Redigerer Bosra

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Bosra
| navn2 = {{lang-ar|بصرى}}, ''Buṣrā''
|bilde=Bosra square.jpg
|bildetekst=''Bosra, torget''
|land=Syria
|sted=Bosra
| befolkning = 19682
| befolkningsår = 2004
|år=1979
|sone=Asia
|kriterium=i, iii, vi
|nr=22
| posisjonskart = Syria
| breddegrad = 32.517 <!-- Sentrum for det romerske teater -->
| lengdegrad = 36.481
|koordinatregion=SY
}}
'''Bosra''' ({{lang-ar|بصرى}}), ''Buṣrā''; også stavet ''Bostra'', ''Busrana'', ''Bozrah'', ''Bozra'' og offisielt som '''Busra al-Sham''' ({{lang-ar|بصرى الشام}}, ''Buṣrā al-Shām'')<ref name="Türkmen"> Günümüzde Suriye Türkmenleri (November 2011): [https://web.archive.org/web/20151005153702/http://www.orsam.org.tr/tr/trUploads/Yazilar/Dosyalar/2013320_83t.pdf ''Suriye’de Değişimin Ortaya Çıkardığı Toplum: Suriye Türkmenleri''] (PDF), s. 21. ORSAM Rapor № 83. ORSAM – Ortadoğu Türkmenleri Programı Rapor № 14. Ankara</ref> er en by i sørlige Syria, administrativt tilhører den til distriktet Dar'a i [[Syrias guvernementer|guvernementet]] [[Darʿā (guvernement)|Dar'a]], og geografisk en del av regionen Hauran

I henhold til Syrias statistikkbyrå (CBS) hadde Bosra en befolkning på 19 682 ved folketellingen i 2004.<ref> Omtrent samme tall er oppgitt av nettstedet [https://www.citypopulation.de/Syria.html?cityid=30472 ''City Population''], kun + 1</ref> Dets administrative senter er et ''nahiyah'', underdistrikt av Bosra som består av ni lokaliteter med en samlet befolkning på 33 839 innbyggere i 2004.{{tr}} Innbyggerne er hovedsakelig [[Sunniislam|sunnimuslimer]], men byen har et lite samfunn av [[Sjiaislam|sjiamuslimer]].<ref name="Batatu_24"> Batatu (1999): [https://books.google.com/books?id=Mbr-ZfU_uCoC&pg=PA24 ''Syria's Peasantry''], s. 24</ref>

Bosras historie skriver seg svært langt tilbake, og i [[Romerriket|romersk tid]] var byen en framgangsrik provinshovedstad og erkebispedømme i den [[kristen|kristne]] [[metropolitt|metropolittiske]] kirken, underlagt [[Jurisdiksjon (den katolske kirke)|jurisdiksjonen]] til [[Den ortodokse kirke i Antiokia|det gresk-ortodokse patriarkat av Antiokia og hele Østen]]. Byen beholdt sin administrative betydning da den kom under [[islam|islamsk]] styre, men betydningen avtok etter at Syria ble underlagt det [[Det osmanske rike|osmanske]] herredømmet. Den [[Den katolske kirke|romersk-katolske kirken]] gjorde Bosra til [[Titulærbiskop|titulært]] biskopsete, det vil si at det ble utnevnt en biskop som fikk tittelen «biskop av Bosra», uten at dette innebar at Bosra reelt var et bispedømme da utnevnelsen skjedde. [[Den melkittiske kirke]]s gjorde Bosra til [[Epark|erkeeparki]]. 

I dag er Bosra og omegn også sentralt som arkeologisk funnsted, og står oppført på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]].<ref name="unesco"> [https://whc.unesco.org/en/list/22 «Ancient City of Bosra»], ''UNESCO''</ref><ref> [https://www.worldheritagesite.org/list/Bosra «Bosra - Unesco World Heritage Site»], ''For World Heritage Travellers''</ref> Imidlertid har Bosra og dets historiske ruiner, som samtlige av Syrias verdensarvsteder, tatt skade av [[borgerkrigen i Syria]] som begynte i 2011.<ref name="independent"> Henderson, Emma (16. mars 2016): [https://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/syrias-six-unesco-world-heritage-sites-all-damaged-or-destroyed-during-civil-war-a6934026.html «Syria's six Unesco World Heritage Sites all damaged or destroyed during civil war»], ''The Independent''</ref>

== Historie ==
Det har bodd mennesker i Bosra i alle fall siden [[bronsealderen]], kanskje lenger.<ref name="bosra-busra"> [http://www.livius.org/articles/place/bosra-busra/ «Bosra (Busra)»]. ''Livius.org''</ref> De eldste dokumentene som er kjent i vår tid og som omtaler bosetningen i Bosra, stammer fra regjeringstiden til faraoene [[Thutmose III]] og [[Akhenaton]] i [[oldtidens Egypt]], det vil si fra [[1300-tallet f.Kr.|1300-tallet f.Kr]]. På 100-tallet f.Kr. var Bosra den første byen til  [[Nabateere|nabateerne]]. Navnet «Bosra» betyr «festning» på [[nabateisk]].<ref name="bosra-busra"/> Bosra omtales i [[Bibelen]] med navnene ''Astaroth'' og ''Boestra''. Det nabateiske kongeriket ble erobret av [[Cornelius Palma]], en av keiser [[Trajan]]s generaler, i 106 e.Kr., og ble dermed underlagt [[Romerriket]].<ref>[http://www.livius.org/articles/people/nabataeans/ «Nabataeans»], ''Livius.org''.</ref>

=== Romersk og bysantinsk tid ===
[[Fil:Bosra pano Syria.jpg|thumb|left|Det romerske teater i Bosra, datert til 100-tallet e.Kr.]]
[[Fil:BosraMosaicCamels.png|thumb|Romersk mosaikk som viser kameltog.]]
[[Fil:Bosra West Gate or Bab al-Hawa - Gate of the Wind.jpg|thumb|Vestlig port eller vindport .]]

Under [[Romerriket|romerne]] ble Bosra oppkalt etter keiseren, og ble omdøpt til «Nova Trajana Bostra». Byen med det nye navnet ble hovedkvarteret til militærenheten [[Legio III Cyrenaica]]. Den ble også hovedstad i den nye [[Romersk provins|romerske provinsen]] [[Arabia Petraea]], som i utstrekning tilsvarte det tidligere nabateiske kongeriket. Byen blomstret opp, og ble en betydelig [[metropolis]] i krysningspunktet for flere handelsruter, hvorav den viktigste var [[Via Traiana Nova]], en [[romersk vei]] som forbandt Rødehavet med [[Damaskus]]. Den ble rammet av [[jordskjelv]] i 115 og gjenoppbygget.<ref name="bosra-busra"/> Et [[romersk teater]] (ikke amfiteater) ble bygget på 100-tallet, antagelig under Trojan, komplett med et øvre galleri. Det ble befestet og omgjort til en borg mellom 481 og 1251,<ref name="unesco"/> noe som ironisk nok bidro til bevare teateret opprinnelig struktur. Da bygningene i sentrum ble fjernet fra 1980-tallet, viste det seg at teateret ellers var hovedsakelig intakt.<ref>Segal, Arthur (1995): [https://books.google.no/books?id=dlXuSNDv8KQC&pg=PA53&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Theatres in Roman Palestine and Provincia Arabia''], BRILL, s. 53</ref>

Byen ble erobret og plyndret i 269 av dronning [[Zenobia]] av [[det palmyrenske riket]], men den fortsatte å være en rik by. Et kristent samfunn er dokumentert fra 200-tallet, men byen har ingen tidlig kirke. Først etter et påbud i 392 av keiser [[Theodosius den store|Theodosius]] som forbød ikke-kristne trossyn, ble en stor hedensk bygning omgjort til en kirke.<ref name="romeartlover">[http://romeartlover.tripod.com/Bosra2.html Capital of Roman Arabia - Bosra - Christian Bosra]</ref>

Byen ble et viktig senter for matproduksjon og under styret til keiser [[Filip araberen]] begynte Bosra å prege sine egne mynter.<ref name="unesco"/> To kirkeråd for [[Tidlig kristendom|tidlig kristne]] ble holdt i Bosra, henholdsvis 246 og 247.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/01674b.htm «Councils of Arabia»], ''Catholic Encyclopedia''</ref>

Under det bysantinske rike eller [[Østromerriket]], som begynte på 400-tallet, var kristendommen blitt den dominerende religionen i Bosra. Byen ble et metropolittisk erkebispesete og en stor katedral ble bygget på 500-tallet som representerer et meget betydelig eksempel på sentralt prosjekterte kirker i henhold til utviklingen av tidlige kirkers arkitektoniske former.<ref name="unesco"/> Bosra ble erobret av det persiske [[Sasanideriket]] tidlig på 600-tallet, men ble gjenerobret av den bysantinske hæren.

=== Islamsk tid ===
[[Fil:Bosra-Citadel.jpg|thumb|right|Festningen i Bosra, teateret på innsiden.]]

Bosra har en rolle en legendarisk fortelling i [[Muhammed]]s tidlige liv hvor han skal ha deltatt i en karavane til byen, 9 eller 12 år gammel, og hvor en kristen munk ved navn [[Bahira]] skal ha spådd at han ville bli en [[profet]].<ref name="romeartlover"/><ref>Watt, W. Montgomery (1964): [https://books.google.com/books?id=zLN2hNidLw4C ''Muhammad: Prophet and Statesman''], Oxford University Press, p. 1-2. </ref> Bosra ble erobret fra bysantinerne av de [[islam]]ske styrkene til [[Rashidun-kalifatet]] under [[Khalid ibn al-Walid]] som et resultat av slaget ved Bosra i [[634]]. Under islamsk styre tjente Bosra som den sørligste utposten til Damaskus og som senter for den årlige ''[[hajj]]''-reisene til [[Mekka]] og [[Medina]].<ref>Meinecke, Michael (1996): [https://books.google.com/books?id=g8_kJYOu_moC&pg=PA31 ''Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture''], s. 31-32</ref> Tidlig islamsk styre endret ikke den generelle arkitekturen i byen, da kun to strukturer datert til [[Umajjadene|umajjad-kalifatet]], henholdsvis 721 og 746, da Damaskus var hovedstad for kalifatet. Etterhvert som Bosras innbyggere gradvis ble tvunget til konvertere til islam ble tidligere steder omgjort til muslimsk praksis.<ref name="Meinecke_35"> Meinecke, Michael (1996): [https://books.google.com/books?id=g8_kJYOu_moC&pg=PA35 ''Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture''], s. 35</ref>

Etter at umajjadperioden endte i 750 opphørte større aktivitet i Bosra for rundt 300 år fram til slutten av 1000-tallet. I de siste årene av [[Fatimidene|fatimidekalifatet]] ble et antall byggeprosjekter beordret i 1068. Med innføringen av det sunnimuslimske [[Seldsjukkriket]] i 1076 ble det gitt økt fokus til Bosras forsvar. I særdeleshet ble det romerske teateret omformet til festning ved å bygge et nytt gulv til den indre trappetårnet.<ref name="Meinecke_35"/> Med innføringen av det tyrkiskmuslimske Buriddynastiet i Damaskus ble Hauranslettet gitt som [[Føydalisme|føydalt]] [[len]] til  general Gazi Gümüshtigin (også skrevet Kumushtakin) som bygde en rekke islamske byggverk for å gjøre byen mer muslimsk. I denne tiden ble Umarimokséen restaurert, som hadde blitt bygd i 721.<ref name="Meinecke_35"/> Den noe mindre al-Khidrmokséen ble bygget i den nordvestlige delen av byen i 1134. Han fikk også bygget en skole, ''[[madrassa]]'', ved siden av en muslimsk helligdom som æret ''mabrak an-naqa'' (kamelknær») som markerte avtrykkene fra den kamelen som den unge Muhammed red på da han var i byen som en ung gutt.<ref name="Meinecke_37"> Meinecke, Michael (1996): [https://books.google.com/books?id=g8_kJYOu_moC&pg=PA37 ''Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture''], s. 37</ref>

En bedre tid politisk og arkitektonisk skjedde under Ajjubide-dynastiets sultan al-Adil (Saphadin). Det ble bygget åtte store ytre tårn til festningen, det tidligere romerske teateret, påbegynt i 1202 og fullført i 1253. De to nordlige tårnene tok like mye plass som resterende seks. Ved al-Adils død i 1218 arvet hans sønn lenet og som benyttet Bosra som base da han ved to anledninger krevde sultanatet i Damaskus.<ref>Meinecke, Michael (1996): [https://books.google.com/books?id=g8_kJYOu_moC&pg=PA38 ''Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture''], s. 38-39</ref>

=== Osmansk tid ===
I 1596 opptrådte Bosra i [[Det osmanske rike|osmanske]] skatteregistre som Nafs Busra. Registrene viste at byen hadde en muslimsk befolkning på 75 husholdninger, 27 ugifte, og en kristen befolkning på 15 husholdninger og 8 ugifte. Skattene ble betalt i hvete, bygg, sommeravlinger, frukt, geiter, produksjon av [[birøkt]]ing og fra [[vannmølle]].<ref>Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977): ''Historical Geography of Palestine'', s. 219</ref>

=== Moderne tid ===
[[Fil:Syria bosra theater.jpg|thumb|Det romerske teateret i Bosra.]]
I dag, på 2010-tallet, er Bosra et betydningsfullt arkeologisk sted som har ruiner fra romersk, bysantinsk og muslimsk tid. Det fremste arkeologiske minnesmerket er et stort og godt bevart [[Amfiteater|romersk teater]]. Hovedteateret ble benyttet som arena for en internasjonal musikkfestival, Bosra International Festival, frem til borgerkrigen. Festivalen startet som en [[biennale]], men ble på 2000-tallet en årlig forteelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Syria Facts: 44 Informative Facts About Syria - Page 2 of 3 - The Fact File|avis=The Fact File|url=http://thefactfile.org/syria-facts/2/|besøksdato=2018-11-04|etternavn=|fornavn=|dato=2018-08-26|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref>

Betydelige samfunnsmessige og økonomiske endringer har påvirket Bosra etter at [[det franske mandatet for Syria og Libanon]] opphørte i 1946. Opp til 1950-tallet var butikkeierne i Bosra fra Damaskus, men senere var byens forretninger eid av byens borgere. Inntil 1960-tallet var landbruket preget av at jorden ble eid av små landeiere og dyrket av [[leilending]]er, men som følge av landbruksreformene på begynnelsen av 1960-tallet har leilendingene blitt erstattet av lønnsarbeidere. Mange fra Bosra har i nyere tid funnet arbeid i [[de arabiske gulfstater|De arabiske gulfstatene]] og i  [[Saudi-Arabia]], og sender deler av lønnen til slektningene i Bosra. Historikeren Hanna Batatu mener at samfunnsendringene kombinert med økt skolegang i stor grad har ført til at det tradisjonelle klanssystemet har falt bort.<ref name="Batatu_25"> Batatu, Hanna (1999): [https://books.google.com/books?id=Mbr-ZfU_uCoC&pg=PA25 ''Syria's Peasantry''], s. 25</ref>

Under presidentskapet til [[Hafez al-Assad]] (1970–2000) var Bosra og de omliggende landsbyene i liten grad gjenstand for myndighetenes innblanding; for det meste var det medlemmer av den framtredende al-Miqdad-klanen som fungerte som mellomledd mellom byens borgere og guvernøren av guvernementet [[Darʿā (guvernement)|Dar'a]] og det muslimsk-politiske Ba'ath-partiet.<ref name="Batatu_25"/> 

I oktober og november 2012 var det skyteepisoder mellom regjeringsstyrker og opprørsstyrker. I januar 2013, etter 22 måneder med konflikt i den pågående [[borgerkrigen i Syria]], var det flyktninger fra Bosra som uttalte seg om økt voldsepisoder med lik liggende igjen i gatene.<ref> Miller, Jonathan (31. januar 2013): [http://www.channel4.com/news/syrian-refugees-tonight-we-died-many-deaths «Syrian refugees: ‘Tonight we died many deaths’»], ''Channel4 News''</ref> Den 15. februar 2013 ble det rapportert at festningen ble benyttet av hæren til daglig å beskyte byen.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=OS-OQVMYTnE سيف الحوراني الإفراج عن الحرائر الذين اختطفهم النظام], ''Syria Tomorrow''. 15. januar 2013.</ref> Siden begynnelsen av februar 2014 var Bosra under direkte kontroll av den syriske hæren.<ref>Hassan, Doha (19. februar 2014): [http://english.al-akhbar.com/content/syrian-army-prepares-attack-its-southern-border «Syrian army prepares for an attack from its southern border»] {{Wayback|url=http://english.al-akhbar.com/content/syrian-army-prepares-attack-its-southern-border |date=20181009092714 }}, ''Al Akhbar''.</ref> Imidlertid konfronterte hærens 5. divisjon den 31. januar 2015 en kontingent med opprørere i nærheten av festningen med intense skytinger mellom gruppene.<ref>Fadel, Leith (31. januar 2015): [http://www.almasdarnews.com/article/daraa-syrian-army-attempts-counter-rebels-battalion-82/ "Dara'a: Syrian Army Attempts to Counter Rebels at Battalion 82"] {{Wayback|url=http://www.almasdarnews.com/article/daraa-syrian-army-attempts-counter-rebels-battalion-82/ |date=20190211051955 }}, ''Al Masdar News''.</ref> Den 1. februar 2015 beskjøt hæren områder i den østlige delen av byen.<ref>[https://web.archive.org/web/20150203080925/http://syriahr.com/en/2015/02/9-people-killed-in-the-capitals-explosion-while-3-fighters-killed-daraa/ «9 people killed in the capital's explosion, and 3 fighters in Daraa»], ''Syrian Observatory for Human Rights''. 1. februar 2015. Arkivert fra [http://syriahr.com/en/2015/02/9-people-killed-in-the-capitals-explosion-while-3-fighters-killed-daraa/ originalen] den 3. februar 2015.</ref> Den 25. mars 2015 tok syrisk opprørere byen etter fire dager med intense kamper, og forviste regjeringsstyrkene.<ref>[http://www.middle-east-online.com/english/?id=70680/ «Syria rebels seize ancient town of Busra Sham»] {{Wayback|url=http://www.middle-east-online.com/english/?id=70680%2F |date=20151002114648 }}, ''Middle East Online''. 25. mars 2015.</ref>

Bosra ble gjenerobret av den syriske hæren den 2. juli 2018 som følge av opprørsstyrkene overga seg. Gjenerobringen var en del av den pågående Dar'a-offensiven som har involvert overgivelse og/eller forsoning med mange opprørsgrupper i området.

== Kirkehistorie ==
[[Fil:Ancient City of Bosra-107694.jpg|thumb|Gamlebyen i Bosra]]

Som hovedstad for den [[Romersk provins|romersk provinsen]] [[Arabia Petraea]], var Bostra var en metropolittisk erkebispesete under embetsområdet til [[Den ortodokse kirke i Antiokia|det gresk-ortodokse patriarkat av Antiokia og hele østen]].<ref>[http://antiochpatriarchate.org/en/category/69/ «Eastern Orthodox Archdiocese of Bosra, Horan and Jabal al-Arab»] {{Wayback|url=http://antiochpatriarchate.org/en/category/69/ |date=20151208013441 }}, ''Antiochpatriarchate.org''</ref> Senere ble det også et romersk-katolsk [[Titulærbiskop|titulært bispesete]], men byen ble [[eponym]]isk som episkopalt sete for [[den melkittiske kirke]]s [[Epark|erkeeparki]], som har sin katedral og sete i byen [[Khabab]].

== Severdigheter ==
Byen som en gang hadde rundt 80 000 innbyggere, gjenstår det i dag kun en landsby bosatt i ruinene. Det romerske teateret, antagelig bygget på 100-tallet under keiser [[Trajan]], er det eneste monument av denne typen med dets øvre galleri i form av en dekket [[portiko]] som har blitt fullstendig bevart.

Nabateiske og romerske monumenter, kristne kirker, [[moské]]er og [[madrassa]]er er tilstede innenfor byens ruiner. Strukturen på et kirkebygg med et sentralt plan med østlige [[apside]] flankert av to [[sakristi]]er som har påvirket utviklingen av kristne arkitektoniske former, og til en viss grad også på islamske stiler. Al-Omarimoskéen er en av de eldste bevarte moskér i islamsk historie.<ref>[https://web.archive.org/web/20090908040400/http://www.archnet.org/library/sites/one-site.jsp?site_id=10081 Al-Omari Mosque], ''Archnet Digital Library''. Arkivert fra [http://www.archnet.org/library/sites/one-site.jsp?site_id=10081 originalen] den 8. september 2009 hos ''Wayback Machine''.</ref>

Tett ved er Kharaba-broen og Gemarrin-broen, som begge er romerske broer.

== Bilder ==
<gallery mode="packed">
File:010Bosra.JPG|Bosra, fra taket av festningen
File:016 Bosra ruins.JPG|Ruiner i 2001
File:017 Bosra ruins.jpg|Søyler i ruinene
File:026Bosra.JPG|Deler av bygninger
File:027Bosra.JPG|Bilig (til høyre) i ruinene
File:A03 Bosra - Teatro Primo ordine 331.jpg|Del av en [[Kapitél (arkitektur)|kapitél ]]
File:A05 Bosra-Via colonnata 386.jpg|Søyle bygget inn i mur
File:An ancient village discovered from sands - panoramio.jpg|Gammel landsby avdekket fra sanden
File:Ancient Paved Road at Bosra, Syria..jpg|Romersk vei
File:Ancient House Bosra.jpg|På innsiden av nabateisk hus
File:Bahira.jpg|Klosteret Bahira
File:Basilica at Bosra, Syria. - 5468556518.jpg|Interiøret av [[basilika]] med [[apsis]] og [[peristyl]]
File:Bosra (K 18) - DecArch - 2-46.jpg|Romersk buehvelv
File:Bosra ruins - panoramio.jpg|Ruiner i Bosra
File:Bosra terme sudHPIM3310.JPG
File:Roman ruins in citadel at Bosra, Syria..jpg
Fil:Bosra pano Syria.jpg|Det romerske teateret
Fil:Bosra, theatre.jpg|Teaterets scene
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Batatu, Hanna (1999): [https://books.google.com/books?id=Mbr-ZfU_uCoC&dq=Bayt+Yashut&source=gbs_navlinks_s ''Syria's Peasantry, the Descendants of Its Lesser Rural Notables, and Their Politics'']. Princeton University Press. ISBN 0691002541.
* Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977): [https://books.google.com/books?id=wqULAAAAIAAJ ''Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria in the Late 16th Century'']. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
* Meinecke, Michael (1996): [https://books.google.com/books?id=g8_kJYOu_moC&pg=PA36 ''Patterns of Stylistic Changes in Islamic Architecture: Local Traditions Versus Migrating Artists'']. New York University Press. ISBN 9780814754924.
* Strange, le, Guy (1890): [https://archive.org/details/palestineundermo00lestuoft ''Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500'']. Committee of the Palestine Exploration Fund.

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Bosra}}
* [http://www.bosracity.com/ Offisielt nettsted for Bosra] {{Wayback|url=http://www.bosracity.com/ |date=20170608062402 }}
* [http://www.pbase.com/dosseman_syria/bosra Nettsted med foto  fra Bosra]
* [https://www.google.com/maps/@32.516836,36.4797163,15z Kart over Bosra], ''Google Maps''

 
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Guvernementet Dar'a]]
[[Kategori:Byer i Syria]]	
[[Kategori:Verdensarven i Syria]]
[[Kategori:Bibelske steder]]