Redigerer Bornholmsk

{{kildeløs}}
'''Bornholmsk''' er [[dialekt]]en/språket som snakkes på [[Bornholm]].

Bornholmsk er en østdansk dialekt, det vil si nærmest beslektet på den dansken som ble snakket i [[Skåne]]. Skånsk har siden blitt mer påvirket av svensk, på samme måde som bornholmsk er blitt påvirket av københavner-dansk.
Skånsk og Bornholmsk var tidigere ikke regnet som svenske og danske dialekter, men to selvstendige språk. 
På Bornholm fantes det flere dialektgrupper.
Allingesvensk, Rønnefint og en mer bred original dialekt på sør- og midtbornholm.
I dag er bornholmsk utvannet med riksdansk. 

«En kjætta sprong over kjærregåra gjarred å ned i en bunka hujnatjas.
På trappa sto kjællingen å sa, hva vad kjokkan slo?
Ved ynte sa kæring, men ka du gå op på tiled å henta Kjitan»

*Kjætta - hunkatt (kjette/kjitte på sørnorsk)
*Kirkegårdsgære - mur
*Tiled - loftet
*Kjitan - spann/gryte (kjittel på svensk)

Bornholmsk er en av de dialektene som det er vanskeligst å forstå for dansker fra andre deler av [[Danmark]], og noen vil derfor beskrive bornholmsk som et selvstendig språk. Grensen mellom dialekt og [[språk]] er i noen grad subjektiv.

I de senere år har bornholmsk vært på rask tilbakegang, ikke minst i den yngre generasjon, der en stor del snakker den københavnske varianten av riksdansk. 

Bornholmsk har aldri blitt ivaretatt som andre dialekter i våre nordiske naboland.
Dette skyldes delvis innvandring til øya, og dels den lave prestisjen dialekten har utenfor Bornholm. På skolen ble elevene tvunget til å lese, skrive og snakke riksdansk. 

==Bøyningslære==
===Artikler===

Bornholmsk har i motsetning til riksdansk tre kjønn, slik norsk, tysk og islandsk har. Ubestemt artikkel for hankjønn er ''ejn'' (ejn horra = en gutt), for hunnkjønn ''en'' (en peia = ei jente), og for intetkjønn ''et'' (et húz = et hus).

====Bestemt form entall====
Bestemt form entall for hannkjønnsord er ''-ijn'' (horrijn = gutten), for hunnkjønn ''-an'' (peian = piken) og for intetkjønn ''-ed'' (húzed = huset).

====Bestemt form flertall====
Bestemt form flertall for hannkjønnsord er ''-ana'' (horrana = guttene), for hunnkjønn ''-arna'' (peiarna = jentene), og ''-en'' for intetkjønn (húzen = husene).

==Tallordene==
===Grunntallene===
1 en <br />
2 to <br />
3 tre <br />
4 fira <br />
5 fæm <br />
6 sajs (sæks) <br />
7 sju <br />
8 åta <br />
9 ni <br />
10 ti <br />
11 æleva <br />
12 tal <br />
13 trætan <br />
14 fjaurtan <br />
15 fæmtan <br />
16 sajstan <br />
17 søtan <br />
18 atan <br />
19 nøtan <br />
20 kyve <br />
30 træðua <br />
40 fåre <br />
50 haltrøs <br />
60 trøs <br />
70 halfjærs <br />
80 fers <br />
90 halfæms <br />
100 honreðe <br />
1000 tuzen

===Ordenstallene===
1. fårsta/fåsta <br />
2. an(d)ra <br />
3. treðe (, treðje) <br />
4. fjære <br />
5. fæmte <br />
6. sjæte <br />
7. sjuene <br />
8. åtene <br />
9. niene <br />
10. tiene <br />
11. ælvute <br />
12. talte <br />
13. trætene <br />
14. fjaurtene <br />
15. fæmtene <br />
16. sajstene <br />
17. søtene <br />
18. atene <br />
19. nøtene <br />
20. kyvene <br />
30. træðevte

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske dialekter]]