Redigerer Bonde

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:"For the Land's Sake" - NARA - 514301.jpg|thumb|Bonde; amerikansk plakat fra 1940-årene]]
'''Bonde''', eller '''gårdbruker''', er en yrkestittel for en person som eier eller forpakter og driver et [[gård]]sbruk. Gjennom [[1900-tallet|forrige århundre]] dukket også begrepet '''småbruker''' opp, gårdbrukere som driver mindre gårdsbruk kalt [[småbruk]].

== Historie ==
Begrepet «bonde» stammer fra det [[norrøn]]e ordet ''búandi'' via ''bóndi'' og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der.

Motsatsen og forløper til dette er en [[nomade|nomadisk]] livsform, historisk f.eks [[jegere og samlere]],  [[pastoralisme]] ved en [[domestisering]] av beitedyr og hund, eller jordbruk gjennom [[svedjebruk]]. Det tidlige svedjebruket var delvis nomadisk, det senere [[åkerbruk]]et muliggjorde en tettere bosetting. Jordbrukeren ble bofast. Det nomadiske dyreholdet ble stedsbunden [[bufe]]drift. Denne perioden, [[neolittisk tid]], også kalt yngre steinalder eller [[Steinalderen i Norge#.C2.ABBondesteinalderen.C2.BB|bondesteinalderen]], innebar en overgangstid kalt «[[den neolittiske revolusjonen]]».

Bondens videre historie er knyttet til [[jordbrukets historie]]. I den lange overgangen mellom [[naturalhusholdning]] og [[pengehusholdning]] lå også framveksten av byer og sentralisert makt. Landbrukseiendom ble kapital og kunne omsettes eller f.eks gis som privilegier til embedsmenn. Den frie bonden ble underlagt skatter og plikter, feks plikt til å stille soldater og ressurser. Systemet med [[Leidang]] ble med tiden en skatt knyttet til gården som en skyld.   Den Leidang som i  1624 ble betalt med «2 lispd. korn, 1/2 pd. smør, 2 skilling.» ble i 1724 skyldsatt med «95 skilling».<ref>{{kilde www |url=http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie1/30.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131219031751/http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/gaardshistorie1/30.html |arkivdato=2013-12-19 }}  Sem og Slagen bygdebok - gårdshistorie,  Nedre Lensberg.</ref>  Leilendingene skyldte arbeidsinnsats og naturalia som f.eks smør og malt. I jordbøker kalt [[matrikkel]] ble [[landskyld]]en angitt, derav [[matrikkelskyld]]. [[lokalhistorie|Lokalhistoriske]] [[Bygdebok|bygdebøker]] med gårds og slektshistorie kan være en god kilde til slik informasjon. [[Jordeboksrettigheter]] anga leilendingene skyldsrettigheter, [[hoveri]] betegnelsen på en leilendings pliktarbeid på herregården.  [[Industrialisering]]en av landbruket og samfunnet ellers gjennom 1800 og [[1900-tallet]] førte til en avfolking av bygder og gårder. [[Det store hamskiftet]] er et begrep som omhandler denne prosessen. [[Industrielt jordbruk|Industrilandbruket]] med krav til størrelse, kunnskap, kapital og marked; setter bonden som tradisjonell eier av landbrukseiendom under ytterligere press.

I [[middelalderen]] var det fortsatt forholdsvis vanlig med selveiende bønder, spesielt i [[Periferi|perifere]] områder, som [[Jemtland]] og [[Telemark]]. I mer sentrale områder var det vanligere å være [[leilending]]; bønder som leide jord av større godseiere.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Selveiende bønder». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1006-selveiende-bonder.html.</ref>

Før 1700 var det mer vanlig at såkalte [[leilending]]er drev gårdene, som gjerne var eid av enten [[den katolske kirken|kirken]], [[kronen]] eller [[adel]] og rikfolk. Dette var altså folk som leide skyldsatt jord av jordeieren, og de ble opprinnelig ikke regnet som bønder. 
Blant norske bønder var det grunnet de geografiske forholdene svært vanlig å drive andre næringer i tillegg til gårdsdriften. Avlingene var små, og jorden ofte dårlig. Ofte drev kona gården til daglig, mens mannen arbeidet som [[fisker]], [[skogsarbeider]] eller [[gruvearbeid]]er.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1320-hva-levde-folk-av-fiskerbonden-og-andre-neringskombinasjoner.html «Å være bonde, husmann, fisker, slusk»]. Hentet 16. des. 2016.</ref>

Bondestanden var en av fire [[stand|stender]]; [[geistlighet]], [[adel]], [[Borgerlig|borgere]] og bønder - i [[Stendersamfunn]]et. Ved en tredeling utgjorde borgere og bønder [[tredjestanden]]. Leilendingene ble ikke regnet som å tilhøre noen [[stand]]. Frem til innpå [[1700-tallet]] var de fleste norske gårdbrukere leilendinger, men etter dette kom gårdene oftere over på selveie, ofte bare som deler av det opprinnelige bruket. Historisk var det også [[odel]] på gårdene, og [[odelsrett]]en sikret ved lov hvem og i hvilken arve- og slektssammenheng noen kunne bli eiere av et gårdsbruk. Odelsretten gjelder den dag i dag, men den har gjennomgått endringer. Tidligere var det eldste [[sønn]] som hadde odel, men nå er det eldste [[etterkommer]] – uansett [[kjønn]]. Den som i dag driver en gård uten eierskap blir gjerne kalt en [[forpakte]]r.

En gårdbruker kan drive med en eller flere næringsgreiner. Slik som [[plante]]produksjon ([[skogbruk]], [[korn]], [[potet]], [[grønnsaker]], [[bær]] etc.), [[husdyr]]produksjon ([[gris]], [[storfe]], [[sau]]), [[melkeproduksjon]] ([[kumelk]] og [[geitemelk]]) eller andre produksjoner. Eksempler på dette kan være [[gårdsturisme]] og [[pelsdyroppdrett]]. Mange bønder har også [[jakt]] og [[fiske]] som tradisjonelle [[attåtnæring]]er, ofte i kraft av utleie av jakt og/eller fiskerett.

== Se også ==
* [[Norsk landbruk]]
* [[Landbruk]]
* [[Odelsrett]]
* [[Husmann]]
* [[Røkter]]

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/bonde yrkesbeskrivelse av bonde]
* [http://www.bondelaget.no/ Norges Bondelag]
* [http://www.smabrukarlaget.no/ Norsk Bonde- og Småbrukarlag]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbruksyrker]]