Redigerer
Bokashikompostering
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Bokashistrø2.jpg|miniatyr|Bokashistrø basert på hvetekli]] '''Bokashi''' er japansk for «fermentert organisk materiale» og er en alternativ metode for kompostering av matavfall som stammer fra Japan og Sørøst-Asia.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Promoting Bokashi as an Organic Fertilizer in Indonesia: A Mini Review|publikasjon=International Journal of Environmental Sciences & Natural Resources|url=https://pdfs.semanticscholar.org/5336/d3a1e7e3c2e98a2ae6998be903acff286a83.pdf}}</ref> Bokashi er et alternativ til tradisjonell varm- eller kaldkompostering og baserer seg på [[fermentering]] av matavfall for så å kompostere det i jord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lokalbokashi.no/ombokashi/|tittel=Hva er Bokashi?|besøksdato=2022-06-01|språk=no|verk=www.lokalbokashi.no}}</ref> == Bokashiprosessen == Bokashimetoden foregår i hovedsakelig to steg:<ref>{{Kilde bok|tittel=Bokashi Composting: Scraps to Soil in Weeks|etternavn=Footer|fornavn=Adam|utgiver=New Society Publishers|år=2014|isbn=978-0865717527}}</ref> # Det første steget bruker mikroorganismer til å [[Fermentering|fermentere]] matavfallet i et lufttett system, en såkalt [[anaerob]] prosess. Under fermenteringen dannes det et mangfold av [[Organisk syre|organiske syrer]] som senker pH betraktelig. Lav pH og anaerobe forhold hindrer at uønskede mikroorganismer vokser opp og det foregår dermed ingen forråtnelse under fermenteringen. Det er viktig å tappe ut væsken som trekkes ut av matavfallet i denne perioden. Mikroorganismene dør ved for våte forhold. # Når fermenteringen har bearbeidet matavfallet tilstrekkelig, minimum 14 dager, skal matavfallet igjennom steg 2, hvor det blandes med jord. Mikroorganismene i jorden vil ta over og bryte ned matavfallet til jord på kort tid, dette er da en [[aerob]] prosess, altså med luft til stede. Omdanningen til jord tar mellom 2 og 6 uker avhengig av jordens temperatur. I de fleste tilfeller brukes bokashistrø til å sette i gang fermenteringsprosessen. Bokashistrøet blir som oftest laget av hvetekli, vann, [[melasse]] og EM-1 bakteriekultur. Bakteriekulturen består hovedsakelig [[melkesyrebakterier]], noen gjærsopper og noen [[Fotosyntese|fotosyntetiserende]] bakterier. == Karakteristikker == === Matavfallet === I utgangspunktet kan alle typer matavfall komposteres med bokashi. Fermentering er en effektiv prosess som brukes av matindustrien til mange ulike produkter (meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker m.m). Det er imidlertid noen typer matavfall som vil kunne finnes igjen i jorden i mye lengre tid, som beinrester og skall med høyt fiberinnhold. Mat med mye fuktighet som for eksempel supper, sauser og youghurt skal man unngå i bokashibøtta. === Utslipp === I bokashibøtta skjer det ingen utslipp av gasser eller tap av næringsstoffer. Prosessen foregår i et lukket system og fermenteringen produserer så å si ikke karbondioksid. Temperaturøkningen under fermenteringen er forholdsvis lav, en jordfabrikk med bokashi og jord holder normalt rundt 30-34 grader. Når det fermenterte matavfallet blandes med jord, hevdes det å medføre mindre utslipp enn med vanlig kompostering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bokashinorge.no/blogg/kompost/er-bokashikompost-bedre-for-miljoet|tittel=Er bokashikompost bedre for miljøet?|besøksdato=2022-06-01|språk=no|verk=www.bokashinorge.no}}</ref> === Bokashivæske === Under fermenteringen vil det dannes væske fra matavfallet. Denne væsken kalles bokashivæske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lokalbokashi.no/bokashi-vaeske/|tittel=Bokashivæske|besøksdato=2022-06-01|språk=no|verk=www.lokalbokashi.no}}</ref> Væsken består som regel av en rekke næringsstoffer, vann, bakterier, organiske syrer og små matrester. Mengden væske vil variere etter hvilket matavfall som benyttes. Væsken bør tappes ut regelmessig under fermenteringen og kan brukes som næring til alle planter. Bokashivæske må blandes ut 1:100 med vann før bruk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bokashinorge.no/blogg/bokashivaeske/bokashivaeske-hvor-mye-og-hvor-ofte|tittel=Bokashivæske – hvor mye og hvor ofte? - bokashinorge.no|besøksdato=2023-05-08|språk=no|verk=www.bokashinorge.no}}</ref> === Bokashijord === Når matavfallet er ferdig fermentert blandes det med jord og blir selv omdannet til jord etter noen uker. Denne jorden får et høy innhold av næringsstoffer som stammer fra matavfallet. Jorden kan dermed brukes som et gjødsel i hagen eller til innendørsplanter. {| class="wikitable" |+ !'''Næringsstoff''' |'''Anbefalte verdier i hagejord''' |'''Hagejord uten bokashi''' |'''Bokashi + hagejord 1:2''' |- |Humus % |3 – 10 |7,1 |6,8 |- |pH |6 - 7 |6,2 |7,3 |- |Total ombyttingskapasitet |<nowiki>-</nowiki> |9 |22 |- |Svovel(S) |>50 |25 |70 |- |Fosfor(P) |>100 |150 |410 |- |Kalsium(Ca) |>750 |1100 |1960 |- |Magnesium(Mg) |>100 |190 |380 |- |Kalium(K) |>100 |240 |2440 |- |Natrium(Na) |>25 |25 |520 |- |Aluminium(Al) |<nowiki>-</nowiki> |7 |5 |- |Bor(B) |1,5 – 8 |0,6 |1 |- |Jern(Fe) |>50 |135 |200 |- |Mangan(Mn) |25 – 40 |22 |50 |- |Kobber(Cu) |2,5 – 5 |1,7 |5 |- |Sink(Zn) |2,5 – 10 |9 |16 |- |Nitrat nitrogen(NO3) |20 – 30 |22 |190 |- |Ammonium nitrogen(NH4) |10 – 20 |3 |6,3 |} Tabell: Næringsstoffinnhold i mg/kg lufttørket jord for vanlig hagejord og hagejord blandet med bokashijord (forhold1:2).<ref>{{Kilde www|url=https://www.lokalbokashi.no/naeringsinnhold-i-bokashijord/|tittel=Næringsinnhold i bokashijord|forlag=www.lokalbokashi.no}}</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * Footer, Adam: ''Bokashi Composting - Scraps to soil in weeks'', ISBN 9780865717527 * {{Kilde www|forfatter=Hjerde, Anette|url=https://www.bokashinorge.no/boker/bokashi-kjokkenkompost-for-alle|tittel=Bokashi - kjøkkenkompost for alle|besøksdato=2022-06-01|språk=no|verk=www.bokashinorge.no|forlag=Bokashi Norge}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Avfallshåndtering]] [[Kategori:Gjenvinning]] [[Kategori:Gjødsel]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon