Redigerer Blomsterstand

En '''blomsterstand''' ([[latin]]: inflorescens) er en samling av [[blomst]]er i et avgrenset område på en plante. I [[botanikk]]en har man beskrevet mange ulike typer ved å studere blomsterstandens vekstform og måten blomstene er arrangert på. Skillet mellom noen av de ulike typene kan være vanskelig å trekke. Blomsterstandstyper har stor betydning i bestemmelse av planter og i forståelse av planters [[evolusjon]].<ref name=Judd_etal_2007/> 

== Beskrivelser av forskjellige typer ==
[[Fil:Silene vulgaris flower.jpg|thumb|upright=0.8|top|left|Engsmelle (''Silene vulgaris'') er et eksempel på én av mange typer cymøse blomsterstander, med lukket vekst (''sympodial''). De har vanligvis et navn som inneholder «kvast».]]
Når man skal beskrive ulike blomsterstander tas det utgangspunkt i utseendet, formen, forgreningsmønster og vekst.<ref group="n">Det brukes en rekke faguttrykk, vanligvis avledet fra latinske eller greske ord, noen ganger via engelsk. Noen slike faguttrykk er så innarbeidet at det også har oppstått norske skrivemåter. Andre ganger finnes det alminnelige norske ord med samme betydning. Her er det forsøkt å gi en oversikt over så mange slike ord som mulig, for å lage en viss oversikt over synonyme begreper i beskrivelsene av blomsterstander.</ref>
[[Fil:Digitalis purpurea - Panoramic trail - Northern Black Forest 01.jpg|thumb|[[Revebjelle]] (''Digitalis purpurea'') har en klase, kjennetegnet av åpen vekst (''racemøs''), og uten grener (''monopodial''). Enkeltblomstene er ''stilket''.]]

Veksten hos en plante foregår hovedsakelig i skuddspissene. I beskrivelsen av blomsterstander er det vanlig å dele dem inn i kategoriene ''åpen vekst'',<ref group="n"> En slik form for vekst kalles også ''indeterminat'' eller ubegrenset. Blomsterstander med slik vekst kan også kalles racemøse. Et forgreningsmønster som danner en tydelig hovedakse kalles monopodial.</ref> eller lukket vekst.<ref group="n"> Lukket vekst kalles også for ''determinat''. Blomsterstander med lukket vekst kalles ''cymøse''. Et forgreningsmønster som ikke danner en tydelig hovedakse kalles ''sympodial''.</ref> Inndeling av ulike typer blomsterstander gjøres ofte etter disse to vekstformene.

At en blomsterakse har åpen vekst vil si at delingsvevet i skuddspissen fortsetter å dele seg, slik at veksten fortsetter uhindret i enden av aksen. ''Klase'', som også kalles ''racemus'' på fagspråket, er et eksempel på en blomsterstand med åpen vekst.<ref name="snl-klase">Helgheim, Beatrice: [https://snl.no/klase_-_botanikk «klase - botanikk»] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 15. november 2021</ref>

Det motsatte av en slik vekstform er det som kalles ''lukket vekst'', hvor skuddspissen danner en blomst på enden av skuddet og delingsvevet i skuddspissen forhindres i å gi videre vekst. Veksten fortsetter sideskudd og det dukker opp nye blomster, eller blomsterakser nedenfor blomsten som har blitt dannet som en avslutning på hovedskuddet. ''Kvast'' er et eksempel på en blomsterstand med lukket vekst.

Man kan også skille mellom enkle og sammensatte blomsterstander. Når alle blomstene tilhører samme hovedakse kaller man det en ''enkel blomsterstand''. En ''sammensatt blomsterstand'' består av flere blomsterbærende grener med et repeterende forgreningsmønster. Et eksempel er det som kalles en ''topp'', eller en ''risle''.<ref>[https://snl.no/blomsterstand «blomsterstand»] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 15. november 2021</ref> De består av en klase som bærer nye klaser.

Blomstene sitter ikke alltid på en stilk (''pedicel'' <ref>{{kilde plantefysiologisk leksikon|p|pedicel}}</ref>). ''Sittende blomster'' sitter mer eller mindre uten stilk, rett på blomsteraksen (''pedunkel'' <ref>{{kilde plantefysiologisk leksikon|p|pedunkel}}</ref>).

== Blomsterstander ==
Her følger en oversikt over utbredte blomsterstandstyper basert på ulike kilder.<ref name=Blamey_1992/><ref name=Judd_etal_2007/><ref name=Lid7/><ref name=FPFW_2007/><ref>{{kilde bok |forfatter = Michael Hickey |tittel = The Cambridge illustrated glossary of botanical terms |utgivelsesår = 2000 |utgiver = Cambridge university press |url = https://archive.org/details/cambridgeillustr0000hick/mode/2up |sider = 121–125}}</ref>
<gallery mode="packed">
Aconitum lycoctonum, Creux-du-Van - img 13507.jpg|Klase
Bistorta vivipara (6186461571).jpg|Aks
Betula pubescens RF.jpg|Rakle
Achillea millefolium bgiu.JPG|Halvskjerm
Anthriscus 722846731.jpg|Dobbeltskjerm
Euphorbia exigua kz08.jpg|Skjerm
Typha latifolia Library Garden.JPG|Kolbe
Trifolium pratense - Keila2.jpg|Hode
Symphytum officinale 03.jpg|Skrue
Myosotis scorpioides darkfield.jpg|Sikk-sakk-kvast
Taraxacum officinale floret form.jpg|Korg
AvenaSativa2.jpg|Topp
Viscum album11.png|Dobbeltkvast
Bloem van een Blauwe knoop (Succisa pratensis) 11-09-2020 (d.j.b.) 01.jpg|Nøste
Lycopersicon esculentum Supersweet 100 0zz.jpg|Kvast
Lamium galeobdolon ENBLA02.jpg|Krans
</gallery>

=== Racemøse ===
====Klase====
(latin: ''racemus'' og engelsk: ''raceme''<!-- wikidata:Q158583 -->) En klase er en blomsterstand med en ugrenet hovedakse, åpen vekst, og stilkete blomster som vokser ut fra siden av et vekstpunkt på enden av hovedaksen. Finnes hos [[jordrøyk]], [[lupin]], [[vaniljerot]], [[gullregnslekta]], [[revebjelle]], [[ugrasklokke]], [[fjæresauløk]], [[rome]] og andre.<ref name="snl-klase"/><ref name="ibv-klase">{{kilde plantefysiologisk leksikon|k|klase}}</ref>
====Aks====
[[Aks]] ''spica'', <!-- ennå ikke en side på wikidata -->blomster uten stilk på en enkelt midtakse.
====Halvskjerm====
[[Halvskjerm]] ''corymbus'', <!-- Q2322325 -->(kan også være cymøs), kjennetegnes ved at blomsterstilkene har forskjellig lengde, slik at blomstene danner et plan.
====Hode====
[[Hode (botanikk)|Hode]], ''capitulum'', ''anthodium'', <!-- Q1474699 -->en kort midtakse som får blomstene til å forme et hode.
====Kurv====
[[Kurv (blomsterstand)|Kurv]], korg, ''capitulum'', <!-- Q932540 -->en kort akse som ligger mer eller mindre vannrett som en skive, danner en såkalt «falsk blomst» siden blomsterstanden simulerer en enkelt blomst.
====Kolbe====
[[Kolbe (blomsterstand)|Kolbe]], ''spadix'', <!-- Q1138632 -->en kompakt blomsterstand der som ligner på et aks, men der blomstene sitter på en oppsvulma midtakse. 
====Rakle====
[[Rakle]], ''amentum'', <!-- Q217753 -->som oftest hengende, ligner et aks.
====Skjerm====
[[Skjerm (blomsterstand)|Skjerm]], ''umbrella'', <!-- Q577430 -->blomstene sitter på blomsterskaft som er like lange og som har utgangspunkt fra samme punkt.
====Dobbeltskjerm====
[[Skjerm (blomsterstand)|Dobbeltskjerm]]  <!-- Q28771785 -->en sammensatt storskjerm av småskjermer av blomster.
====Topp====
[[Topp (blomsterstand)|Topp]], risle,<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Strand, Erling | utgivelsesår = 1984 | tittel = Korn og korndyrking | isbn = 8252910270 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808175 | side = 52}} </ref> ''panicula'', <!-- Q148600 -->sammensatt blomsterstand der hovedskuddet ved hver forgreining dominerer over sidegreinene som bærer småaks, eller klaser.<ref name="ibv-klase"/>

=== Cymøse ===
* [[Kvast]], ''cyma'' <!-- Q158967 -->, hovedaksen ender i en blomst, slik at veksten fortsetter i sideskudd.
** [[Dobbelkvast]], gaffelkvast, ''dichasium'', <!-- Q163269 -->
** [[Skjermkvast]], ''pleiochasium'' <!-- Q1347820 -->
** [[Sigd (blomsterstand)|Sigd]], ''drepanium'' (hos enfrøbladete) <!-- Q9336716 -->
** [[Skrue (blomsterstand)|Skrue]], ''bostryx'', <!-- Q2198693 -->hver forgrening skjer på samme side.
** [[Vifte (blomsterstand)|Vifte]], ''rhipidium'', <!-- Q9369603 -->
** [[Sikk-sakk-kvast]], ''cincinnum'', svikkel, <!-- Q149655 -->forgreningene veksler ved å vokse fra hver sin side, annenhver gang.
** [[Nøste (blomsterstand)|Nøste]] ''glomerulus'' <!-- Q3109095 -->
** [[Krans (blomsterstand)|Krans]], verticillaster ''verticillus'' <!-- Q11880858 -->

== Blomsterdiagram ==
<gallery mode="packed">
Inflorescences Spike Kwiatostan Kłos.svg|Aks
Inflorescences Spadix Kwiatostan Kolba.svg|Kolbe
Inflorescences Head Kwiatostan Główka.svg|Hode
Inflorescences Head Kwiatostan Koszyczek.svg|Kurv
Inflorescences Raceme Kwiatostan Grono.svg|Klase
Inflorescences Panicle Kwiatostan Wiecha.svg|Topp
Inflorescences Helicoid Kwiatostan Sierpik.svg|Ensidig skrue-kvast
Wickel (inflorescence).PNG|Ensidig, sikksakk-kvast
Doppelwickel (inflorescence).svg|Tosidig kvast
Inflorescences Umbel Kwiatostan Baldach.svg|Skjerm
Inflorescences Umbel Kwiatostan BaldachZłożony.svg|Dobbeltskjerm
Inflorescences Kwiatostan Wachlarzyk.svg|Halvskjerm
</gallery>

== Fotnoter ==
<references group="n"/>
== Referanser == 
<references>
<ref name=FPFW_2007>{{Kilde bok
  | forfatter= Heywood, VH, RK Brummitt, A Culham & O Seberg
  | tittel= Flowering Plant Families of the World
  | utgivelsesår= 2007
  | utgave= 1.
  | forlag=Firefly
  | utgivelsessted=London, UK
  | isbn=9781554072064
  }}</ref>
<ref name=Judd_etal_2007>{{Kilde bok
 | forfatter= Judd, WS, CS Campbell, EA Kellog, PF Stevens & MJ Donoghue
  | tittel= Plant Systematics: A Phylogenetic Approach
  | utgivelsesår=2007
  | utgave= 3
  | sider=565s
  | forlag=Sinauer
  | utgivelsessted=Sunderland, Mass. USA
  | isbn=9780878934072
}}</ref><ref name=Blamey_1992>{{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| artikkel=Blomstenes plassering på plantene
| side=17–18
| forlag=Teknologisk Forlag
| isbn=82-512-0355-4
}}</ref>
<ref name=Lid7>{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
  | redaktør= R. Elven
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Norsk flora
  | utgave= 7
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
  | isbn= 82-521-6029-8
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Plantemorfologi]]