;400 dyrearter og 7&nbsp;700 plantearter. Han delte plantene i kongedømmer, 25 klasser, ordener, slekter og arter. Gruppen ''[[Sporeplanter|Cryptogamia]]'' inkluderte alle landplanter som hadde skjulte reproduksjonsorganer, det vil si alle sporeplanter ([[alger]], [[sopp]], [[moser]], [[levermoser]] og [[bregner]]).<ref>Carl von Linné, ''Species Plantarum'', 1753.</ref>

Den sveitsisk-franske botanikeren [[Augustin Pyramus de Candolle]] (1778–1841) satte [[Charles Darwin|Darwin]] på sporet av evolusjonen, selv om han aldri helt kom ut av det blindsporet som mentoren [[Jean-Baptiste de Lamarck]] skapte med sitt [[Jean-Baptiste Lamarck|utviklingssyn]]. Men Candolle hadde større betydning som botaniker enn som generell evolusjonsteoretiker, og maktet å formulere en alternativ klassifikasjon i opposisjon til Linné. Ideen om naturlig utvalg stammer fra hans konsept ''Nature's War'', om planterarters innbyrdes konkurranse, og Candolle la grunnlag for den naturlige systematikk – [[fylogeni]]en.

På [[1900-tallet]] gjennomgikk systematikken rivende utvikling, og grupperingen av arter i grupper basert på antatt slektskap gjennomgikk rask utviklign og store revisjoner. Ofte var de botaniske «systemer» énmannsverk, det siste er [[Cronquist-systemet]] fra [[1981]], av den amerikanske forskeren [[Arthur J. Cronquist]] (1919–1992). Med [[genetikk]]en og overveiende bruk av [[DNA]]-studier har systematikken blitt mer komplisert og eksakt, og utforskes i dag i et forskerfellesskap hvor amerikanske, britiske og svenske universiteter står sentralt, kalt [[Angiosperm Phylogeny Group]]. Med [[APG IV-systemet]] (2016) har botanikken presentert sin foreløpig siste systematiske helhetsgruppering av blomsterplantene.

== Botanikk i Norge ==
Det første professoratet ved det nye [[Universitetet i Oslo]] ble etablert i [[1814]], som et kombinert professorat i «statsøkonomie og botanik». Det ble besatt av legen [[Christen Smith]], som var stor i det danske fagbotaniske miljøet. Etter at han døde tidlig under en botanisk ekspedisjon i Afrika, fikk norsk botanikk en mer rent økonomisk innretning for forskningen. Zoologen [[Jens Rathke]] fikk fagansvaret ved universitetet og brukte deler av [[Botanisk hage]] til fruktdyrkning med fokus på kultivering av økonomiske nyttevekster.<ref>[http://www.muv.uio.no/fagene/matematikk-naturvitenskap/zoologi-botanikk/florafrukt-avaalund-110208.xml UiO] – Anne Vaalund: «Flora eller fruktforedling?», 11. februar 2008.</ref> Dette ble radikalt endret med fagbotanikeren [[Matthias Numsen Blytt]], landet første skolerte botaniker. Blytts fokus ble oppbyggingen av en norsk [[Flora (botanikk)|Flora]], og han stoppet nyttevekstfokuset ved Universitetet. Studenten [[Johannes Musæus Norman]] videreførte disse prioriteringene, men ikke uten strid.

I [[1863]] ble [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk Museum]] opprettet med utgangspunkt i de herbariske samlingene til Mathias Blytt. Konservator ble sønnen [[Axel Blytt]], en habil botaniker som tok opp farens livsprosjekt med sammenstilling av en norsk Flora. Med opprettelsen av [[Norges landbrukshøyskole]] på [[Ås (kommune)|Ås]] i [[1859]] ble det rene nyttefokuset tatt sterkere opp av den nye høyere skolen, men striden om nytte-botanikken fortsatte likevel i Oslo. Axel Blytt øvet innflytelse på [[Charles Darwin]], og lanserte en evolusjonært preget teori om at de norske plantevekstene hadde innvandret i seks gunstige klimaperioder. Han ble professor i [[1880]]. Konkurrenten [[Fredrik Christian Schübeler]] var utdannet lege og gartner, og fikk ta opp igjen et sterkt nyttevekst-fokus ved Botanisk hage [[1851]]–[[1892|92]]. Da Schübeler døde i [[1892]] kom det rene teoretiske fokus tilbake i sentrum, selv om nytteveksthagen i Botanisk Hage bestod i lang tid.

På [[1900-tallet]] var det likevel den florasentrerte, faglige tilnærmingen som slo igjennom. Ved [[Bergens Museum]] foretok [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] en rekke utenlandske botaniske ekspedisjoner, før han ble heltidstilsatt for å arbeide for universitet i byen. Med botanikere som [[Knut Fægri]] og [[Olav Gjærevoll]] ble det et sterkere ''norsk'' fokus på de praktiske feltstudier, ikke minst ble fjellfloraen og den arktiske floraen viet stor interesse etter [[andre verdenskrig]]. Blant formidlerne regnes [[Johannes Lid]] som en viktig floraforfatter, med standardverket ''Norsk flora'', som utkom første gang i [[1944]] og er fulgt opp med sju reviderte utgaver fram til [[2005]]. I nyere tid er oppdraget med artsvern og -kartlegging sentralt for fagmiljøet: [[Artsdatabanken]] etter modell av den svenske ArtDatabanken skal gi en kartlegging og beskrivelse av alle dyre- og plantearter i Norge, mens [[Norsk rødliste for arter|rød-]] og [[Norsk svarteliste|svartelister]] føres for truede og uønskede arter.

== Se også ==
* [[Agronomi]] – lære om jordbruk
* [[Botanisk hage]] – plantesamling
* [[Bryologi]] – lære om moser
* [[Dendrokronologi]] – arkeologisk plantelære
* [[Etnobotanikk]] – kulturell plantelære
* [[Fylogeni]] – evolusjonær systemlære
* [[Fytokjemi]] – planters bio- og mikrokjemi
* [[Fytopatologi]] – planters sykdomslære
* [[Fytotomi]] – planters anatomi
* [[Genetikk]] – gen- og arvelære
* [[Hortikultur]] – kultiveringslære
* [[Karplanter]] – spore- og frøplanter
* [[Lichenologi]] – lære om lav
* [[Paleobotanikk]] – arkeo-økologisk plantestudie
* [[Palynologi]] – spore- og frøstudie
* [[Plantefysiologi]] – planters oppbygging og funksjon
* [[Plantegeografi]] – planters utbredelse
* [[Skogbruk]] – økonlære om skogbruk
* [[Taksonomi]] – slektskaps- og navnelære
* [[Tre]] – forvedet frøplante
* [[Urt]] – ikke-forvedet frøplante
*[[Vegetasjonskart]] - vegetasjonstypenes fordeling i terrenget

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikibooks|Botany}}
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/botaniker yrkesbeskrivelse av botaniker] {{Wayback|url=http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/botaniker |date=20090404060200 }}
* [https://web.archive.org/web/20080517003724/http://www.nbii.gov/disciplines/botany/ National Biological Information Infrastructure: Botany] – «U.S. Geological Survey».
* [https://web.archive.org/web/20071012225215/http://huntbot.andrew.cmu.edu/ Hunt Institute for Botanical Documentation] – offisiell hjememside.
* [http://users.rcn.com/jkimball.ma.ultranet/BiologyPages/ Kimball's Biology Pages] {{Wayback|url=http://users.rcn.com/jkimball.ma.ultranet/BiologyPages/ |date=20060409174437 }} – beskrivelse av [http://users.rcn.com/jkimball.ma.ultranet/BiologyPages/P/PlantGrowth.html plantevekst] og [http://users.rcn.com/jkimball.ma.ultranet/BiologyPages/P/PlantCell.html planteceller]. 
* [http://www.botany.org/newsite/botany/ Botanical Society of America] {{Wayback|url=http://www.botany.org/newsite/botany/ |date=20110517093703 }} – «What is Botany?.»
* [https://web.archive.org/web/20060814181712/http://uni-wuerzburg.de/mineralogie/palbot/teach/botanyteach.html Universität Würzburg] – Online oversikt over botanisk læremateriell, kurs og studier.
* [https://web.archive.org/web/20071019073344/https://www.aspb.org/aboutus/ American society of plant biologists APSB]
* [https://web.archive.org/web/20071209044556/http://www.plantsci.cam.ac.uk/teaching/content.html University of Cambridge] – Department of Plant Sciences: «Why study Plants?»
* [http://collectaneabotanica.revistas.csic.es Collectanea Botanica] – tidsskrift publisert av  [http://www.institutbotanic.bcn.es Institut Botànic de Barcelona] {{Wayback|url=http://www.institutbotanic.bcn.es/ |date=20091220052118 }} – på spansk, engelsk og andre språk.

=== Floraer og botaniske databaser ===
* [https://web.archive.org/web/20090727220543/https://denvirtuellafloran.se/flora/welcome.html Den virtuelle floraen] -Naturhistoriska Riksmuseet (svensk)
* [http://www.flowers-gardens.net/plant.html «Plant»] fra ''Flower-Gardens''.
* [http://www.ou.edu/cas/botany-micro/www-vl/ The Virtual Library of Botany]
* [http://www.kulak.ac.be/bioweb/ Catholic University of Leuven] {{Wayback|url=http://www.kulak.ac.be/bioweb/ |date=20060206093653 }} – «High quality pictures of plants and information about them». 
* [https://web.archive.org/web/20070701223857/http://fax.libs.uga.edu/QK1xC981/ Curtis's Botanical Magazine], 1790–1856 
* [https://web.archive.org/web/20070722000425/http://fax.libs.uga.edu/QK488xE4/ The Trees Of Great Britain and Ireland], av Henry John Elwes og Augustine Henry, 1906–1913 
* [http://www.pflanzen-portal.com Botanik-Datenbank] – tyskspråklig ressurs.
* [https://web.archive.org/web/20090427160031/http://green-24.de/search/botanik/pflanzen/index.html Plant Directory] – tyskspråklig ressurs.
* [http://plants.usda.gov/index.html USDA plant database]
* [http://www.linnean.org/ The Linnean Society of London]
* [https://web.archive.org/web/20090510230926/http://wildflower.utexas.edu/ Native Plant Information Network]
* [http://www.best4plants.co.uk/Files/tradecentrepagecontent-pdffile-7.pdf Directory of Plants] {{Wayback|url=http://www.best4plants.co.uk/Files/tradecentrepagecontent-pdffile-7.pdf |date=20111121013915 }} – oversikt i PDF.

{{Biologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Botanikk| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]