Redigerer Borgestad gård

{{infoboks geografi|zoom=12}}
'''Borgestad gård''' er en gammel herregård i [[Telemark]] mellom [[Skien]] og [[Porsgrunn]]. Gården var opprinnelig [[kirkegods]] og ble inndratt som [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I 1638 kom den på private hender, da den ble overtatt av [[Christen Andersen]] og ektefellen [[Anne Gundersdatter]]. Alle de senere personlige eierne har hatt en form for familierelasjon til de foregående eierne, uten at de alltid selv nedstammer fra dem. Siden 2003 eies gården av en egen [[stiftelse]].

==Gårdsanlegget==
[[Fil:Borgestad Gård.JPG|thumb|Borgestad gård med nordfløyen{{Foto|Orf3us}}]]
Gården består av et lukket gårdsanlegg med hovedbygning, [[fløy]]er og store uthusbygninger, [[park]]lignende hageanlegg med en gammel nøtte[[allé]], [[jordbruk]] og noe skog. Opprinnelig gikk bygdeveien gjennom gårdsanlegget.

Den nåværende hovedbygningen er til dels fra sist på 1600-tallet da den var eid av den opprinnelig tyske [[general]] [[Johan Arnold]] og hans ektefelle [[Anne Clausdatter]] fra Skien (kjent fra bl.a. visen «[[Stolt Anne]]» på bygdemål og skrevet av presten [[Hans Paus (1656)|Hans Paus]]). Malte [[portrett]]er av Anne og Johan Arnold har fulgt gården og henger der fremdeles. I Arnolds tid fikk Borgestad celebert besøk av kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]. Værelset som han overnattet i, ble siden beholdt uforandret, visstnok helt til [[Gunnar Knudsen]]s ombygging av hovedbygningen i 1880-årene.<ref>[http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Utvikling-og-kultur/Byutviklingsavdelingen/Planer-og-prosjekter/Miljostatus-Skien-kommune/Kulturminner/Arbeiderkultur-og-arbeidermiljoer/Industrikultur/ ''Industrikultur'', skien.kommune.no. Besøkt den 20. juni 2013]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Gården er omtalt og avbildet i flere bøker om norske storgårder.

==Eiere==
De første private eierne, borgermesteren [[Christen Andersen]] og ektefellen [[Anne Gundersdatter]], overtok i 1638. Anne var siden gift med Gjert Clausen (Niemand). I 1691, kort før sin død, pantsatte Anne gården til svigersønnen [[Halvor Sørensen Borse|Halvor Borse]]. Allerede rundt 1695 overtok imidlertid Annes datterdatter [[Anne Clausdatter]] og hennes daværende ektemann [[Stig Andersen Tonsberg]]. De fikk oppført dagens hovedbygning.

Den mest berømte eier av gården var [[statsminister]] [[Gunnar Knudsen]] (1848–1928), som fikk foretatt en omfattende modernisering med ombygging innvendig og utvendig. Han ble eier gjennom sin ektefelle ''Sofie'' født [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] (død 1915). Hennes far  ''Erik Johan Cappelen'' (død 1881) og farfar ''Realf von Cappelen'' (død 1853) eide gården. Erik Johan var gift med ''Maren D.H. Blehr'' fra Kjellestad, [[Stathelle]], barnebarn til [[Bent Blehr]], og flere malte portretter fra deres slekt henger på Borgestad gård.

[[Eidsvollsmann]]en [[Didrich (von) Cappelen]] i Skien kjøpte gården av [[Jacob Aall (1754–1826)|Jacob Aall]] (død 1826) (onkel til eidsvollsmannen med samme navn), men overdro den snart etter til halvbroren Realf. Jacob Aall var gift med Realfs mor, Christiane Elisabeth Boyesen ([[Ording]]) (død 1833), i hennes 2. ekteskap. Hun var gift 1. gang med [[Diderich von Cappelen]] (død 1794), Skien, og den mindreårige sønnen Realf flyttet med henne til gården. Originale, håndmalte [[silhuett]]er av Realfs foreldre og halvsøsken, henger fortsatt på gården. Etter at Realf hadde kjøpt gården, ble moren og stefaren boende der til sin død. Den noe naive dagboken til [[Maren Fransisca Paus]] som ung pike, er fra den tiden da hun bodde på gården hos sin tante Christiane.

Jacob Aall var gift 1. gang med ''Edel Margrethe [[Løvenskiold]]'' (død 1795). Borgestad gård var tidligere eid av hennes far, kanselliråd [[Bartholomæus Herman Løvenskiold]], som var forfatter av boken «Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheen Bye med sine Forstæder», Christiania 1784. Hans mor var Margareta Deichman gift med [[kanselliråd]] [[Herman Løvenskiold (1701–1759)]] som eide Borgestad. De hadde hennes mor Else født Rosenmeyer, boende på gården da hun ble enke etter [[biskop]] [[Bartholomæus Deichman]] i [[Christiania]]. Etter henne kalles en stue på gården for «Bispinnens», og der er det fortsatt malte vegg[[tapet]]er fra 1700-tallet.

Gården eies fra 2003 av en stiftelse opprettet av  Erik Robert Knudsen Borgestad og hans sønner Gunnar, Petter og Morten som frasa seg odelsretten. Erik, Gunnar og Petter bor på Borgestad gård. Petter Borgestad er nå styreleder, daglig leder og driver  gården.

==Portretter av eiere (utvalg)==
<gallery>
File:Anna clausdatter TGM-B.00332.jpg|Anna Clausdatter
File:TGM-B.00333 Johan Arnold.jpg|Johan Arnold
File:Herman Leopoldus Loevenskiold 1701-1759.jpg|Herman Løvenskiold (1701–1759)
File:Bartholomæus Herman Løvenskiold (initialer).JPG|Bartholomæus Herman Løvenskiolds initialer 
File:Jacob Aall 1754.jpg|Jacob Aall (1754–1826)
File:D v C pastell uten ramme.jpg|Didrich von Cappelen
File:Gunnar Knudsen 02.jpg|Gunnar Knudsen
</gallery>
==Eierliste==
*Middelalderen: Kirken
*Fra reformasjonen: Kronen
*1638 – ca. 1650: [[Christen Andersen]] og enken [[Anne Gundersdatter]]
*ca 1650–1691: Gjert Clausen (Niemand) og enken Anne Gundersdatter som 1. gang var gift med forrige eier
*1692–1695: Halvor og Søren [[Borse]] (svigersønn og dattersønn til Anne Gundersdatter)
*ca 1695–1719: [[Anne Clausdatter]] (datterdatter til Anne Gundersdatter i hennes 1. ekteskap) og gift 1. gang med Stig Andersen Tonsberg og med ham svigermor til offiseren Arent Krag (helbror av [[Dorothea Krag]]) og 2. gang med [[Johan Arnold]]
*1719–1731: Hans [[Holmboe]] gift med Marie Amdal (hennes fars 1. ektefelle var søster til Anne Clausdatter)
*1731–1760: [[Herman Løvenskiold (1701–1759)|Herman Leopoldus, senere Løvenskiold]] (søstersønn til Søren Borse)
*1760–1787: Bartholomæus Herman Løvenskiold (sønn til forrige eier)
*1787–1822 [[Jacob Aall (1754–1826)|Jacob Aall]] (i 1. ekteskap gift med datter til forrige eier)
*1822–1823: [[Didrich von Cappelen]] (stesønn til foregåendes 2. ektefelle)
*1823–1853: Realf von Cappelen (halvbror til forrige eier)
*1853–1881: Erik Johan Cappelen (sønn til forrige eier)
*1881–1928: Sofie Knudsen født Cappelen (datter til forrige eier) og Gunnar Knudsen
*1928–1953: Erik Cappelen Knudsen (sønn til foregående eiere)
*1953–1975: Gunnar Knudsen Borgestad (sønn til forrige eier)
*1975–2003: Erik Robert Knudsen Borgestad (sønn til forrige eier)
*2003–: Stiftelsen Borgestad Gård

==Annen verdenskrig==
Under den [[2. verdenskrig]] bodde [[Arne Qvenild]] på gården og ledet derfra [[anonym]]t motstandsarbeidet i [[Telemark]] mot [[nazist]]ene. Qvenild var gift med Hilda født [[Tostrup]] [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (død 1995), datter til [[skipsreder]], [[ingeniør]] Erik Cappelen Knudsen (død 1954), som hadde arvet gården etter sin far Gunnar Knudsen.

Erik C. Knudsen var gift med Anne-Margrethe («Mosse») født [[Prytz]] (død 1960), datter til [[Torolf Prytz]], Christiania. Erik og Mosse Knudsen hadde under verdenskrigen boende bl.a. datteren [[Gudrun Cappelen]] før hun og ektefellen [[Didrik Cappelen (1900–1970)]], kalt «Dixe», i 1942 flyktet til [[Sverige]]. Andre som bodde på gården i lengre og kortere perioder var Gudrun og Dixe Cappelens tre barn, Sofie Bjørn-Hansen med to barn og en lang rekke slektninger, venner og bekjente som trengte gårdsmat og [[rekreasjon]], slik at det kunne være opp til 25–30 personer til middagene.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[J. L. Quisling]]: [http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/011.html BORGESTAD] ''[[Gjerpen]]. En bygdebok, Gaardhistorie I'', [[Kristiania]] 1921, side 108-130
* Ellen Wessel og Lulli Knudsen: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111708018 Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn]'', Oslo 1929. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104057 Opptrykk 1999], side 175-178.
* [[Axel Coldevin]]: ''Norske Storgårder'', Bind II, Oslo 1950, side 185 ff. [https://www.nb.no/items/11bc59ec75df36a7acfb6cfbbc48f22c?page=0&searchText=norske%20storg%C3%A5rder]
* [[Eivind S. Engelstad]] (red.): ''Storgårder i Norge'', Bind I, Oslo 1962, side 52 ff. [https://www.nb.no/items/6b44ce11170b52e23a840f57b3bc844c?page=3&searchText=norske%20storg%C3%A5rder]
* [[Terje Christensen]]: ''Gjerpen bygds historie. Bind III Gårdshistorie'', Skien 1985, side 189-194
* [[Øystein Rian]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603024 Bratsberg på 1600-tallet: stat og samfunn i symbiose og konflikt]'' ISBN 82-00-22519-4
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Charmerende samling på Borgestad gård», ''[[Aftenposten]]'' 19.8.1963 og ''[[Ukens Nytt]]'' 26.8.1963
* Hans Cappelen: «En forelsket ungpikes jul for 153 år siden» (Maren Fransiska Paus på Borgestad gård), ''[[Porsgrunns Dagblad]]'' julenummer 1965
* Hans Cappelen: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 ([[Gudrun Cappelen]]s erindringer)

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|86688}}
* Gårdsvirksomhetens egen hjemmeside: [https://web.archive.org/web/20141230180244/http://www.borgestadgard.no/]
* Stiftelsens organisasjonsnummer 981 896 475 i Enhetsregisteret: [https://w2.brreg.no/enhet/sok/]
* Fotoarkivet etter Gunnar Knudsen, [[Telemark Museum]] på [[Digitalt Museum]]: [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=topic%3A%22Borgestad%22]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Skiens historie]]
[[Kategori:Gårder i Skien]]
[[Kategori:Kulturminner i Skien]]