Redigerer Borrelia

{{Taksoboks| navn=Borrelia | bilde=Borrelia_burgdorferi_(CDC-PHIL_-6631)_lores.jpg | bildetekst=''[[Borrelia burgdorferi]]'' | norsknavn=Borrelia | vitenskapsnavn=Borrelia | overgrupper=[[Spirochaetaceae]]}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall= | utbredelse= | habitat= }}
* ''[[Borrelia burgdorferi]]''
* ''[[Borrelia duttoni]]''
* ''[[Borrelia recurrentis]]''
* ''[[Borrelia afzelii]]''
* ''[[Borrelia garnii]]''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Borrelia''' er en fellesbetegnelse på over hundre forskjellige [[bakterier]].<ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/Taxonomy/Browser/wwwtax.cgi?id=138</ref> ''Borrelia burgdorferi sensu lato'' er samlebetegnelsen for flere [[spiroket]]arter fra borreliagruppen hvorav minst tre, ''B. burgdorferi sensu stricto'', ''B. afzelii'' og ''B. garinii'', er kjent for å være [[humanpatogen]]e. De to siste dominerer klart i [[Norge]] og [[Sverige]]. Sykdommen som forårsakes av Borrelia kalles ''[[borreliose|Lyme borreliose]]'', eller ''lymes sykdom''. 

[[Mikrobe]]n har et større dyrereservoar, muligens viktigst blant visse [[smågnager]]e, og overføres ved bitt av middyret [[flått]] (''Ixodes ricinus''), ofte kalt «skaubjørn» eller «skaumann».

== Hvor finnes borrelia ==
Borrelia forekommer i hovedsak i [[Nord-Amerika]] og [[Europa]], og det er betydelige geografiske forskjeller de forskjellige bakterietypene seg imellom. ''Borrelia burgdorferi sensu stricto'' er den dominerende underarten som er årsak til borreliose i [[USA]], mens ''Borrelia afzelii'' og ''Borrelia garinii'' er medvirkende i de fleste europeiske tilfellene. Det er også beskjeden forekomst av borrelia i deler av [[Sør-Amerika]], [[Asia]] og [[Afrika]].

I Norge finnes borrelia i [[midder]] som vi har rundt hele kysten opp mot [[Nordland]] fylke. Skogflått er en av mange [[flåtter]] og har flere navn: bl.a. Skaumann, Skaubjørn, Hantikk. Det varierer mellom de forskjellige landsdeler hvor stor andel av flåttbestanden som har bakterien. Det varierer fra opptil 40-50% i områder rundt [[Oslofjorden]], til en sjeldenhet i andre landsdeler. 

Flåtten er blodsugende og går på flere vanlige dyreslag og mennesker. Hvis flåtten er smittet av bakterien, kan den overføre bakterien til dyr eller menneske som den biter seg fast i for å suge [[blod]]. Selskapsdyr som katt og hund kan ha flått i pelsen, og parasitten kan overføres til mennesker. Dette kan unngås ved at dyrene behandles med spesielle midler mot flått. 

Undersøkelser av [[Flåtter|flått]] i Norge antyder at i enkelte områder kan opptil 60&nbsp;% av flåttpopulasjonen være infisert med B. burgdorferi.<ref>[http://leine.no/vet/gs/sjukdom/ixodes/hantikk.htm Hantikk – Smittespreder for fe og folk] {{Wayback|url=http://leine.no/vet/gs/sjukdom/ixodes/hantikk.htm |date=20060113131651 }} av Snorre Stuen, Institutt for Småfeforskning, NVH, Sandnes.</ref>

== Borreliose ==
{{Utdypende artikkel|Flåttbårne sykdommer}}
Dersom man blir bitt av flått som er infisert med borrelia kan man utvikle [[Flåttbårne sykdommer#borreliose|borreliose]]. Det vanligste tidlige symptomet på infeksjon er utslett rundt bittstedet, men ikke alle pasienter som infiseres opplever dette. Senere symptomer kan være diffuse og kan ofte forveksles med sykdommer som [[kronisk utmattelsessyndrom]] og [[fibromyalgi]]. Påvist borreliose behandles med [[antibiotika]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090717124056/http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____75618.aspx Flåttbitt og borreliose], Legemiddelverkets informasjon, besøkt 14. april 2010
* [https://web.archive.org/web/20110906004047/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?MainArea_5661=5568%3A0%3A15%2C1895%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5568=5544%3A58877%3A%3A1%3A5570%3A1%3A%3A%3A0%3A0&pid=233&trg=MainLeft_5568 Flått], Folkehelseinstituttets informasjon om flått, besøkt 14. april 2010

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bakterielle infeksjoner]]
[[Kategori:Zoonoser]]