Redigerer Borgermester

[[Fil:Boris Johnson -opening bell at NASDAQ-14Sept2009-3c.jpg|thumb|[[Boris Johnson]], tidligere [[borgermesteren i London|borgermester i London]].]]
[[Fil:Jean-François Voguet.jpg|thumb|En fransk borgermester]]
En '''borgermester''' er den øverste administrative og politiske lederen for en [[by]] eller [[kommune]]. Borgermesteren kan være valgt direkte av innbyggerne, eller velges av et [[bystyre]] eller [[kommunestyre]].

Borgermesteren er vanligvis jurisdiksjonens [[utøvende myndighet]]. I noen jurisdiksjoner delegerer borgermesteren mye av sin utøvende makt til en administrativ leder, for eksempel en [[byrådsleder]].

== Norge ==
Fra 1430-tallet fikk noen byråd en eller to formenn med tittelen borgermester. Også Danmark og Sverige innførte dette [[embede]]t i løpet av 1400-tallet. I [[Oslo]] nevnes to borgermestre i 1439, i [[Tønsberg]] en i 1444, mens [[Bergen]] og [[Trondheim]] først fikk borgermestere etter [[reformasjonen]]. Kanskje skyldes dette at begge byene var av slik politisk og økonomisk betydning at bystyrene først stod friere etter at kirken og [[Hansaforbundet]] var blitt varig svekket.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 95), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>

Betegnelsen [[rådmann]] ble tatt i bruk i forbindelse med de nye [[kommuneloven]]e av 1938. Ved kommuneloven av 10. juni 1938 som trådte i kraft fra 1.1.1939, ble tittelen «borgermester» erstattet med «rådmann». Dette vedtaket var ikke overensstemmende med [[justisdepartementet]]s [[proposisjon til Stortinget|lovproposisjon]] eller med innstillingen, men ble vedtatt i [[odelstinget]] og [[lagtinget]] med én stemmes overvekt. Inntil 1665 hadde Bergen to borgermestre, siden tre, idet [[magistrat]]en bestod av en president og to borgermestre. Hertil kom seks rådmenn, siden redusert til fire. I 1828 blev det bestemt at magistraten skulle bestå av én borgermester og to rådmenn, i 1894 endret til «første borgermester» og to borgermestre, inntil kommuneloven av 1921 og loven om magistratembedenes opphevelse.<ref>Mappe 497/1939 i A-0155 arkivet etter finansbyråden i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

== Færøyene ==
På [[Færøyene]] fungerer en ''borgarstjóri'', «borgermester», på samme måte som en [[ordfører]] i Norge, mens administrasjonssjefen tituleres ''kommunustjóri'', «kommunaldirektør», eller ''kommunuskrivari'', «kommunalsekretær». Færøyske valg er [[personvalg]], og den nye borgermesteren er stort sett den kandidaten som fikk flest stemmer i valget, mens kandidaten med nest flest stemmer blir viseborgermester. [[Tórshavnar kommuna]] har, som eneste færøyske kommune, to viseborgermestre.

== Danmark ==
I [[Danmark]] brukes betegnelsen ''borgmester'' om den øverste politiske lederen for en kommune. Borgmesteren velges fra og av de folkevalgte medlemmene av kommunestyret (''byråd'' eller ''kommunalbestyrelse'') og er formann og møteleder for styret. I København er ''overborgmesteren'' den øverste politiske lederen valgt fra og av medlemmene av [[Københavns borgerrepresentasjon]]. I alle kommuner utnevnes i tillegg en eller to viseborgermestre (''viceborgmestre'').

== Tyskland ==
I [[Tyskland]] brukes betegnelsen ''Bürgermeister''.

== Se også ==
*[[Ordfører]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske beskjeftigelser]]