Redigerer Bose-Einstein-kondensasjon

'''Bose-Einstein-kondensasjon''' eller '''Bose-Einstein-kondensat''' er en [[faseovergang]] som skjer ved lav temperatur i [[kvantemekanikk|kvantemekaniske]] systemer, beskrevet i [[Bose-Einstein-statistikk]].

Atomene nedkjøles til så vidt [[det absolutte nullpunkt]], da er det så vidt de beveger seg. I stedet begynner de å klumpe seg sammen, og innta samme [[energi]]nivå. Fra en [[fysiker]]s synsvinkel blir de identiske, og hele atomklyngen begynner å oppføre seg som om den er ett eneste [[atom]].<ref>[https://www.livescience.com/54667-bose-einstein-condensate.html Jesse Emspak: ''Bose-Einstein condensate'', 4. august 2018]</ref>

Fenomenet ble beskrevet teoretisk i 1920-årene av [[Satyendra Nath Bose]] i samarbeid med [[Albert Einstein]]. Av Bose-Einstein-kondensatet fremkommer mange interessante og mye studerte fysiske fenomener, deriblant [[superfluiditet]] og [[superleder|superledning]].

==Teori==
[[Boson]]er er partikler med heltallig [[spinn]], og karakteriseres ved at et vilkårlig antall partikler tillates å okkupere en hvilken som helst mikroskopisk tilstand. Ved termodynamisk likevekt, når det ikke finnes noe Bose-kondensat, er antallet partikler i hver tilstand gitt ved [[Bose-Einstein-statistikk|Bose-distribusjonsfunksjonen]], som avhenger av [[temperatur]] og [[kjemisk potensial]].

Etter faseovergangen bryter dette bildet delvis sammen og et makroskopisk antall partikler finnes i systemets mikroskopiske grunntilstand (resten beskrives fortsatt av Bose-distribusjonensfunksjonen). Med «makroskopisk» menes at hvis ''N'' er totalt antall partikler og ''N''<sub>0</sub> er antall partikler i kondensatet, er ''N''<sub>0</sub>/''N'' ulik null når ''N'' går mot uendelig. Denne faseovergangen skjer ved en gitt temperatur som kalles [[kritisk temperatur]] eller [[kritisk punkt]]. Den kritiske temperaturen er lav, men endelig, dvs. høyere enn 0 [[Kelvin|K]].

==Systemer med Bose-Einstein-kondensat==
* [[Superfluid]]er. Superfluiditet som fenomen oppstår fordi det finnes et kondensat som kan bevege seg kollektivt uten viskositet. For superflytende [[helium]] er bildet av kondensatet mer komplisert enn beskrevet over, siden helium er en væske med forholdsvis sterk vekselvirkning mellom partiklene (Det finnes per i dag ingen mikroskopisk teori for superflytende helium).
* [[Superleder]]e. Her er partiklene som kondenserer par («Cooper-par») av elektroner. Elektroner er fermioner, men som par kan de under gitte omstendigheter oppføre seg som bosoner og kondensere.
* Ultrakalde, ultratynne gasser. Dette er de eneste systemene hvor en kan se Bose-Einstein-kondensatet i fysiske, nær ideelle, gasser. Disse har ingen praktisk nytte, men er svært viktige i forskningsammenheng.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvantemekanikk]]
[[Kategori:Statistisk fysikk]]
[[Kategori:Albert Einstein]]