Redigerer Bohuslän

{{Infoboks svensk landskap
|navn=Bohuslän
|landskapsvåpen=Bohuslän vapen.svg
|våpennavn=Bohusläns landskapsvåpen
|landskapsflagg=
|landsdel=[[Götaland]]
|län=[[Västra Götalands län]]
|bispedømme=[[Göteborgs stift]]
|areal=4473
|folketall=270628
|høyeste punkt=Björnerödspiggen 222 moh
|sjø=Bullaresjöarna
|landskapsblomst=[[Villkaprifol]]
|landskapsdyr=[[Steinkobbe]]
|landskapsfugl=[[Tjeld]]
|landskapsfisk=Makrell
|landskapsstein=Bohusgranitt
|landskapssopp=[[Krittøsterssopp]]
|landskapsinsekt=[[Moskusbukk]]
|landskapsmose=Douinia ovata
|landskapseple=Veseäpple
|landskapsgrunnstoff=[[Klor]]
|landskapsstjernebilde=Hvalen
|landskapsstjerne=[[Mira]]
}}
{{koord|58.248|N|11.887|E|dim:200km|vis=tittel}}
'''Bohuslän''' ([[norsk]]: ''Båhuslen''; [[dansk]]: ''Bohuslen'') er [[Sverige]]s vestligste [[Landskap i Sverige|landskap]], beliggende ved [[Skagerrak]], med [[Uddevalla]] som største by. 

Bohuslän grenser i øst til [[Dalsland]] og [[Västergötland]], i syd til Västergötland, i vest til Skagerrak og i nord til [[Østfold fylke]] i Norge. Det er kjent for sitt fiske, salte bad og svaberg. Bohuslän har 20&nbsp;000 registrerte [[fornminne]]r. Bohuslän er oppkalt etter den norske middelalderborgen [[Båhus festning]], som har fått navnet sitt etter holmen den er bygget på, Bàgaholmr (nåværende Fästningsholmen). 

Fra omkring 1050 til 1658 tilhørte ''Båhuslen'' Norge, hvor det var et [[slottslen]] og en del av Oslo bispedømme. Båhuslen ble avstått til Sverige etter [[freden i Roskilde]] i 1658 og [[Liste over svensk-danske kriger|til tross for flere forsøk]] aldri senere gjenerobret.

== Navn ==
[[Fil:Bohus fästning 1658.jpg|mini|left|Båhus festning 1658]]
Navnet ''Baahus'' og ''Baahuslen (Baahuus Lehn)'' begynte å brukes fra 1400-tallet for den søndre delen av landskapet [[Elfsysla|Elvesyssel]], men med tiden omfattet det også den nordre delen (Viken). 

Fra 1400-tallet fikk lenet navn etter Båhus festning, et borganlegg reist som en grensefestning mot Sverige i [[Gøtelv]] påbegynt under [[Håkon V Magnusson]] i 1308. Opprinnelig var navnet på norrønt Bágahús etter Bágaholmen (nå Festningsholmen) som den ligger på. Navnet på lenet og festningen har vært skrevet på mange måter gjennom historien, bl.a ''Baahu(u)s'' og ''Baahus Lehn''.

==Geografi==
{{Kolonner|Øyer i Bohuslän}}
*[[Hönö]]
*[[Koster]]
*[[Malmön]]
*[[Orust]]
*[[Skaftö]]
*[[Smögen]]
*[[Tjörn]]
*[[Väderöarna]]
*[[Öckerö (øy)|Öckerö]]

==Historie==
[[Fil:Nordkoster, Strömstad.jpg|thumb|left|Koster, nord i Bohuslän.]]
Båhuslen omtales indirekte som dansk landskap da [[Ottar fra Hålogaland]] i 880-årene seilte fra [[Skiringssal]] i Vestfold til [[Hedeby]]. I tre dager hadde Ottar og hans menn Danmark til venstre for seg, hvilket kan tyde på at store deler av Østfold og Båhuslen på den tiden ble regnet som underlagt Danmarks konge. Ifølge [[Snorre Sturlason|Snorre]] gikk dette landskapet under navnet [[Alvheim]].

Under senere konger som [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]] var Norge på 1000-tallet på offensiven overfor tilgrensende kongerikene og norsk riksterritorium ble utvidet sydover gjennom Båhuslen helt til Gøtelv. Således hadde de norske og danske kongerikene inntil midten av 1200-tallet felles landegrense mellom Båhuslen i Norge og [[Halland]] i Danmark. Mellom disse landskapene fikk [[Sverige|Svearike]] på midten av 1200-tallet ved [[Birger jarl]], kontroll over et lite landområde omtalt som utlandet, (Askim, Vättle og Sävedal herreder), som gav en etterlengtet tilgang til Skagerrak.

Båhuslen er et langstrakt og smalt landområde, ettersom det strekker seg ca 160 km langs kysten fra [[Kvillebekken]] på øya [[Hisingen]] i utløpet av Gøtelv i syd til [[Iddefjorden]] i nord, mens det på sitt bredeste var omkring 40 km. I nord skilte kompakte skogsområder det norske kystlandet fra innlandsbygdene i [[Götaland]] i Sverige. Lenger syd utgjorde Gøtelv, eller bare ''Elven'', over en lang strekning riksgrensen mellom Norge og Sverige, og inntil våre dager brukes uttrykkene ''norske'' og ''svenske'' siden om elvebreddene. Unntatt fra dette var det norske området [[Skårdal]] som av strategiske grunner var etablert på østsiden av Gøtelv overfor Båhus. Trafikken på ''Elven'' kunne dermed skattlegges fra festningen. Norges sørligste punkt i 1658 var øya Inn-Vinga<ref>[http://xml.arkivverket.no/diverse/vitnebrev.htm], Vitnebrev av 1630 om Norges sørligste grensepunkt</ref> (57°38′35″N11°37′15″Ø), hvilket er noe syd for [[Skagen]] som er Danmarks nordligste odde, og 37.4 km syd for [[Lindesnes fyr]].

Således grenset de norske og danske kongerikene til hverandre gjennom Båhuslen og Halland ved Gøtelvs søndre gren. Det var en naturlig grense som reduserte mulighetene til grensetvister mellom de to rikene. Båhuslen hadde lenge en fremtredende rolle i det norske kongeriket og [[Olav Kyrre]] bodde på kongsgården [[Haukbø]], nå [[Håkeby]], i Tanums herad i Båhuslen. Der døde han i 1093. Under hans sønnesønn, [[Sigurd Jorsalfare]]s, styre var Båhuslens viktigste by i middelalderen, [[Konghelle]], også Norges hovedstad. Konghelle blir første gang nevnt i skriftlige kilder ca. 1130.

I [[borgerkrigstiden]] gjorde områdets nærhet til [[Sverige|Svearike]] det svært utsatt for invasjoner og okkupasjon av styrker som hadde sine baser i [[Götaland]]. I 1134 møtte kong [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] kronkreveren [[Harald Gille]] i [[slaget ved Fyrileiv]] ved [[Gullmarsfjorden]], og i 1158 og -59 ble Konghelle angrepet av en annen kronkrever, [[Håkon Herdebrei]]. Den første befestningen ved Kongshelle, borgen [[Ragnhildsholm]] ble bygget på 1200-tallet på [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid. Båhuslens neste by, [[Marstrand]], nevnes første gangen i 1291. I tidlig norsk administrativ inndeling utgjorde de nordlige bygdene i Båhuslen [[Ranafylke]], de sydlige [[Elfsysla]], hvor både Kongshelle og Marstrand var anlagt. Landsdelen var fra 1200-tallet inndelt i 16 skipreider, som i hovedsak tilsvarer dagens svenske herreder. 

En gang på midten av 1200-tallet lykkedes [[Birger jarl]] å få kontroll over den nordligste delen av Halland, omtalt som utlandene, (Askim, Vätte og Sävedal herad), samt Lundby og Tuve sogn på Hisingen. Dermed fikk svenskene en etterlengtet korridor mellom Götaland og [[Kattegat]]. Hisingen ble dermed delt i en norsk og svensk del, hvilket medførte at riksgrensen fikk en særpreget sving innom på øyen - en grense som lå fast inntil avståelsen i 1658. 

Nærmeste svenske by til munningen av Götaelv var den gang [[Lödöse]], 4 mil nordøst for dagens Göteborg, (senere benevnt som Gamla Lödöse).

Viktigste by i middelalderen var Konghelle, som den ble kalt den gang og som fungerte som Norges hovedstad for en tid, som lå ved borgen Ragnhildsholm, som i begynnelsen av 1300-tallet ble erstattet av festningen Båhus.

[[Fil:Sverigekarta-Landskap Bohuslän.svg|thumb|100px|Bohuslän]]

=== Sivil og kirkelig inndeling som norsk len ===
Ved kong [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] inndeling av landet i [[syssel|sysler]] mot slutten av 1100-tallet ble [[Ranafylke]] (tilsvarte Båhuslen) delt i to, med Elfsysla i syd og [[Ranrikesysla]] i nord. Disse to syslene ble ved overgangen til [[len]] hhv. ''Båhus len'' og ''Viken len'', som var to len inntil Viken ble lagt under [[høvedsmann]]en på Båhus i 1532. Viken len lå under svenskekongen 1523-32. 

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire ''hovedlen'' eller ''slottslen'':
*Baahus
*[[Akershus len|Agershus]] 
*[[Bergenhus len|Bergenhus]]
*[[Trondhjems len|Trondhjem]]

De to smålenene under Baahus ble hvert sitt fogderi, [[Orust og Tjørns fogderi|Orust og Tjørn]] i syd og [[Vikens fogderi|Viken]] i den nordlige delen av Båhuslen. Disse ble senere delt i hhv. tre og to fogderier, slik at hele Båhuslen utgjorde fem fogderier. 

Båhuslen var i 1659 administrativt delt inn fem fogderier og lå geistlig under [[Oslo bispedømme]]. 

Den nordlige delen bestod av:
* [[Nordvikens fogderi]]
** [[Vetteherred]]
** [[Bullarens herred]]
** [[Sørbygden]]
* [[Søndervikens fogderi]]
** [[Tanum herred]]
** [[Kville herred]]
** [[Sotenes herred]]
** [[Stangenes herred]]
** [[Tunge herred]]
Disse utgjorde til sammen det kirkelige området [[Ranrike prosti]] (senere [[Vigen prosti]]).

Den sørlige delen bestod av
* [[Indlands fogderi]]
* [[Orust og Tjørns fogderi]]
* [[Hisingens fogderi]]
Disse utgjorde til sammen det kirkelige området [[Elvesyssel prosti]]

{{Kolonner|Høvedsmenn og lensherrer}}
* [[Jacob av Halland]], greve (1308-) (første [[høvedsmann]])
* [[Iver Ogmundsson]] (1321-)
* [[Øymund Guttormsson]] til Tomb i [[Smaalenene]], 1348
* [[Reidar Jonsson Darre]] (1359)
* [[Gotschalk Scharpenberg]] (1365)
* [[Narve Ingvaldsson Rømer]], [[riksråd]] (1366-70)
* [[Lauritz Bjørnson]] (1369)
* [[Klaus Grupendal]] (1405/7-15)
* [[Hans Krøpelin]] (1415-20)
* [[Albrecht Otteson Budelsbach]] (1422-36)
* [[Sigurd Jonsson]] (21. jan. 1441)
* [[Kolbjørn Gerst|Kolbjørn Gert (Gerst)]] (1441-53)
* [[Jøran Larsson]], (1448)
* [[Jon Smør]], ridder (1451-54)
* [[Otte Maltesøn|Otte Maltesøn (Matzon Rømer)]] (1454-60)
* [[Anders Sinclar|Anders Sinclar (de Santa Claro)]] (1461-4)
* [[Jørgen Lorensson]] (1483)
* [[Gude Gjedde]] (1490)
* [[Ebbe Munck]] (1487-91)
* [[Vincent Juel]]  (1567)
* [[Henrik Gyldenstjerne]] (1585)
* [[Steen Maltesen Sehested]] (1595-1606)
* [[Steen Madsen Laxmand]] (1606-1613)
* [[Jørgen Lunge]] (1613-18)
* [[Jens Sparre]] (1618-32)
* [[Korfits Ulfeld]] (1632-34)
* [[Otte Tot]] (1634-40)
* [[Hannibal Sehested]] (1640-42)
* [[Oluf Parsberg]] (1642-46)
* [[Iver Krabbe]] (1646-58)

=== Fra norsk til svensk ===
Etter freden i Roskilde i 1658 måtte hele lenet med unntak av [[Enningdalen]] avstås til Sverige. Båhus med hele slottsarkivet ble påtent og nedbrent ved evakueringen. Ved [[Grensetraktaten av 1661|grensetraktaten]] av 1661, ble som den første del av den norske riksgrensen fastlagt detaljert gjennom en grenseoppgang fra Skagerrak til [[Kornsjø]]. Norsk jurisdiksjon ble imidlertid ikke avskaffet før i 1680 (kirkeloven inkludert). Enningdalen ble værende norsk etter forhandlinger på grunn av tømmerfløtingen i Enningdalselva ned til Halden.

Opprinnelig var det en del av fredstraktaten at både norsk (dvs. dansk på den tiden) språk og lov skulle tillempes. Denne ordningen var ikke uvanlig i det store svenske riket, jfr Finland. Etter stadige forsøk på gjenerobring fra Norge utover 1700-tallet, der særlig [[Jens Colstrup]] var sentral, ble imidlertid dette sett på som en trussel mot lojaliteten til Sverige og en radikal forsvensking av Båhuslen ble gjennomført, til dels med tvangsmidler.

== Samfunn ==
{{Kolonner|Byer og tettsteder}}
*[[Göteborg]] (Hisingen og Øckerø)
*[[Kungälv]]
*[[Ljungskile]]
*[[Lysekil]]
*[[Lödöse]] (frem til [[1646]])
*[[Marstrand]]
*[[Munkedal]]
*[[Skärhamn]]
*[[Smögen]]
*[[Stenungsund]]
*[[Strömstad]]
*[[Fjällbacka]]
*[[Tanumshede]]
*[[Uddevalla]]
*[[Öckerö]]

{{Kolonner|Kommuner i Bohuslän}}
*[[Göteborg kommune|Göteborg]] (delvis)
*[[Lilla Edet kommune|Lilla Edet]] (delvis)
*[[Lysekil kommune|Lysekil]]
*[[Kungälv kommune|Kungälv]]
*[[Munkedal kommune|Munkedal]]
*[[Orust kommune|Orust]]
*[[Sotenäs kommune|Sotenäs]]
*[[Stenungsund kommune|Stenungsund]]
*[[Strömstad kommune|Strömstad]]
*[[Tanum kommune|Tanum]]
*[[Tjörn kommune|Tjörn]]
*[[Uddevalla kommune|Uddevalla]]
*[[Öckerö kommune|Öckerö]]
== Litteratur ==

*Oscar Albert Johnsen: «Befolkningsforholdene mm. i Bohuslen Før Afståelsen», ''Historisk tidsskrift'', fjerde rekke, tredje bind, Kristiania 1905
*Carl Cullberg: ''Bohuslän - ett gränslands historia'', Bohusläns museum, Uddevalla 1993. ISBN 91 7686-085-X

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20050305182952/http://www.bohusmus.se/bohusmus/wwwbohusmus/ekologi/html/symboler.htm Bohusläns landskapssymboler] (svensk)
* [https://web.archive.org/web/20040625163940/http://hem.fyristorg.com/bohusgen/kartabohus.htm Kart over Bohuslän] (svensk)
* [http://www.envicat.com/website/snaxk6/viewer.htm?Layers=11111&ActiveLayer=0&TITLE=Porten%20mot%20vÃ¤ster%20-%20kusten&TEXT=http://www.sna.se/webbatlas/kartor/text.cgi?lang=sv&vt1=OK&temaband=X&karta=x_porten.gif&RETURN=http://friatlasgis.sna.se/sna/webb.atlas?book=X&page=X_1_2.html&key=X190342696&title=V%E4stra+G%F6tland Historisk kart over Gränsområdet Göta älv]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (svensk)
* [https://web.archive.org/web/20030216105250/http://swedia.ling.umu.se/Gotaland/Bohuslan/index.html Lytt til noen av Bohusläns dialekter] (svensk)
* [http://svenhgullman.nu/oevrigt/surte1.htm Ligger Surte i Bohuslän?] {{Wayback|url=http://svenhgullman.nu/oevrigt/surte1.htm |date=20050117235152 }} (svensk)
* [https://web.archive.org/web/20050203060741/http://www.granskommitten.org/ Gränskommitténs hemsida] (svensk)
* [http://stig.ulfsby.no/2016/06/gjestehavner-sverige-bohuslan/ Gjestehavner i Bohuslän] (norsk)

{{Sverige Landskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bohuslän| ]]
[[Kategori:Tidligere norske territorier]]