Redigerer Bondekommunalisme

'''Bondekommunalisme''' er et begrep laget i moderne tid for å beskrive lokalsamfunn og lokalstyring i Norge fra [[Senmiddelalder i Norge|senmiddelalderen]] og opp til moderne tid. Uttrykket kan defineres som samhandling i lokalsamfunnet for å løse offentlige oppgaver.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bondekommunalisme». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/mennesker/1002-bondekommunalisme.html.</ref> Mange har ment at senmiddelalderen var en forfallstid der kongedømmet mistet kontroll lokalt og bøndene igjen tok i bruk [[bygdeting]]ene. [[Syssel|Syslene]] og [[Sysselmann|sysselmennene]] ble etterhvert erstattet av [[len]] og [[lensherre]]r, noe som i noen grad gjorde kongen og kongens tjenestemenn fjernere for bøndene enn tidligere. Kongemakt og kirke var likevel til stede overalt i Norge, men deres nærvær bygde i stor grad på samarbeid med lokalsamfunnet. 

Historiker [[Steinar Imsen]] har kalt det norske riket i senmiddelalderen for en «bondestat». Bøndene foretrakk å løse flest mulig oppgaver lokalt. Dette gjaldt først og fremst rettsstell og forsvar, både mot opprører i lokalsammfunnet og mot angrep utenfra. Formelt hadde kongens sysselmann og [[lagmann]] ansvaret for dette, men disse satt i byene. [[Lensmann|Lensmenn]] og [[lagrettemenn]] ble derfor utpekt blant bøndene for hevde deres interesser lokalt. Andre oppgaver som ble løst lokalt var veihold, budstikke, eiendomstransaksjoner og forvaltning av fattigkassen (som en fjerdepart av [[tiende]]n gikk til). Ved konflikter foretrakk bøndene privat forlik og kompromiss fremfor [[rettssak]].<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Bondekommunalisme». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/mennesker/1002-bondekommunalisme.html.</ref> 

At bøndene gjorde opp seg i mellom ble mislikt av kongen, som da gikk glipp av inntekter fra [[bøter]]. I dag ser man gjerne på slike private forlik som [[korrupsjon]]. Men for bøndene var dette ikke bare en billigere måte å løse saker på, det var også en løsning som ivaretok begge parters interesse. Bøndene skulle tross alt leve videre sammen i samme bygd etter konflikten. Et privat forlik gjorde dette enklere, og bøndene foretrakk derfor å ordne opp selv. Det var ikke før mot slutten av [[1600-tallet]] at kongemakten for alvor slo ned på den lokale konfliktløsningskulturen. Først etter det kan vi med rimelighet snakke om private forlik som «korrupsjon».<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Da Norge ble korrupt». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1014-da-norge-ble-korrupt.html.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [[Steinar Imsen]]: [http://www.nb.no/nbsok/nb/741aa25c47a83ff77ab3adbd16239f80.nbdigital?lang=no#0 Norsk bondekommunalisme : fra Magnus Lagabøte til Kristian Kvart. 1 : Middelalderen], Trondheim 1990
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/mennesker/1002-bondekommunalisme.html Bondekommunalisme], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://snl.no/bondereisning Bondereisning], artikkel hos [[Store norske leksikon]]

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Bønder]]