Redigerer Boreal barskog

[[Fil:Taiga.png|mini|Utsrekning av '''boreal barskog'''.]]
[[Fil:Fall_on_the_Yukon_Flats_NWR.jpg|mini|Taigaskog i USA]]
'''Boreal barskog''' eller '''taiga''' er ett av de store [[biom]]ene på landjorda. Slik skog finnes i et belte i det nordlige [[Eurasia]] og i et belte i [[Nord-Amerika]]. [[Norges skoger|Den norske barskogen]] tilhører dette biomet. ''Taiga'' ble opprinnelig brukt om det boreale barskogbeltet som strekker seg gjennom Sibir.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gunnar Ramsli|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon. 18 : Stoa-treforedling|utgivelsesår=1972|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|utgave=5|side=634}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Salmonsens konversationsleksikon. B. 23 : T-Tysk frisindede Parti|utgivelsesår=1927|forlag=Schultz|utgivelsessted=København|utgave=2. udg.|side=24|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100055}}</ref>  I dag brukes taiga (på norsk og engelsk) også om den '''boreale skogssone''' som finnes i Nord-Amerika og Eurasia.<ref name="britannica">{{Kilde www|forfatter=Glenn Patrick Juday|tittel=boreal forest|url=http://global.britannica.com/EBchecked/topic/74016/boreal-forest|utgiver=Encyclopædia Britannica online|besøksdato=2013-12-08}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Svein Olav|tittel="Syv fete måneder og syv magre år" : forutsetninger og utfordringer for norsk treforedlingsindustri 1945-1991|utgivelsesår=1995|forlag=Handelshøyskolen BI|utgivelsessted=Sandvika|side=13|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062901060}}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Anna Thorsen|tittel=Viktig partnerskap i nord. Vi må ha bedre kunnskap om det russiske samfunnet, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd|url=http://www.forskningsradet.no/prognett-russia/Nyheter/Viktig_partnerskap_i_nord/1253963040630?lang=no|utgiver=Norges forskningsråd|dato=02.12.2010|besøksdato=2013-12-08|arkiv-dato=2013-12-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131213075833/http://www.forskningsradet.no/prognett-russia/Nyheter/Viktig_partnerskap_i_nord/1253963040630?lang=no|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Geografisk leksikon. 6 : Stillebeltet - Ås ; Register|utgivelsesår=1982|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|isbn=8202044480|side=102|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500037}}</ref> 

Det [[biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]] i boreal [[barskog]] er mindre enn den i [[Amazonasregnskogen]]. Produktiviteten kan være høg pga. rikelig lystilgang i vekstsesongen og fordi de [[eviggrønn]]e nåletrærne har en relativt lang produksjonssesong.

I [[klimaforhandlinger|klimaforhandlingene]] til FN «har borealskogen i stor grad blitt oversett som [[karbonlager]]».<ref name="Karbonbanken">Martiniussen, Erik «Karbonbanken» Dagens Næringsliv 2013-09-28</ref> [[Trude Myhre]], biolog hos [[WWF]], mener at «borealskogen bør bli tema under FNs klimaforhandlinger».<ref name="Karbonbanken"/> Biolog [[Dag Hessen|Dag O. Hessen]] sa i 2013 at «Det er litt symptomatisk for Norge. Man fokuserer på hva man kan gjøre med norske penger utenlands og ikke hva man kan gjøre her hjemme.»<ref name="Karbonbanken"/>

Biolog [[Andrej Sjegolev]] sa i 2013 at «Vi trenger åpenbart et internasjonalt initiativ, som [[REDD|REDD+]] også for [[boreal skog]]».<ref name="Karbonbanken"/>

Daværende [[Bård Vegar Solhjell|miljøvernminister Solhjell]] sa i 2013 at Norge «har deltatt aktivt i samtaler om en europeisk skogavtale»; «Målet er at vi skal få en avtale innen 2014 der EU, Norge og Russland er med».

== Klima og jordsmonn ==
Området preges av kjølige somre og kalde vintre. Det er moderate nedbørmengder (400-1000 mm), men fordampninga er lav, så det er overskudd på nedbør, og store områder er dekket av [[myr]]. Om vinteren er bakken normalt snødekt, og det er tele i jorda. [[Jordsmonn]]et består av kraftig utvasket og sur [[Podsoljord|podsol]].<ref name ="wisc">[http://www.botany.wisc.edu/courses/botany_422/Lecture/Lect13BorForTundra.html ''BOREAL FORESTS,TUNDRA & ALPINE BIOMES''], wisc.edu</ref>

== Vegetasjon ==
Ulike arter av [[Granslekten|gran]] og [[Furuslekten|furu]] er de dominerende treslagene, i Sibir også [[Lerkeslekta (botanikk)|lerk]]. Enkelte steder kan en finne tydelige innslag av hardføre [[løvtrær]] som [[Bjørkeslekten|bjørk]], [[osp]], [[Oreslekten|or]], [[Asalslekten|rogn]] og [[Vierslekten|vier]]. I Eurasia dominerer én til to arter skogbildet, mens Nord-Amerika har noe større variasjon, særlig i vest mot Stillehavet. Her kan en finne [[balsamedelgran]], [[kvitgran]], [[douglasgran]], [[svartgran]], flere [[Edelgranslekten|edelgran]]- og furuarter, [[Tujaslekten|tuja]] og [[Hemlokkslekten|tsuga]].

Undervegetasjonen er gjerne dominert av [[einer]] og [[lyng]] (blåbær og røsslyng) i feltsjiktet, men kan ha stort innslag av gras og urter på gode lokaliteter. Barskogen kan ofte ha et tett kronetak som setter sterke begrensninger på undervegetasjonen pga. lystilgangen.

===Vegetasjonsperiode===
[[Vegetasjonsperiode]]n er korterere enn den tiden som innbefatter sommer. I Canada, Skandinavia og Finland blir perioden estimert ut ifra en periode på året når 24-timers gjennomsnittstemperatur er  +5 °C eller mere. Lengden på vegetasjonsperioden i boreale barskoger finnes det forskjellige syn på: 130 dager,<ref>http://www.ucmp.berkeley.edu/exhibits/biomes/forests.php#boreal The forest biome</ref> eller  50–100 dager uten frost<ref>{{Kilde www |url=http://www.blueplanetbiomes.org/taiga.htm |tittel=Taiga |besøksdato=2013-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110410093754/http://www.blueplanetbiomes.org/taiga.htm |arkivdato=2011-04-10 |url-status=død }}</ref>. De lengste periodene finnes i kystnære strøk: 145-180 dager.<ref>[http://www.sekj.org/PDF/anzf31/anz31-123-129.pdf University of Helsinki: Carabid diversity in Finnish taiga" (PDF)]</ref>

== Dyreliv ==
Hjortedyr som [[elg]], [[rein]] og [[hjort]] er karakteristiske. Barskogene huser også store rovdyr  og pelsdyr som [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[ulv]], [[gaupe]], [[rødrev]], [[mår]], [[sobel]] og [[hare]]. Disse  har gjennom årtusener vært en viktig handelsvare fra disse områdene.

Fuglelivet er rikt i sommerhalvåret pga. hekkende trekkfugler. Standfuglene er få og består av frø- og knoppetende arter eller rovfugler.

==Boreal barskog i Norge==
I [[Pasvikdalen]] finnes boreal barskog som er tilknyttet verdens største barskogsbelte.<ref name="Pasvikdalen">[http://www.friluftsliv.tbt.no/taigaen_i_ovre_pasvik.htm TAIGAEN I ØVRE PASVIK - ET FLERNASJONALT VERNEOMRÅDE] {{Wayback|url=http://www.friluftsliv.tbt.no/taigaen_i_ovre_pasvik.htm |date=20131211142305 }}</ref> (''Taiga'' defineres av [[Store norske leksikon]] som det boreale barskogbeltet som strekker seg gjennom Sibir.<ref>[http://snl.no/taiga Taiga]</ref> Den boreale barskogen i Pasvikdalen blir av enkelte kalt ''taiga''.<ref>[http://www.friluftsliv.tbt.no/pasvikdalen.htm Pasvikdalen ?] {{Wayback|url=http://www.friluftsliv.tbt.no/pasvikdalen.htm |date=20131211142924 }}</ref>)

[[Fil:Swedish Spruce Forest.jpg|mini|Skandinavisk barskog]]
Noen områder i Norge med barskog har betydelig større nedbørmengder, opptil 2100&nbsp;mm i enkelte kystnære strøk i Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Disse områdene har også mye mildere vintre enn det som er vanlig i boreal barskog, og blir iblant benevnt boreal regnskog. Disse faktorene har ført til en spesiell utforming av denne barskogen, blant annet med et svært rikt mangfold av lavarter, enkelte vokser ingen andre steder i Europa.

Trude Myhre sa i 2013 at «Ingen har oversikt over hvor mye gammel skog  vi har igjen i Norge».<ref name="Karbonbanken"/> «Men [[Norsk institutt for skog og landskap]] har en oversikt som viser at bare 1,5 prosent av skogen er eldre enn 160 år. Resten er yngre. Derfor burde det vært [[moratorium]] på  all den eldre skogen som ikke er flathugd ennå», sier hun.<ref name="Karbonbanken"/>

===Vern===
På flere steder i Norge «er det inngått frivillige verneavtaler med bønder og skogeiere som får betalt av staten».<ref name="Karbonbanken"/> «Fra 2009 til 2012 ble bevilgningene til vern av skog i Norge redusert fra 199 millioner til 120 millioner».<ref name="Karbonbanken"/> I 2013 ble bevilgningen økt.<ref name="Karbonbanken"/>

I 2013 sa [[Dagens Næringsliv]] at noen av de siste restene av urørt boreal skog finnes i Nord-Trøndelag.<ref name="Karbonbanken"/> En ti kvadratkilometer skog med «deler av skogen»<ref name="Karbonbanken"/> som er mer enn 600 år gammel er forsøkt vernet, men myndighetene har avslått.

«I Norge er 2,7 prosent av den [[produktiv skog|produktive skogen]] vernet. Det er langt mindre enn i Sverige og Finland. [[WWF]] mener det norske vernet må øke til 5 prosent på kort sikt og 10 prosent på lang sikt.»<ref name="Karbonbanken"/>

==Russland==
[[Borealskog]]en i Russland er verdens største skog, og den strekker seg fra Østersjøen til Stillehavet.<ref name="Karbonbanken"/> «Halvparten av alt karbon i biologisk masse på den nordlige halvkule er lagret her.»<ref name="Karbonbanken"/> Biologen [[Artjom Stolpovskij]] sa i 2013 at «For klimaet er dette den viktigste skogen i verden».<ref name="Karbonbanken"/> Hvert år «hugges det mer trær i Russland enn i regnskogene i Brasil og [[Regnskogen i Indonesia|Indonesia]] tilsammen».<ref name="Karbonbanken"/>

I taigaen [i Russland] så består jordsmonnet av «lag med [[humus]], opp til 20 centimeter og mer».<ref name="Karbonbanken"/>

«Over 10 prosent av det russiske landarealet er vernet gjennom enten regionale eller nasjonale vedtak. Men vernet er dårlig sikret. 25 prosent av tømmeret som eksporteres, kommer fra ulovlig hugst, viser tall fra [[Verdensbanken]].»<ref name="Karbonbanken"/>

På [[Onegahalvøya]] i [[Arkhangelsk oblast]] ble deler av skogen vernet i februar 2013.<ref name="Karbonbanken"/>

Gennadij Aleksandrovitsj, en sentral<ref name="Karbonbanken"/>
skikkelse i landsbyen [[Ljamtsa]] ved [[Hvitehavet|Hvitesjøen]], sa i 2013 at innsjøer som er viktige for landsbyen, «har fått dårligere vann etter at hugsten startet, og det er mindre fisk i dem.» Andrei Sjegolov sa i 2013 at «[[Onegalec]] skynder seg å ta ut tømmeret før området blir vernet».<ref name="Karbonbanken"/>

==Canada==
«I 2010 ble ni miljøorganisasjoner og en gruppe [[skogselskap]]er enige om en avtale om å verne 290 000 kvadratkilometer urørt skog.»<ref name="Karbonbanken"/>

==Lagret karbon og omdanning til CO2==
[[FNs klimapanel]] sier at «det er lagret fem ganger så mye karbon i bakken som i trestammene i boreal skog. Årsaken er det kalde klimaet, som gjør at døde trær, løv og granbar råtner veldig sakte. Dermed hoper biologisk materiale seg opp i skogbunnen. Om skogen hugges, går [[råtningsprosess]]ene raskere. Da frigis karbon fra bakken».<ref name="Karbonbanken"/>  Artjom Stolpovskij sier at «Når trærne forsvinner, akselerer forråtnelsesprosessen, og du får raske utslipp av CO2».<ref name="Karbonbanken"/>

== Se også ==
*[[Barskog]]
*[[Norges skoger]]
*[[Bartrær]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://snl.no/boreale_barskogssone Boreal barskogsone]
* [https://web.archive.org/web/20131212004924/http://www.skogogtre.no/files/Klima/Hanne%20Kathrine%20Sj%C3%B8lie%20130605%20Albedo%20Skog%20og%20tre.pdf Betydningen av albedo på optimal skogbehandling – foreløpige resultater]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skoger]]
[[Kategori:Biomer]]