Redigerer Borgtårn

[[Fil:Rouen - Tour Jeanne d'Arc 01.jpg|thumb|Fransk borgtårn i Rouen med sirkulær topp.]]
[[Fil:Château de Vincennes Paris FRA 002.jpg|thumb|Borgen i [[Vincennes]] med sitt karakteristiske kjernetårn i midten.]]
'''Borgtårn''' eller ''kjernetårn'' er en form for befestet [[tårn]] bygd innenfor [[festning]]er i løpet av [[middelalderen]]. Et borgtårn er et sentralt tårn innenfor en [[borg]] som ofte er den mest beskyttede delen av borgen. I kjernetårnet var det matlagre, våpenrom, vannbrønner og andre kritiske funksjoner for en borg, men også boligkvarter for borgherren og hans familie. De første borgtårn ble gjort i tømmer og utgjorde en hovedbestanddel av festningsverk av typen ''[[motte-and-bailey]]'' som oppsto i [[Normandie]] og [[Anjou]] i løpet av [[900-tallet]]. Denne typen innførte [[normannerne]] i [[England]] som et resultat av [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] i [[1066]], og deretter til [[Wales]] i andre halvdel av [[1000-tallet]], og til [[Irland]] på [[1170-tallet]]. Anglo-normanniske og franske herskere begynte å bygge borgtårn av stein i løpet av 900- og 1000-tallet; disse omfattet normanniske borgtårn, enten runde eller kvadratiske form, og med sirkulært tak på toppen. Borgtårn hadde like mye politisk som militær betydning og kunne ta opp til et tiår å bygge ferdig.

I løpet av 1100-tallet ble en ny design innført – i [[Frankrike]] ble det bygd firkløverformete borgtårn mens i [[England]] ble det bygd polygonale (mangekantede) tårn. Ved slutten av århundret begynte franske og engelske design å avvike fra hverandre: [[Filip II av Frankrike]] bygde en rekke av sirkulære borgtårn som en del av hans satsing på å etablere sin kongelige autoritet i nye områder, mens i England ble festninger bygd uten borgtårn. I [[Spania]] ble borgtårn i økende grad opptatt i både [[Kristendom|kristne]] som [[islam]]ske festninger. I [[Tyskland]] ble høye tårn kalt for ''bergfriede'' og bygget i den vestlige formen. I den andre halvdelen av [[1300-tallet]] ble det fornyelse i å bygge borgtårn. I Frankrike satte borgtårnene i [[Château de Vincennes|Vincennes]] i gang en mote med høye tårn forsynt med mange skåldehull, en retning som ble tatt opp i Spania hovedsakelig gjennom [[Valladolid]]skolen for spansk festningsformgivning. I mellomtiden ble borgtårn i England populært blant de rikeste av adelen: disse store borgtårn, hver av dem unikt designet, utgjorde en del av de største festningene som ble bygget i løpet av perioden.

Ved [[1500-tallet]] begynte borgtårn gradvis å bli mindre populært som befestning og som boliger. Mange ble ødelagt i løpet av borgerkrigene på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]], eller inkorporert i hageanlegg som alternativ til dekorative liksomfestninger (engelsk: ''follies''). På [[1800-tallet]] i [[romantikken]] ble borgtårn på nytt populære i England og Frankrike som dekorative element. Et antall ble restaurert eller ombygd av [[Gotisk arkitektur|gotiske arkitekter]]. Til tross for ytterligere ødeleggelse av mange franske og spanske borgtårn i krigene på [[1900-tallet]], utgjør borgtårn i dag en vesentlig del av kulturarven og som interesse for turisttrafikken i Europa.

== Etymologi ==
[[Fil:Etampes Donjon - enhanced.png|thumb|En rekonstruksjon fra 1800-tallet av et borgtårn ved [[Château d'Étampes]].]]
På [[engelsk]] kalles et borgtårn for ''keep'', et begrep som siden [[1500-tallet]] har referert til store [[tårn]] i [[festning]]er.<ref name="dixon_9">Dixon, Philip (2002): «The Myth of the Keep», s. 9.</ref> Ordet har sin opprinnelse fra rundt 1375-1376, og kommer fra [[mellomengelsk]]e ''kype'', i betydningen «kurv» eller «tønne», og var et begrep som ble gitt til det sirkulære borgtårnet ved [[Guînes]], som det ble sagt minnet om en [[tønne]].<ref>Kenyon, J. & Thompson, M. W. (1995): «A Note on the Word 'keep'» i: ''Medieval Archaeology'' '''38''', s. 175–176.</ref> Begrepet kom til å bli benyttet for andre runde, tønnelignende borgtårn på [[1400-tallet]].<ref name="dixon_9" /> Ved [[1600-tallet]] hadde ordet mistet sin opprinnelige referanse til kurver eller tønner, og ble populært antatt å ha kommet fra det mellomengelske ordet ''keep'' i betydningen å holde på eller beskytte.<ref name="dixon_9" />

Fra tidlig av kom begrepet keep til å bli assosiert med oppfatningen av et tårn i en festning som burde både tjene som en befestet, privat bolig av høy status, og som et tilfluktsted ved siste utvei.<ref>Dixon, Philip (2002): «The Myth of the Keep», s. 9–12</ref><ref>Gondoin, Stéphane W. (2005): ''Châteaux-Forts: Assiéger et Fortifier au Moyen Âge'', s.103-104.</ref> Dette ble mer komplisert ved byggingen av befestede renessansetårn i [[Italia]] som ble kalt for ''tenazza'' som ble benyttet som forsvar ved siste utvei og som også ble navngitt etter det italienske begrepet for å holde eller å beskytte.<ref name="dixon_9" /> Ved [[1800-tallet]] konkluderte [[Viktoriatiden|viktorianske]] historikere feilaktig at [[etymologi]]en av ordene ''keep'' og ''tenazza'' var forbundet med hverandre, og at alle borgtårn hadde denne militære funksjonen.<ref name="dixon_9" />

Som et resultat av denne evolusjonen i betydningsinnhold er bruken av det engelske begrepet i historisk analyse problematisk,<ref name="king_190">King, D. J. Cathcart. (1991): ''The Castle in England and Wales'', s. 190–196.</ref> Det norske begrepet «borgtårn» er mer nøytralt og refererer til et tårn alene eller innenfor en festning, uansett design eller tidsepoke. Samtidens skribenter i middelalderen benyttet ulike betegnelser for bygningsstrukter som nå vil kalles borgtårn. På [[latin]] ble de på ulikt vis beskrevet som ''turris'', ''turris castri'' eller ''magna turris'', det vil si et tårn, et festningstårn, eller et stort tårn.<ref name="king_190" /> 100-tallets franskmenn benyttet begrepet ''donjon'', fra det latinske ''dominarium'', «adelskap», noe som knyttet borgtårnet til føydal autoritet.<ref>Liddiard, Robert (2005): ''Castles in Context'', s. 47.</ref> På tilsvarende vis refererte middelalderens spanske skribenter til slike bygninger som ''torre del homenaje'', «sted for hyllest» (sammenlign med engelske ''homage'')<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=homage&allowed_in_frame=0 «homage (n.»)], ''Online Etymology Dictionary''. Sitat: «c. 1300, 'ceremony or act of acknowledging one's faithfulness to a feudal lord; feudal allegiance'».</ref> I England ble det franske ordet ''donjon'' til begrepet ''dungeon'' i betydning "stort tårn i festning" før det senere fikk betydningen et sted for å holde fanger fengslet.<ref name="king_190" /><ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=dungeon dungeon (n.)], ''Online Etymology Dictionary''.</ref>

Denne tvetydighet i engelsk terminologi har gjort historiske analyser av bruken ''keep'' problematisk.<ref name="dixon_9" /><ref name="king_190" /> Mens begrepet fortsatt benyttes i vanlig akademisk bruk, er det en del akademikere som foretrekker å benytte begrepet ''donjon'', og de fleste moderne historikere advarer mot å benytte begrepet ''keep'' i forenklet betydning. De borgtårn som i dag blir kalt for ''keep'' på engelsk utgjorde ikke nødvendigvis en del av en forent middelalderstil, heller ikke var de alle benyttet på likt vis gjennom perioden.<ref name="dixon_9" /><ref name="king_190" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* DeVries, Kelly (2003): [https://books.google.com/books?id=kyhRTSTY_IIC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0 ''Medieval Military Technology'']. Toronto, [[Canada]]: University of Toronto Press. ISBN 978-0-921149-74-3.
* Dixon, Philip (2002): «The Myth of the Keep» i: Meirion-Jones, Gwyn; Impey, Edward; Jones, Michael, red.: [https://books.google.com/books?id=5JkYAAAAYAAJ&printsec=frontcover&img=1&zoom=1 ''The Seigneurial Residence in Western Europe AD c800-1600'']. Oxford: Archaeopress. ISBN 978-1-84171-466-0.
* Durand, Philippe (1999): [https://books.google.com/books?id=7qsxzqs1sAwC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0 ''Le Château-fort'']. Paris: Gisserot. ISBN 978-2-87747-435-1.
* Gomme, Andor & Maguire, Alison (2008): [https://books.google.com/books?id=9QyzoRo_c0cC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0 ''Design and Plan in the Country House: From Castle Donjons to Palladian Boxes'']. Yale: Yale University Press. ISBN 978-0-300-12645-7.
* Gondoin, Stéphane W. (2005): [https://books.google.com/books?id=HfA-kZb3JGEC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0 ''Châteaux-Forts: Assiéger et Fortifier au Moyen Âge'']. Paris: Cheminements. ISBN 978-2-84478-395-0.
* Hanser, David A. (2006): [https://books.google.com/books?id=zojzUU976h0C&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0 ''Architecture of France'']. Westport, US: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-31902-0.
* Kenyon, J. & Thompson, M.W. (1995): «A Note on the Word 'keep'» i: ''Medieval Archaeology'' '''38''', s. 175–176.
* Kenyon, John R. (2005): [https://books.google.com/books?id=qP17QlDKnF0C&printsec=frontcover ''Medieval Fortifications'']. London: Continuum. ISBN 978-0-8264-7886-3.
* King, D. J. Cathcart (1991): [https://books.google.com/books?id=fwwOAAAAQAAJ&printsec=frontcover ''The Castle in England and Wales: An Interpretative History'']. London: Routledge. ISBN 0-415-00350-4.
* Liddiard, Robert, red. (2003): [https://books.google.com/books?id=J5qe7uWeXYwC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Anglo-Norman Castles'']. Woodbridge, UK: Boydell Press. ISBN 978-0-85115-904-1.
* Liddiard, Robert (2005): [https://books.google.com/books?id=ZzhUAAAAMAAJ&q=liddiard+castles+in+context&dq=liddiard+castles+in+context&hl=en&ei=MxdNTf2xM4KHhQe88MGoDg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC4Q6AEwAA ''Castles in Context: Power, Symbolism, and Landscape, 1066 to 1500'']. Macclesfield, UK: Windgather Press. ISBN 0-9545575-2-2.
* McNeill, Tom. (2000): [https://books.google.com/books?id=YcLdpW7iU5EC&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''Castles in Ireland: Feudal Power in a Gaelic World'']. London: Routledge. ISBN 978-0-415-22853-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Borger]]
[[Kategori:Arkitektur]]
[[Kategori:tårn]]