Redigerer
Blokkjede
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
En '''blokkjede''' eller '''blokk-kjede''' (fra [[engelsk]] ''{{språk|en|blockchain}}'') er en dynamisk og distribuert [[database]] for [[bokføring]] hvor hver [[node]], ved hjelp av [[kryptografi]], automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/blokk-kjede Oppslagsordet «blokk-kjede» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Den opprinnelige blokkjeden utgjør databasen for den elektroniske valutaen [[bitcoin]]. Siden bitcoin ble introdusert i 2009 har en rekke alternative blokkjeder blitt publisert eksperimentelt. En blokkjede kan brukes som en digital, distribuert [[regnskapsbok]] for [[økonomiske transaksjoner]]. En blokk inneholder et sett transaksjoner samt tidsstempel og [[Avtrykksfunksjon|hash]] som sikrer at blokken ikke kan endres uten at det oppdages. Neste blokk inneholder lenke til den foregående og dennes hash. Hver blokk replikeres til alle noder i et nett slik at hver node inneholder hele regnskapsboken. Ingen er original. Det er derfor ikke behov for noen tiltrodd tredjepart som har ansvar for de økonomiske transaksjonene. Til å begynne med fokuserte man bare på blokkjedeteknologien som fundamentet for [[elektronisk betalingsmiddel]] (bitcoin med flere). Siden har mye oppmerksomhet blitt rettet mot andre muligheter som ligger i denne teknologien, og da i særdeleshet [[smarte kontrakter]]. ==Virkemåte== Her er en forenklet beskrivelse av prinsippen i bruk når en blokkjede benyttes: :"Du (et [[Nav (nettverk)|nav]] eller en [[Nav (nettverk)|node]]) har en fil med transaksjoner i din datamaskin (en [[Reskontro]]). To revisorer (la oss kalle dem [[Bitcoin#Generering_av_bitcoins|utvinnere]]) har den samme filen i deres datamaskin (det vil si at filen er distribuert). Når du gjennomfører en betaling sender maskinen din en epost til begge revisorene for å informere dem. Hver revisor haster seg for å være den første til å sjekke om du har råd til betalingen (og råd til betale revisorens gebyr i samme kryptovaluta). Den første som gjør seg ferdig klikker på "svar alle" og legger ved logikken som ble fulgt for å verifisere transaksjonen (arbeidsbevis). Hvis den andre revisor er enig, oppdaterer alle sine filer."<ref>https://www.weforum.org/agenda/2018/03/blockchain-bitcoin-explainer-shiller-roubini Deloitte’s Richard Bradley attempts to explain the .. system in fewer than 100 words</ref> == Anvendelse == Blockchain-teknologi kan integreres i flere områder. Den primære anvendelsen av blokkjeder er som en distribuert hovedbok for kryptovalutaer, som Bitcoin;<ref>{{Kilde www|tittel=Blockchain Facts|url=https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp|besøksdato=2025-04-17|utgiver=www.investopedia.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Why Use Blockchain Technology?|url=https://bitcoinist.com/why-use-blockchain-technology/|besøksdato=2025-04-17|utgiver=bitcoinist.com}}</ref> det var også flere andre driftsprodukter som gikk fra konseptbevis-stadiet til slutten av 2016. Fra 2016 testet noen selskaper teknologien og utførte lavnivåimplementering for å vurdere innvirkningen av blockchain på organisatorisk effektivitet i sine bakrom.<ref>{{Kilde www|tittel=Blockchain Technology and its Impact on the Global Economy|url=https://www.avekon.org/papers/2258.pdf|besøksdato=2025-04-17|utgiver=www.avekon.org}}</ref> Blockchain anses som et viktig teknologisk gjennombrudd i det 21. århundre, i stand til å påvirke organisasjoner på strategisk, operativt og markedsmessig nivå.<ref>{{Kilde www|tittel=Blockchain, business and the fourth industrial revolution: Whence, whither, wherefore and how?|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0040162520310805?via%3Dihub|besøksdato=2025-04-17|utgiver=www.sciencedirect.com}}</ref> I 2019 ble det anslått at det ble investert cirka 2,9 milliarder USD i blockchain-teknologi, en økning på 89% fra året før. I tillegg anslo International Data Corp at de bedriftsrelaterte investeringene i blockchain-teknologi vil nå 12,4 milliarder USD innen 2022.<ref>{{Kilde www|tittel=Blockchain 50: Billion Dollar Babies|url=https://www.forbes.com/sites/michaeldelcastillo/2019/04/16/blockchain-50-billion-dollar-babies/|besøksdato=2025-04-17|utgiver=www.forbes.com}}</ref> Videospill kan inkludere elementer som bruker blockchain-teknologier. Spill med støtte for blockchain og NFT tillater å tjene kryptovaluta eller verdifulle digitale eiendeler.<ref>{{Kilde www|tittel=Making money from online games: real opportunities and risks|url=https://91.club.game/making-money-from-online-games-real-opportunities-and-risks/|besøksdato=2025-04-17|utgiver=91.club.game}}</ref> Ifølge PricewaterhouseCoopers (PwC), verdens nest største nettverk av profesjonelle tjenester, kan blockchain-teknologi generere en årlig forretningsverdi på over 3 billioner USD innen 2030. PwCs anslag støttes ytterligere av en undersøkelse de gjennomførte i 2018, hvor PwC spurte 600 bedriftsledere og fant at 84% har i det minste noe kjennskap til bruk av blockchain-teknologi, noe som indikerer betydelig etterspørsel og interesse for blockchain-teknologien.<ref>{{Kilde www|tittel=AI, data and tech|url=https://www.pwc.com/gx/en/issues/technology.html|besøksdato=2025-04-17|utgiver=www.pwc.com}}</ref> I 2019 identifiserte BBC World Services radio- og podkast-serie "Femti ting som laget den moderne økonomien" blockchain som en teknologi som vil ha vidstrakte konsekvenser for økonomien og samfunnet. Økonomen, journalisten og programlederen for Financial Times, Tim Harford, diskuterte hvorfor den grunnleggende teknologien kan ha mye bredere anvendelser, samt utfordringene som må overvinnes.<ref>{{Kilde www|tittel=BBC Radio 4 - Things That Made the Modern Economy, Series 2, Blockchain|url=https://www.bbc.co.uk/programmes/m0008b9v|besøksdato=2025-04-17|utgiver=www.bbc.co.uk}}</ref> Den første sendingen fant sted 29. juni 2019. Antallet blockchain-lommebøker økte fire ganger og nådde 40 millioner i perioden fra 2016 til 2020.<ref>{{Kilde www|tittel=Blockchain - statistics & facts|url=https://www.statista.com/topics/5122/blockchain/#dossierSummary__chapter6|besøksdato=2025-04-17|utgiver=www.statista.com}}</ref> ==Se også== * [[Datahvelvmodellering]], metode for datamodellering med lagring av data fra ulike driftssystemer og sporing av [[dataopprinnelse]], tilrettelagt for revisjon, lastehastigheter og resiliens * [[Kryptovaluta]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Webbref|url=https://en.bitcoin.it/wiki/Block|titel=Bitcoin Wiki: Block|hämtdatum=26. mars 2011|utgivare=bitcoin.it|språk=en}} * {{Webbref|url=https://en.bitcoin.it/wiki/Block_chain|titel=Bitcoin Wiki: Block chain|hämtdatum=26. mars 2011|utgivare=bitcoin.it|språk=en}} * {{Webbref|url=http://blockchainnorge.com/|titel=Blockchain Norge|språk=no|hämtdatum=2018-02-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180208064553/http://blockchainnorge.com/|arkivdatum=2018-02-08}} * [https://bitcoinsentralen.no/blockchain/ Nybegynnerguiden til Blockchain] - Bitcoinsentralen.no {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Databaser]] [[Kategori:Dataterminologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Webbref
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon