Redigerer Bosporos

<!--Tyrkiske bokstaver: Ç ç Ğ ğ İ ı Ş ş -->
{{infoboks vannmasse
| land = Tyrkia
| bilde = Istanbul and Bosporus big.jpg
| bildetekst = Satellittbilde av Bosporos.
| type = [[Sund|strede]]
| lengde = 31
| dybde = 110
| snittdybde = 
| skiller = [[Anatolia]] og [[Trakia]]
| forbinder = [[Svartehavet]] og [[Marmarahavet]]
}}
[[Fil:Bosfor B18-38.jpg|mini|Bogazici-broen i Istanbul.]]
'''Bosporos''' ([[gresk]]: Βόσπορος; [[tyrkisk]]: Boğaziçi) er [[sund|stredet]] som deler den [[Europa|europeiske]] delen (''Rumeli'') og den [[asia]]tiske delen (''Anadolu'') av [[Tyrkia]], og forbinder [[Marmarahavet]] (''Marmara Denizi'') med [[Svartehavet]] (''Karadeniz''). Bosporos sammen med [[Marmarahavet]] og stredet ved [[Dardanellene]] i sørvest utgjør til sammen det tyrkiske stredet. Som verdens smaleste stred som benyttes for [[internasjonalt farvann]] for skipsfart, forbinder Bosporos [[Svartehavet]] med [[Marmarahavet]] (som igjen er knyttet til [[Egeerhavet]] ved [[Dardanellene]]), og dermed til [[Middelhavet]].

Bosporos' omfang er definert av forbindelseslinjene mellom fyrtårnene Rumeli Feneri og Anadolu Feneri i nord og mellom Ahırkapı Feneri og Kadıköy İnciburnu Feneri i sør. Mellom dette omfanget er stredet 31&nbsp;km lang og med en bredde på {{formatnum:3329}} meter ved den nordligste inngangen og {{formatnum:2826}} meter ved den sørlige inngangen. Dens største bredde er {{formatnum:3420}} meter som strekker mellom Umuryeri og Büyükdere Limanı, og den minste bredden er 700 meter mellom Kandilli Point og Aşiyan.

Dybden til Bosporos varierer fra 13 til 110 meter i midtstrømmen, og med en gjennomsnittlige dybde på 65 meter. Det dypeste stedet er mellom Kandilli og Bebek med 110 meter. De grunneste stedene er utenfor Kadıköy İnciburnu på den nordvendte ruten med 18 meter og utenfor spissen av Aşiyan på sørvendte ruten med 13 meter.<ref>[https://web.archive.org/web/20111008023403/http://www.denizcilik.gov.tr/tr/egitim/dugm/bogazlar.doc «Türk Boğazları ve Marmara Denizi'nin Coğrafi Konumu-İstanbul Boğazı»] (tyrkisk). ''Denizcilik''. Arkivert fra [http://www.denizcilik.gov.tr/tr/egitim/dugm/bogazlar.doc originalen] den 8. oktober 2011.</ref> [[Det gylne horn]] er en elvemunning utenfor hovedstredet som har fungert som en festningsgrav for å beskytte det gamle Konstantinopel fra angrep foruten også å gi en skjermet ankerplass for den [[Det osmanske rike|osmanske]] marine fram til [[1800-tallet]].

Det meste av kysten langs stredet er tett befolket. Stredet deler [[Istanbul]] i to. Byen har, med sitt storbyområde, en befolkning på over 14 millioner innbyggere (2014). Den strekker seg mot innlandet i begge retninger.<ref>[http://www.citypopulation.de/Turkey-C20.html «Tukey: Provinces and Major Cities»]. ''Citypopulation''. 31. desember 2014. «The population of the Turkish cities and provinces according to census results and latest register-based tabulations»</ref>

Det går tre broer over og to tunneler under Bosporos.

== Forbindelser ==
Det går tre broer over Bosporos. Den første, [[Boğaziçibrua]] (Bosporos I) er 1074 meter lang og ble åpnet i 1973. Den andre, [[Fatih Sultan Mehmed-brua]] (Bosporos II) ligger rundt fem km lenger nord og er 1090 meter lang. Den ble åpnet i 1988. Den tredje brua, den 1408 meter lange [[Yavuz Sultan Selim-brua]] med åtte kjørefelt og dobbeltspor for jernbane, ble innviet 26. august 2016.<ref>{{Kilde www|url=http://www.trtworld.com/turkey/3rd-bosphorus-bridge-opening-ceremony-172455|tittel=3rd Bosphorus bridge opening ceremony|besøksdato=2016-08-26|forfattere=|dato=2016-08-26|språk=tr-TR|verk=TRT World|forlag=|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160828093449/http://www.trtworld.com/turkey/3rd-bosphorus-bridge-opening-ceremony-172455|arkivdato=2016-08-28}}</ref> En [[jernbanetunnel]], [[Marmaray]], åpnet 29. oktober [[2013]]. Ca. 1400 m av tunnelen går under stredet, med en dybde på rundt 55 meter.

Den 5,4&nbsp;km lange [[Eurasiatunnelen]] hadde offisiell åpning 20. desember 2016<ref name="ii1"/> og forbinder Kazlıçeşme på den europeiske siden med Göztepe på den asiatiske siden.<ref name="h2"/> Den har ett løp med to etasjer for biltrafikk, og krysser Bosporos under havbunnen.<ref name="h1"/><ref name="eib"/> Tunnelen ligger omtrent 1&nbsp;km sør for den undersjøiske jernbanetunnelen Marmaray.<ref name="rg"/> Eurasiatunnelen forkorter reisen mellom Kazlıçesme og Göztepe fra 100 til 15 minutter.<ref name="h2"/><ref name="h1"/><ref name="arup"/>

Via høyspentmaster går det også tre kraftlinjer over Bosporos.

== Navn ==
[[Fil:Turkish Strait disambig.svg|miniatyr|Lokaliseringen av Bosporos (i rødt) sammenlignet med [[Dardanellene]] (i gult) og [[Marmarahavet]], som sammen utgjør det tyrkiske stedet.]]
Bosporos er også kjent som Konstantinopelstredet eller som Istanbulstredet (tyrkisk: ''İstanbul Boğazı''). For å skille det fra [[Kertsjstredet]] som tidligere ble kalt for ''Kimmeriske Bosporos'', var det i [[antikken]] kjent som ''Trakiske Bosporos''.<ref>[[Herodot]]os 4.83; Βόσπορος Θρᾴκιος, ''Bosporus Thracius'', [[latin]]: ''Bosporus Thraciæ''</ref> Det ble også omtalt som ''Khalkedoniske Bosporos'',<ref>Herodotos 4.87, ''Bosporos tes Khalkedonies'', latin: ''Bosporus Chalcedoniæ''</ref> eller ''Mysiske Bosporos'' ([[latin]]: ''Bosporus Mysius'').<ref>Bischoff, Friedrich Heinrich Theodor (1829): [http://books.google.ch/books?id=NvYRAAAAYAAJ&pg=PA195 ''Verleichendes wörterbuch der alten, mittleren und neuen geographie''], Becker, s. 195f</ref> Det er alle navn som knytter Bosporos til et kjent sted eller område i nærheten, og hvor Bosporos ble benyttet som et vanlig [[substantiv]] βόσπορος i betydningen «et stred», og var også benyttet for stredet ved Hellespont (dagens [[Dardanellene]]) i klassisk gresk, som bevitnet av forfattere som [[Aiskhylos]] og [[Sofokles]].

Det greske navnet Βόσπορος, ''Bosporos'', ble populært forklart som fra βοὸς πόρος, det vil si «oksestredet» eller «krøtterstredet» (tilsvarende som [[engelsk]]e [[Oxford|«Ox-ford»]], «oksestredet», vadestedet for okser),<ref>Det er en bestemt tradisjon i [[Oxford]] å likestille navnet Oxford med Bosporos, se eksempelvis Parr, Wolstenholme (1820): ''Memoir on the propriety of the word Oxford'', Oxford, [http://books.google.ch/books?id=qSwrr71vA7IC&pg=PA18#v=onepage&q&f=false s. 18]</ref> fra [[genitiv]]en av βοῦς, ''bous'', «okse, krøtter», + πόρος, ''poros'', «passasje», således okse- eller krøtterpassasje.<ref>Oppslagsord: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2320416 Βόσπορος] hos Liddell, Henry George; Scott, Robert (1940): ''A Greek-English Lexicon''. Perseus</ref> Det er i referanse til [[Io (mytologi)|Io]] i [[gresk mytologi]] som ble omformet til ei ku og fordømt til å vandre rundt på jorden inntil hun krysset Bosporos hvor hun møtte [[Prometheus|Promethevs]]. Denne folkelige [[etymologi]]ske forklaringen ble kanonisert av [[Aiskhylos]] i [[drama]]et ''Promethevs i lenker''<ref>Aiskhylos: ''Promethevs i lenker'', v. 734f.</ref> hvor Promethevs spår at stredet vil bli navngitt etter henne. Stedet hvor Io skal ha gått i land var i nærheten av [[Üsküdar|Krysopolis]] («Gullbyen») som ble navngitt ''he Bous'', «Kua». Det samme stedet var også kjent som Damalis da det var det stedet hvor den athenske general [[Khares av Athen|Khares]] reiste et minnesmerke over sin hustru Damalis. Dette monumentet inkluderte også en enorm statue av ei ku (navnet Damalis kan oversettes til «kalv»).<ref>Sickler, F. (1824): ''Handbuch der alten Geographie'', [http://books.google.ch/books?id=07JCAAAAcAAJ&pg=PA551 s. 551].</ref>

Den nevnte forklaringen er mer enn en pussig digresjon da den har betydning innenfor gresk mytologi og historie, men den ''egentlige'' etymologien av navnet er mindre poetisk, og sannsynligvis fra verbet βύζω eller βύω, «å fylle opp, klumpe opp», refererer til en «plugget passasje», en passasje som forhindret fra videre ferdsel, kanskje også beslektet med [[Bysants]] (Βυζάντιον; ''Byzántion''), det første navnet for [[Istanbul]]. [[Hesykhios fra Alexandria]] har βύζαντες: πλήθοντες, det vil si ''buzantes'' i betydningen «fylle opp».<ref>Estienne, Henri et al. (1833): ''Thesaurus Graecae linguae'', [https://books.google.no/books?id=AnM_AQAAMAAJ&pg=PR211&lpg=PR211&dq=Hesychius+%2B+%CE%B2%CF%8D%CE%B6%CE%B1%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82:+%CF%80%CE%BB%CE%AE%CE%B8%CE%BF%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82&source=bl&ots=fuPAIU_FRY&sig=u27lGqX0wP9-meJekqERfkV0ui0&hl=no&sa=X&ved=0CC4Q6AEwBWoVChMI3NiftrDjyAIVhlssCh3xEwc6#v=onepage&q=Hesychius%20%2B%20%CE%B2%CF%8D%CE%B6%CE%B1%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82%3A%20%CF%80%CE%BB%CE%AE%CE%B8%CE%BF%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82&f=false ccxi], [https://books.google.no/books?id=d8teAAAAcAAJ&pg=PA79&lpg=PA79&dq=Hesychius+%2B+%CE%B2%CF%8D%CE%B6%CE%B1%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82:+%CF%80%CE%BB%CE%AE%CE%B8%CE%BF%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82&source=bl&ots=yGNB2Rowhd&sig=0hiNNWplizumQn8J9APxVQHgAy0&hl=no&sa=X&ved=0CCkQ6AEwBGoVChMI3NiftrDjyAIVhlssCh3xEwc6#v=onepage&q=Hesychius%20%2B%20%CE%B2%CF%8D%CE%B6%CE%B1%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82%3A%20%CF%80%CE%BB%CE%AE%CE%B8%CE%BF%CE%BD%CF%84%CE%B5%CF%82&f=false 79]</ref>

Stavingen med -ph-, som ''Bosphorus'', har ingen begrunnelse i det antikke greske navnet, men det oppsto som en variant i [[middelalderlatin]] (som ''Bosphorus'', og tidvis ''Bosforus'', ''Bosferus''), og i [[Bysantinsk gresk|middelaldergresk]] tidvis som Βόσφορος,<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3DBosporus «Bosporus»] i: Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879): ''A Latin Dictionary''</ref> noe som ga opphav for den [[fransk]]e formen ''Bosphore'', [[spansk]]e ''Bósforo'', og [[russisk]]e Босфор. Den greske lærde [[Johannes Tzetzes]] fra [[1100-tallet]] kalte stredet for ''Damaliten Bosporon'' (etter Damalis), men han rapporterte også i at daglig bruk var stredet kjent som ''Prosphorion'' på hans tid,<ref>Müller, Carl (1861): ''Geographi graeci minores'', Didot, [http://books.google.ch/books?id=2VxFAAAAYAAJ&pg=PA7 s. 7].</ref> navnet på den eldste nordlige havnen i [[Konstantinopel]].

== Naturforhold ==
Bosporos ble formet for omkring 7 600 år siden, da det stigende Middelhavet og Marmarahavet brøt seg vei til Svartehavet, som da var en lavereliggende ferskvannssjø. Det er mulig at den enorme flommen som dette medførte, som rammet bebygde og sannsynligvis dyrkete områder på nordkysten av Svartehavet, kan være ett av flere historiske impulser for [[Myte|mytiske]] fortellinger om enorme oversvømmelser som druknet mennesker og samfunn, slik som fortalt om i [[Gilgamesh-eposet]] og [[syndfloden]] i [[Bibelen]].

Overflatestrømmen løper fra Svartehavet mot Marmarahavet med en fart på 1–1.5&nbsp;m/s (3–5&nbsp;km/t). Samtidig oppstår det bakevjer og lokalt sterke motstrømmer langs land. Sterk vind kan i perioder snu retningen på hovedstrømmen, og drive vann inn i Svartehavet. Hovedstrømmen motsvares av en nordgående [[understrøm]] på ca. 40 meters dyp. Dypvannsstrømmen stanses av en terskel mot Svartehavet, og blander seg deretter med hovedstrømmen. Understrømmen er vel kjent blant fiskere langs Bosporos, idet den kan trekke båter med garn ute nordover mot hovedstrømmen. Det har vært kjent siden før 1900-tallet at Svartehavet og Marmarahavet flyter inn i hverandre. I august [[2010]] ble en jevn og uavbrutt strømkanal av [[Suspensjon (kjemi)|suspensjon]]-sammensetting oppdaget flytende langs bunnen av Bosporos. Den ville ha vært den 6. største elven på Jorden om den var på land. Undersøkelser av vann- og vinderosjon av stredet er knyttet til dens formasjon. Seksjoner av kysten har blitt forsterket med sement eller grus, og deler av stredet som er utsatt for sedimentering blir periodisk renskes opp.

=== Topografi ===
Strendene langs Bosporos skifter mellom nes og bukter, og ofte på en slik måte at ei bukt på den ene bredden motsvares av et nes på den andre. De fleste buktene danner avslutninga av små bekkedaler. Det er ingen elver av betydning som løper ut i Bosporos. Kysten er mange steder bratt, særlig i den nordlige delen. Høydeforskjellene er likevel små; de største høydene langs Bosporos er Büyük Çamlıca (262 meter) og Yuşa Tepesi (201 meter)

Nær den sørlige enden av Bosporos er det en fjord på europeisk side. Den heter [[Det gylne horn]] (''Haliç'' på tyrkisk) og avgrenser den eldste delen av Istanbul med bymur rundt, fra andre deler nordover.

De ubebygde områdene langs Bosporos er for det meste skogkledd. Vanlige treslag er [[sypress]], [[pinje]], [[platan]], [[hestekastanje]], [[terpentintre]] og [[judastre]]. Skogbranner er vanlige. [[Trekkfugler]] mellom Europa og Asia følger vanligvis en av to hovedtrekkruter. Mens de vestlige fuglene følger kysten langs Vest-Afrika over [[Gibraltar]] flyr de østlige trekkfuglene over Bosporosstredet på vei til og fra Øst-Europa. Stredet og områdene rundt huser derfor et meget stort antall fuglearter i trekksesongene og er derfor et attraktivt reisemål for [[ornitolog]]er. Området er spesielt attraktivt for de som vil studere [[rovfugler]].

== Historie ==
Greske myter sier at flytende klipper en gang knuste alle skip som forsøkte å passere Bosporos, men at [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] med list fikk klippene til å feste seg, slik at grekerne fikk åpnet tilgangen til Svartehavet.

Bosporos har alltid hatt en stor kommersiell og strategisk rolle der stredet er på sitt smaleste. Rundt 500 f.Kr opprettet den greske bystaten [[Athen]], som var avhengig av å importere [[korn]] fra [[Skytia]], viktige allianser med byene som kontrollerte stredet, så som den [[Megara|megarianske]] kolonien [[Bysants]].

Bosporos’ strategiske betydning var medvirkende til at den [[romersk]]e keiseren [[Konstantin den store]] grunnla sin hovedstad der i [[330]], [[Konstantinopel]]. Byen ble i [[1453]] hovedstad i [[Det osmanske rike]]t. For å erobre byen bygde osmanerne en borg på hver side av stredet, Anadoluhisarı ([[1393]]) og Rumelihisarı ([[1451]]).

Opp igjennom århundrene har Bosporos beholdt sin strategiske betydning, og strid om kontrollen over stredet har ført til en rekke konflikter i nyere historie. Vi kan nevne den [[russisk-tyrkiske krig 1877-1878|russisk-tyrkiske krig 1877–1878]] og [[Slaget ved Gallipoli|angrepet til de allierte styrkene]] ved [[Dardanellene]] i [[1915]] under [[første verdenskrig]]. Flere internasjonale traktater har regulert trafikken i stredet, blant annet [[Montreux-konvensjonen]] av [[1936]] som garanterte fri skipsfart gjennom Bosporos og Dardanellene. Denne traktaten er nå erstattet av et [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen|IMO]]-regime.

[[Fil:Istanbul Bogazici Ulus view 3690-3699.jpg|900px|center|miniatyr|Panoramisk utsyn over Bosporos som sett fra Ulus på den europeiske siden, med Fatih Sultan Mehmet-broen (1988) til venstre og Bosporosbroen (1973) til høyre.]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="ii1">Interresting engineering: [http://interestingengineering.com/connecting-continents-eurasia-tunnel/ Connecting Continents with the Eurasia Tunnel] {{Wayback|url=http://interestingengineering.com/connecting-continents-eurasia-tunnel/ |date=20161221235818 }}</ref>
<ref name="rg">{{cite news |url=http://www.railwaygazette.com/news/single-view/view/marmaray-tunnel-completed.html |newspaper=Railway Gazette |title=Marmaray tunnel completed |date=2008-10-20|accessdate=2014-04-13 }}</ref>
<ref name="h1">{{cite news |url=http://www.hurriyet.com.tr/ekonomi/26211749.asp |newspaper=[[Hürriyet]] |title=Dev köstebek boğazın altını delmeye başlıyor |date=2014-04-13 |language=tyrkisk|accessdate=2014-04-13 }}</ref>
<ref name="h2">{{cite news |url=http://www.hurriyet.com.tr/ekonomi/24635985.asp |newspaper=[[Hürriyet]] |title=Çift katlı Avrasya Tüneli’nde kazı işlemi devam ediyor |date=2013-09-03 |language=tyrkisk |accessdate=2014-04-13 }}</ref>
<ref name="arup">{{cite web |url=http://www.arup.com/projects/strait_road_tunnel.aspx |publisher=Arup |title=Istanbul Strait Tunnel (Eurasia Tunnel) |accessdate=2014-04-15 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140416192343/http://www.arup.com/projects/strait_road_tunnel.aspx |archivedate=2014-04-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140416192343/http://www.arup.com/projects/strait_road_tunnel.aspx |arkivdato=2014-04-16 |url-status=død }}</ref>
<ref name="eib">{{cite web |url=http://www.eib.org/attachments/pipeline/20090678_nts_en.pdf |publisher=ERM Group, Germany and UK & ELC-Group, Istanbul |title=Environmental and Social Impact Assessment for the Eurasia Tunnel Project Istanbul, Turkey |volume=1 |date=januar 2011 |pages=42 |accessdate=2014-04-15 }}</ref>
</references >

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/The_New_Student's_Reference_Work/Bosphorus «Bosporos»] i: ''The New Student's Reference Work''. 1914.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sund i Europa]]
[[Kategori:Sund i Asia]]
[[Kategori:Tyrkias geografi]]
[[Kategori:Svartehavet]]
[[Kategori:Istanbul (provins)]]