Redigerer Blot-Svein

{{Infoboks biografi}}
'''Blot-Svein''' (død ca. 1087) var konge over sveaerne i årene [[1084]]&ndash;[[1087]].

Noen kilder har markert Svein (eller Sverker) som sønn av [[Håkan Røde]], noe som er usannsynlig ved at han i så fall var gift med sin egen tante. Andre kilder hevder at han var sønn av høvding i [[Östergötland|Østergøtland]] ved navn Kol (som da skulle ha vært Sverker den eldres farfars far). Trolig ble Svein født en gang på [[1050-tallet]] og han skal ha vært gift med en av kong [[Steinkil]]s døtre. Ifølge en teori av forskeren [[Adolf Schück]] skal han ha vært samme person som kong Håkan Röde.<ref>{{kilde bok |tittel=Blotsven, i tidsskriftet ''Saga och sed'' |fornavn=Adolf |etternavn=Schück |forlag=Kungl. Gustav Adolf Akademien |utgivelsessted=Uppsala |utgivelsesår=1957 |side=16}}</ref>

I år [[1084]] var [[Inge Stenkilsson den eldre]] konge og han presset på med alle midler for å kristne sveaerne. Sveaerne flest var lite begeistret over å bli tvunget til å oppgi det de trodde på og som brøt med all sed og skikk til fordel for en utenlandsk [[religion]] som [[kristendom]]men. Sed og skikk krevde at kongen selv ledet blotet på tinget i [[Gamla Uppsala]], men Inge den gamle nektet å gjøre dette. Tinget ga ham da et vennlig ultimatum: Blot eller gå av som konge. Som kristen fantes det ikke noe alternativ for Inge den gamle, og han ble tvunget til å frasi seg tronen.<ref>{{kilde bok|forfatter=Erik Gustaf Geijer|utgivelsesår=1832|tittel=Svenska folkets historia}}</ref>

I henhold til tradisjonen steg da hans svoger fram, en Svein eller Sverker, og sa seg villig til å lede blotet og dermed også å overta tronen. Som en slektning av Inge den gamle var Svein lett å akseptere for tinget i og med at han ikke var av ringere byrd enn forgjengeren. Denne mannen ble kalt for Blot-Svein.

Kirken forteller om denne hendelsen i en offisiell [[legende]] forfattet flere hundre år senere av den engelske biskop [[Sankt Eskil|Eskil]] som til hest dro til [[Strängnäs]] som var stedet for blotet. Der ble okser og får slaktet som offer til de gamle gudene og det ble holdt et storstilt gjestebud til gudenes og kongens ære. Eskil stilte seg opp midt i blant sveaerne og forsøkte å tale imot dem og deres handlinger. Sveaerne mislikte dette så pass sterkt at de kastet stein på ham inntil han holdt opp. Etter Eskils død skal flere undere ha skjedd, ifølge kirkens legende, blant annet skal en kilde ha sprunget opp som fortsatt skal finnes der, [https://goo.gl/maps/AnjWMrCLC3UKSuJaA og ligger her]. Eskil skal være Sveriges første [[martyr]] og er en av de første [[helgen]]er.

Rundt år [[1087]] – tre år senere – kom Inge den gamle tilbake fra [[Västergötland|Vestergøtland]] hvor han fortsatt var høvding eller småkonge. Han kom med en stor mengde hærmenn til Gamle Uppsala. I ly av mørket omringet de langhuset til kongen og tente på det. Da kong Blot-Svein brøt ut og forsøkte å flykte drepte de ham. 

Til tross for drapet på sin svoger maktet ikke Inge den gamle å konsolidere sin makt. Sveaerne valgte Blot-Sveins sønn [[Erik Årsæl]] til ny konge. Året som fulgte må ha gitt god avling for bøndene ettersom tilnavnet ‘Årsæl’ henspiller på det, men Erik satt bare med makten i knapt et år. Muligens var han bare unggutten og et lett spill for en slu og hensynløs mann som Inge den eldre. I og med at tempelet på Gamla Uppsala ble brent ned året etter antar man at Erik Årsæl også ble drept av Inge den gamle som således på brutalt vis grep og holdt fast ved kongemakten. Med tempelet nedbrent ble det også en offisiell slutt for [[Norrøn mytologi|åsatroen]] i [[Sverige]].

== Referanser ==
<references/>

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Inge Stenkilsson den eldre]]|Hva=[[Liste over svenske konger|Konge av Sverige]]|Startår=[[1084]]|Sluttår=[[1087]]|Etterfølger=[[Erik Årsæl]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svenske monarker]]