Redigerer Bokomslag

[[Fil:Lussimbordjwes lives.jpg|thumb|300px|Bokomslag skal samle og beskytte [[bok]]sidene (bokblokka eller materien), merke varen og være en [[plakat|salgsplakat]] for produktet. Bilde fra en [[bokhandel]] i [[Strassen]] med bøker på [[luxemburgsk]] 2005.]]{{Opprydning}}
'''Bokomslag''' er [[bokkunst|dekor]]erte omslag eller ytre varebind rundt [[bok|bøker]]. De skal beskytte bøkene og [[markedsføring|fremme salget]] av dem. Et bokomslag består av forside, bokrygg og bakside. Visuell og kunstnerisk utforming blir vanligvis bestemt av en [[grafisk designer]] og en [[illustratør]] i samarbeid med [[forfatter]]en og redaksjonen og markedsavdelingen i [[forlag]]et som utgir boka. Selve produksjonen blir utført av et [[trykkeri]] og et [[bokbinderi]]. 

Et bokomslag er som regel laget av stiv [[papp]] med et lakkert papirovertrekk der teksten og [[illustrasjon|motiv]]et er trykt. Ryggen og innsidene på bindet blir klebet til [[bokblokk]]en, altså til de [[hefting|heftede]] (sydde) eller limte boksidene. [[bokbinding|Innbundne]] bøker har ofte stive permer, heftede [[pocketbøker]] har myke. Bøker kan også ha et trykt [[smussomslag]], et løst vareomslag av papir med innbretter rundt bokpermen.

== Historikk ==
{|
|[[Fil:Bucheinband.15.Jh.v.Inkunabel.jpg|left|thumb|[[Inkunabel]] («vuggetrykk») fra [[1400-tallet]] med bokomslag med [[blindtrykk]] i skinnet, beslag og spenner for å lukke boken.]]


[[Fil:KunstpalastDSCF6454.jpg|thumb|upright|[[Posebind]] er en type poseformet [[bokbind]] som ble brukt på 1400-tallet for å gjøre det lett og trygt å bære viktige tekster med seg. Poseboka på bildet er utstilt i [[Museum Kunstpalast]] i [[Düsseldorf]].{{byline|2011}}]]

<!--[[Fil:Norge1800.jpg|thumb|150px|Viktige elementer i [[bokkunsten]], i tillegg til [[illustrasjon]]er og [[grafisk design]], er bokomslaget og det håndverksmessige bokutstyret. Bildet viser forsida på ''Norge i det nittende aarhundrede'' fra [[1900]].]]-->
[[Fil:Norske folke og huldre-eventyr.jpg|thumb|[[Asbjørnsen og Moe]]s ''Norske folke og huldre-eventyr''. Annet [[Opplag (trykk)|opplag]] fra [[1896]] (første opplag kom i 1879) med typisk romantisk praktbind med gulltrykk på [[sjirting]], det vil fint, tett bomullstøy. Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn.]]
Fram til omkring 1750 ble bøker bare solgt innbundet i kraftigere omslag, gjerne av [[skinn]] ([[lær]]), [[pergament]] eller [[tekstil]]. Bokomslag av papir og [[kartong]] er altså bare et par hundre år gamle. [[Hefting|Heftede]] bøker, det vil si bøker der arkene er sydd sammen etter [[trykking]] og [[falsing]],  kom til å begynne med i omslag av enfarget eller [[marmorering|marmorert]] papir uten tittel. Snart ble det imidlertid vanlig å trykke tittel, forfatternavn og etter hvert rammer, [[vignett]]er og til sist [[illustrasjon]]er på omslagene. Fra 1800-tallet kom moderne papbind med papirovertrekk. 
Smussomslag, løse varebind som er påtrykt tittel og motiv og blir lagt rundt innbundne bøker, kalles  ''dust jacket'' på engelsk. Slike kom på 1830-tallet, men ble vanlige på 1900-tallet.
|}

== Oppbygging og materialer ==
[[Fil:Dust jacket.jpg|thumb|[[Smussomslag]] er et løst vareomslag av [[papir]] med innbretter rundt bokpermen.]]
{|
|[[Fil:Buchblock Buchdecke.jpg|thumb|left|180px|Omslaget, bindet eller permen på ei bok er et deksel som limes til bokblokka eller materien, det vil si til de [[hefting|heftede]] (sydde) boksidene uten bind.]]
[[Fil:Sammlung Brandes - Vorsatzpapiere und Ex Libris.tif|left|thumb|180px|Gamle bøker med [[forsatspapir]] i forskjellige mønstre. Boksidene (materien eller bokblokka) er limt til bokomslaget (permen) ved hjelp av forsatspapiret.]]
Vanlig heftede bøker, det vil si bøker der arkene er sydd sammen etter trykking og [[falsing]], har ofte omslag av kartong. [[Innbinding]] kan derfor også kalles kartonering. Boksidene (bokblokka, materien) blir da utstyrt med et stivt omslag av papp som deretter blir overtrukket med skinn, kunststoff (plast), [[sjirting]] (lerret) eller tilsvarende materialer, eller pålimt et papir der teksten og illustrasjonen er trykt. Permen blir limt til boksidene, ofte med [[gas]], heftebånd og [[forsatspapir]]. Letthefting innebærer at en sydd bok er limt i ryggen og påsatt omslag uten bruk av gas. Kartongomslag brukes også på [[limfresing|limfreste]], ikke heftede bøker.

Heftegas er sterk, åpen bomullsvev som brukes til forsterkning av bokryggen. Den klebes mellom forsats- og ettersatspapiret ved innhenging i permen. Stivbind er ei trådheftet bok med papp og gas klebet klebet rett på forsats og der hele boka er skåret uten formering (den delen av binden eller omslaget som går utenfor bokblokka).

Papiroverflaten på bokomslag har ofte sterk [[UV-lakk]] med høyglans. Omslag kan også [[laminering|lamineres]]. Tekst eller illustrasjoner kan være merket i [[preg]] ([[relieff]], [[blindtrykk]]), med [[spotlakk]] (blank spesialfarge som trykkes separat), [[bladgull]] og liknende. Bokryggen og hjørnene på omslaget kan være forsterket med kraftigere materialer; ei bok der ryggen og hjørnene er overtrukket med skinn eller sjirting kalles halvbind.

Viktige elementer i [[bokkunsten]], i tillegg til [[illustrasjon]]er og [[grafisk design]], er bokomslaget og det håndverksmessige bokutstyret. Etter at bokinnbinding ble automatisert, har det derfor oppstått et eget marked for «kunstbind», det vil si bøker med godt papir og innbinding utført for hånd. [[Håndbokbinder]]e kan gjøre dette arbeidet. De utfører også reparasjon og [[restaurering]] av eldre bøker.
|}
== Grafisk utforming ==
[[Fil:Mein Kampf Indonesia.jpg|thumb|Bokforsidene skal effektivt [[visuell kommunikasjon|formidle]] innholdet i boka og [[reklame|vekke interesse]] for produktet. Bildet viser et utstillingsvindu i en bokhandel i [[Indonesia]] 2007 der blant annet Adolf Hitlers nazistiske ''[[Mein Kampf|Min kamp]]'' med slående [[hakekors]] og enkel design stikker seg ut.]]
[[Fil:HvemHvaHvor.jpeg|thumb|Bokryggene på ti årganger av Aftenpostens årbok ''[[Hvem Hva Hvor]]'' viser bokseriens karakteristiske design med tittelordene plassert i brede bånd eller felt. Designgrepet er beholdt i ulike varianter siden de første utgavene.]] 
I tillegg til å beskytte boksidene, skal moderne bokomslag, som annen [[emballasje|vareemballasje]], merke varen, det vil si [[visuell kommunikasjon|presentere]] innholdet i boka, og være en [[reklame]][[plakat]] for produktet. [[grafisk design|Den grafiske utforminga]] varierer derfor stort. 

'''Forsida''' på bøker inneholder vanligvis tittel og forfatternavn, som eventuelt er gjengitt med ekstra stor [[skrift]] dersom forfatteren er berømt, samt en illustrasjon som passer til innholdet og [[litterær sjanger|den litterære sjangeren]]. Omslagene kan også være helt enkle med en reint [[typografi]]sk løsning, det vil si med bare skrift i passende [[font]] og utforming. Illustrasjonen bør være slående, det vil si være tydelig, [[originalitet|skille seg ut]] og kunne sees på god avstand for å vekke nysgjerrighet og interesse, men også for å kommunisere produktinnholdet effektivt, altså klart og raskt. Også [[farger]], eller fraværet av dem, kan underbygge og formidle innholdet og brukes aktivt som blikkfang. Teksten og motivet plasseres vanligvis harmonisk, balansert og estetisk tiltalende, innenfor bokformatet. Mens det tidligere ofte var en tegnet eller malt illustrasjon, har det siden slutten av 1990-tallet blitt vanlig med [[fotografi]]er og etter hvert digitale kollasjer også på [[roman]]er og annen [[skjønnlitteratur]].

'''Baksida''' har ofte en baksidetekst som kort beskriver innholdet og fungerer som reklame. Teksten inneholder ofte et manusutdrag eller en anbefalende [[blurb]].

'''Bokryggen''' har som regel bare plass til forfatternavn og tittel, eventuelt en [[logo|forlagslogo]] og liten vignett. I norsk og engelsk tradisjon settes tekstlinjene oftest på høykant med leseretninga ovenfra og ned. På tyske bøker er det gjerne motsatt.

Mange bokomslag er utstyrt med faste grafiske elementer, farger eller typografi for å markere at ulike bokutgivelser tilhører en tematisk eller annen type serie.

=== Populære motiver ===
Forsidemotivene og utformingen av omslagene kan bety mye for salget av bøker, særlig titler som ikke er så kjent fra før. Forlag prøver derfor å finne den rette visuelle presentasjonen av produktet de skal selge. De kan blant annet gi nye [[bokopplag]] nye omslag som de tror selger bedre, eller relansere gamle titler med moderniserte forsider, på samme måte som annen reklame og emballasje rettet mot bestemte målgrupper. Også mange [[oversettelse|oversatte]] bøker får nye omslag tilpasset publikum i enkeltland. For eksempel har den populære barnebokserien om [[Harry Potter]] fått omslag med «barnslige» tegninger i noen oversettelser og «ungdommeligere» [[fotokollasj]]er i andre.

Et kjent forsøk på å lage et populært bokomslag er den britiske humoristen [[Alan Coren]]s ''Golfing for Cats'' fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med omslag som viser [[hakekors]], skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren disse elementene i tittelen og forsidemotivet selv om boka ikke skal ha handlet om noe av det.

=== Omslagsdesignere ===
Det er en rekke grafiske formgivere og illustratører som har arbeidet mye med bokomslag. Flere av disse har vært svært produktive. Av omslagstegnere og -designere i Norge kan nevnes [[Harald Damsleth]], [[Finn Havrevold]], [[Hans Jørgen Toming]], [[Kristian Ystehede]], [[Peter Haars]] og [[Bernard Blatch]]. Av nyere utøvere har blant andre [[Egil Haraldsen]], [[Jesper Egemar]], [[Aud Gloppen]], [[Terese Moe Leiner]] og [[Yokoland]] gjort seg bemerket.

== Se også ==
* [[Bokbinding]]
* [[Bokkunst]]
* [[Platecover]], dekorert beskyttelse av en musikkplate

== Kilder ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300075 Stein Davidsen: ''Grafisk håndbok'' (Yrkesopplæring, 1995)]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060203012 Digitalkopi av Einar Økland: ''Norske bokomslag 1880-1980'' (utgitt av Samlaget 1996)]
* [http://www.barnebokkritikk.no/arks-barnebokpris-gode-omslag-gir-forsprang/#.UKdDMxyoqKc  ''ARKs barnebokpris: Gode omslag gir forsprang'' (artikkel 2012)]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker]]
[[Kategori:Bokkunst]]
[[Kategori:Grafisk design]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]
[[Kategori:Trykking]]
[[Kategori:Typografi]]


[[el:Κάλυμμα]]
[[pl:Oprawa (poligrafia)]]