Redigerer Bombingen av Libya i 1986

{{infoboks slag
|navn= Operasjon El Dorado Canyon
|bilde= USF-111 Libya1986.JPG
|underskrift= Et amerikansk [[General Dynamics F-111 Aardvark]]-fly tar av for å delta i operasjonen
|dato= [[15. april]] [[1986]]
|resultat= Taktisk amerikansk seier med overveiende libyske tap, men [[Gaddafi]] overlevde angrepet
|part1 = {{flagg|USA|størrelse=25px|lenke}}
|part2 = [[Fil:Flag of Libya (1977).svg|25px|border]] [[Libya]]
|kommandant1 = [[Ronald Reagan]]
|kommandant2 = [[Muammar al-Gaddafi]]
|tap1 = 1 fly skutt ned <br /> 2 piloter døde
|tap2 = 45 soldater/tjenestemenn drept<ref>[http://www.kirasalak.com/Libya.html Kira Salak: Rediscovering Libya]</ref><br />15 sivile døde <br /> 3-5 [[Iljusjin Il-76]]-transportfly ødelagt <br /> 14 [[Mikojan-Gurevitsj MiG-23|MiG-23]]-fly ødelagt <br /> 2 helikoptre ødelagt <br /> 5 bakkeradere ødelagt<ref>Pollack, Kenneth M. ''Arabs At War, Military Effectiveness 1948–1991'' University of Nebraska Press, 2002</ref>
}}
'''Flyangrepet mot [[Libya]] i [[1986]]''', også kjent som ''Operasjon El Dorado Canyon'', var et amerikansk angrep mot Libya som fant sted den [[15. april]] [[1986]] som et svar på diskotekbombingen i [[Berlin]] som kunne linkes direkte til Gaddafi. Angrepet ble utført av en samlet styrke som bestod av flyvåpenet, marinen og marinekorps.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Meeting with Bipartisan Congressman on U.S. Air Strike Against Libya.jpg|thumb|right|[[USAs president|President]] [[Ronald Reagan]] snakket med kongressmedlemmer om angrepet.]]
Gaddafis [[Libya]] hadde vært en av [[Ronald Reagan]]s hovedprioriteter siden han ble valgt i [[1981]]. Gaddafi hadde inntatt en anti-israelsk stilling og støttet enkelte palestinske og syriske grupper som ble oppfattet fra amerikansk hold som ekstreme. Mange fryktet at Libya forsøkte å bli en atommakt,<ref name="riskreport">{{cite journal |title=Libya Has Trouble Building the Most Deadly Weapons |url=http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |journal=The Risk Report |volume=1 |number=10 |date=desember 1995 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130420212851/http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |archivedate=2013-04-20 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-07-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130420212851/http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |arkivdato=2013-04-20 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-27 |arkiv-dato=2013-04-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130420212851/http://www.wisconsinproject.org/countries/libya/trouble.html |url-status=yes }}</ref><ref name="riskreport"/><ref>{{cite web |url=http://www.nti.org/e_research/profiles/Libya/Nuclear/index.html |title=1968 to 1990: Program Beginnings |publisher=[[NTI]]}}</ref> og landets okkupasjon av det [[uran]]rike [[Tsjad]] økte frykten for dette. Gaddafis allianse med [[Sovjetunionen]] og hans ambisjoner om å opprette en [[føderasjon]] av arabiske og muslimske land i [[Nord-Afrika]] var også alarmerende for USA. Det kan også ha hjulpet på USAs besluttsomhet at Gaddafi angivelig skal ha fått hjelp av tidligere [[CIA]]-operativer til å sette opp terrorleirer.<ref name="NYTtarget">{{cite news| url=http://www.nytimes.com/1987/02/22/magazine/target-qaddafi.html?pagewanted=all&src=pm | work=The New York Times | first=Seymour M. | last=Hersh | title=TARGET QADDAFI | date=1987-02-22}}</ref>

Etter et angrep på flyplassene i [[Roma]] og [[Wien]] i [[1985]], hvor 19 ble drept og rundt 140 ble skadet, indikerte Gaddafi at han ville fortsette å støtte de tyske kommunistgruppene [[Rote Armee Fraktion]] og [[De røde brigader]], samt den irske militsen [[IRA]], så lenge europeiske regjeringer fortsatte å støtte opposisjonelle grupper i Libya.<ref>{{Cite journal|last=St. John|first=Ronald Bruce|title=Libyan terrorism: the case against Gaddafi|publisher=Contemporary Review|date=1. desember 1992 }}</ref> Libyas utenriksminister beskrev massakrene som «heroiske akter».<ref name="Seale245">[[Patrick Seale|Seale, Patrick]]. ''Abu Nidal: A Gun for Hire''. Hutchinson, 1992, p. 245.</ref>

Det hadde kommet til flere trefninger mellom Libya og USA over Libyas territorielle krav i [[Sidrabukta]]. I [[1981]] hadde det vært en større trefning, og tidligere i [[1986]] hadde en amerikansk styrke i bukta kommet i harde kamper med libyske fly.

Den [[5. april]] bombet libyske agenter diskoteket «La Belle» i [[Vest-Berlin]], hvor tre mennesker ble drept og ytterligere 229 ble skadet. [[Vest-Tyskland]] og [[USA]] avslørte snart hvem som stod bak, og ytterligere informasjon ble senere offentliggjort da [[Stasi]]-arkivene ble etterforsket etter Tysklands gjenforening. Agentene som stod bak bombingen, ble identifisert og ettersøkt av Tyskland i løpet av [[90-tallet]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1653848.stm Flashback: The Berlin disco bombing]. BBC on 13. november 2001.</ref>

== Angrepet ==
Etter flere dager med diplomatiske samtaler med europeiske og arabiske partnere, bestemte president [[Ronald Reagan]] seg for å angripe Libya den [[14. april]]. Angrepet begynte klokken 02:00 på morgenen den [[15. april]], hvor USAs fastslåtte mål var å sende et signal til Libya samt å redusere landets mulighet til å støtte og trene terrorister. Reagan advarte også om at operasjonen kunne gjentas dersom det ble funnet nødvendig.<ref>[http://www.upi.com/Audio/Year_in_Review/Events-of-1986/Strike-on-Qaddafi-and-Soviet-Espionage/12297050136623-4/ 1986 Year in Review: Strike on Qaddafi]</ref>

Selve angrepet varte i 12 minutter. I løpet av angrepet slapp amerikanerne 60 tonn bomber, og mistet på ett fly under bombingen av Bab al-Asisiya-kassernen. Noen bomber bommet på målene sine og forårsaket sivile tap, og noen traff også diplomatiske bygninger i [[Tripoli]]. Noen libyske soldater deserterte fra sine posisjoner i frykt og forvirring, mens offiserene på sin side angivelig var sent ute med å gi ordrer. Det libyske luftvernsystemet ble ikke iverksatt før flyene hadde truffet målene sine. Radarinstallasjoner og [[Luftvernmissil|SAM]]-installasjoner i [[Benghazi]] ble satt ut av spill, samtidig som enkelte bomber også traff vestlige ambassader i byen.<ref>[http://www.globalsecurity.org/military/ops/el_dorado_canyon.htm Operation El Dorado Canyon<!-- Bot generated title -->]</ref><ref>{{cite news|url=http://www.nytimes.com/1986/04/15/politics/15REAG.html|work=NY Times|title=U.S. Jets Hit 'Terrorist Centers' in Libya; Reagan Warns of New Attacks If Needed|author=Bernard Weinraub|date=15. april 1986}}</ref><ref>[http://www.country-data.com/cgi-bin/query/r-8251.html Libya - Encounters with the United States]</ref>

Libyas svar på angrepet var å avfyre to [[scud]]-missiler mot den italienske øya [[Lampedusa]]. Imidlertid fløy missilene over øya og landet i havet, og forårsaket ingen skade.<ref>[http://www.globalsecurity.org/wmd/world/libya/missile.htm Libyan Missiles]</ref>

== Gaddafis reaksjon ==
Gaddafi proklamerte at han hadde «vunnet en spektakulær militær seier over USA»<ref name="leedavis183"/> Talen ble imidlertid oppfattet slik at den manglet lidenskap fra Gaddafis side, og «seier-feiringene» uteble i stor grad. Gaddafi opplevde økt kritikk fra den jevne borger, og mange reagerte med å sabotere offentlige plakater av diktatoren.<ref name="leedavis183">{{Cite book|title=Qaddafi, terrorism, and the origins of the U.S. attack on Libya.|author=Brian L. Davis|page=183}}</ref>

Raidene bragte det libyske regimet til sitt svakeste punkt i løpet av sin hittil 17 år lange regjeringstid.<ref name="leedavis183"/> Likevel skulle Gaddafi beholde makta inntil en [[borgerkrigen i Libya|borgerkrig]] brøt ut i [[2011]].

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kriger med deltagelse av USA]]
[[Kategori:Libyas historie]]