Redigerer Boeing 747

{{Infoboks fly
|navn = 747-300
| bilde = PIA Boeing 747-300 UR-SDV-1.jpg
| bildetekst = Boeing 747-300 fra [[Pakistan International Airlines]]
| type = Firemotors langdistansefly
| produsentnavn = [[Boeing Commercial Airplanes]]
| første-flyvning = [[9. februar]] [[1969]]<ref name="ucfc747">Rumerman, Judy. [http://www.centennialofflight.gov/essay/Aerospace/Boeing_747/Aero21.htm «The Boeing 747»]   {{Wayback|url=http://www.centennialofflight.gov/essay/Aerospace/Boeing_747/Aero21.htm |date=20121007143215 }}. ''U.S. Centennial of Flight Commission'', 2003. Besøkt 30. april 2006.</ref>
| produsert-mellomår = 1969–2023<ref>{{Kilde www|forfatter=Nadeem Shad|tittel=Boeing 747: Last plane delivered in regal send-off|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-64498820|utgiver=BBC|dato=2023-02-02|besøksdato=2023-02-14|språk=En|sitat=Atlas Air, an American cargo airline, took delivery of the last 747 to be manufactured on Thursday morning.}}</ref>
| antall-produsert = {{formatnum:1547}}<ref name="747_O_D_summ">[http://active.boeing.com/commercial/orders/displaystandardreport.cfm?cboCurrentModel=747&optReportType=AllModels&cboAllModel=747&ViewReportF=View+Report «747 Model Orders and Deliveries data»] {{Wayback|url=http://active.boeing.com/commercial/orders/displaystandardreport.cfm?cboCurrentModel=747&optReportType=AllModels&cboAllModel=747&ViewReportF=View+Report |date=20180928195003 }}. ''The Boeing Company'', juli 2012. Besøkt 14. juli 2012.</ref>
| passasjerer = 366–467
| mannskap =3
| lengde = 70,6
| høyde = 19,4
| vingespenn = 64,4 
| vingeareal = 541,2
| vektutenlast = {{formatnum:178756}}
| vektmedlast = {{formatnum:396890}}
| motorer = 4× [[Pratt & Whitney]] PW4062 [[turbofan]] (275 [[Newton (enhet)|kN]])
| maksfart = {{formatnum:988}}
| marsjfart = 913
| marsjhøyde = 
| rekkevidde = {{formatnum:14816}}
| klatrefart = 
}}
[[Fil:Boeing 747-8 Lufthansa (D-ABYF "Sachsen-Anhalt").jpg|alt=nyeste varianten av boeing 747 serien lansert i 2011 med Lufthansa|miniatyr|Boeing 747-8i]]
'''Boeing 747''', også kjent under kallenavnet «'''Jumbojet'''», er verdens nest største passasjerfly etter [[Airbus A380]] og verdens første [[bredbuksfly]]. Flyet er et kommersielt [[passasjerfly|passasjer]]- og [[transportfly]] med fire [[jetmotor]]er, lett gjenkjennelig på [[pukkel]]en rett over nesepartiet hvor flygerne og en del passasjerer sitter.<ref name="Disc_Chan_747">[http://video.google.com/videoplay?docid=-6853359534780959649 "Great Planes-Boeing 747."] {{Wayback|url=http://video.google.com/videoplay?docid=-6853359534780959649 |date=20070324184042 }} ''Discovery Channel''. Hentet: 28. oktober 2007</ref> Det produseres i [[Everett]] nord for [[Seattle]] i [[USA]] av [[Boeing]]s [[Boeing Commercial Airplanes|Commercial Airplanes]] og har kommet i en rekke utgaver. Den originale utgaven, som hadde sin første kommersielle flyvning i 1970, var to og en halv ganger større enn forgjengeren [[Boeing 707]],<ref>Branson, Richard. [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,989780-2,00.html "Pilot of the Jet Age."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,989780-2,00.html |date=20160809122601 }} ''Time'', 7. desember 1998. Hentet: 13. desember 2007.</ref> og flytypen beholdt rekorden for flest passasjerer i 37 år fram til 2007.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/7061164.stm "A380 superjumbo lands in Sydney."] ''BBC,'' 25. oktober 2007. Hentet: 3. august 2010. Sitat: "The superjumbo's advent ends a reign of nearly four decades by the Boeing 747 as the world's biggest airliner."</ref>

Da Boeing 747 ble introdusert, var det en utbredt oppfatning at supersoniske fly snart ville ta over for passasjertrafikken. Det var derfor ikke ventet at modellen ville bli særlig langlivet.<ref>Wald, Matthew L. [http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9502E4D9113CF931A25751C1A961958260 747 "Fleet's Age at Issue During Flight 800 Hearing."] ''New York Times'', 12. desember 1997, hentet: 17. desember 2007</ref> Spådommen om supersoniske fly slo feil, og i dag er 747 fremdeles i bruk. Per september 2018 var det produsert {{formatnum:1547}} fly. Foruten å frakte passasjerer har flyet en rekke andre bruksområder. Ombygde utgaver brukes blant annet av [[USAs forsvar]] ([[Air Force One]]) og av [[NASA]] til å frakte [[romferge]]r.

De nyeste 747-8-modellene er blant de raskeste passasjerflyene i drift, med en marsjhastighet på opptil [[Mach]] 0,855 og har en rekkevidde på {{formatnum:7260}} [[nautiske mil]] ({{formatnum:13450}} km).<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_400_prod.html "Technical Characteristics&nbsp;– Boeing 747–400"], ''The Boeing Company''. Hentet: 29. april 2006</ref>  Passasjerversjonen kan ta opp til 524 passasjerer avhengig av komfortnivå. 

I fremtiden{{når}} skal 747 etter planen erstattes av [[Boeing Yellowstone|Boeing Y3]], som en del av Boeing Yellowstone-prosjektet.

Boeing har annonsert at produksjonslinjen nå skal legges ned og at siste flyet trolig forlater fabrikken sommeren 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hangar.no/boeing-har-offisielt-annonsert-slutten-pa-boeing-747-produksjonen/|tittel=Boeing har offisielt annonsert slutten på Boeing 747-produksjonen – Hangar.no|besøksdato=2020-07-30|språk=nb-NO}}</ref>

== Utvikling ==
=== Bakgrunn ===
I 1963 startet [[United States Air Force|USAs flyvåpen]] en rekke utviklingsprosjekter med sikte på å produsere et stort strategisk transportfly. Selv om [[Lockheed C-141 Starlifter|C-141 Starlifter]] ble introdusert i 1963, så de behovet for et større og mer kapabelt fly, spesielt for å frakte større last som ikke ville passe i noen av datidens fly. Prosjektene la grunnlaget for de første spesifikasjonene til transportsystemet CX-Heavy Logistics System (CX-HLS). Spesifikasjonene ble publisert i mars 1964. De beskrev et fly med en lastekapasitet på {{formatnum:180000}} pund ({{formatnum:81600}} kg) som skulle kunne nå en hastighet på 0,75 Mach (805 km/t) med en last på {{formatnum:115000}} pund ({{formatnum:52200}} kg), og da ha en rekkevidde på {{formatnum:5000}} nautiske mil ({{formatnum:9260}} km) uten å måtte fylle drivstoff underveis. Lasterommet var 5,18 m bredt, 30,5 m langt og 4,11 m høyt.<ref name="Norton_C-5">Norton 2003, s. 5–12.</ref>

Med kun fire motorer var det nødvendig med nyutviklede motorer med større kraft og bedre brennstofføkonomi. 18. mai 1964 kom forslag til flyskrogdesign fra Boeing, [[Douglas Aircraft Company|Douglas]], [[General Dynamics]], [[Lockheed Corporation|Lockheed]] og [[Martin Marietta]]. Motorforslag kom fra [[GE Aviation]], [[Curtiss-Wright Corporation]] og [[Pratt & Whitney]]. Etter en utvelgelse ble Boeing, Douglas og Lockheed tildelt kontrakter for utredning av skroget, mens GE Aviation og Pratt & Whitney utredet motorene.<ref name="Norton_C-5">Norton 2003, s. 5–12.</ref>

De tre skrogene hadde flere fellestrekk. Ettersom CX-HLS trengte å bli lastet fra fronten, ble en dør inkludert hvor [[førerkabin]]en normalt er. Alle firmaene løste dette problemet ved å flytte kabinen over lasteområdet. Douglas hadde en liten «kapsel» rett foran og over vingen. Lockheed brukte en lang «ryggrad» gjennom hele flyet, mens Boeing kombinerte begge løsningene med en lengre kapsel som begynte rett etter nesen og sluttet rett etter vingen.<ref>[http://oea.larc.nasa.gov/PAIS/Partners/C_5.html "Lockheed C-5 Galaxy, Partners in Freedom."]   {{Wayback|url=http://oea.larc.nasa.gov/PAIS/Partners/C_5.html |date=20071214134934 }} ''NASA'', 2000, se bilder i "Langley Contributions to the C-5". Hentet: 17. desember 2007.</ref> I 1965 ble Lockheeds flydesign og GE Aviations motor valgt til det nye [[Lockheed C-5 Galaxy|C-5 Galaxy]] transportflyet, som var det største militære flyet i verden den gangen.<ref name="Norton_C-5" /> Nesedøren og den hevede førerkabinen var konsepter som begge ble brakt videre til 747.<ref name="Norton_C-5" /><ref>Jenkins 2000, s. 12–13.</ref>

=== Passasjerflyforslaget ===
Da 747 ble uttenkt på 1960-tallet, var passasjerflytrafikken i økning.<ref name="Norris_Wagner_p13">Norris and Wagner 1997, s. 13.</ref> De kommersielle jetflyene [[Boeing 707]] og [[Douglas DC-8]] hadde revolusjonert lange flyreiser og var på alle måter en suksess.<ref name="Norris_Wagner_p13" /><ref>[http://www.boeing.com/companyoffices/gallery/images/commercial/707-03.html "Boeing Multimedia Image Gallery 707"]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/companyoffices/gallery/images/commercial/707-03.html |date=20120111124513 }}. ''The Boeing Company''. Hentet: 8. desember 2007.</ref> Til og med før Boeing tapte CX-HLS-kontrakten, kom det derfor press på selskapet fra ett av de viktigste flyselskapene om å bygge et større passasjerfly. Lederen for [[Pan American World Airways]] (Pan Am) [[Juan Trippe]] så at 707 ikke klarte å fylle det økende passasjerbehovet, og arbeidet hardt for å få Boeing til å bygge et dobbelt så stort passasjerfly.<ref>[http://www.pbs.org/kcet/chasingthesun/innovators/jtrippe.html "Innovators: Juan Trippe."] ''PBS''. Retrieved: December 17, 2007.</ref>

[[Fil:B747-cockpit.jpg|thumb|En tidlig 747 førerkabin, plassert på øvre dekk.]]
I 1965 ble [[Joe Sutter]], en av ingeniørene bak Boeings [[Boeing 737|737]], overført for å lede studiene for et nytt passasjerfly, som allerede hadde fått nummeret 747.<ref name="sutter_p.80">Sutter 2006, s. 80–84.</ref> Shutter startet en designstudie sammen med Pan Am og andre flyselskap, for å få en bedre forståelse for behovene. På denne tiden trodde man at 747 snart ville bli erstattet av supersoniske transportfly.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/852087.stm "Air travel, a supersonic future?."] ''BBC News'', 17. juli 2001. Hentet: 9. desember 2007.</ref> Boeing svarte med å designe 747 slik at det lett kunne tilpasses som et transportfly og fremdeles være i produksjon selv om salget av passasjerversjonen stoppet. Som transportfly var det klare behov for å drive fram metoder for containertransport som ble vidt introdusert på samme tid. Den normale containeren er 8&nbsp;fot (2,4&nbsp;m) bred og høy (noe høyere på grunn av ankringspunkter) og 20&nbsp;fot eller 40&nbsp;fot (6,1&nbsp;m eller 12&nbsp;m) lang. Dette betydde at det ville være mulig å stable containere to i bredden og to i høyden to eller tre rader inn i flyet med et skrog lik det tidligere CX-HLS prosjektet.

I april 1966 bestilte Pan Am 25 stk. 747-100-fly for 525&nbsp;millioner USD. Under kontraktsigneringen i Seattle på Boeings 50-årsdag spådde Juan Trippe at 747 ville bli ''«... et stort våpen for fred, i kamp med [[Interkontinentale ballistiske missiler|interkontinentale missiler]] for menneskehetens skjebne»'',<!--ORIGINAL"... a great weapon for peace, competing with [[Intercontinental Ballistic Missile|intercontinental missiles]] for mankind's destiny"ORIGINAL/--> ifølge [[Malcolm T. Stamper]], daværende styremedlem for 747-programmet.<ref name="Disc_Chan_747" /> Som første kunde,<ref name="ucfc747" /><ref name="infoplease">Noland, David. [http://www.infoplease.com/spot/boeing747.html «Passenger Planes: Boeing 747»]. «Info please». (''[[Pearson Education]]''). Besøkt 30. april 2006.</ref> og på grunn av sin tidlige involvering i prosjektet før de la inn en formell bestilling, hadde Pam Am en unik mulighet til å påvirke utviklingen av flyet.<ref name="irving359">Irving 1994, s. 359.</ref>

=== Designutviklingen ===
Til slutt ble ikke de høye vingene fra CX-HLS-designet brukt på 747, selv om teknologi utviklet for dette prosjektet hadde hatt innflytelse.<ref>[http://oea.larc.nasa.gov/PAIS/Partners/C_5.html «Lockheed C-5 Galaxy, Partners in Freedom»]   {{Wayback|url=http://oea.larc.nasa.gov/PAIS/Partners/C_5.html |date=20071214134934 }} ''NASA'', 2000. Besøkt 17. desember 2007.</ref> Det originale designet inkluderte et skrog med to dekk gjennom hele flyet. Det hadde åtte seterader på tvers og to midtganger på det nedre dekk, og syv seterader og to midtganger på øvre dekk.<ref name="irving282">Irving 1994, s. 282.</ref> Men på grunn av nødutganger og liten lasteplass ble denne modellen forkastet i 1966 for en bredere enkeltdekk-design.<ref name="ucfc747" /> Førerkabinen ble derfor plassert på et nedkortet øvre dekk, slik at lastedøren kunne inkluderes i nesepartiet; dette designet ga 747 dets lett gjenkjennelige «kuppel».<ref name="Sutter p.93">Sutter 2006, s. 93.</ref> I tidlige modeller var det uklart hva som skulle gjøres med det lille rommet bak førerkabinen, og det ble ikke installert noen seter her.

[[Fil:JT9D on 747.JPG|thumb|left|[[Pratt & Whitney#Sivile flymotorer|Pratt & Whitney JT9D]] motoren ble utviklet for 747.]]
[[Fil:B744 Wing while taxiing at FRA.JPG|thumb|right|Vingen under bremsing etter landingen.]]

En av de viktigste teknologiene som gjorde et fly så stort som 747 mulig, var [[Turbofan|high-bypass turbofan motoren]].<ref name="Mecham">Mecham, M. "In review: 747, Creating the World's First Jumbo Jet and Other Adventures from a Life in Aviation." ''Aviation Week and Space Technology'', Vol. 165, No. 9, 4. september 2006, s. 53.</ref> Beregninger viste at motoren kunne gi det dobbelte av kraften til de tidligere [[turbojet]]ene, selv om de bare brukte en tredjedel av drivstoffet. General Eletric hadde ledet an utviklingen på dette området, men var opptatte av å utvikle motoren for C-5 Galaxy og kom ikke inn i det kommersielle markedet før senere.<ref>[http://www.geae.com/engines/commercial/cf6/history.html «GE Aviation: CF6»] {{Wayback|url=http://www.geae.com/engines/commercial/cf6/history.html |date=20071217151126 }}. ''GE Aviation''. Besøkt 9. desember 2007.</ref><ref name="me_100yrs">Colson, Michael S. [http://www.memagazine.org/supparch/flight03/jetsfans/jetsfans.html «Mechanical Engineering 100 Years of Flight»]   {{Wayback|url=http://www.memagazine.org/supparch/flight03/jetsfans/jetsfans.html |date=20071226032720 }}. ''memagazine.org.'' Besøkt 9. desember 2007.</ref> Pratt & Whitney jobbet også på det samme prinsippet, og på slutten av 1966 hadde Boeing, Pan Am og Pratt & Whitney inngått en avtale om å utvikle en ny motor, JT9D for å drive 747.<ref name="me_100yrs" />

Prosjektet ble designet med en ny metode kalt Fault tree analysis (FTA), som tillot at følgene av en feil i en enkelt del kunne studeres for å finne dens påvirkning på andre systemer.<ref name="ucfc747" /> For å ta hensyn til sikkerhet og flygedyktighet, inkluderte 747s design [[redundans]] på flere områder; doble hydrauliske systemer, firedoblet landingsutstyr og doble kontrollflater.<ref name="Sutter p.1218">Sutter 2006, s. 121, 128–131.</ref> I tillegg ble noen av de mest avanserte løftesystemene brukt i designet for å gjøre det mulig å bruke eksisterende flyplasser. Dette inkluderte bevegelige [[flaps|vingeflapper]] langs kanten av nesten hele vingen, sammen med komplekse tre-delers flapper bak.<ref>Guy &amp; Wagner 1997, s. 25–26.</ref> Vingens tredelte flapper økte vingens areal med 21 % og flyets løfteevne med 90 % ved full utstrekning, sammenlignet med når de ikke er utstrakt.<ref>Jenkins 2000, s. 19.</ref>

Boeing ble enige med Pan Am om å levere den første 747 på slutten av 1969. Leveringsdatoen ga dem 28 måneder til å utvikle flyet, som kun var to tredjedeler av den normale utviklingstiden.<ref name="Sutter p.96">Sutter 2006, s. 96–97.</ref> Tidsplanen var så rask at folk som jobbet med den fikk kallenavnet «The Incredibles».<ref>Guy &amp; Wagner 1997, s. 19.</ref> Utviklingen av flyet var en så stor teknisk og finansiell utfordring at det ble sagt at ledelsen hadde «satset firmaet» da de startet det.<ref name="ucfc747" />

=== Produksjonshallen ===
[[Fil:Boeing Factory 2002.jpg|thumb|Sluttmontering av 747 ved [[Boeing Everett Factory]]]]
Siden Boeing ikke hadde noen fabrikkhall stor nok til det nye flyet, valgte de å bygge en ny fabrikk. Det ble vurdert byggesteder i om lag 50 byer.<ref>Pascall, Glenn R. [http://seattle.bizjournals.com/seattle/stories/2003/09/29/editorial3.html «Everett and Renton react differently to Boeing»]. ''Puget Sound Business Journal'', 26. september 2003. Beøkt 17. desember 2007.</ref> Til slutt valgte de å bygge den nye fabrikken 48&nbsp;km nord for [[Seattle]], ved militærbasen Paine Field nær Everett, Washington.<ref name="boe_facilit">[http://www.boeing.com/commercial/facilities/index.html "Major Production Facilities – Everett, Washington."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/facilities/index.html |date=20071115211523 }} ''The Boeing Company''. Hentet 28. april 2007.</ref> Boeing kjøpte den 316&nbsp;hektar store tomten i juni 1966.<ref name="B747_milest">[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_milestones.html «747 Milestones»]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_milestones.html |date=20110524131419 }}. ''The Boeing Company''. Besøkt 17. desember 2007.</ref>

Utviklingen av 747 var en stor utfordring, og å bygge fabrikken var også en stor oppgave. Boeings president, [[William McPherson Allen|William M. Allen]], ba [[Malcolm T. Stamper]], lederen av firmaets turbinavdeling, se over konstruksjonen av [[Boeing Everett Factory|Everett Factory]] og å starte produksjonen av 747.<ref>Boyer, Tom. [http://seattletimes.nwsource.com/html/businesstechnology/2002339060_stamperobit17.html «Boeing legend Malcolm Stamper dies»]. ''Seattle Times'', 17. june 2005. Besøkt 17. desember 2007.</ref> For å gjøre tomten klar, ble det flyttet mer enn 3&nbsp;millioner&nbsp;m³ jord.<ref name="irving310">Irving 1994, s. 310.</ref> Tiden var så knapp at 747s fullskalamodell ble bygget før fabrikktaket var ferdig.<ref name="irving365">Irving 1994, s. 365.</ref> Fabrikken er den største bygningen, etter volum, som er bygget, og er blitt vesentlig utbygget flere ganger for å kunne produsere andre modeller av Boeings [[bredbuksfly]].<ref name="boe_facilit" />

=== Utvikling og testing ===
Før den første 747 var fullstendig montert, begynte testing på flere deler og systemer. En viktig test involverte evakueringen av 560 frivillige fra en kabinmodell gjennom flyets nødutganger. Den første fullskalaevakueringen tok to og et halvt minutt istedenfor den tillatte maksimumsgrensen på 90 sekunder påkrevd av [[Federal Aviation Administration]], og flere frivillige ble skadet. Senere tester nådde 90-sekunders grensen, men flere ble skadet. Det vanskeligste var evakueringen av flyets øvre dekk. Istedenfor å bruke en tradisjonell rutsjebane, brukte de frivillige seler festet til et hjul.<ref name="irving383">Irving 1994, s. 383.</ref> Testene inkluderte også taxiing. Boeing bygget et uvanlig treningsapparat kjent som «Waddell's Wagon» (oppkalt etter en 747-testflyger, Jack Waddell) som besto av en fullskala førerkabin montert på taket av en truck. Mens de første 747-flyene ble bygget, lot dette apparatet flygere trene på å manøvrere flyet fra den høyt plasserte cockpiten.<ref name="hist747">[http://www.boeing.com/history/boeing/747.html "History – "747 Commercial Transport."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/history/boeing/747.html |date=20100316193220 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 29. april 2006.</ref>

[[Fil:Boeing 747 prototype.JPG|thumb|Prototypen av 747, ''City of Everett'', på [[Museum of Flight]] i [[Seattle]], [[Washington]]]]

Den første 747 ble rullet ut fra fabrikken i Everett 30. september 1968 foran verdenspressen og representanter fra de 26 flyselskapene som hadde bestilt flyet.<ref name="roll_out">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,838835,00.html "All but off the Ground."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,838835,00.html |date=20110122112631 }} ''TIME'', 4. oktober 1968. Hentet: 17. desember 2007.</ref> I løpet av de neste månedene ble det gjort forberedelser før den første flyvningen, som fant sted 9. februar 1969, med testpilotene Jack Waddell og Brien Wygle ved spakene<ref name="first_flight">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839015,00.html "The Giant Takes Off."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839015,00.html |date=20110604134511 }} ''TIME''. Hentet: 13. desember 2007.</ref><ref name="Boeing_first_flight_commemoration">[http://www.boeing.com/news/releases/2004/q1/nr_040209g.html "Boeing 747,  "Queen of the Skies," og "Celebrates 35th Anniversary."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/releases/2004/q1/nr_040209g.html |date=20041207091236 }} ''The Boeing Company'', 9. februar 2004. Hentet: 17. desember 2007.</ref> og Jess Wallick som [[flymaskinist]]. Foruten mindre problemer med en av [[Flapp|flappene]], beviste flygningen at 747 klarte seg meget bra. Det ble vist at 747 var hovedsakelig immun mot «Dutch roll», et fenomen som hadde vært et stort problem med tidligere jetfly med tilbakestrøkne vinger.<ref name="irving417">Irving 1994, s. 417–418.</ref>

I de siste stadiene av flytestene viste «flutter»-testene at vingene led av [[oscillasjon]]sproblemer under visse forhold. Dette ble delvis løst ved å redusere stivheten til noen vingedeler. Et spesielt problem med flutter i høye hastigheter ble løst ved å legge inn motvekter av [[utarmet uran]] som ballast i de utvendige motor[[nacelle]]ne i de tidlige 747-flyene.<ref name="irving428">Irving 1994, s. 428.</ref> Disse tiltakene skapte [[angst]] når disse flyene krasjet, som China Airlines Flight 358 i Wanli, Taipei i 1991 og El Al Flight 1862 i [[Amsterdam]] i 1992.<ref>Uijt de Haag, P.A. et al. [http://www.rivm.nl/bibliotheek/digitaaldepot/risico_uranium_bijlmerramp.pdf "Evaluating the risk from depleted uranium after the Boeing 747-258F crash in Amsterdam, 1992."] ''Journal of Hazardous Materials'', Vol. 76, issue 1. (28. august 2000), s. 39–58." Hentet: 16. mai 2007.</ref><ref>van der Keur, Henk. [http://www.ratical.org/radiation/dhap/dhap997.html "Uranium Pollution from the Amsterdam 1992 Plane Crash."] ''Laka Foundation'', mai 1999. Hentet: 16. mai 2007</ref>

[[Fil:Boeing 747 Museum main gear.jpg|thumb|left|Nærbilde av prototypens 16-hjuls hovedunderstell.]]

Testflygningsprogrammet var plaget av problemer med 747s JT9D-motorene. Problemene omfattet motorstopp, forårsaket av rask endring av gassen, og forstyrrelse på turbinbeslagene etter kort tids bruk.<ref name="irving441">Irving 1994, s. 441–446.</ref> Problemene utsatte 747s levering med flere måneder, og opptil 20 fly strandet ved fabrikken i Everett mens de ventet på motorinstallasjon.<ref name="engine_trouble">[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,844949,00.html "The Trouble with Jumbo."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,844949,00.html |date=20110604134525 }} ''TIME'', 26. september 1969.</ref> Programmet ble forsinket enda mer da et av de fem testflyene ble utsatt for skade i et landingsforsøk på Renton Municipal Airport, flyplassen ved [[Boeing Renton Factory|Boeings fabrikk i Renton]]. Testflyet skulle få testutstyret fjernet og en kabin installert da pilot Ralph C. Cokely feilberegnet den korte rullebanen. Flyets ytre landingsutstyr på høyre side ble revet av, og to motorer ble skadet.<ref name="irving436">Irving 1994, s. 436.</ref> Dette hindret ikke Boeing fra å delta med et testfly ved det 28. [[flystevnet i Paris]] i midten av 1969, hvor flyet for første gang ble vist for publikum.<ref>[http://www.reuters.com/article/2007/06/14/airshow-idUSL148638820070614 "The Paris Air Show in facts and figures."] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/2007/06/14/airshow-idUSL148638820070614 |date=20160312144134 }} ''Reuters'', 14. juni 2007. Hentet: 3. juni 2011</ref> 747 ble godkjent av FAA i desember 1969, og var dermed klart til å bli satt inn i tjeneste.<ref>[http://www.janes.com/transport/news/jawa/jawa001031_n_1.shtml "Boeing 747–400."] ''Jane's All the World's Aircraft'', 31. oktober 2000. Hentet: 17. desember 2007.</ref>

[[Fil:Pat Nixon in first 747.png|thumb|Førstedame [[Pat Nixon]] besøker førerkabinen i den første kommersielle 747 15. januar 1970.]]
 
De store kostnadene i utviklingen av 747 og byggingen av fabrikken i Everett betydde at Boeing måtte låne store beløp fra banker. I de siste månedene før leveringen av de første flyene måtte selskapet spørre om mer kapital flere ganger for å få ferdig prosjektet. Hadde dette blitt avslått, ville Boeings fremtid vært truet.<ref name="infoplease" /><ref name="irving437-438">Irving 1994, s. 437–438.</ref> Til slutt tjente Boeing på produksjonen, og hadde i flere år monopol på store passasjerfly.<ref>[http://www.a380.singaporeair.com/content/news/newsrelease/20070816/index.html "First A380 Flight on October 25–26."]   {{Wayback|url=http://www.a380.singaporeair.com/content/news/newsrelease/20070816/index.html |date=20080319141802 }} ''[[Singapore Airlines]]'', 16. august 2007. Hentet: 17. desember 2007. August 16, 2007.</ref>

=== Inngangen til tjeneste ===
Pan Ams første 747, ''Clipper Victor'' (ødelagt i [[Tenerife-ulykken]]), ble døpt av [[Amerikas forente staters førstedame|førstedame]] [[Pat Nixon]] 15. januar 1970 på Washington Dulles International Airport i nærvær av Pan Ams styreleder Najeeb Halaby. Istedenfor [[champagne]], ble det sprøytet rødt, hvitt og blått vann på flyet. 747 gikk inn i tjeneste 22. januar 1970, på Pan Ams rute mellom [[New York]]-[[London]].<ref name="Norris48">Norris 1997, s. 48.</ref> Flyvningen var planlagt for kvelden 21. januar, men overoppheting av motoren gjorde det originale flyet ubrukbart. Å finne et annet fly utsatte reisen med seks timer, til neste dag.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,878184,00.html "Jumbo and the Gremlins."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,878184,00.html |date=20080127015913 }} ''TIME'', 2. februar 1970. Hentet: 20. desember 2007.</ref> 

[[Fil:Boeing 747 spiral staircase.jpg|thumb|left|På 747-100 og -200 er det en spiraltrapp som knytter sammen hoveddekket og de øvre dekkene.]]

747 hadde en glatt inngang til tjeneste, og overkom bekymringene om at noen flyplasser ikke kunne takle et så stort fly.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,899789,00.html "Breaking the Ground Barrier."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,899789,00.html |date=20160809122523 }} ''TIME'', 8. september 1967. Hentet: 19. desember 2007.</ref> Selv om tekniske problemer oppstod, var de relativt små og ble raskt løst.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,909472,00.html "Jumbo Beats the Gremlins."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,909472,00.html |date=20161008023207 }} ''TIME'', 13. juni 1970. Hentet: 20. desember 2007.</ref> Etter flyets introduksjon med Pan Am, begynte andre flyselskap som hadde kjøpt 747 å sette sine fly inn i tjeneste for å ta opp konkurransen.<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,878679-1,00.html "Ready or Not, Here Comes Jumbo."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,878679-1,00.html |date=20161008021608 }} ''TIME'', 19. januar 1970. Hentet: 19. desember 2007.</ref> Boeing beregnet at halvparten av de tidlige 747-salgene var til flyselskap som trengte 747s langdistanseevner og ikke bæreevnene.<ref>Smith, Bruce A. "Boeing Shuns Very Large Jets While Aiming for Longer Range." ''Aviation Week and Space Technology'', 1. januar 2001, s. 28–29.</ref><ref>[http://www.aoe.vt.edu/~mason/Mason_f/A380Buescher.pdf 747X vs A380 "How to Reduce Congestion (PDF)."]   {{Wayback|url=http://www.aoe.vt.edu/~mason/Mason_f/A380Buescher.pdf |date=20080216064540 }} ''Department of Aerospace and Ocean Engineering'', Virginia Tech. Hentet: 10. desember 2007.</ref> Mens 747 hadde de laveste potensielle kostnadene per sete, kunne dette kun bli sagt om et fullt lastet fly, og kostnadene per sete økte kraftig når flyet ikke var fullt lastet. Et normalt lastet 747, med kun 70 % av setene fylt, brukte mer enn 95 % av drivstoffet til et fullastet 747.<ref>[http://www2.mst.dk/common/Udgivramme/Frame.asp?pg=http://www2.mst.dk/udgiv/Publications/2003/87-7972-489-2/html/kap09_eng.htm "Airline reporting on fuel consumption."] {{Wayback|url=http://www2.mst.dk/common/Udgivramme/Frame.asp?pg=http%3A%2F%2Fwww2.mst.dk%2Fudgiv%2FPublications%2F2003%2F87-7972-489-2%2Fhtml%2Fkap09_eng.htm |date=20071220020946 }} ''Miljominsteriet (Danish Environmental Protection Agency)''. Hentet: 13. desember 2007.</ref>

[[Fil:NEGOCIOS EN EL AIRE.JPG|thumb|Senere 747-modeller hadde strekte øvre dekk.]]

Da økonomiske problemer i USA og andre land etter [[oljekrisen]] i 1973 førte til redusert passasjertrafikk, følte flere flyselskap at de ikke hadde nok passasjerer til å fly 747 økonomisk. De byttet ut 747 med de nye og mindre tremotors bredbukflyene [[McDonnell Douglas DC-10]] og [[Lockheed L-1011|Lockheed L-1011 TriStar]]<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,876705,00.html "Planes for Rough Weather."] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,876705,00.html |date=20160809122847 }} ''TIME'', 3. august 1970. Hentet: 20. desember 2007.</ref> (og senere tomotors [[Boeing 767|767]] og [[Airbus A300]]). Etter å ha prøvd å bytte ut [[økonomiklasse]]seter med pianobarer i et forsøk på å tiltrekke flere kunder, valgte [[American Airlines]] til slutt å regulere deres 747 til transporttjeneste og i 1983 utvekslet Pan Am dem for mindre fly.<ref>[https://archive.today/20120526202629/http://www.aa.com/i18n/amrcorp/corporateInformation/facts/history.jsp "American Airlines History."] ''American Airlines''. Hentet: 3. juni 2011.</ref> [[Delta Air Lines]] fjernet også sine 747 fra tjeneste etter flere år.<ref>[http://www.airspotters.com/delta-boeing-747-100-scale-1200-542-p.asp "Delta Boeing 747–100 1/200 Scale."] ([http://web.archive.org/web/20071121082732/http://www.airspotters.com/delta-boeing-747-100-scale-1200-542-p.asp arkivert 2007-11-21])''Airspotters''. Hentet: 19. desember 2007.</ref>

Utenlandsflyvninger som ikke mellomlandet på tradisjonelle knutepunktsflyplasser og heller landet i mindre byer, ble vanligere på 1980-tallet. Dette minsket 747s opprinnelige marked.<ref>[http://www.boeing.com/news/speeches/2003/piasecki_030324.html "Turning Today's Challenges into Opportunities for Tomorrow."] ''The Boeing Company''. Hentet: 10. desember 2007.</ref> Selv om 747 ikke ble brukt mye i passasjertrafikken, fortsatte mange internasjonale transportører å bruke 747 på [[Stillehavet|stillehavs]]ruter.<ref>Aboulafia, Richard. [http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=awst&id=news/2004sb05.xml "Commercial Transport Market Still in Rough Shape."] {{Wayback|url=http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=awst&id=news%2F2004sb05.xml |date=20120112160220 }} ''Aviation Week and Space Technology'', 1. mars 2004. Hentet: 10. desember 2007.</ref> I [[Japan]] blir 747 på innenlandsruter konfigurert til å ta nær maksimum av passasjerkapasiteten.<ref>Wallace, James. [http://www.seattlepi.com/default/article/A380-buyer-keeps-mum-about-possible-luxuries-1164814.php "A380 buyer keeps mum about possible luxuries aboard cruise ship of the skies."] ''Seattle Post-Intelligencer'', 24. januar 2005. Gebtet: 3. juni 2011.</ref>

=== Forbedrede 747-versjoner ===
Etter den første [[Boeing 747#747-100|747-100]]-versjonen, begynte Boeing å utvikle [[Boeing 747#747-100B|-100B]], et fly med mulighet for høyere [[MTOW|maksimumsvekt]] (MTOW), og [[Boeing 747#747-100SR|-100SR]] (Short Range), med høyere passasjerkapasitet.<ref name="Boe_747_classics">[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classic_back.html "Boeing 747 Classics."] ''The Boeing Company''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> Økt maksimumsvekt kan gjøre et fly i stand til å ha mer drivstoff og derfor fly lengre.<ref>[http://active.boeing.com/commercial/cas/index.cfm?content=include/solutions.cfm&pageid=m34945 "Solutions Center."] {{Wayback|url=http://active.boeing.com/commercial/cas/index.cfm?content=include%2Fsolutions.cfm&pageid=m34945 |date=20151015205312 |df=iso }} ''The Boeing Company''. Hentet: 13. desember 2007.</ref> [[Boeing 747#747-200|-200]]-modellen fulgte disse, og kom inn i tjeneste i 1971. Den hadde kraftigere motorer og høyere maksimumsvekt. Passasjerfly, lastefly og kombiversjoner, fly som tok både passasjerer og last, ble bygget.<ref name="Boe_747_classics" /> Den kortere [[Boeing 747#747SP|747SP]] (special performance) med lengre rekkevidde ble også utviklet på midten av 1970-tallet.<ref>[http://www.airliners.net/info/stats.main?id=98 "Boeing 747SP."] ''Airliners.net''. Hentet: 23. november 2007.</ref>

747-familien ble videre utviklet med lanseringen av [[Boeing 747#747-300|747-300]] i 1980. -300 var et resultat av Boeings studier for å øke setekapasiteten til 747. Løsninger som å strekke det øvre dekket til hele lengden av flyskroget ble avvist. Det første navnet til -300 var 747SUD for «stretched upper deck» (strukket øvre dekk), så 747-200 SUD,<ref>[http://www.aircraft-commerce.com/sample_articles/sample_articles/owners_guide.pdf "Aircraft Owner's and Operator's Guide: 747-200/300 (PDF)."] {{Wayback|url=http://www.aircraft-commerce.com/sample_articles/sample_articles/owners_guide.pdf |date=20111009004335 }}  ''Aircraft Commerce''. Hentet: 14. mai 2015.</ref> fulgt av 747EUD, og til slutt fikk den navnet 747-300.<ref name="airl_300">[http://www.airliners.net/aircraft-data/stats.main?id=99 "Boeing 747–300."] ''Airliners.net''. Hentet: 3. juni 2011.</ref> -300 modellen ble først produsert i 1983. Den inkluderte et strukket øvre dekk, økt marsjhastighet og økt setekapasitet. Passasjerfly, kortdistansefly og kombinasjonen laste-passasjerfly ble produsert.<ref name="Boe_747_classics" />

[[Fil:Air New Zealand B747-400 ZK-SUI at LHR.jpg|thumb|left|[[Boeing 747#747-400|747-400]] gikk inn i tjeneste i 1989, med [[Air New Zealand]] som en av de første operatørene.]]

I 1985 begynte utviklingen av langdistanseflyet [[Boeing 747#747-400|747-400]].<ref>Lawrence and Thornton 2005, s. 54.</ref> Det hadde glasscockpit, der alle instrumenter var digitale i stedet for analoge. Utviklingskostnadene raste i været og produksjonsforsinkelser oppstod når ny teknologi ble brukt etter forespørsel fra flyselskapene. Liten erfaring blant arbeidsstyrken og bruken av overtid bidro til å skape problemer tidlig i produksjonen av 747-400.<ref name="ucfc747" /> Flyet gikk inn i tjeneste i 1989.<ref name="norris_p88">Norris 1997, s. 88.</ref>

[[Fil:Giant planes comparison - Updated.svg|thumb|En sammenligning av fire store fly: [[Hughes H-4 Hercules|Spruce Goose]] (<span style="background:Khaki">gull</span>), [[Antonov An-225]] (<span style="background:lightgreen">grønn</span>), [[Airbus A380]] (<span style="background:LightPink">rosa</span>), og en 747–8 (<span style="background:lightblue">blå</span>).]]

I 1991 ble det satt rekord da {{formatnum:1087}} passasjerer ble fløyet til [[Israel]] som en del av Operasjon Solomon.<ref>[http://www.elal.co.il/ELAL/English/AboutElAl/ "El Al History page."] ''El Al Airlines''. Hentet: 18. desember 2007.</ref> 747 var det tyngste flyet i normal tjeneste fram til [[Antonov An-124|Antonov An-124 Ruslan]] ble tatt i bruk i 1982. 747-400ER-modellen tok tilbake den tittelen i 2000. [[Transportfly]]et [[Antonov An-225]] er i dag verdens største fly etter flere kriterier (inkludert maksimum tillatte vekt og lengde); ett slikt fly er i tjeneste siden 2010. [[Hughes H-4 Hercules]] er det største flyet etter [[vingespenn]], men det fløy bare én gang.<ref>[http://www.aerospaceweb.org/question/design/q0188.shtml "Ask Us – Largest Plane in the World."] ''Aerospaceweb.org'', 11. november 2005. Hentet: 29. april 2006.</ref>

=== Videre utvikling ===
Helt siden [[Boeing 747#747-400|747-400]] ble tatt i bruk, har det vært flere planer for å øke lengden på flyet. Boeing annonserte planer om de større 747-500X og -600X i 1996.<ref name="boe_1996">[http://www.boeing.com/news/releases/1996/news.release.960902c.html "Boeing Outlines the "Value" of Its 747 Plans."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/releases/1996/news.release.960902c.html |date=20001017232835 }} ''The Boeing Company'', 2. september 1996. Hentet: 7. juni 2011.</ref> De nye variantene ville ha kostet mer enn 5 milliarder [[Amerikansk dollar|USD]] å produsere,<ref name="boe_1996" /> men interessen var ikke stor nok til å starte programmet.<ref name="FI_500X">[http://www.flightglobal.com/articles/1997/03/19/157/ba-warms-to-a3xx-plan.html "BA warms to A3XX plan."] ''Flight International'', 19. mars 1997. Hentet: 17. desember 2007.</ref> Boeing kom med skisser til flere varianter av en 747X i forskjellige lengder som et alternativ til [[Airbus A380|Airbus A3XX]] i 2000, men interessen for 747X-familien var ikke stor nok til å gå i produksjon.

Boeing gikk fra 747X-studiene og over til Sonic Cruiser i 2001.<ref name="shelv_747X">[http://english.people.com.cn/english/200103/30/eng20010330_66406.html "Boeing Shelves 747X to Focus on Faster Jet."] ''[[People's Daily]]'', 30. mars 2001. Hentet: 17. desember 2007..</ref> Da Sonic Cruser-programmet ble satt på vent, gikk de over på [[Boeing 787]].<ref>Taylor, Alex III. [http://money.cnn.com/magazines/fortune/fortune_archive/2002/12/09/333457/index.htm "Boeing's Amazing Sonic Cruiser..."] ''[[Fortune (magazine)|Fortune]]'', 9. desember 2002. Hentet: 17. desember 2007.</ref> Noen av ideene utviklet for 747X ble brukt på 747-400ER.<ref>[http://www.boeing.com/news/releases/2000/news_release_001128c.html "Boeing Launches New, Longer-Range 747-400."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/releases/2000/news_release_001128c.html |date=20010124062000 }} ''The Boeing Company'', 28. november 2000. Hentet: 17. desember 2007.</ref>

[[Fil:Japan Airlines 747-400 Economy cabin.jpg|thumb|left|[[Boeing 747#747-400|747-400]], økonomiklasse med setene i 3-4-3 layout.]]

Etter at flere varianter var blitt foreslått for senere å bli oppgitt, ble enkelte i bransjen skeptiske til nye flyforslag fra Boeing.<ref>Holmes, Stanley. [http://www.businessweek.com/innovate/content/nov2005/id20051116_370967.htm "Boeing's Reborn 747."] ''Business Week'', 16. november 2005.</ref> Tidlig i 2004 annonserte Boeing planer for 747 Advanced som til slutt ble iverksatt. 747 Advanced brukte teknologi fra 787 for å modernisere designet og flygesystemene. 747 forble det største passasjerflyet i tjeneste før Airbus 380 kom i tjeneste i 2007.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/7061164.stm "A380 superjumbo lands in Sydney."] ''BBC News''. Hentet: 10. desember 2007.</ref>

14. november 2005 annonserte Boeing at 747 Advanced-prosjektet skulle ta navnet [[Boeing 747-8]].<ref name="boeing7478">[http://www.boeing.com/news/releases/2005/q4/nr_051114h.html "Boeing Launches New 747-8 Family."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/releases/2005/q4/nr_051114h.html |date=20051124063705 }} ''The Boeing Company'', 14. november 2005. Hentet: 17. desember 2007.</ref> De siste 747-400 ble ferdigstilt i 2009.<ref name="downhill">[http://www.businessday.co.nz/world/4842143 "Downhill for the jumbo."]   {{Wayback|url=http://www.businessday.co.nz/world/4842143 |date=20090211082459 }} ''[[The Sydney Morning Herald]]'', 9. januar 2009. Hentet: 9. februar 2009.</ref> Per 2011 har de fleste bestillingene av 747-8 vært for transportversjonen. 8. februar 2010 hadde 747-8 sin jomfruferd.<ref>Ostrower, Jon. [http://www.flightglobal.com/articles/2010/02/08/338138/pictures.html "Boeing's 747-8F lifts off on maiden flight"]. Flightglobal.com, 8. februar 2010.</ref> Den første leveringen av 747-8 var til [[Cargolux]] i midten av 2011.<ref>[http://boeing.mediaroom.com/index.php?s=43&item=1448 "Boeing Sets 747-8 Freighter Delivery Schedule for Mid-Year 2011"]. Boeing, 30. september 2010.</ref><ref>{{Cite web|url= http://www.flightglobal.com/articles/2010/09/30/347996/boeing-pushes-747-8f-delivery-back-to-mid-2011.html |title= Boeing pushes 747-8F delivery back to mid-2011 |publisher=Air Transport Intelligence news via flightglobal.com |author=Trimble, Stephen |date= 30. september 2010|accessdate=22. februar 2011 }}</ref> Etterhvert kan 747 komme til å bli erstattet av Boeings nye fly, foreløpig kalt «[[Boeing Yellowstone|Boeing Y3]]».

== Design ==
[[Fil:Airbus A380 versus Boeing 747.svg|thumb|left|200px|Utsnitt av [[Airbus A380]] og en Boeing 747.]]
Boeing 747 er et stort [[bredbuksfly]] med fire vingmonterte motorer. Vingene er tilbakestrøket i en vinkel på 37,5 grader. Flyet kan oppnå en marsjfart<ref name="Sutter s.93">Sutter 2006, s. 93.</ref> på Mach&nbsp;0.84 til 0.88, avhengig av varianten. Denne tilbakestrykningen tillater et såpass kort vingespenn at 747 kan bruke eksisterende [[hangar]]er.<ref name="ucfc747" /><ref>Bowers 1989, s. 508.</ref> Setekapasiteten er på mer enn 366 med en 3-4-3-seteinndeling i økonomiklassen og en 2-3-2-inndeling på første klasse på hoveddekket. Det øvre dekket har 3-3-seteinndeling i økonomiklassen og 2-2-inndeling i første klasse.<ref>[https://web.archive.org/web/20060619025715/http://www.boeing.com/commercial/airports/acaps/7471sec2.pdf "Boeing 747–400 Airport Planning report, section 2.0, Boeing, December 2002 (PDF)."] ''The Boeing Company''. Hentet: 13. desember 2007..</ref>

[[Fil:Cargolux B747-400F.jpg|thumb|right|[[Cargolux]]' 747-400F med neseluken åpen.]]

Hevet over hoveddekket skaper [[førerkabin]]en en hump. Den hevede kabinen lar lasten bli lastet gjennom nesen på lasteversjonene.<ref name="Sutter s.93" /> Det øvre dekket bak førerkabinen gir rom for en salong med ekstra seter. Det «strekte øvre dekket» kom som en utstyrsvariant på 747-100B og senere som standard på 747-300.
[[Fil:jalcargo b747-400 ja401j arp.jpg|left|thumb|[[Japan Airlines]]' Boeing 747-400. Under hver vinge er det to motorer.]]

747s maksimumsvekt varierer fra 750&nbsp;000&nbsp;pund (333&nbsp;400&nbsp;kg), for -100, til 970&nbsp;000&nbsp;pund (439&nbsp;985&nbsp;kg) for -8. Rekkevidden strekker seg fra 5&nbsp;000&nbsp;nautiske&nbsp;mil (9&nbsp;800&nbsp;km), på -100, til 8&nbsp;000&nbsp;nautiske&nbsp;mil (14&nbsp;815&nbsp;km), på -8.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html "Boeing 747-100/200/300 Technical Specifications."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html |date=20071210173616 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 13. desember 2007.</ref><ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/747-8_fact_sheet.html "Boeing 747–8 Technical Specifications."] ''The Boeing Company''. Hentet: 13. desember 2007.</ref>

747 har flere strukturelle overtallssystemer, inkludert fire hydrauliske systemer og fire separate landingshjulsett med fire hjul hver, som gir god spredning av vekten på bakken og sikkerhet i tilfelle et dekk punkterer. Det overtallige landingsutstyret lar flyet lande på to motstående hjulsett i tilfelle de andre ikke fungerer.<ref name="Sutter p.128">Sutter 2006, s.&nbsp;128–131.</ref> I tillegg, har 747 delte kontrollflater og avanserte tre-spaltete flaps som minimerer landingsfarten og lar 747 bruke normalt lange rullebaner.<ref name="Sutter p.121">Sutter 2006, s. 121–122.</ref> For transport av ekstra motorer kan 747 feste en ikke-fungerende femte motor under babord ving.<ref>[http://www.airdisaster.com/special/special-ai182.shtml "Special Report:Air India Flight 182."]   {{Wayback|url=http://www.airdisaster.com/special/special-ai182.shtml |date=20091007035356 }} ''airdisaster.com''. Hentet: 13. desember 2007.</ref><ref>[http://www.courts.gov.bc.ca/Jdb-txt/SC/05/03/2005BCSC0350.htm "Her Majesty the Queen Against Ripudaman Singh Malik and Ajaib Singh Bagri."] ''Supreme Court of British Columbia''. Hentet: 13. desember 2007.</ref>

== Varianter av Boeing 747 ==
{| class="wikitable mw-collapsible mw-collapsed" style="float:right;"
|+Boeing 747-varianter
|-
![[International Civil Aviation Organization|ICAO]] kode<ref name="ICAOcode">[http://www.icao.int/anb/ais/8643/ "ICAO Document 8643."] {{Wayback|url=http://www.icao.int/anb/ais/8643/ |date=20041029220728 }} ''[[International Civil Aviation Organization]].'' Hentet: 6. februar 2011.</ref>
!Modell(er)
|-
|B741
|747-100/100B
|-
|B742
|747-200/200B/200M/E-4/VC-25
|-
|B743
|747-300/300M
|-
|B744
|747-400/400C/400ER/400ERF/400F
|-
|B74D
|747-400D
|-
|B74S
|747SP
|-
|B74R
|747-100SR/100BSR
|-
|BLCF
|747-400LCF Dreamlifter
|-
|BSCA
|747 Shuttle Carrier Aircraft
|-
|B748
|747-8F/8I
|}
[[Fil:747 Deliveries Timeline (malshayef 05-2010).jpg|thumb|400px|Leveringstidslinje for Boeing 747.]]
747-100 var den originale versjonen lansert i 1966. 747-200 kom like etter, med bestillinger i 1968. 747-300 ble lansert i 1980 og ble fulgt i 1985 av 747-400. Tilslutt ble 747-8 annonsert i 2005. Flere versjoner av hver modell har blitt produsert. Mange av de tidlige variantene var i produksjon samtidig.

=== 747-100 ===
De første 747-100 ble bygd med seks vinduer på øvre dekk (tre på hver side) for å tilfredsstille salongområdene. Senere, da flyselskaper begynte å bruke øvre dekk for førsteklassepassasjerenes seter istedenfor salonger, tilbød Boeing en modifisert versjon med 10 vinduer. Noen ble ombygget med de nye modifikasjonene.<ref>[http://www.aircraftspotting.net/aircraft/boeing_747.html "Boeing 747."]  {{Wayback|url=http://www.aircraftspotting.net/aircraft/boeing_747.html |date=20071210153158 }} ''Aircraft Spotting''. Hentet: 7. desember 2007.</ref> -100 var utstyrt med [[Pratt & Whitney JT9D|Pratt & Whitney JT9D-3A]] motorer. Ingen transportversjoner ble utviklet av denne versjonen av Boeing, men noen 747-100 har likevel blitt ombygget til transportfly.<ref>[http://rgl.faa.gov/Regulatory_and_Guidance_Library/rgEX.nsf/0/a590a0405960013a86256d4400727f45/$FILE/1870D.pdf "FAA Regulatory and Guidance Library (PDF)."] {{Wayback|url=http://rgl.faa.gov/Regulatory_and_Guidance_Library/rgEX.nsf/0/a590a0405960013a86256d4400727f45/$FILE/1870D.pdf |date=20180110155400 }} ''FAA''. Hentet: 12. desember 2007. Se referansen til Supplementary Type Certificates for freighter konvergering.</ref> Det første flyet var ferdig i 1969 og få år sener hadde [[SAS]] et fly i tjeneste. Totalt ble det bygget 167 fly.

==== 747SR ====
Etter forespørsler fra japanske flyselskap etter et fly med høy kapasitet til innenriksreiser, utviklet Boeing flyet 747SR som et «kortdistansefly», en variant av 747-100 med lavere drivstoffkapasitet og høyere lastekapasitet<!-- en:Payload (air and space craft) /-->. Flyet hadde også flere seter, opp til 498 passasjerer kunne bli fraktet i tidlige versjoner, og mer enn 550 i senere modeller.<ref name="Boe_747_classics" /> 747SR hadde et «økonomisk designet livsmål» med 52&nbsp;000 flyvninger over 20 år, i motsetning til vanlige 747 med kun 20&nbsp;000 flyvninger på 20 år. Den originale 747SR, -100SR, hadde et forsterket skrog og landingsutstyr for å takle økte belastninger forbundet med de ekstra avganger og landinger.<ref>Kane [http://books.google.com/books?id=nCFYdB2H05UC&pg=PA534&lpg=PA534&dq=747sr&source=web&ots=sviCNP0_wb&sig=kPnsW0VGN7ONVVYAP5i6RvzoUZg 2004, s. 534.]</ref> Ekstra strukturell støtte ble bygget inn i vingene, flyskroget og landingsutstyret sammen med 20 % redusert drivstoffkapasitet.<ref>Itabashi et al. 1995, s. 155.</ref>

[[Fil:STS-126 Endeavour atop carrier aircraft.jpg|thumb|left|En modifisert 747-100SR brukt til å frakte en romferge.]]

Den originale bestillingen for -100SR, fire fly til Japan Air Lines (JAL, senere Japan Airlines), ble offentliggjort 30. oktober 1972, ferdig 3. august 1973, og første flyvning fant sted 31. august 1973. Typen ble godkjent av FAA 26. september 1973, med første levering samme dag. -100SR gikk inn i tjeneste med JAL, flytypens eneste kunde, 7. oktober 1973, og fløy vanligvis innenriksreiser i Japan.<ref name="B747_milest" /> Syv -100SR ble bygd fra 1973 til 1975, hver med en maksimums avgangsvekt på 520&nbsp;000&nbsp;pund (240&nbsp;000&nbsp;kg) og JT9D-7A motorer med 43&nbsp;000&nbsp;pund skyvekraft (190&nbsp;000&nbsp;N).<ref name="bowersSR">Bowers 1989, s. 516–517.</ref>
[[File:SAS 747 SE-DDL at Stockholm - Arlanda.jpg|thumb|222x222px|Et 747 fly fra SAS på Arlanda i Stockholm ]]
Etter -100SR, produserte Boeing en ny -100BSR, en 747SR variant med høyere vektkapasitet. Flyet debuterte i 1978, og en slektning av flyet, -100B, debuterte i 1979. -100BSR fløy for første gang 3. november 1978, med første levering til [[All Nippon Airways]] (ANA) 21. desember 1978. Det ble produsert 20 -100BSR for ANA og JAL.<ref name="Airclaims Jet Programs 1995">''Airclaims Jet Programs 1995''</ref> -100BSR hadde 600&nbsp;000&nbsp;lb maksimum vekt og ble drevet av de samme JT9D-7A-motorene brukt på -100SR. ANA brukte typen på innenriksruter i Japan med 455 eller 456 seter fram til det siste flyet ble satt på bakken 10. mars 2006.<ref>[http://www.japancorp.net/Article.Asp?Art_ID=11620 "Truth of NANJING must be known."]''Japan Corporate News Network''. Hentet: 15. desember 2007.</ref>

[[Fil:Japanese jal B747 old.JPG|thumb|En av de to 747-100BSR SUD-modellene som ble bygget for [[Japan Airlines]].]]

I 1986 ble det bygd to -100BSR SUD-modeller, med forlenget øvre dekk (''stretched upper deck'', SUD) fra -300-modellen, for JAL.<ref>[http://www.airliners.net/open.file?id=0047334&size=L "Boeing 747-146B/SR/SUD aircraft"], ''Airliners.net''.</ref> Typens jomfruferd fant sted 26. februar 1986, med FAA-godkjenning og første levering 24. mars 1986.<ref>[http://www.jal.co.jp/en/aircraft/jal/detail/747_300srb.html "JAL Aircraft Collection."] ''Japan Airlines''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> JAL fløy -100BSR SUD med 563 seter på innenriksruter fram til det ble satt på bakken i fjerde kvartal 2006. Mens bare to -100BSR SUD ble produsert, kan i teorien -100B-fly bli modifisert til SUD.<ref name="Airclaims Jet Programs 1995" /> Totalt tjueni 747SR ble bygget,<ref name="747_O_D_summ" /> derav syv -100SR, tyve -100BSR og to -100BSR SUD-modeller.

[[Fil:Iran Air 747-100B EP-IAM.jpg|thumb|left|Den eneste [[Iran Air]] 747-100B i passasjerdrift.]]

==== 747-100B ====
Modellen 747-100B ble utviklet fra -100SR, og hadde sterkere skrog og landingsutstyr. Typen hadde en økt drivstoffkapasitet med 48&nbsp;070 US gallons (181&nbsp;965&nbsp;liter), som tillot reiser på opptil 5&nbsp;000 nautiske&nbsp;mil (9&nbsp;000&nbsp;km) vanligvis med 452 passasjerer, og økt maksimal avgangsvekt på 750&nbsp;000&nbsp;lb (340&nbsp;000&nbsp;kg) ble tilbudt. Den første -100B-bestillingen, et fly til Iran Air, ble offentliggjort 1. juni 1978. Dette flyet fløy først 20. juni 1979, fikk sin FAA-godkjennelse 1. august 1979, og ble levert dagen etter.<ref>Airclaims Jet program 1995</ref> Ni -100B ble bygget, et for Iran Air, åtte for Saudia (nå [[Saudi Arabian Airlines]]).<ref>[http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B05E3DB1039F932A05750C0A967948260&n=Top/Reference/Times%20Topics/Subjects/S/Sales "Saudia Orders 4 Boeing 747's."] ''The New York Times''. Retrieved: Hentet: 12. desember 2007.</ref><ref>Norris and Wagner 1997, s. 52–53.</ref> Ulikt originalen, -100, hadde -100B enten Pratt & Whitney JT9D-7A-, [[General Electric CF6|General Electric CF6-50]]-, eller [[Rolls-Royce RB211|Rolls-Royce RB211-524]]-motorer. Imidlertid ble kun RB211-524- (Saudia) og JT9D-7A-motorer (Iran Air) bestilt.<ref name="Airclaims p. 111">''Airclaims Jet Programs'' 1995, s. 111.</ref>

=== 747SP ===
[[Fil:bahrain.royal.flight.b747sp-21.a9c-hmh.arp.jpg|thumb|Bahrain Royal Flights 747SP rett etter letting.]]

Ideen til 747SP kom etter en forespørsel fra Pan American World Airways og [[Iran Air]], som så etter et høykapasitetsfly med nok rekkevidde til å dekke Pan Ams New York–Midøsten-ruter og Iran Airs planlagte Teheran–New York-rute. Den sistnevnte ruten ville bli den lengste kommersielle flyreisen uten stopp i verden. 747SP er 48 fot 4 tommer (14,73 m) kortere enn 747-100. Deler av flyskroget ble avkortet foran og bak vingen, og midtseksjonen ble redesignet. SPs vingeflapper tok i bruk en enklere én-spaltet konfigurasjon.<ref>[http://www.flightsim.com/cgi/kds?$=main/review/aeti_742.htm "747-200 Classic by AETI."]   {{Wayback|url=http://www.flightsim.com/cgi/kds?%24=main%2Freview%2Faeti_742.htm |date=20081230041922 }} ''Flight Simulators''. Hentet: 15. desember 2007.</ref><ref name="baby_747">[http://www.747sp.com/Explained.asp "The Story of the Baby 747."] {{Wayback|url=http://www.747sp.com/Explained.asp |date=20080611033410 }} ''747sp.com''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> 747SP hadde sammenlignet med tidligere utgaver en tilspissing av det bakre skroget bakover mot halepartiet, dobbelthengslede sideror, og lengre vertikale og horisontale stabilisatorer.<ref>Kane 2003, s. 546.</ref> Det var installert Pratt & Whitney JT9D-7(A/F/J/FW)- eller Rolls-Royce RB211-524-motorer.<ref name="plan">[http://www.boeing.com/commercial/airports/747.htm "747 Airplane Characteristics for Airport Planning."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/airports/747.htm |date=20110524114323 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 15. desember 2007.</ref>

Flyet gikk inn i tjeneste med Pan Am og Iran Air i 1976.<ref name="baby_747" /> Flyet ble valgt til å betjene store flyplasser med korte rullebaner.<ref>[http://www.qantas.com.au/regions/dyn/au/publicaffairs/details?ArticleID=2002/mar02/2645 "Red, White And Q Farewell For Qantas Aircraft."] ''Qantas'', 4. mars 2003. Hentet: 4. juni 2008.</ref>

Det ble bygget 45 747SP.<ref name="747_O_D_summ" /> Den 44. 747SP ble levert 30. august 1982. Boeing gjenåpnet 747SPs produksjonslinje for å bygge en siste 747SP fem år senere i 1987 etter en bestilling fra [[De forente arabiske emirater]]s regjering.<ref name="baby_747" /> I tillegg til passasjerfly, ble en 747SP modifisert for [[NASA]]s [[Stratospheric Observatory for Infrared Astronomy|SOFIA]]-eksperiment.<ref>[http://www.sofia.usra.edu/Sofia/aircraft/sofia_ac.htm "The SOFIA Boeing 747SP."]   {{Wayback|url=http://www.sofia.usra.edu/Sofia/aircraft/sofia_ac.htm |date=20061113003337 }} ''NASA SOFIA Science Center.'' Hentet: 31. desember 2009.</ref>

=== 747-200 ===
[[File:SAS 747-283BM SE-DFZ.jpg|left|thumb|305x305px|En 747-200 flymaskin fra SAS]]
Mens -100, drevet av Pratt & Whitney JT9D-3A-motorer, gav nok rekkevidde og bæreevne for amerikanske innenriksoperasjoner, var den knapp når det gjelder internasjonale ruter. Etterspørselen etter fly med lengre rekkevidde og økt bæreevne førte frem til den forbedrede -200, med kraftigere motorer, økt [[MTOW]], og lengre rekkevidde enn -100. Noen få -200 beholdt tre-vindu konfigurasjonen til -100 på øvre dekk, men de fleste ble byget med en ti-vindu-konfigurasjon på hver side.<ref>[http://www.plexoft.com/SBF/aviation/spot747.html "747 windows."] ''Plexoft''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> −200 ble produsert som rent passasjerfly (−200B),  fraktfly (−200F), ombyggbar (−200C), og kombinasjonsversjoner (−200M).<ref>Norris and Wagner 1997, s. 60–61.</ref>

747-200B var en typisk passasjerversjon. Den hadde økt drivstoffkapasitet, kraftigere motorer, og gikk inn i tjeneste i februar 1971.<ref name="owner_guide" /> Den var utstyrt med den eneste motoren tilgjengelig, [[Pratt & Whitney JT9D-7]], motorer i de tre første årene. Ved fulle seter hadde den en rekkevidde på  {{Konverter|5000|nmi|km|0|abbr=on}}, og senere {{Konverter|6000|nmi|km|0|abbr=on}} med nyere motorer. De fleste -200B hadde et innvendig strukket øvre dekk. Dette gav plass til 16 ekstra seter.<ref>Jenkins 2000, s. 43.</ref> Lastemodellen, 747-200F, kunne bygges med eller uten lastedør på siden,<ref name="owner_guide">[http://www.aircraft-commerce.com/sample_articles/sample_articles/owners_guide.pdf "Aircraft Owner's and Operator's Guide: 747-200/300 (PDF)."] {{Wayback|url=http://www.aircraft-commerce.com/sample_articles/sample_articles/owners_guide.pdf |date=20111009004335 }}''Aircraft Commerce''.Hentet 15. juli 2011.</ref> og hadde en lastekapasitet på 95,3 tonn og en total maksimumsvekt på 378&nbsp;000&nbsp;kg. Den gikk inn i tjeneste for Lufthansa i 1972.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html "Boeing 747 – About the 747 Family."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html |date=20121002063408 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 6. desember 2007.</ref> Den ombyggbare modellen, 747-200C, kunne bygges om fra et passasjerfly til et lastefly, eller bli brukt i en blandingskonfigurasjon,<ref name="Boe_747_classics" /> og hadde seter som kunne fjernes nær lastedøren.<ref name="owner_guide" /> -200C kunne også få montert en lastedør på siden av hoveddekket.<ref>[http://www.civilaviation.eu/Boeing/747-200.htm "Boeing 747–200."] {{Wayback|url=http://www.civilaviation.eu/Boeing/747-200.htm |date=20161026233832 }} ''CivilAviation.eu''. Hentet: 15. desember 2007.</ref>

Kombimodellen, 747-200M, kunne bli lastet bak i flyet via en sidedør. En fjernbar del av hoveddekket skilte lasten fra passasjerene foran. -200M kunne ta opp til 238 passasjerer, fordelt på tre klasser, med last på hoveddekket. Modellen ble også kjent som 747-200 Combi.<ref name="owner_guide" /> Som ved -100, ble det også laget en versjon med et strukket øvre dekk. Totalt tolv slike fly ble bygd. Ti ble brukt av KLM<ref name="owner_guide" />, og [[Union des Transports Aériens]] hadde to slike fly.<ref>[http://www.airfleets.net/ficheapp/plane-b747-22514.htm "Air France F-BTDG Airfleets."] ''Airfleets''. Retrieved: December 6, 2007.</ref><ref>[http://www.airliners.net/open.file?id=0020549 "747-2B3BM(SUD) Aircraft Pictures."] ''Airliners.net''. Retrieved: December 6, 2007.</ref>
[[File:Air France B747-200M F-GCBB.jpg|thumb|[[Air France]]s  747-200M under landing]]
1. august 1972, etter lanseringen av -200 med Pratt & Whitney JT9D-7 motorer, inngikk Boeing en avtale med General Electric om å utstyre 747 med CF6-50 motorer, for å øke flyets markedspotensial. Rolls-Royce fulgt etter, med en bestilling fra [[British Airways]] om fire fly. Den nye motoren RB211-524B ble offentliggjort 17. juni 1975.<ref name="Airclaims_p111">''Airclaims Jet Programs'' 1995, p. 111.</ref> -200 ble det første 747 flyet som kunne velge mellom tre store motorfabrikanter.<ref>Jenkins 2000, pp. 46, 50–53.</ref>
Totalt 393 fly av typen 747-200 ble bygd fra produksjonen begynte til den ble avsluttet i 1991.<ref name="747b">[http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html "747 background."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/background.html |date=20121002063408 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 13. desember 2007.</ref> Av disse var 225 -200 modeller, 73 var -200F, 13 var -200C, 78 var -200M, og 4 var militære..<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html "747 Classics Technical Specifications."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html |date=20071210173616 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 6. desember 2007.</ref> Mange 747-200 er fremdeles I bruk, selv om større selskaper har sluttet å bruke dem, og solgt sine fly til mindre selskaper. Større selskaper økte pensjonsraten på sine fly etter 11. september angrepene, og den etterfølgende nedgangen i reisende. Noen fly ble skrapet, og noen ble gjort om til lastefly.<ref>"British Airways. (vil øke pensjoneringsraten av fem 747-200)". ''Air Transport World'', 10. oktober 2001, s. 14.</ref><ref>[http://www.taipeitimes.com/News/worldbiz/archives/2001/11/16/111850 "Qantas (vil pensjonere sin flåte av fem Boeing 747–200  fly)."] ''Taipei Times'', 16. november 2001. Hentet: 4. juni 2008.</ref>

=== 747-300 ===
[[Fil:Corsair Boeing 747-300 at SXM Bidini.jpg|thumb|left|En [[Corsair]] Boeing 747-300 under landing ved [[Princess Juliana Airport]] i [[Saint Maarten]], i 2007.]]

747-300 har et 7,11 m <!--{{Konverter|7|m|11|cm|ft|2|lk=on}}--> lengre øvre dekk enn -200.<ref name="airl_300" /> Det forlengede øvre dekket har to nøddører og er den mest synlige forskjellen mellom -300 og tidligere modeller. Det strekte øvre dekket dukket først opp som modifikasjoner på to japanske 747-100SR-fly, før det ble standard i alle -300.<ref name="airliners_747-300">[http://www.airliners.net/info/stats.main?id=99 "Boeing 747–300."] ''airliners.net''.</ref> -300 introduserte en ny, rett trapp opp til det øvre dekket, i motsetning til eldre modeller som brukte en spiraltrapp, for å gi plass til flere seter under.<ref name="Boe_747_classics" /> Mindre aerodynamiske forandringer gjorde -300 i stand til å cruise på opp til Mach&nbsp;0,85, i motsetning til Mach&nbsp;0,84 hos -200 og -100, med samme vekt ved letting.<ref name="airl_300" /> -300 kunne ha de samme Pratt & Whitney- og Rolls-Royce-motorene som på en -200, og samtidig ble -300 oppdatert med [[General Electric CF6]]-motorer.<ref name="Boe_747_classics" />

Swissair var de første som bestilte 747-300, 11. juni 1980.<ref>[http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html "Seven Series."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html |date=20100328074016 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> Den nye flymodellen fikk navnet ''747-300'', som tidligere hadde blitt brukt på et annet design som aldri nådde produksjon. -300 fløy første gang 5. oktober 1982, og den første leveransen ble gjort til Swissair 23. mars 1983.<ref name="B747_milest" /> Foruten passasjermodellen, ble to andre versjoner (-300M, -300SR) produsert. 747-300M hadde lastekapasitet i den bakre delen av hoveddekket, ganske likt -200M, men med et strukket øvre dekk, kan den frakte flere passasjerer.<ref name="plan" /><ref>Jenkins 2000, s. 97.</ref> 747-300SR er et kortdistanse-, høykapasitets innenriksfly. Flyet ble produsert for det japanske markedet: Japan Airlines hadde denne modellen med over 600 seter på sin Okinawa–Tokyo-rute og noen andre steder. Ingen lasteversjoner av 747-300 ble bygget, men Boeing gjorde noen modifikasjoner på brukte -300-modeller fra passasjerfly til lastefly i år 2000.<ref>[http://www.boeing.com/news/releases/2000/photorelease/photo_release_001017b.html "Boeing Delivers First 747-300 Special Freighter To Atlas Air."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/releases/2000/photorelease/photo_release_001017b.html |date=20001027192806 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 17. desember 2007.</ref>

Det ble totalt levert 81 fly av 747-300-modellen, 56 til passasjerformål, 21 -300M og 4 -300SR-versjoner.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html "Technical Specifications – 747 Classics"]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_classics.html |date=20071210173616 }}, ''The Boeing Company''. Hentet 11. juli 2008.</ref> I 1985, bare to år etter -300 ble satt i drift, ble modellen suspendert da den nye og mer avanserte 747-400 ble annonsert.<ref>Lawrence and Thornton 2005</ref> Det siste 747-300-flyet ble levert i september 1990 til [[Sabena]].<ref name="Boe_747_classics" /><ref>[http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html "Seven series."]   {{Wayback|url=http://www.boeing.com/news/feature/sevenseries/747.html |date=20100328074016 }} ''The Boeing Company''. Hentet: 17. desember 2007.</ref> Mens noen flyselskaper fortsatte å bruke -300-modellen, valgte flere store selskaper å bytte ut sine -300 med nye 747-400. [[Air France]], [[Air India]], [[Pakistan International Airlines]] og [[Qantas]] var noen av de siste store selskapene som brukte 747-300. 29. desember 2008, fløy Qantas siste 747-300 sin siste rute, fra Melbourne til Los Angeles via Auckland.<ref name="B743">[http://www.theage.com.au/travel/travel-news/qantass-final-boeing-747300-heads-for-graveyard-20090120-7lfi.html "Qantas's final Boeing 747–300 heads for graveyard."] {{Wayback|url=http://www.theage.com.au/travel/travel-news/qantass-final-boeing-747300-heads-for-graveyard-20090120-7lfi.html |date=20170907034434 }} ''[[The Age]]''. Hentet: 21. januar 2009.</ref>

=== 747-400 ===
[[Fil:Qantas Boeing 747-400 VH-OJU over Starbeyevo Kustov.jpg|thumb|Undersiden av et [[Qantas]] Boeing 747-400, som flyr over Moskva i en høyde av 11&nbsp;000 meter.]]

747-400 er en forbedret modell med lengre rekkevidde. Flyet har 1,8 m<!--{{Konverter|6|ft|m|abbr=on}}/--> lengre vinger, og [[winglet]]er 1,8 m <!--{{Konverter|6|ft|m|abbr=on}}/-->høye, som gjør øker drivstoffeffekten med fire prosent i forhold til tidligere 747-versjoner.<ref>[http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11839&page=33 "Assessment of Wingtip Modifications to Increase the Fuel Efficiency of Air Force Aircraft."] ''National Academies Press'', 2007, s. 33.</ref> Med 747-400 ble det introdusert et nytt kabindesign for et mannskap på to, i motsetning til tidligere versjoner som hadde tre. Dette reduserte antallet knotter og brytere fra 971 til 365 gjennom bruken av elektronikk. Modellen hadde også drivstofftanker i halen, forbedrede motorer og nytt internt design. Den lengre rekkevidden ble brukt av noen flyselskap til å unngå de tradisjonelle påfyllingstedene, som [[Anchorage]].<ref>[http://press.jal.co.jp/en/release/200702/000639.html "JAL 2007."] ''Japan Airlines''. Hentet: 14. desember 2007.</ref> Motorene var blant annet Pratt & Whitney PW4062, General Electric CF6-80C2, og Rolls-Royce RB211-524.,<ref name="specs">[http://www.boeing.com/commercial/747family/specs.html "747 specifications"], ''The Boeing Company''. Hentet: 16. desember 2007.</ref>

-400 ble produsert som passasjerfly (-400), lastefly (-400F), kombinasjonsfly (-400C), innenriksfly (-400D), langdistansepassasjerfly (-400ER), og langdistanselastefly (-400ERF). Passasjerversjoner hadde det samme øvre dekket som -300, mens lasteversjonene ikke har forlengede øvre dekk.<ref>[http://www.boeing.com/commercial/747family/pf/pf_400f_back.html "Boeing 747–400 Freighter Family."] ''The Boeing Company''. Hentet: 17. desember 2007.</ref> 747-400D ble bygget for kortdistanseruter og har ikke wingleter, men kan ha dem montert.<ref>[http://www.jal.com/en/press/1998/111901/111901.html "Japan Airlines To Receive 100th Boeing 747 Aircraft."] ''Japan Airlines'', November 19, 1998. Retrieved: December 17, 2007.</ref> Cruisingfarten er opp mot Mach 0,855 på forskjellige versjoner av 747-400.<ref name="specs" /><ref>[https://web.archive.org/web/20090107154342/http://www.boeing.com/commercial/startup/pdf/747_perf.pdf "747-400 performance summary (PDF)."] ''The Boeing Company'', mai 2010. Hetnet: 21. desember 2010.</ref>

[[Fil:All Nippon Airways Boeing 747-400 yellow pokemon.jpg|thumb|left|Et 747-400 med [[Pokémon]]-lakkering, eid av [[All Nippon Airways]].]]
[[Fil:British Airways Boeing 747-400 Spijkers.jpg|thumb|right|[[British Airways]] er verdens største 747-400-operatør. Wingleter skiller de fleste -400 fra eldre modeller.]]

Passasjermodellen ble først tatt i bruk i februar 1989, under selskapet [[Northwest Airlines]] på ruten mellom Minneapolis og Phoenix.<ref name="Norris_p88">Norris 1997, s. 88.</ref> Kombinasjonsmodellen ble tatt i bruk i september 1989 under [[KLM]], mens lasteflyet ikke ble tatt i bruk før i november 1993 under [[Cargolux]]. 747-400ERF ble tatt i bruk av Air France i oktober 2002, mens 747-400ER gikk inn i tjeneste under Qantas,<ref name="Boeing_747-400ER">[http://www.boeing.com/commercial/747family/lr_back/index.html "Boeing 747-400ER Family."] ''The Boeing Company''. Hentet: 16. oktober 2007.</ref> modellens eneste bruker, i november 2002. I januar 2004, satte Boeing og [[Cathay Pacific]] i gang ''Boeing 747-400 Special Freighter'' programmet,<ref name="747-400SF">[http://www.boeing.com/news/releases/2004/q1/nr_040107h.html "Boeing and Cathay Pacific Airways Launch 747-400 Special Freighter."] '' The Boeing Company''. Hentet: 15. juli 2011.</ref> siden omtalt som ''Boeing Converted Freighter (BCF)'', for å modifiserte 747-400 til lastebruk. Det første 747-400BCF ble offentliggjort i desember 2005.<ref name="First_747-400_BCF">[http://www.boeing.com/news/releases/2005/q4/051219b_nr.html "First 747-400 Boeing Converted Freighter Redelivered to Cathay Pacific."] ''The Boeing Company'', 19. desember 2005. Hentet: 7. juni 2011.</ref>

I mars 2007 annonserte Boeing at selskapet har planer om å produsere flere passasjerversjoner av -400.<ref name="747passend">Wallace, James. [http://www.seattlepi.com/default/article/747-400-passenger-jet-is-no-more-1231302.php "747-400 passenger is no more."] ''Seattlepi.com'', 17. mars 2007. Hentet: 7. juni 2011.</ref> Samtidig var det allerede plassert bestillinger for 36 -400F og -400ERF da annonseringen ble gjort.<ref name="747passend" /> Det siste passasjerflyet av 747-400-modellen ble levert i april 2005 til China Airlines. Noen av de siste flyene av type 747-400 ble levert med Dreamliner-utseende og med det moderne interiøret til Boeing 777. Totalt 694 fly av 747-400-serien ble levert.<ref name="747_O_D_summ" /> Flere ganger har den største innehaveren av 747-400 vært [[Singapore Airlines]],<ref name="Boeing_1995">[http://www.boeing.com/news/releases/1995/news.release.951013-a.html "Singapore Airlines Boeing 747–400 Fleet World's Largest."] ''The Boeing Company'', 13. oktober 1994. Hentet: 14. desember 2007.</ref> [[Japan Airlines]],<ref name="Boeing_1995" /> eller [[British Airways]].<ref>[http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2005/august/i_iw2.html "British Airways set for fleet revamp."] ''The Boeing Company'', August 2005. Hentet: 14. desember 2007.</ref>

==== 747 LCF Dreamlifter ====
[[Fil:B747LCF Dreamlifter takeoff1.jpg|thumb|Boeing 747 Large Cargo Freighter, også kalt Dreamlifter, er modifisert fra brukte 747-400.]]

747-400 Dreamlifter<ref name="dl">[http://boeing.mediaroom.com/index.php?s=43&item=1080 "Final Boeing 747 Dreamlifter Enters Service."] ''The Boeing Company''. Hentet: 15. juli 2011.</ref> (originalt kalt 747 Large Cargo Freighter eller LCF<ref name="evergreen_july07">[http://www.evergreenaviation.com/p_releases/072007.html "Evergreen Aviation press releases."]   {{Wayback|url=http://www.evergreenaviation.com/p_releases/072007.html |date=20071107065816 }} ''Evergreen Aviation'', 20. juli 2007. Hentet: 17. desember 2007.</ref>) er en Boeing-designet modifikasjon av eksisterende 747-400. Evergreen Aviation Technologies Corporation fra [[Taiwan]] ble kontaktet for å fullføre modifikasjonene av 747-400 til Dreamlifters i Taoyuan. Flyet fløy for første gang 9. september 2006 som en prøveflyvning.<ref name="bca_20060909_first_flight">[http://www.boeing.com/news/releases/2006/q3/060909a_nr.html "Boeing 747 Large Cargo Freighter Completes First Flight."] ''The Boeing Company'', 9. september 2006.</ref> Modifikasjoner av fire fly ble ferdig i februar 2010.<ref>Mecham, Michael. [http://www.aviationweek.com/aw/generic/story.jsp?id=news/awx/2010/02/16/awx_02_16_2010_p0-204959.xml&headline=Boeing%20Puts%20Last%20Dreamlifter%20In%20Service&channel=comm "Boeing Puts Last Dreamlifter In Service"]{{Død lenke}}. ''Aviation Week'', 16. februar 2010.</ref> Dreamliftere har blitt tatt inn i tjeneste ved å transportere uferdige sammensettinger av Boeing 787 til hovedfabrikken i Everett, Washington, for den siste konstruksjonen.<ref name="dl" /> Flyet er kun tillatt å bære nødvendig mannskap, ikke passasjerer.<ref>[http://www.boeing.com/news/releases/2007/q2/070604a_pr.html "Boeing 747 Dreamlifter Achieves FAA Certification."] ''The Boeing Company'', 4. juni 2007. Hentet: 17. desember 2007.</ref>

=== 747-8 ===
{{Utdypende|Boeing 747-8}}
Boeing annonserte en ny versjon av 747, 747-8, 14. november 2005. Flyet ble referert til som 747 Advanced før produksjonsstarten, men ved bruken av samme motor og cockpitteknologi som 787, fikk modellen navnet 747-8 («8» fra 787). Modellen er designet for å være stillere, mer økonomisk og mer miljøvennlig. 747-8s flyskrog er forlenget med 70,8 til 76,4&nbsp;m (232 til 251&nbsp;fot),<ref>Steinke, Sebastian. [https://web.archive.org/web/20090410042129/http://flug-revue.rotor.com/FRheft/FRHeft06/FRH0601/FR0601f.htm "Boeing launches 747-8."] ''Flug Revue'', januar 2006. Hentet: 15. juni 2011.</ref> som var den første strekte versjonen av 747. Flyet bruker [[General Electric GEnx|General Electric GEnx-2B67]]-motorer.<ref name="specs" />

[[Fil:Boeing 747-8 N747EX First Flight.jpg|thumb|Det første [[Boeing 747-8]]-lasteflyet på sitt jomfrutur.]]

747-8 Freighter, eller 747-8F, er en videreutvikling av 747-400ERF. Modellen har 16 prosent mer bærekapasitet enn forgjengeren, som gir den mulighet til å bære syv ekstra standard flytransportcontainere, med maksimal bærekapasitet på 140 tonn med last.<ref>[http://www.deagel.com/Freighters/Boeing-747-8F_a000202006.aspx "Boeing 747–8 Freighter."] ''Deagel''. Hentet: 8. desember 2007.</ref> Som tidligere 747 lastefly, har også 747-8F en stor nesedør for å hjelpe med lasting, 747-8F gjorde sin jomfrutur 8. februar 2010.<ref>[http://boeing.mediaroom.com/index.php?s=43&item=1068 "Boeing 747–8 Freighter Successfully Completes First Flight"]. ''The Boeing Company.'' Retrieved: July 15, 2011</ref><ref>[http://www.flightglobal.com/articles/2010/02/08/338138/pictures.html "Pictures & Video: Boeing's 747-8F lifts off on maiden flight."] ''Flight International,'' 8. februar 2010. Hentet: 9. februar 2010.</ref> Modellen fikk sin godkjenning av det amerikanske FAA og [[Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå]] 19. august 2011.<ref>Ostrower, Jon. [http://www.flightglobal.com/articles/2011/08/24/361185/747-8f-and-787-delivery-dates-come-into-focus.html "747-8F and 787 delivery dates come into focus"]. Air Transport Intelligence news via Flightglobal.com, 24. august 2011.</ref> -8F&nbsp;ble først levert til Cargolux 12. oktober 2011.<ref>Ostrower, Jon. [http://www.flightglobal.com/news/articles/picture-boeing-delivers-first-747-8f-363348/ "Boeing delivers first 747-8F"]. Flightglobal.com, 12. oktober 2011.</ref>

Passasjermodellen, kalt 747-8 Intercontinental eller 747-I, er designet for å ha opp til 467 passasjerer i en tre-klasseskonfigurasjon, og kan fly over {{Konverter|8000|nmi|km|0|abbr=on}} med en fart på Mach 0,855. Som en videreutvikling av den allerede vanlige 747-400, har 747-8 den økonomiske fordelen med lik trening og like mekaniske deler.<ref>Norris, G. [http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=aviationdaily&id=news/BOE11077.xml "Boeing freezes the 747-8I design."] {{Wayback|url=http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=aviationdaily&id=news%2FBOE11077.xml |date=20120117154449 }} ''Aviation Week'', 2007. Hentet: 8. desember 2007.</ref> Modellens første flyvning foregikk 20. mars 2011.<ref>[http://www.ainonline.com/?q=aviation-news/2011-03-20/first-747-8i-takes-air "First 747-8I Takes to the Air"] ''AINOnline'', 20. mars 2011. Hentet: 26. mars 2011.</ref> Når 747-8 går inn i tjeneste, vil det gå forbi [[Airbus A340|Airbus A340-600]] som verdens lengste fly. Det første -8I ble levert tidlig i 2012 til Lufthansa.<ref>Norris, Guy. [http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_channel.jsp?channel=comm&id=news/avd/2011/12/06/06.xml&headline=Boeing%20747-8I%20Set%20For%20Lufthansa%20Evaluation "Boeing 747-8I Set For Lufthansa Evaluation"]{{Død lenke}} ''Aviation Week'', 6. desember 2011. Hentet: 26. mars 2011.</ref> Det er bestilt totalt 106 fly av typen 747-8, blant dem er 70 bestillinger for -8F og 46 for -8I, per desember 2011.<ref name="747_O_D_summ" />

=== Regjeringsfly og militære fly ===
[[Fil:VC-25(040616-F-5677R-002).jpg|thumb|VC-25A ''29000'', en av to spesialbygde 747-200B i [[Air Force One|USAs presidentflåte]] siden 1990.]]

* '''C-19'''&nbsp;– Det amerikanske luftforsvaret gav dette navnet til 747-100-fly som blir brukt av noen amerikanske flyselskap, og modifisert for bruk i USAs sivile reserveluftflåte.<ref>[http://www.globalsecurity.org/military/systems/aircraft/c-19.htm "Boeing C-19."] ''Global Security''. Hentet: 16. desember 2007.</ref>
* '''VC-25'''&nbsp;– Dette flyet er USAs flyvåpens VIP versjon av 747-200B. Luftvåpenet har to av dem i VIP drift, konfigurert som VC-25A. Flyene med halenummer 28000 og 29000 er populært kjent som ''[[Air Force One]]'', som egentlig er anropsnavnet til ethvert amerikansk militært fly som har [[USAs president|presidenten]] ombord. Selv om designet er basert på 747-200B, inkluderer de flere innovasjoner introdusert med 747-400. Delvis ferdige fly fra Everett, Washington, blir flydd til Wichita, Kansas, for ferdig montering.
[[Fil:Government aircraft of Japan at Hunter Army Airfield.jpg|thumb|20-1101 ''Japanske Air Force One'', en av de to spesiallagde Boeing 747-400 i den ''Japanske selv-forsvar luft styrken'' siden 1993|left]]
* '''[[Boeing E-4|E-4B]]'''&nbsp;– Tidligere kjent som ''National Emergency Airborne Command Post'', og nå kalt ''National Airborne Operations Center'' (NAOC), er en alternativ mobil kommandosentral for [[USAF]].
* Flere andre regjeringer bruker også 747 til VIP-transport. Blant disse er [[Bahrain]], [[Brunei]], [[India]], [[Iran]], [[Japan]], [[Kuwait]], [[Oman]], [[Pakistan]], [[Qatar]], [[Saudi-Arabia]] og [[De forente arabiske emirater]]. Flere 747-8 har blitt bestilt for VIP-bruk av ukjente aktører.<ref>[http://seattletimes.nwsource.com/html/businesstechnology/2003290459_webbdigboeing05.html "Boeing nets 57 new orders, including big VIP planes."] ''Seattle Times''. Hentet: 14. desember 2007.</ref>

== Kansellerte design ==
[[Fil:Boeing 747 AAC.png|thumb|right|Foreslått «flyvende hangarskip»]]
Boeing har studert flere forskjellige design for 747 som senere ble kansellert før produksjon, deriblant et fly for [[USAF]] som skulle brukes til å frakte mindre angrepsfly.
=== 747 trijet ===
Sent på 60-tallet og tidlig på 70-tallet satte Boeing igang studier for en kortere 747 med tre motorer, for å konkurrere med [[L-1011 TriStar]] og [[DC-10]]. 747-trijeten skulle ha større bæreevne, lengre rekkeevne, og passasjerkapasitet større enn hos L-1011 og DC-10. Den midtre motoren ville ha blitt plassert i halen i en S-duct, liknende en L-1011s-motor, men motorstudier viste at det ville bli nødvendig med et totalt redesign av 747s vinger. Å minimere forskjellen i styring fra konvensjonelle 747 var ville være viktig for å minimere pilotenes trening. Boeing valgte til slutt å gå etter den mindre fire-motors 747SP.<ref>Jenkins 2000, s. 69–71.</ref> På 90-tallet satte Boeing inn det mindre to-motors-flyet [[Boeing 777|777]] i markedet der 747 trijeten skulle operere.<ref name="baby_747" />
=== 747-500X, -600X, og -700X ===
[[Fil:Boeing 747-500X and 747-600X comparison line drawing.jpg|thumb|right|Design for 747-500X og -600Xi 1998]]
På [[Farnborough Air Show]] i 1996 annonserte Boeing to nye modeller, 747-500X og -600X.<ref name="boe_1996" /> De to modellene ville ha kombinert 747s flyskrog med nye vinger på 77 m, fra 777. Andre forandringer inkluderer kraftigere motorer og flere hjul på landigsutstyret. Henholdsvis fra to til fire foran, og fra 16 til 20 på hovedlandingsutstyret.<ref name="faa_nla">Patterson, James W. [http://www.tc.faa.gov/its/worldpac/techrpt/ar97-26.pdf "Impact of New Large Aircraft on Airport Design (PDF)."] ''[[Federal Aviation Administration]]'', mars 1998. Hentet: 17. desember 2007.</ref>
747-500X skulle ha et 5,5 meter lengre flyskrog, på totalt 76,2 meter, og skulle kunne ta opp til 462 passasjerer. Det ville ha en rekkevidde på 8&nbsp;700 nautiske mil (16&nbsp;100 km), med den totale vekten 450 tonn (ulastet).<ref name="faa_nla" /> 747-600X skulle være enda lengre, hele 85 meter med plass til 548 passasjerer, rekkevidde på 7&nbsp;nautiske&nbsp;mil (14&nbsp;300&nbsp;km), og en totalvekt på 540 tonn.<ref name="faa_nla" /> Et tredje konsept, 747-700X, skulle ha kombinert vingene fra -600X med et bredere skrog. Det skulle kunne ta opp mot 650 passasjerer på samme distanser som 747-400.<ref name="boe_1996" /> Kostnadene for å bygge om gamle 747-modeller, spesielt med de nye vingene for -500X og -600X, ble beregnet til å være på mer enn 5 milliarder USD.<ref name="boe_1996" /> Boeing klarte aldri å skaffe nok interesse rundt prosjektet til å starte produksjon av flyene.<ref name="FI_500X" />

=== 747X og 747X Stretch ===
Mens [[Airbus]] presset med sitt nye [[A3XX]]-konsept, valgte Boeing i 2000 å foreslå et nytt 747-fly som kunne ta opp konkurransen. Dette var et enklere design enn de tidligere -500X og -600X.
<!--
===747-400XQLR===

-->

== Uhell og hendelser ==
Fram til mars 2016 har 747 vært involvert i 132 [[Luftfartsulykker og -hendelser|hendelser og uhell]],<ref>[http://aviation-safety.net/database/dblist.php?Type=104 "Boeing 747 incidents."] ''Aviation-Safety.net'', 19. mars 2016. Hentet 21. mars 2016.</ref> deriblant 49 hendelser der flyet er blitt totalt eller delvis ødelagt uten mulighet for reparasjon,<ref>[http://aviation-safety.net/database/dblist.php?field=typecode&var=104%&cat=%1&sorteer=datekey&page=1 "Boeing 747 hull-loss occurrences."] ''Aviation-Safety.net'', 3. september 2010. Hentet 3. september 2010.</ref> som har ført til 2&nbsp;852 tap av liv. Flytypen har blitt [[Flykapring|kapret]] 31 ganger, noe som har ført til 25 tap av liv.<ref>[http://aviation-safety.net/database/type/type-stat.php?type=104 "Boeing 747 Accident Statistics."] ''Aviation-Safety.net'', Hentet: 16. desember 2009.</ref> Få uhell skyldes feil ved flyet. [[Korean Air Lines Flight 007]] ble skutt ned av [[Sovjetunionen]] i 1983 da det fløy inn i sovjetisk område. Dette førte til at president [[Ronald Reagan]] valgte å autorisere [[GPS]] til sivilt bruk.

[[Tenerife-ulykken]] i 1977 mellom to 747-fly er tidenes dødeligste flyulykke. 583 personer omkom i ulykken da et fly tok av mens et annet ikke ennå var kommet av rullebanen i tykk tåke.

== Pris per enhet ==
* 747-100 – {{formatnum:24000000}} USD (1967) 
* 747-200 – {{formatnum:39000000}} USD (1976) 
* 747-300 – {{formatnum:82000000}} USD (1982) 
* 747-400 – {{formatnum:230000000}} USD (2006)

== Leveringer og hovedbrukere ==
{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="margin: 1em 1em 1em 0; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"  
|-----
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">År
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">Totalt
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2012
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2011
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2010
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2009
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2008
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2007
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2006
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2005
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2004
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2003
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2002
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2001
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">2000
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1999
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1998
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1997
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1996
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1995
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1994
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1993
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1992
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1991
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1990
|-  
|'''Bestillinger'''
|1524
|&nbsp;
|&ndash;1
|1
|5
|2
|25
|68
|48
|10
|4
|17
|16
|26
|35
|15
|36
|56
|32
|16
|2
|23
|31
|122
|-
|'''Leveringer'''
|1431
|8*
|9
|0
|8
|14
|16
|14
|13
|15
|19
|27
|31
|25
|47
|53
|39
|26
|25
|40
|56
|61
|64
|70
|-----
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">År
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1989
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1988
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1987
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1986
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1985
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1984
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1983
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1982
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1981
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1980
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1979
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1978
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1977
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1976
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1975
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1974
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1973
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1972
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1971
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1970
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1969
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1968
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1967
<th style="color:#fff;font-weight:bold;background-color:#069;padding:0.3em">1966
|-
|'''Bestillinger'''
|56
|49
|66
|84
|42
|23
|24
|14
|23
|49
|72
|76
|42
|14
|20
|29
|29
|18
|7
|20
|30
|22
|43
|83
|-
|'''Leveringer'''
|45
|24
|23
|35
|24
|16
|22
|26
|53
|73
|67
|32
|20
|27
|21
|22
|30
|30
|69
|92
|4
|&ndash;
|&ndash;
|&ndash;
|}

* <small><nowiki>*</nowiki>så langt i 2012</small>
* <small>Oppdatert 20. juni 2012</small>

{| class="wikitable center"
!
! 747-100
! 747-200
! 747-200F
! 747SP
! 747-300
! 747-400
! 747-400F
! 747-8F
! 747-8I
! Totalt
|-
! Bestillinger:
| 205
| 316
| 73
| 45
| 81
| 528
| 166
| 70
| 36
| '''1520'''
|-
! Leveringer:
| 205
| 316
| 73
| 45
| 81
| 528
| 166
| 14
| 1
|''' 1429 '''
|-
|}
* April 2012.<ref>[http://active.boeing.com/commercial/orders/index.cfm?content=modelselection.cfm&pageid=m15525 boeing.com - 747 Model Summary] (Engelsk) Hentet: 14. april 2012.</ref>
{| class="wikitable center"
! colspan="2" | Asia
! colspan="2" | Europa
! colspan="2" | Amerika
! colspan="2" | Oseania
! colspan="2" | Afrika
|-
| [[Cathay Pacific]]
| 45<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=CX&al_op=1 ch-aviation.ch - Cathay Pacific] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[British Airways]]
| 56<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=BA&al_op=1 ch-aviation.ch - British Airways] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Atlas Air]]
| 26<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=5Y&al_op=1 ch-aviation.ch - Atlas Air] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Qantas]]
| 28<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=QF&al_op=1 ch-aviation.ch - Qantas] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Kabo Air]]
| 5<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=QNK&al_op=1 ch-aviation.ch - Kabo Air] Hentet: 14. april 2012.</ref>
|-
| [[Korean Air]]
| 41<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=KE&al_op=1 ch-aviation.ch - Korean Air] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Lufthansa]]
| 28<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=LH&al_op=1 ch-aviation.ch - Lufthansa] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[United Airlines]]
| 26<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=UA&al_op=1 ch-aviation.ch - United Airlines] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Air Pacific]]
| 2<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=FJ&al_op=1 ch-aviation.ch - Air Pacific] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Royal Air Maroc]]
| 1<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=AT&al_op=1 ch-aviation.ch - Royal Air Maroc] Hentet: 14. april 2012.</ref>
|-
| [[China Airlines]]
| 33<ref>[http://www.ch-aviation.ch/airlinepage.php?code1=CI ch-aviation.ch - China Airlines] {{Wayback|url=http://www.ch-aviation.ch/airlinepage.php?code1=CI |date=20120319202654 }} Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[KLM Royal Dutch Airlines|KLM]]
| 26<ref>[http://www.ch-aviation.ch/airlinepage.php?code1=KL ch-aviation.ch - KLM] {{Wayback|url=http://www.ch-aviation.ch/airlinepage.php?code1=KL |date=20120121233841 }} Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Delta Air Lines]]
| 17<ref>[http://www.ch-aviation.ch/portal/airline.php?cha=DL ch-aviation.ch - Delta Air Lines] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| [[Air New Zealand]]
| 1<ref>[http://ch-aviation.ch/aircraft.php?search=set&airline=NZ&al_op=1 ch-aviation.ch - Air New Zealand] Hentet: 14. april 2012.</ref>
| -
| -
|}

== Spesifikasjoner ==
[[File:B747FAMILYv1.0.png|thumb|Sammenligning av Boeing 747SP, -100, -400, -8 og LCF.]]
{| style="text-align: center; font-size:95%;" class="wikitable"
|-
! Mål<ref name="specs" /><ref name="plan"/><ref>[https://web.archive.org/web/20060619030241/http://www.boeing.com/commercial/airports/acaps/7478brochure.pdf "Preliminary 747-8 Airport Compatibility."] ''The Boeing Company''. Hentet: 8. juli 2009.</ref><ref>[http://konzern.lufthansa.com/en/themen/boeing-747-8-roll-out.html "Lufthansa - Boeing 747-8 Roll out: 747-8 I vs. 747-400."]   {{Wayback|url=http://konzern.lufthansa.com/en/themen/boeing-747-8-roll-out.html |date=20121230173833 }} ''Lufthansa.'' Hentet: 5. oktober 2011.</ref> || 747-100B || 747-200B || 747-300 || 747-400<br />747-400ER || 747-8I
|-
|Cockpitmannskap || colspan="3"| Tre || colspan="2"| To
|-
|Typisk setekapasitet || colspan="2" |452 (2-klasser)<br /> 366 (3-klasser) || 496 (2-klasser)<br /> 412 (3-klasser) || 660 (1-klasser)<ref name="747sp">[https://web.archive.org/web/20111018224452/http://www.boeing.com/commercial/airports/misc/A20WE-Rev-45.pdf "747."]  |''The Boeing Company.'' Hentet: 9. januar 2012.</ref><br />524 (2-klasser)<br /> 416 (3-klasser) || 605 (maximum)<ref name="747_8">[https://www.federalregister.gov/articles/2011/06/01/2011-13433/special-conditions-boeing-model-747-8-airplanes-stairway-between-the-main-deck-and-upper-deck "747-8."]  |''Federal Register.'' 29. april 2012.</ref><br /> 467 (3-klasser)
|-
|Lengde || colspan="4" | 70,6&nbsp;m || 76,25&nbsp;m
|-
|Inre kabinbredde || colspan="5" | 6,1 m (20 fot)
|-
|Vingespenn || colspan="3" | 59,6&nbsp;m || 64,4&nbsp;m || 68,5&nbsp;m
|-
|Vingeflate || colspan="3" |  510,95&nbsp;m² (5&nbsp;500&nbsp;fot²) ||  525&nbsp;m² (5&nbsp;650&nbsp;fot²)||  (554&nbsp;m²) (5&nbsp;963&nbsp;fot²)
|
|Vingens vinkel || colspan="6" | 37,5°
<!--|-
|Aspect ratio || colspan="3" | 6,9 || 7,9 || 8,5-->
|-
|Halehøyde || colspan="3" | 19,3&nbsp;m || 19,4&nbsp;m || 19,4&nbsp;m
|-
|Vekt <!--  uten last-->||162&nbsp;400&nbsp;kg || 174&nbsp;000&nbsp;kg|| 178&nbsp;100&nbsp;kg ||178&nbsp;756&nbsp;kg <br />'''ER:''' 184&nbsp;600&nbsp;kg|| 214&nbsp;503&nbsp;kg
|-
|Maksimumsvekt || 333&nbsp;390&nbsp;kg || colspan="2" |377&nbsp;842&nbsp;kg|| 396&nbsp;890&nbsp;kg <br /> '''ER:''' 412&nbsp;775&nbsp;kg ||442&nbsp;253&nbsp;kg
|-
|Cruising[[fart]] <br />(ved {{Konverter|35000|ft|m|0|abbr=on}} høyde) || colspan="3" | [[Mach]] 0,84 <br />(893&nbsp;km/h, 481 [[knot]] ) || Mach 0,85 <br /> (913&nbsp;km/h, 493&nbsp;kn) <br />'''ER:''' Mach 0,855 <br /> (918&nbsp;km/h, 495&nbsp;kn)|| Mach 0,855 <br /> (918&nbsp;km/h, 495&nbsp;kn)
|-
|Maximumsfart|| colspan="3" | Mach 0,89 <br />(955&nbsp;km/h, 516&nbsp;kn) || colspan="2" |Mach 0,92 <br /> (988&nbsp;km/h, 533&nbsp;kn)
|-
|Nødvendig rullebane<br />når fullastet<ref>«Nødvendig rullebane» er lengde påkrevet av sikkerhetsgrunner. Den egentlige distansen som er nødvendig, er mye kortere enn de som er listet her.</ref> || colspan="2" | 3&nbsp;190&nbsp;m|| 3&nbsp;320&nbsp;m || 3&nbsp;018&nbsp;m <br />'''ER:''' 3&nbsp;090&nbsp;m ||3&nbsp;090&nbsp;m
|-
|Maximumsrekkevidde<br />når fullastet|| 5&nbsp;300 [[nautiske mil|nmi]] <br /> (9&nbsp;800&nbsp;km) || 6&nbsp;850&nbsp;nmi <br /> (12&nbsp;700&nbsp;km) || 6&nbsp;700&nbsp;nmi <br /> (12&nbsp;400&nbsp;km) || 7&nbsp;260&nbsp;nmi <br /> (13&nbsp;450&nbsp;km) <br />'''ER:''' 7&nbsp;670&nbsp;nmi <br /> (14&nbsp;205&nbsp;km) || 8&nbsp;000&nbsp;nmi <br /> (14&nbsp;815&nbsp;km)
|-
|Maximal drivstoffskapasitet || 183&nbsp;380&nbsp;[[Liter|L]] || colspan="2" |199&nbsp;158&nbsp;L ||216&nbsp;840&nbsp;L <br />'''ER:''' 241&nbsp;140&nbsp;L || 243&nbsp;120&nbsp;L
|-
|Motor (x 4) || [[Pratt & Whitney JT9D|PW JT9D-7A/-7F/-7J]] <br /> [[Rolls-Royce RB211#RB211-524 series|RR RB211-524B2]] || PW JT9D-7R4G2 <br /> [[General Electric CF6|GE CF6-50E2]] <br /> RR RB211-524D4 || PW JT9D-7R4G2 <br /> GE CF6-80C2B1 <br /> RR RB211-524D4 || [[Pratt & Whitney PW4000|PW 4062]] <br /> GE CF6-80C2B5F <br /> RR RB211-524G/H <br />'''ER:''' GE CF6-80C2B5F || [[General Electric GEnx|GEnx-2B67]]
|-
|Kraft per motor || | PW 207&nbsp;kN <br /> RR223&nbsp;kN|| PW 244&nbsp;kN <br /> GE 234&nbsp;kN <br /> RR 236&nbsp;kN || PW 244&nbsp;kN <br /> GE 247&nbsp;kN <br /> RR 236&nbsp;kN || PW 282&nbsp;kN<br /> GE 276&nbsp;kN <br /> RR 265/270&nbsp;kN <br />'''ER:''' GE 276&nbsp;kN || 296&nbsp;kN
|}
<!--
* The 747 parasitic drag, C<sub>DP</sub>, is 0.022, and the wing area is {{Konverter|5500|sqft|m2|0|}}, so that ''f'' equals about {{Konverter|121|sqft|m2|abbr=on}}. The [[parasitic drag]] is given by ''½ f ρ<sub>air</sub> v²'' in which ''f'' is the product of drag coefficient C<sub>Dp</sub> and the wing area.<ref>[https://web.archive.org/web/20080224015351/http://selair.selkirk.bc.ca/aerodynamics1/Drag/Page4.html "Calculating and Plotting Parasite Drag."] ''Aerodynamics Text''. Retrieved: July 15, 2011.</ref> -->

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bowers, Peter M. ''Boeing Aircraft Since 1916''. London: Putnam Aeronautical Books, 1989. ISBN 0-85177-804-6.
* Jenkins, Dennis R. ''Boeing 747-100/200/300/SP'' (AirlinerTech Series, Vol. 6). North Branch, MN: Specialty Press, 2000. ISBN 1-58007-026-4.
* Irving, Clive. ''Wide Body: The Making of the Boeing 747''. Philadelphia: Coronet, 1994. ISBN 0-340-59983-9.
* Itabashi, M., K. Kawata and S. Kusaka. [http://books.google.com/books?id=m34NOcdKzu8C&printsec=frontcover&source=gbs_summary_r&cad=0#PPA155,M1 "Pre-fatigued 2219-T87 and 6061-T6 aluminium alloys."] ''Structural Failure: Technical, Legal and Insurance Aspects''. Milton Park, Abingdon, Oxon.: Taylor & Francis, 1995. ISBN 978-0-419-20710-8.
* Kane, Robert M. ''Air Transportation: 1903–2003''. Dubuque, IA: Kendall Hunt Publishing Co., 2004. ISBN 0-7575-3180-6.
* Lawrence, Philip K. and David Weldon Thornton. ''Deep Stall: The Turbulent Story of Boeing Commercial Airplanes''. Burlington, VT: Ashgate Publishing Co., 2005, ISBN 0-7546-4626-2.
* Norris, Guy and Mark Wagner. ''Boeing 747: Design and Development Since 1969''. St. Paul, MN: MBI Publishing Co., 1997. ISBN 0-7603-0280-4.
* Sutter, Joe. ''747: Creating the World's First Jumbo Jet and Other Adventures from a Life in Aviation''. Washington, DC: Smithsonian Books, 2006. ISBN 978-0-06-088241-9.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Boeing-passasjerfly}}
{{USAF Transportfly}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Boeing 747| ]]
[[Kategori:Firemotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Transportfly]]
[[Kategori:Bredbuksfly]]

{{Anbefalt}}