Redigerer Blokkebær

{{Taksoboks
| bilde=Vaccinium uliginosum fruit.jpg 
| bildetekst= 
| norsknavn=blokkebær, <br />skinntryte, <br />mikkelsbær, <br />tryte 
| vitenskapsnavn=''Vaccinium uliginosum''
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Lyngordenen]]
| familia = [[Lyngfamilien]]
| genus = [[Bærlyngslekta]]
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| synonymer = <small>''Myrtillus Uliginosa''</small>
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=tempererte og subarktiske soner i [[Eurasia]] og [[Nord-Amerika]]
| habitat=fuktig, sur jord}}

'''Blokkebær''' (''Vaccinium uliginosum''), også kalt '''skinntryte''', '''mikkelsbær''' eller '''tryte''', er en dvergbusk som ligner mye på [[blåbær]].

== Navn ==
Arten har minst tre navn i bruk. På vestlandet og nordover kalles den blokkebær, mens den kalles mikkelsbær på sørvestlandet og på sørlandet. I innlandet og på østlandet er det gjerne skinntryte den er kjent ved. Opp gjennom historien er den blitt kalt ved mange navn som vitner om et dårlig rykte.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side =53 }}</ref> Eksempler på disse nedsettende navnene er "vassblåbær" og "dritbær".<ref>{{Kilde bok|tittel=Planter og tradisjon|etternavn=Høeg|fornavn=Ove Arbo|utgiver=Universitetsforlaget|år=1975|isbn=8200089304|utgivelsessted=Oslo-Bergen-Tromsø|side=667|kapittel=Vaccinum uliginosum L. Blokkebær}}</ref>
== Utbredelse == 
Denne svært lite krevende busken er meget vanlig i Norge, særlig på litt næringsfattige myrer og i næringsfattig [[furu]]skog. Den går også høyt opp i fjellet.

== Beskrivelse == 
Lyngen har brune runde kvister og kan bli opptil 40 cm høy. Selv om lyngen ikke blir høyere enn noen få centimeter i fjellet kan den også der bære en god del bær. Bladene er blågrønne i fargen, men der buskene vokser tett kan det bli et flammende rødt teppe av løvet før det felles om høsten. Bæret ligner blåbær, men kan skilles fra blåbær ved at frøene og saften er fargeløs, litt grønnlig. 

== Bruk ==
Bærene kan brukes på samme måte som blåbær, til saft, syltetøy og lignende. Man bør være påpasselig med å fjerne stilkene fra bærene før konservering siden de kan gi uønsket smak. Sammen med blåbær kan det settes vin på dem. Unge blader er søtlige i smaken og kan også spises.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blekastad, Hans | utgivelsesår = 1979 | tittel = Naturen som spiskammer | isbn = 8205115583 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095 | side = 47}}</ref> Den er blitt mistenkt for å være giftig på grunn av at det er blitt rapportert om ubehag etter store inntak av blokkebær. Det er derimot vist at det er knyttet til en mikroskopisk parasittsopp som kan opptre i bærene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Slipher, Beate | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vilt og vakkert | isbn = 8276431089 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonytt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022000059 | side = 94}}</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery>
Vaccinium ulig.jpg|Plantens blomster.
Vaccinium myrtillus vs Vaccinium uliginosum.JPG|Blåbær øverst på bildet, blokkebær nederst.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Lyngfamilien]]
[[Kategori:Bær]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Grønlands flora]]
[[Kategori:Svalbards flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Arktisk flora]]
[[Kategori:Karplanter på rødliste for Svalbard]]