Redigerer Bondevennene

{{Referanseløs}}
{{Infoboks parti}}
'''Bondevennene''' (''Bondevennerne'') var en forening av norske [[bonde|bønder]]. Den ble organisert av [[Søren Jaabæk]] i 1865 og var aktiv til slutten av 1870-årene.

I [[Danmark]] hadde det på 1840- og 1850-tallet eksistert et [[Bondevennernes Selskab]], som skulle arbeide for bøndenes interesser. Det norske bondevennselskapet ble stiftet på et møte 20. febaruar [[1865]]. Senere ble de lokale foreningene av selskapet samlet i en «Bondevennernes Overbestyrelse» med Søren Jaabæk som formann og hovedsete i [[Mandal]], Jaabæks hjemsted. Foreningen hadde lokale avdelinger over hele landet, særlig på Vestlandet. Foreningens presseorgan var ukebladet «[[Folketidende (1865&ndash;1879)|Folketidende]]», som ble utgitt av Jaabæk selv.

Bondevennenes politiske program var å arbeide for en sterkt utvidet, men ikke allmenn stemmerett. Sosialt ville foreningen utjevne klasseforskjellene ved å motarbeide embetsmannsstyret og «pengearistokratiet», som etter Jaabæks oppfatning omfattet alle som hevet seg over småbrukerne. Bondevennenes slagord var «Sparsomhed i Statshusholdningen». Dette ble gjennomført ved at de systematisk nektet å vedta bevilgninger i Stortinget og avknappet embetsmennenes lønninger. Mot slutten av 1870-årene gikk bondevennene etter hvert over i det radikale [[Venstre]], ledet av [[Johan Sverdrup]].

== Historie ==
=== Stiftelsen ===
Bondevennene ble stiftet da Norge, på slutten av [[1860-tallet]], gikk inn i en [[økonomi]]sk krise som hovedsakelig rammet [[jordbruk]]snæringen i landet. Bevegelsen bredte seg raskt utover og tok form som et [[masseparti]] med svært mange lokallag og en sentral ledelse i [[Mandal]]. 

=== Sammenbruddet ===
I løpet av [[1870]]-åra viste [[Søren Jaabæk]], som var den samlende figuren i bevegelsen seg mer og mer som et utpreget [[radikal]]. Han ga blant annet. uttrykk for motstand mot [[Den norske kirke|statskirken]] og skrev rosende innlegg om ''[[Den første internasjonale]]''. Slike holdninger passet dårlig med store deler av medlemsmassen i ''Bondevenane'', og samtidig som økonomien for bøndene i Norge gradvis ble bedre, løste organisasjonen seg sakte, men sikkert opp.

Etter [[1873]] var alle lagene inaktive, mens noen få fortsatte som uavhengige bygdelag. Flesteparten av idealistene fra Bondevennene gikk til ''[[Venstre]]'', men også til de andre partiene; ''[[Moderate Venstre]]'', ''[[Centrum]]'' og ''[[Høire]]''.

== Bondebevegelsen vs. arbeiderbevegelsen ==
En av de største ulikhetene mellom den gryende bondebevegelsen og [[arbeiderbevegelsen]] i denne perioden, var hvordan de organiserte seg. Mens arbeiderbevegelsen var mer løst organisert, hadde ''Bondevenane'' bygd ein organisasjon med svært mange lokallag heilt nede på [[fogderi]]nivå. Den hadde ei sentral, koordinerende ledelse i [[Mandal]], egen medlemsavis -[[Folketidende]]- og en [[landsmøte]]institusjon som høyeste organ. 

''«De Forrettede herske altid der, hvor de Arbejdende og Frembringende have en underordnet Indflydelse. Sagen er den: Fremstødene bør virke nedenfra og opad.»'' 

Mange av [[ideal]]ene og tankene som rådde blant ''Bondevenane'' kan i nokon grad sammenlignes med de en så i [[arbeiderbevegelsen]]. Begge var store klassebevegelser som arbeidet mot undertrykking fra borgerskapet. Det store skillet som likevel dukket opp mellom de to bevegelsene kan kanskje blant annet begrunnes i at mange bønder fryktet en [[proletar]]isering av den frie bonden.

== Politikk ==
Politikken de organiserte bøndene framholdt var preget av et sterkt krav om [[desentralisering]] av makt og [[kapital (økonomi)|kapital]] og styrking av den lokale selvstendigheten i distriktet. Bevegelsen var inspirert av en tidlig form for [[antikapitalisme]], samtidig som en ønsket å bygge ned [[byråkrati]]et.

Et av de største kravene til ''Bondevenane'' var en utvidelse av [[stemmerett]]en til at «enhver anden myndig Mand i selvstændig Stilling ''(red. anm.: som eig sitt eige land, m.a.o. ein bonde)'' bliver Stemmeberettiget, naar han ilignes umiddelbar [[Skatt|Skat]]».

I deler av grunnplanet i bevegelsen var det også en utbredt [[konservativ]] holdning til [[religion]], [[kultur]] og [[teknologi]]. Den sentrale ledelsen i bevegelsen var langt mer radikal enn grasrota. Den kritiske holdninga til teknologi kan til dels finnes i frykten for at den frie bonden skulle bli [[proletar]]isert. Skillet mellom sentralledelsen og de lokale medlemmene var trolig delaktig i at organisasjonen gikk så fort i oppløsning.

Bevegelsen var ikke [[politikk|politisk]] i den grad at den deltok i [[stortingsvalg]]. Den samlet [[velger]]e fra en stor yrkesgruppe, avholdt møter, utdannet og opplyste slik at bøndene ble en mer unison velgergruppe, og vanskeligere for de rådende partiene å overse.

== Kultur og arv ==
''Bondevenane'' var et organisert politisk fellesskap med åpne [[debatt]]er om utfordringer i tida. 

''Bondevenane'' stod for etableringen av [[sparebank]]er, handelslag, [[meieri]] og trygdelag, og midt i alt dette; leselag og avholdslag. Det var gjennom ''Bondevenane'' de første [[samvirke]]tjenestene oppstod som eksempelvis utbetaling av utbytte til alle andelseierne.
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Slettan, Dagfinn | utgivelsesår = 1974 | tittel = Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt | isbn = 8200089835 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061608184 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Worm-Müller, Jacob S. | utgivelsesår = 1933 | tittel = Venstre i Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Olaf Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201004 | side = }}

== Se også ==
* [[Bondevennernes Selskab]]
* [[Folketidende (1865&ndash;1879)]]
* [[Søren Jaabæk]]
* [[Peder Rinde]]

== Kilder ==
* ''[[Salmonsens konversationsleksikon]], Anden Udgave'', bind VIII, «[https://runeberg.org/salmonsen/2/3/0711.html Bondevennerne]». København, J. Schultz, 1919.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1800-tallet i Norge‎]]
[[Kategori:Landbruk i Norge]]
[[Kategori:Liberalistiske partier]]