Redigerer Borgartinget

'''Borgartinget''' ([[norrønt]] ''Borgarþingslog'') var fra 1100-tallet det allmenne [[lagting]]et for området [[Viken (historisk område)|Viken]] (''Borgarþingslög''), som omfattet kystområdene fra [[Göta älv]] ([[norrønt]] ''[[Elfir]]'') til [[Rygjarbit]] (trolig ved Risør). Det har navn etter byen [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]) ved Sarpsfossen, som ifølge tradisjonen ble grunnlagt av [[Olav den hellige]] i 1016.<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 61</ref> Enkelte historikere har ment at Borgartinget som lagting var eldre enn byen, mens andre har hevdet at Borgartinget ble etablert av Olav den hellige selv.<ref>Norseng (2005): 32–34</ref>

En hendelse i 1115 gir imidlertid grunnlag for å anta at Borgartinget er opprettet etter dette tidspunkt. Partene var lendmannen [[Sigurd Ranesson]], som hadde fått den såkalte [[finneskatten]] i forlening av [[Magnus Berrføtt]], og [[Sigurd Jorsalfare]], som gjorde gjeldende at han som konge ikke var bundet av farens avtale med Sigurd Ranesson. I denne forbindelse er bare følgende tre lagting i riket nevnt: [[Frostatinget|Frostating]], [[Gulatinget|Gulating]] og [[Eidsivatinget|Eidsivating]].

== Inndeling ==
Ifølge [[Snorre Sturlason]], er Borgartinget etablert som lagting før 1164, da Snorre forteller at [[Erling Skakke]] dette året ''lot stevne 4-fylkersting i Borg'' for å få bøndenes syn på den avtalen Erling hadde inngått med den danske kong [[Valdemar den store]] om å overlate ham Viken, dersom Erlings sønn [[Magnus Erlingsson]] ble konge.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 24</ref> Den norske [[krønike]]n [[Historia Norvegiæ]], skrevet på [[latin]] rundt 1170, kaller lagdømmet for [[Viken (historisk område)|Viken]], og ikke Borgartingslag. Forfatteren skriver at området bestod av fire fylker, og at grensene var «danskegrensen» (trolig [[Gøta elv]]) i øst og Rygjarbit i vest.<ref>Historia Norvegiæ: 20</ref> De fire fylkene var trolig disse:<ref>Norseng (2005): 33</ref>

* [[Vingulmark]] ([[Akershus]] og [[Østfold]])
* [[Ranrike]] ([[Båhuslen]])
* [[Vestfold]]
* [[Grenland]]

Med unntak av bruddstykker, er bare kristenrettslovene bevart fra Borgartingsloven. De eldste avskriftene er fra 1300-tallet.<ref>Norseng (2005): 36</ref>

== Kongehyllinger ==
Den første norske kongen som ble kongehyllet (tatt til konge) på Borgartinget var kong [[Inge Krokrygg]]. Dette skjedde i [[1136]], da Inge bare var 2 år gammel.<ref>Snorre, Haraldssønnenes saga, kap. 1</ref> Siden ble Borgartinget hyppig brukt til kongehyllingene på Østlandet, sammen med Haugating i Tønsberg.
Den danske kongen [[Knut den mektige]], som også ble norsk konge i [[1028]], skal også ha blitt tatt til konge i Borg, som siste hyllingssted etter å ha blitt tatt til konge i hele resten av Norge først. Om Knuts kongehylling brukes ikke begrepet ''Borgarting'', Snorre skriver kun at Knut ble tatt til konge i Borg.<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 173</ref> Det er først med kong Inge drøyt hundre år senere at begrepet Borgarting brukes.

==Se også==
*[[Borgarting lagmannsrett]]
* [[Borgartingsloven]]
* [[Nasjonal Samlings Borgarting]], NS' partistevner i Sarpsborg 1942 og 1943

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Norseng, Per G. & Eliassen, Sven G.: ''Østfolds historie, bind 2. I Borgarsysle''. Østfold fylkeskommune 2005
*Snorre Sturlasson, [[Olav den helliges saga]], [[Haraldssønnenes saga]], [[Magnus Erlingssons saga]]. I: ''Norges Kongesagaer'', oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske forsamlinger]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]